NO-FOR-1994-10-04-918 — Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)

Kap. 1. Generelle bestemmelser § 1-1 Forskriftens virkeområde m.m. 1. Denne forskrift får anvendelse for kjøretøy som registreres første gang eller tas i bruk uten registreringsplikt i Norge 1. januar 1995 eller senere. Den får også anvendelse for deler omsatt eller tatt i bruk e.l. – avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse som gjelder – 1. januar 1995 eller senere. For bil og tilhenger til bil registrert første gang i Norge før 15. september 2012, får denne forskriften anvendelse kun der forskrift 28. juni 2022 nr. 1233 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften) fastsetter dette. 2. For kjøretøy eller deler typegodkjent i Norge før 1. januar 1995 gjelder forskrifter for kjøretøy som registreres første gang eller tas i bruk uten registreringsplikt i Norge 1. januar 1996 (for moped 1. januar 1997) eller senere. Tilsvarende gjelder for typegodkjente deler som omsettes eller tas i bruk e.l.– avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse som gjelder – 1. januar 1996 eller senere. 3. For kjøretøy registrert eller tatt i bruk første gang før hhv. 1. januar 1995 (jfr. nr. 1), 1. januar 1996 (jfr. nr. 2) eller 1. januar 1997 (moped, jfr. nr. 2), gjelder forskrift om krav til kjøretøy av 25. januar 1990 nr. 91 , herunder definisjonene der. Tilsvarende gjelder for deler omsatt eller tatt i bruk e.l. – avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse som gjelder – før 1. januar 1995. Kravene i denne forskrift tillates fulgt for kjøretøy og deler som nevnt i første og andre ledd. 4. Forskriften får også virkning for deler og utstyr til kjøretøy registrert eller tatt bruk første gang før hhv. 1. januar 1995 jfr. nr. 1) eller 1. januar 1996 (jfr. nr. 2), i den utstrekning dette blir fastsatt i vedlegg til denne forskrift. I vedlegget fastsettes også andre eventuelle endringer i forskrift om krav til kjøretøy. 5. Forskriften gjelder ikke for: sykkel kjøretøy, dersom føreren regnes som gående etter trafikkreglene. pansrede stridskjøretøy 6. Med unntak av kap. 24 , 25 og 27 , gjelder ikke forskriften for motorvogn bestemt til å føres av gående. 7. Kjøretøy som utelukkende brukes i forbindelse med organisert trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område, med unntak av lisensiert rallybil, trial- og enduromotorsykkel, omfattes ikke av denne forskrift. § 1-2 Forholdet til tidligere bestemmelser Når det ved endring i denne forskrift iverksettes nye og strengere bestemmelser, skal tidligere bestemmelser på området fortsette å gjelde for kjøretøy/deler allerede registrert/tatt i bruk/omsatt, med mindre noe annet er spesielt fastsatt. § 1-3 Forholdet til nye bestemmelser Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal dette ikke være til hinder for at bestemmelsen følges straks, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen. Når det i denne forskrift er vist til et EF-direktiv, skal det ikke være til hinder for at senere endringer av dette direktiv kan godtas. For bil og tilhenger til bil som omfattes av denne forskrift godtas også dokumentasjon av krav og kravnivå som følger av forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil. For bil gruppe M1 eller N1(hele bilen) produsert i store serier for land utenom EØS-området kan også forordning (EF) nr. 183/2011 benyttes. § 1-4 Ombygging av kjøretøyer 1. Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfredsstille de krav som gjelder for den nye gruppen. Dog kan kjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år, ombygges til annen kjøretøygruppe uten at kjøretøyet kreves å oppfylle de krav til støy, avgass, bremser og kollisjonsegenskaper som gjelder for den nye gruppen. 2. Med mindre annet fremgår, og bortsett fra unntaket i nr. 1, skal de kravene gjelde som gjaldt på det tidspunktet kjøretøyet ble registrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge. 3. Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal, med mindre annet fremgår, de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde som gjelder på tidspunktet for omregistreringen. For kjøretøy, som ikke er registreringspliktig (når ombyggingen er foretatt), gjelder tilsvarende, dog slik at tidspunktet for avsluttet ombygging er avgjørende. 4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke dersom annet fremgår av reglene for EØF-typegodkjenning. § 1-5 Krav til kjøretøy/utstyr i bruk Kjøretøy/utstyr i bruk skal opprettholdes i slik utførelse/vedlikeholdes slik at de til en hver tid tilfredsstiller de krav som gjaldt ved første gangs registrering, eller ibruktagelse uten registreringsplikt, med mindre annet fremgår i de enkelte kapitler. § 1-6 Unntak ved ikrafttredelse av nye bestemmelser 1. Kjøretøy – forutsatt at det dreier seg om rimelig antall – som er importert eller produsert har i landet før ikrafttredelsesdatoen for en ny bestemmelse og som ikke tilfredsstiller denne bestemmelse, kan godkjennes (registreres) også etter denne dato når de tilfredsstiller de krav som ble stilt til kjøretøyene før denne dato. 2. Ved godkjenning/registrering skal Statens vegvesen forlange dokumentert at kjøretøyet er importert eller produsert her i landet før vedkommende bestemmelses ikrafttredelsesdato. Som bevis vil kunne godtas den på registreringsmeldingen (blankett nr. 221) påførte fortollingsdato. Når kjøretøyet har stått på transittlager og blitt fortollet først etter nevnte ikrafttredelsesdato, kan f.eks. erklæring fra tollvesenet i form av eget dokument eller anmerkning på registreringsmeldingen godtas. 3. På registerkortet og i vognkortet skal gjøres anmerkning om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående dispensasjonsordning og hvilke bestemmelser det gjelder. 4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved EØF-typegodkjenning av motorkjøretøy og deres tilhenger, jfr. § 3-10 . § 1-7 Unntak for bruktimporterte kjøretøy Kjøretøy som tidligere har vært registrert, eller tatt i bruk uten registreringsplikt i annet land skal tilfredsstille de krav som i Norge gjaldt på det tidspunkt kjøretøyet ble registrert eller tatt i bruk i annet land. § 1-8 Godkjenning av kjøretøy importert som arvegods eller ved eiers flytting, eller som registreres på internasjonale organisasjoner eller utenlandsk myndighet mfl. i Norge 1. Kjøretøy som har vært registrert i utlandet og som importeres som arvegods, kan godkjennes uten at kravene i denne forskrift er oppfylt. Se dog nr. 2 og 3. Forutsetningen for at kjøretøyet kan anses som arvegods, er at avgiftsmyndighetene har godtatt det som arvegods («motorvogner som innføres som arvegods») ved å innvilge det avgiftsfradrag eller avgiftsfritak. Unntak fra kravene i denne forskrift kan også gis til kjøretøy som tas med fra utlandet i forbindelse med flytting til eller etablering i Norge, og som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå, reflekterende bunn («diplomatkjennemerker») eller som registreres på internasjonale organisasjoner i Norge eller deres personale som nyter personlig tollfrihet, i den grad dette følger av folkeretten eller av særskilt overenskomst, forutsatt at kjøretøyet importeres til eget bruk, og det gis avgiftsfrihet, avgiftsnedsettelse eller avgiftstilskudd for engangsavgift. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav. 2. Kjøretøy som godkjennes etter nr. 1 må tilfredsstille kravene i motorvognforskriftene av 3. juni 1942 samt bestemmelser gitt med hjemmel i disse. 3. Likeledes skal følgende krav i denne forskrift være tilfredsstilt: Alle krav som er gjort tilbakevirkende, dvs. at de også gjelder for tidligere registrerte kjøretøy. Krav om bilbelter i forsetet, jfr. kap. 16 , dog slik at bilbelter som er montert ved importen skal godkjennes, såfremt de er utstyrt med godkjenningsmerke fra kjøretøyets tidligere registreringsland eller det på annen måte godtgjøres at beltene tilfredsstiller visse normer. Det forutsettes dog at bilbelte ved dør skal være trepunktsbelte med hoftebånd og diagonalbånd fast forbundet med hverandre (ikke delbart). Beltesystemer hvor diagonaldelen av beltet festes automatisk, og hvor hoftebeltedelen festes manuelt (ett håndgrep), anses i denne forbindelse likeverdig med ordinært trepunktsbelte. Krav om speil, jfr. kap. 30 . Krav til LPG-drivstoffanlegg på bil, jf. § 22-6 . 4. Kjøretøy som tas med til Norge og registreres på det amerikanske forsvaret eller dets avtalepartnere, eller på deres personale eller personalets familie, i henhold til Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 artikkel IX, skal godkjennes uten ytterligere krav. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav. 5. I vognkortet gjøres merknad om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående bestemmelser. § 1-9 Bevaringsverdige kjøretøy 1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for: kjøretøy som tidligere ikke har vært registrert i Norge, kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og som ønskes tilbakebygd til original utførelse, kjøretøy som er registrert på unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig motorvogn, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert, kjøretøy som tidligere har vært registrert på forsvaret. 2. Med original utførelse menes den utførelse kjøretøyet hadde fra fabrikantens side, med eventuelle endringer som på det tidspunkt var nødvendig for registrering i Norge, samt eventuelle endringer som følge av tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende. Tilnærmet original utførelse vil videre si at kjøretøyet ikke med hensikt skal være vesentlig endret, hverken teknisk eller utseendemessig utvendig eller innvendig, uansett om hensikten har vært å følge en mote eller å gjøre kjøretøyet mer trafikksikkert. Unntatt herfra er tidstypiske modifikasjoner og ombygninger for spesielle formål der det kan dokumenteres at disse ble foretatt og godkjent i den periode da kjøretøyet var i vanlig bruk. 3. Kjøretøy som er 30 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelsen selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7 . Innretning/utstyr som har betydning for sikkerheten, må virke tilfredsstillende. Kjøretøy i denne gruppen omfattes ikke av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende. 4. Kjøretøy som er 15 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), men yngre enn 30 år, og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelse selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7 , såfremt det er av spesiell interesse. «Spesiell interesse» vil i denne forbindelse vanligvis avhenge av alder og sjeldenhet (i Norge), slik at det til et 15 år gammelt kjøretøy stilles meget strenge krav til sjeldenhet. Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende. 5. Kjøretøy som er yngre enn 15 år og er i tilnærmet original stand, kan i helt spesielle tilfelle godtas som bevaringsverdig og godkjennes selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7 . Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende. 6. Kjøretøy som er godkjent etter nr. 3, 4 eller 5, skal ha følgende påtegning i vognkortets anmerkningsrubrikk ved registreringen: «Bevaringsverdig kjøretøy. Må ikke endres konstruktivt eller utseendemessig.» 7. Kjøretøy som er godkjent etter nr. 3 eller 4, skal ha følgende påtegning i tillegg: «Må bare benyttes ved spesielle anledninger som f.eks. motorhistoriske samlinger og løp ellers leilighetsvis når bruken ikke er til unødig fare eller ulempe for annen trafikk.» 8. Ved deltagelse i motorhistoriske samlinger og løp, men ikke kjøring til eller fra, kan kjørtøy, som et unntak fra nr. 2, ha den utførelse det hadde fra fabrikantens side. 9. Hvis kjøretøy som er godkjent etter ovenstående unntak for bevaringsverdige kjøretøy, endres konstruktivt eller utseendemessig etter registreringen, omfattes det ikke lenger av disse unntaksbestemmelsene. Kjøretøyet må da fremstilles for ny godkjenning og § 1-7 må tilfredsstilles. 10. Kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, kan tilbakebygges til original utførelse. Kjøretøyet får da status som bevaringsverdig kjøretøy og pålegges de aktuelle restriksjoner med hensyn til endring og bruk. 11. Kjøretøy som er registrert etter unntaksbestemmelsene for bevaringverdig kjøretøy, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert, kan registreres ordinært og eventuelle restriksjoner strykes. 12. Militærtaktiske kjøretøy som tildligere har vært registrert på forsvaret, må, for å kunne registreres ordinært, tilfredsstille de ordinære kravene som gjaldt da kjøretøyene ble registrert første gang på forsvaret, pluss eventuelle senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende. Kjøretøy kan om ønskes beholdes i original militær stand mot at det gis status som bevaringsverdig kjøretøy. Det skal da ha påtegningen i nr. 6 ovenfor i vognkortet pluss hele eller første del av påtegningen i nr. 7 ovenfor. Dette avgjøres av Statens vegvesen etter vurdering av om kjøretøyet kan bevege seg sammen med øvrig trafikk med rimelig sikkerhet. § 1-10 Unntak for kjøretøy som brukes utenfor offentlig veg m.m. 1. Kjøretøy som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra bestemmelsene i kap. 33 og 47 . Tilhenger med konstruktiv hastighet ikke over 30 km/t som bare brukes utenfor offentlig veg og tilhengerredskap som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra kravet om bremser i kap. 26 . Det forutsettes at kjøretøyene likevel kan brukes på forsvarlig måte. 2. Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn kan av Statens vegvesen unntas fra bestemmelsene i denne forskrift, med unntak av kap. 1 , 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43, 46 og 47 i den utstrekning det finnes rimelig og forsvarlig. 3. Kjøretøy som ikke er registreringspliktig og som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra bestemmelsene i denne forskrift, med unntak av kapitlene 1 , 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43, 46 og 47 i den utstrekning kjøretøyene likevel kan brukes på forsvarlig måte. § 1-11 Andre unntak 1. Statens vegvesen kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra denne forskrift. Fra kap. 2 kan det bare gjøres generelle unntak. 2. Statens vegvesen kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra bestemmelsene i denne forskrift, med unntak av kap. 1 , 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43, 46 og 47. 3. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder bare i den utstrekning EØS-avtalen tillater unntak. § 1-12 Generelt om ikrafttredelse 1. Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal det innebære at bestemmelsen skal gjelde for kjøretøy registrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge på denne dato eller senere, med mindre annet fremgår av sammenhengen. § 1-13 Ikrafttredelse av denne forskrift Denne forskrift gjelder fra 1. januar 1995. § 1-14 Betaling for godkjenning av kjøretøyer 1. Gebyrplikt 1.1 For enkeltgodkjenning og nasjonal typegodkjenning av kjøretøyer jf. kap. 6 og 7 , herunder etterkontroll, skal det betales gebyr etter satser som nevnt i forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 4 og 8 . 1.2 Gebyrplikten gjelder bare godkjenning av kjøretøy foretatt av Statens vegvesen. 2. Gebyrpliktens omfang, definisjoner mv. 2.1 Gebyrplikten omfatter følgende typer godkjenning: Godkjenning av bruktimporterte kjøretøy. (Unntatt EØF-typegodkjent kjøretøy) Enkeltgodkjenning av kjøretøy hvor det ikke foreligger typegodkjenning. Ny godkjenning av endret eller reparert/ombygd/oppbygd kjøretøy når dette kreves etter § 6-9 eller § 7-2 nr. 2.1, 3.1 eller 4.1. Nasjonal typegodkjenning av kjøretøyer. 2.2 Det er uten betydning om godkjenningen er betegnet som godkjenning, kontroll e.l. så lenge det gjelder vedtak som gjelder enkeltgodkjenning eller typegodkjenning i henhold til kap. 6 (unntatt § 6-15 ) eller 7. 2.3 Med etterkontroll menes kontroll av at tidligere påpekte tekniske mangler er rettet opp. 2.4 Det skal betales gebyr for hvert enkelt kjøretøy som fremstilles for godkjenning. 2.5 Det skal ikke betales gebyr for klagebehandling. 2.6 Innbetalt gebyr for godkjenninger som angitt i pkt. 2.1 bokstav a, b og c vil ikke refunderes dersom kunden unnlater å fremstille kjøretøyet til kontroll. Dette gjelder likevel ikke dersom timen er avbestilt senest nest siste virkedag før dato for bestilt time. Selv om fristen for avbestilling er utløpt, kan gebyret for manglende fremstilling frafalles av Statens vegvesen dersom det fremlegges helseattest eller dokumentasjon for andre forhold som gjør det rimelig å frafalle gebyret. 3. (Opphevet) 4. Betaling av gebyr 4.1 Gebyr skal være betalt før søknad om enkeltgodkjenning behandles, og før etterkontroll foretas. 4.2 Ved omgjøring av vedtak skal gebyr tilbakebetales, i den grad det omgjorte vedtak har hatt betydning for gebyrplikten. 5. Ikrafttredelse 5.1 Bestemmelsene i denne paragraf gjelder fra 15. mai 2000 for enkeltgodkjenning og 1. januar 2002 for typegodkjenning. 5.2 Bestemmelsene i denne paragraf får ikke virkning for enkeltgodkjenning av kjøretøy som er påbegynt før 15. mai 2000, og typegodkjenning av kjøretøy som er påbegynt før 1. januar 2002. Dersom det ikke foreligger skriftlig søknad, eller det på annen måte er vanskelig å tidfeste søknad, skal denne regnes som innkommet den dag kjøretøyet fremstilles for godkjenning, gebyr betales, eventuelt bevis for betalt gebyr fremlegges, eller godkjenningen på annen måte påbegynnes. § 1-15 Spesielle unntak for bil i gruppe M1 og N1 (1) Denne paragraf gjelder bil i gruppe M1 og N1 som er godkjent etter bestemmelsene i § 1-15 før 1. juni 2017. (2) Bilen skal vedlikeholdes i henhold til § 1-5 . Endringer av bilen tillates etter de samme regler som gjelder for ordinært registrerte kjøretøy, jf. § 1-4 og § 6-9 samt kapittel 7 . Endring til lysutrustning som er i henhold til FMVSS eller CMVSS tillates uten ny godkjenning. § 1-16 Spesielle unntak for bil i gruppe M2 og M3, N2 og N3 (1) Denne paragraf gjelder bil i gruppe M2, M3, N2 og N3 som er godkjent etter bestemmelsene i § 1-15 før 1. juni 2006. (2) Bilen skal vedlikeholdes i henhold til § 1-5 . Moderate endringer som ikke påvirker bilens sikkerhets- og miljøegenskaper i negativ grad tillates. (3) For bil som per 1. juni 2017 ikke har godkjenning for trekking av tilhenger, gjelder følgende for tildeling av slik godkjenning: største tilhengervekt settes til det laveste av alternativene 1 og 2: fabrikantens garanti, tilhengerfestets vektgaranti, for tilhengervekter over 3500 kg kreves gjennomgående driftsbrems, for bil gruppe M2 og M3 skal største tilhengervekt ikke overstige 3500 kg, dersom tilhengerfestets koblingsdel ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet, dersom bil med trykkluftbremser ikke har kobling for ABS/EBS i henhold til ISO 7638-1, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet, følgende vognkortanmerkning(er) benyttes slik det passer: «Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk tilhengerkobling.» «Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk kontakt for ABS/EBS, og kan ikke trekke tilhenger som krever slik tilkobling.» «Det er førerens ansvar å påse at tilhengeren passer sammen med bilen.» (4) Godkjenning av endringer i henhold til annet og tredje ledd skal gjøres av Statens vegvesen. Endring til lysutrustning som er i henhold til FMVSS eller CMVSS tillates uten ny godkjenning. Kap. 2. Definisjoner § 2-1 Definisjoner etter vegtrafikkloven 1. Kjøretøy: Innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. 2. Motorvogn: Kjøretøy som blir drevet fram med motor. § 2-2 Definisjoner av biler og deres tilhengere 1. Bil: En ferdigoppbygget eller delvis oppbygget motorvogn som er bestemt til å kjøres på veg, har minst 4 hjul og har en konstruktiv hastighet på over 25 km/t, unntatt skinnekjøretøy og motorvogner som definert i § 2-3 , § 2-4 og § 2-5 . Som bil regnes også firehjuls motorsykkel som definert i § 2-3 , typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999, eller registrert (med typegodkjenning) før 17. juni 2003. 2. Bil gruppe M: Bil for persontransport. Bil gruppe M 1 (personbil): Bil for persontransport med høyst 8 sitteplasser i tillegg til førersetet. Bil gruppe M 2 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt ikke over 5000 kg. Bil gruppe M 3 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg. 3. Bil gruppe N: Bil for godsbefordring, herunder trekkvogn. Bil gruppe N 1 (varebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg. Bil gruppe N 2 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt på over 3500 kg men ikke over 12000 kg. Bil gruppe N 3 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt over 12000 kg. 4. Kjøretøy gruppe O: Tilhenger til bil, herunder semitrailer. Kjøretøy gruppe O 1 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 750 kg. Kjøretøy gruppe O 2 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg men ikke over 3500 kg. Kjøretøy gruppe O 3 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg men ikke over 10000 kg. Kjøretøy gruppe O 4 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 10000 kg. For semitrailere eller påhengsvogner skal den største vekten som legges til grunn ved klassifiseringen, være den statiske vertikale belastningen som overføres til bakken fra semitrailerens eller påhengsvognens aksel eller aksler, når semitraileren eller påhengsvognen er tilkoplet trekkvognen og lastet til største belastning, jf. direktiv 2001/116/EF tillegg 2 kapittel A punkt 3. 5. Bil gruppe G: Bil gruppe M eller N som regnes som terrenggående i henhold til vedlegg II i direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 98/14/EF . G angis i kombinasjon med aktuell betegnelse i M eller N. § 2-3 Definisjoner av to- og trehjulede motorvogner (mopeder og motorsykler) 1. Med to- og trehjulede motorvogner menes alle motorvogner med to eller tre hjul, unntatt traktor eller motorredskap, med eller uten tvillinghjul, beregnet til å kjøres på veg, og med konstruktiv hastighet over 6 km/t. Begrepet omfatter også visse firehjuls motorvogner (firehjuls motorsykler), jf. nr. 2. Med tvillinghjul menes to hjul montert på samme aksel der avstanden mellom midtpunktene på dekkenes berøringsflater med bakken er mindre enn 460 mm. Tvillinghjul anses som ett hjul. Med egenmasse forstås her kjøretøyets masse når det er klar til normal bruk og har følgende utstyr: tilleggsutstyr som utelukkende kreves til normal bruk, komplett elektrisk utstyr, herunder lys- og lyssignalinnretninger levert av produsenten, instrumenter og innretninger som kreves etter den lovgivning som er anvendt ved måling av kjøretøyets egenmasse, tilstrekkelige mengder supplerende væsker til å sikre at alle deler av kjøretøyet fungerer som de skal. NB: Drivstoff og oljeblandet drivstoff tas ikke med i denne beregningen, mens f.eks. batterisyre, væske i hydrauliske kretsløp, kjølevæske og motorolje skal medregnes. Egenmasse for firehjuls mopeder i gruppe L6e og motorsykler i gruppe L7e beregnet for varetransport, skal etter 1. juli 2005 fastsettes i henhold til direktiv 93/93/EØF som endret ved direktiv 2004/86/EF . 2. Ellers gjelder følgende definisjoner: Moped: Motorvogn med to hjul (motorvogn gruppe L1e) eller tre hjul (motorvogn gruppe L2e) som har en høyeste konstruksjonshastighet som ikke overstiger 45 km/t og som har motor som oppfyller vilkårene angitt i annet eller tredje avsnitt. Motorvogn med to hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm 3 dersom den har forbrenningsmotor, eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW hvis den har elektrisk motor. Motorvogn med tre hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm 3 dersom den har elektrisk tenning, eller maksimal nettoeffekt på høyst 4 kW hvis den har en annen forbrenningsmotor eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW hvis den har en elektrisk motor. Som moped regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse på under 350 kg (motorvogn gruppe L6e), ikke medregnet batterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, hvis høyeste konstruksjonshastighet ikke overstiger 45 km/t, som har motor med slagvolum på 50 cm 3 eller mindre for motorer med elektrisk tenning (eller største netto effekt på 4 kW eller mindre for andre forbrenningsmotortyper eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW for elektrisk motor). Alternativt kan definisjonen av moped i forskrift om krav til kjøretøy anvendes for nasjonale typegodkjenninger før 1. oktober 1996. Motorsykkel: Motorvogn med to hjul, med sidevogn (motorvogn gruppe L4e) eller uten sidevogn (motorvogn gruppe L3e), som har motor med slagvolum på mer enn 50 cm 3 , dersom den har forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 45 km/t. Trehjuls motorsykkel: Motorvogn med tre symmetrisk plasserte hjul, som har motor med slagvolum på mer enn 50 cm 3 dersom den har forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 45 km/t (motorvogn gruppe L5e). Som trehjuls motorsykkel regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse som ikke overstiger 400 kg (motorvogn gruppe L7e) (550 kg for motorvogner beregnet for godstransport), ikke medregnet batterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, som har motor hvis største netto effekt ikke overstiger 15 kW, med unntak av de firehjuls motorsykler som er nevnt i nr. 2 bokstav a fjerde ledd. For kjøretøy typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999, eller kjøretøy registrert (med typegodkjenning) før 17. juni 2003, skal firehjuls motorsykkel som nevnt likevel regnes som bil. Lett motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum ikke over 125 cm 3 , og effekt ikke over 11 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF jf. § 23-3 . Mellomtung motorsykkel: Motorsykkel som har en effekt på høyst 35 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF , jf. § 23-3 , og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,2 kW/kg. Etter nedtrimming kan motorsykkelens tidligere effekt ha vært høyst det dobbelte av nåværende effekt. Tung motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum over 125 cm 3 og/eller effekt over 11 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF , eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF , jf. § 23-3 . 3. Definisjonen av mellomtung motorsykkel i nr. 2 bokstav e) trer i kraft 19. april 2013. For motorsykler registrert før denne dato gjelder definisjonene slik disse lød før endringen av 19. april 2013. Definisjonene av lett, mellomtung og tung motorsykkel i nr. 2 d), e) og f) trer i kraft 1. februar 1996. For motorsykler registrert før denne dato gjelder definisjonene slik disse lød før endringen av 22. januar 1996. Tung motorsykkel registrert før 1. februar 1996 og som – eventuelt etter ombygging – dekkes av definisjonen av lett motorsykkel i denne paragraf, tillates omregistrert til lett motorsykkel. Motorsykkelen skal fremstilles for ny godkjenning og det må fremlegges nødvendig dokumentasjon dersom dette følger av kap. 6 eller 7. § 2-4 Definisjon av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin 1. Traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF ): Enhver motordrevet landbruks- eller skogbrukstraktor med hjul eller belter, som har minst to aksler og en konstruktivt bestemt maksimalhastighet på minst 6 km/t, hvis funksjon i det vesentlige ligger i dens trekkraft, og som er særlig konstruert til å trekke, skyve, bære eller drive forskjellige former for utskiftelig landbruks- eller skogbruksmateriell, eller trekke landbruks- eller skogbrukstilhenger. Traktoren kan innrettes med henblikk på å transportere gods i forbindelse med en anvendelse innenfor landbruk eller skogbruk, og/eller den kan utstyres med passasjerseter. Traktor deles inn i klasser som nevnt nedenfor, og klassen skal fremgå av vognkortet for traktor med registreringsplikt: Klasse T, hjultraktor: Klasse T1: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet på maksimalt 40 km/t, minste sporvidde for den akselen, som er nærmest føreren 1 på 1.150 mm eller over, tjenestemasse over 600 kg og frihøyde 1.000 mm eller mindre. Klasse T2: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t, minste sporvidde under 1.150 mm, tjenestemasse over 600 kg og frihøyde ikke over 600 mm. Når høyden av traktorens tyngdepunkt 2 (målt i forhold til jorden) dividert med den gjennomsnittlige minimumssporvidden av hver aksel er over 0,90, er den konstruktivt bestemte maksimalhastighet begrenset til 30 km/t. Klasse T3: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t og tjenestemasse på 600 kg eller derunder. Klasse T4: Hjultraktor til særlige formål med en konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t (jf. definisjonen i tillegg 1 til direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF ). Klasse T5: Hjultraktor med en konstruktivt bestemt maksimalhastighet over 40 km/t. Klasse C: Beltetraktor Beltetraktor, som drives frem og styres ved hjelp av belter, og som inndeles i klasse C1 til C5 tilsvarende som klasse T1 til T5. 2. Tilhenger til traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF ): Enhver skogbruks- eller landbrukstilhenger, som hovedsakelig er beregnet til å transportere gods og konstruert til å bli koblet til en traktor med henblikk på en anvendelse innenfor skogbruk eller landbruk. Denne klasse omfatter også tilhenger, hvor en del av godset bæres av traktoren. Som landbruks- eller skogbrukstilhenger regnes også kjøretøy, som er koblet til en traktor og har et fastmontert redskap, hvis forholdet mellom kjøretøyets teknisk tillatte totalvekt og dets egenvekt er minst 3,0, og kjøretøyet ikke er konstruert til å behandle materialer. Tilhenger til traktor deles inn i klasser som nevnt nedenfor, og klassen skal fremgå i vognkortet for tilhenger med registreringsplikt: Klasse R: Tilhengere Klasse R1: Tilhenger, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk ikke er over 1.500 kg. Klasse R2: Tilhenger, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 1.500 kg, men ikke over 3.500 kg. Klasse R3: Tilhenger hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 3.500 kg, men ikke over 21.000 kg. Klasse R4: Tilhenger hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 21000 kg. Hver klasse av tilhenger angis også med en bokstav «a» eller «b» avhengig av den hastighet, som tilhengeren er konstruert til: «a» for tilhenger som er konstruert til en hastighet ikke over 40 km/t «b» for tilhenger, som er konstruert til en hastighet over 40 km/t. 3. Utskiftbar trukket maskin som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF ): Landbruks- eller skogbruksredskap, som er konstruert til å bli trukket av en traktor, og som endrer traktorens funksjon eller tilfører en ny funksjon. Det kan dessuten omfatte et lasteplan som er konstruert og utformet til anbringelse av de verktøy og utstyr, som er nødvendige for å utføre arbeidet, og til midlertidig oppbevaring av de materialer som fremstilles, eller som er nødvendige under arbeidet. Som utskiftbar trukket maskin regnes også ethvert skogbruks- eller landbrukskjøretøy, som er beregnet til å bli trukket av en traktor og har et redskap som er fastmontert eller beregnet til behandling av materialer, hvis forholdet mellom kjøretøyets teknisk tillatte totalmasse og dets egenvekt er under 3,0. Utskiftbar trukket maskin deles inn i klasser som nevnt nedenfor: Klasse S: Utskiftbar trukket maskin Klasse S1: Utskiftbar trukket landbruks- eller skogbruksmaskin, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk ikke er over 3.500 kg. Klasse S2: Utskiftbar trukket landbruks- eller skogbruksmaskin, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 3.500 kg. Hver klasse av utskiftbar trukket maskin angis også med en bokstav «a» eller «b» avhengig av den hastighet, som materiellet er konstruert til: «a» for utskiftbar trukket maskin, som er konstruert til en hastighet ikke over 40 km/t «b» for utskiftbar trukket maskin, som er konstruert til en hastighet over 40 km/t. 4. Unntak Definisjonene i nr. 1-3 gjelder ikke: maskiner som er særskilt konstruert til bruk innen skogbruk, jf. ISO 6814:2000 skogbruksmaskiner som er konstruert på gravemaskinchassis, jf. ISO 6165:2001 utskiftbare maskiner som løftes fullstendig ved kjøring på veg 5. Definisjon av jordbruks- eller skogbrukstraktor godkjent første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt før 1. juli 2005 For traktor godkjent første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i perioden 1. oktober 1999 – 30. juni 2005 gjelder følgende definisjon (direktiv 74/150/EØF ): Med jordbruks- eller skogbrukstraktor menes enhver motorvogn med hjul eller belter som har minst to aksler, hvis hovedfunksjon ligger i dens trekkevne, og som er spesielt konstruert for å trekke, skyve, bære eller drive visse redskaper, maskiner eller tilhengere beregnet til bruk i jordbruk eller skogbruk. Den kan utstyres for å transportere personer eller last. Traktoren skal ha luftfylte dekk og ha en konstruktiv hastighet mellom 6 og 40 km/t. Ved beregning av konstruktiv hastighet skal direktiv 74/152/EØF , som senest endret ved direktiv 88/412/EØF , eventuelt som endret ved direktiv 1997/54/EF eller direktiv 98/89/EF , legges til grunn. For traktor registrert første gang, eller tatt i bruk uten registreringsplikt, før 1. oktober 1999 gjelder at konstruktiv hastighet skal være mellom 6 og 30 km/t. § 2-5 Andre definisjoner av kjøretøy 1. Beltebil: Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og/eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt over 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på over 30 km/t. 2. Beltemotorsykkel: Motorsykkel som hovedsakelig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt ikke over 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på over 30 km/h. Beltemotorsykkel deles i to klasser: Beltemotorsykkel klasse 1: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,35 kW/kg. Beltemotorsykkel klasse 2: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på over 0,35 kW/kg. 3. Traktor: Motorvogn som hovedsaklig er konstruert for å trekke, skyve, bære og drive forskjellige arbeidsredskap og som har hjul og/eller belter, unntatt jordbruks- eller skogbrukstraktor som nevnt i § 2-4 nr. 5. Gjelder ikke traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005. 4. Motorredskap: Mobile maskiner/selvkjørende arbeidsredskap, som har hjul og/eller belter når maskinen eller redskapen grunnkonstruksjonen atskiller seg fra andre motorvogner for transport av gods eller personer, eller traktor. Kjøretøyet skal i all hovedsak være innrettet for å utføre bestemte arbeider, ha fast monterte redskaper eller maskiner. Som motorredskap regnes uansett ikke kjøretøy hvis hovedfunksjon – forsåvidt gjelder selve transporten – er kjøring på veg. Dette gjelder likevel ikke vegarbeid. Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har en konstruktiv hastighet ikke over 25 km/t. Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsakelig er beregnet til intern transport av masse, jord eller lignende på bygge- eller anleggsplasser eller i terreng og som bare unntaksvis brukes på offentlig veg (dumpere), dersom konstruktiv hastighet ikke overstiger 30 km/t. Som motorredskap regnes også to- og trehjulet motorvogn, jfr. § 2-3 , med konstruktiv hastighet ikke over 6 km/t. Som motorredskap regnes også motorvogn, bestemt til transport av personer eller gods, som har belter, eventuelt med styreski/styrehjul, og som har konstruktiv hastighet ikke over 30 km/t. Som motorredskap regnes også motorvogn som er bestemt til å føres av gående. Som motorredskap regnes også kombinasjoner av slik motorvogn og tilhenger eller tilhengerredskap. 5. Tilhenger: Kjøretøy som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og til å trekkes av motorvogn, herunder kjøretøy gruppe O, som nevnt i § 2-2 . Som tilhenger regnes også campingtilhenger. 6. Påhengsvogn: Tilhenger med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn. 7. Slepvogn: Tilhenger med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdragets vekt – ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn. 8. Semitrailer: Tilhenger med en eller flere aksler og som er slik konstruert at en vesentlig del av tilhengerens vekt bæres av en svingskive montert på den trekkende motorvogn. 9. Tilhengerredskap: Kjøretøy som er innrettet til å trekkes av motorvogn og som ikke anses som tilhenger. Som tilhengerredskap regnes også flyttbar arbeidsbrakke. Tilhengerredskap inndeles i følgende: Påhengsredskap: Tilhengerredskap med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn. Slepredskap: Tilhengerredskap med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdragets vekt – ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn. 10. Definisjonene i nr. 5 til 9 gjelder ikke kjøretøy som fra 1. juli 2005 defineres som kjøretøy gruppe R og S, jf. § 2-4 nr. 2 og 3. 11. Vogntog: Motorvogn med ett eller flere kjøretøy tilkoplet. 12. Sykkel: Kjøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek. Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det tillates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2 . Sykkel med to sitteplasser kan ha elektrisk hjelpemotor med nominell effekt på høyst 0,5 kW når det kan dokumenteres at kjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er tilstrekkelig at én av syklistene trår/veiver for at hjelpemotoren skal gi effekt. For øvrig gjelder kravene i forrige ledd. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2 . Sykkel som tilfredsstiller kravene i NS-EN 15194 anses å oppfylle definisjonen i annet ledd. § 2-6 Definisjoner av vekter og dimensjoner m.m. Bredde: kjøretøyets største utvendige bredde, speil ikke medregnet. Følgende skal ikke regnes med i bredden dersom denne ellers ville overstige 2,50 m + 0,050 m (2,550 m): Påbudte retningslys Tollforseglingssnor (wire med plaststrømpe) og festekramper for samme som kreves for T.I.R.-godkjenning av kjøretøyet. Unntak for tollforseglingssnor og kramper for denne, gjelder kun der hvor tollforseglingssnor må strekkes utenfor sidelemstolper. Krampene på hver side av sidelemstolper må ikke stikke utenfor mer enn høyst nødvendig for å kunne tre tollforseglingssnoren gjennom krampene. Lengde: Kjøretøyets største utvendige lengde fra forreste til bakerste punkt. Egenvekt: Vekten av kjøretøyet i fullt driftsferdig stand med permanent montert utstyr, smøreolje, vann og fulle drivstofftanker samt eventuelt reservehjul, verktøy m.v. Totalvekt: Vekten av kjøretøyet med personer og gods. Største totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. Tillatt totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. Aktuell totalvekt: Den totalvekt kjøretøyet har i øyeblikket. Vogntogvekt: Den samlede totalvekt av et vogntog. Største vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er konstruert og garantert for av fabrikanten, eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. Tillatt vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er registrert for, eller tillatt for når motorvognen ikke er registreringspliktig. Aktuell vogntogvekt: Den vogntogvekt vogntoget har i øyeblikket. Nyttelast: Den vekt som fremkommer som differansen mellom totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg). Største nyttelast: Differansen mellom største totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg). Tillatt nyttelast: Differansen mellom tillatt totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg). Aksellast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra alle hjul med senter på en linje som er vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse gjennom hele dets bredde. Som aksellast regnes også den vekt som overføres fra to eller flere aksler dersom avstanden mellom de aksler som ligger lengst fra hverandre er mindre enn 1,2 m. Største aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. Tillatt aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. Aktuell aksellast: Den aksellast kjøretøyet har i øyeblikket. Boggi: Kombinasjon av hjul med senter på to linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse med innbyrdes avstand på 1,2 m eller mer og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som boggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der den ene akselen kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning. Boggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra en boggi med akselavstand 1,2 m eller mer men ikke over 1,80 m. Største boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. Tillatt boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. Aktuell boggilast: Den boggilast kjøretøyet har i øyeblikket. Trippelboggi: Kombinasjon av hjul med senter på tre linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som trippelboggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der en eller to aksler kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning. Trippelboggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra trippelboggi med innbyrdes avstand mellom akslene ikke over 1,80 m. Største trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave. Tillatt trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er registrert for, eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig. Aktuell trippelboggilast: Den trippelboggilast kjøretøyet har i øyeblikket. Konstruktiv hastighet: Den hastighet kjøretøyet er konstruert for av fabrikanten og som bare ved vesentlig konstruktiv forandring kan endres. § 2-7 Definisjoner – godkjenning 1. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere : Den rutine der en EØS-stat fastslår at en kjøretøytype, en type system, del eller teknisk enhet oppfyller de relevante tekniske krav i direktiv 70/156/EØF , som senest endret ved direktiv 2007/37/EF , eller et særdirektiv oppført på den fullstendige liste i vedlegg IV eller XI i nevnte direktiv. 2. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner: Typegodkjenning – Den rutine der en EØS-stat fastslår at en kjøretøytype oppfyller de tekniske krav i særdirektivene og verifiserer at produsentens data, som angitt på den fullstendige liste i vedlegg I til direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF , er korrekte. Typegodkjenning av deler – Den rutine der en EØS-stat fastslår at en egenskap eller teknisk enhet (typegodkjenning av teknisk enhet) eller en del (typegodkjenning av del) oppfyller de tekniske krav fastsatt i det aktuelle særdirektiv oppført på den fullstendige listen i vedlegg I til direktiv 92/61/EØF , fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF , som senest endret ved direktiv 2003/77/EF . Typegodkjenning av kjøretøy eller deler kan utvides i forbindelse med endringer, varianter eller versjoner. 3. EØF-typegodkjenning av jordbruks- eller skogbrukstraktor (gjelder godkjenning frem til 1. juli 2005): Den rutine der en EØS-stat fastslår at en traktortype oppfyller de tekniske krav i særdirektivene og kravene til verifisering i et EØF-typegodkjenningsdokument hvis mønster er oppført i vedlegg II til direktiv 74/150/EØF som endret senest ved direktiv 97/54/EF . Denne bestemmelsen gjelder for EØF-typegodkjenning før 1. juli 2005 4. EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin (gjelder godkjenning fra 1. juli 2005): Den rutine der en EØS-stat fastslår at en type kjøretøy, et system, del eller teknisk enhet oppfyller de tekniske krav i direktiv 2003/37/EF , som endret ved direktiv 2004/66/EF , direktiv 2005/67/EF , direktiv 2010/22/EU og direktiv 2010/62/EU . EF-typegodkjenningen kan også kalles EF-komponentgodkjenning når den gjelder systemer, deler og tekniske enheter. 5. Nasjonal typegodkjenning: Rutine der det av norsk typegodkjenningsmyndighet fastslås at kjøretøy, del eller utstyr oppfyller de relevante nasjonale krav i kap. 8 flg., eller når typegodkjenningsmyndighet i EØS-stat følger tilsvarende rutine mht. nasjonalt regelverk i vedkommende stat. Kap. 3. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere § 3-0 Dette kapittelet gjelder EF-typegodkjenning av bil og tilhenger til bil før 29. april 2009 jf. også § 6-3 nr. 1. § 3-1 Generelt 1. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder EØF-typegodkjenning i henhold til direktiv 70/156/EØF , som senest endret ved direktiv 2007/37/EF . Den som ønsker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6 , så langt disse passer. Se særlig § 6-9 nr. 7. 2. Henvisninger til vedlegg gjelder ovennevnte rettsakter. 3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakter skal legges til grunn, selv om de ikke er uttrykkelig nevnt i denne forskrift. 4. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder også for deler, utstyr m.m. som nevnt i overnevnte rettsakter. 5. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap. 6. EØF-typegodkjenninger fra andre EØS-stater skal uten videre legges til grunn. EØF-typegodkjenninger som nevnt i første ledd er ikke til hinder for at Vegdirektoratet kan fastsette saksbehandlingsregler m.m. for å sikre en praktisk gjennomføring av nødvendige rutiner for EØF-typegodkjenningenes anvendelse i Norge. 7. Nr. 6 gjelder tilsvarende for typegodkjenninger fra andre EØS-stater i samsvar med likeverdige standarder oppført i vedlegg IV del II, herunder eventuelle tilsvarende typegodkjenningsmerker, jf. § 3-11 . 8. EØF-typegodkjenning etter dette kapittel er obligatorisk, så langt det finnes relevante særdirektiver. I vedlegg 1 til denne forskrift inntas oversikt over de særdirektivene som skal anvendes for de forskjellige kjøretøytyper. For kjøretøytyper gjelder obligatorisk EØF-typegodkjenning foreløpig bare for gruppe M 1 med forbrenningsmotor. Kjøretøy som kan enkeltgodkjennes etter kapittel 6 , jf. § 6-11 er unntatt fra kravet om EØF-typegodkjenning, jf. også § 1-15 . 9. Inntil 31. desember 1995 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og inntil 31. desember 1997 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, anvendes bestemmelsene i dette kapittel bare etter anmodning fra produsenten. For spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI, anvendes inntil videre bestemmelsene i dette kapittel bare etter anmodning fra produsenten. 10. For andre kjøretøytyper enn den som er nevnt i nr. 8 annet ledd eller for kjøretøy som ikke søkes EØF-typegodkjent etter nr. 9, gjelder reglene om nasjonal typegodkjenning, eventuelt reglene for enkeltgodkjenning. Se likevel § 3-16 . Ved nasjonal typegodkjenning (jf. § 3-16 ) og ved enkeltgodkjenning skal EØF-typegodkjenninger av systemer, deler, tekniske enheter eller delvis oppbygde kjøretøy, gitt i henhold til direktiv 70/156/EØF , som senest endret ved direktiv 2007/37/EF godtas. 11. Inntil 31. desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer og inntil 31. desember 1999 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, gjelder § 3-6 nr. 1 første ledd og nr. 2 første ledd ikke for kjøretøyer, deler og tekniske enheter av en type som det er gitt nasjonal typegodkjenning for før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998, eller på en type som er tillatt omsatt eller tatt i bruk i Norge før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998. Typegodkjenninger som er gitt i henhold til de særdirektiver som utgjør en del av den nasjonale typegodkjenningsordningen, jf. § 3-16 , skal fortsatt gjelde etter 31. desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og etter 31. desember 1999 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning, med mindre ett av vilkårene i § 3-4 nr. 3 første ledd kommer til anvendelse. 12. Bestemmelsene i dette kap. gjelder ikke firehjuls motorsykler som nevnt i § 2-3 nr. 2 bokstav c annet ledd, jf. tredje ledd. 13. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i en slik stat. Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for. 14. Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarende også i andre EØS-stater. § 3-2 Søknad om typegodkjenning 1. Søknad om typegodkjenning for en kjøretøytype skal fremlegges for Vegdirektoratet av produsenten. Søknaden skal ledsages av en opplysningsmappe som inneholder opplysningene som kreves i henhold til vedlegg III, og av typegodkjenningsdokumentene i henhold til hvert av de særdirektiver som gjelder, i samsvar med vedlegg IV eller XI. Opplysningspakken for hvert særdirektiv skal også gjøres tilgjengelig for godkjenningsmyndigheten inntil typegodkjenning utstedes eller nektes. 2. Som unntak fra nr. 1 skal dokumentene som ledsager en søknad, dersom det ikke finnes typegodkjenningsdokumenter for noen av de relevante særdirektivene, bestå av en opplysningsmappe med de relevante opplysninger som kreves i henhold til vedlegg I med hensyn til særdirektivene angitt i vedlegg 4 eller 9 og eventuelt opplysninger i vedlegg III del II. 3. Ved etappevis typegodkjenning skal søkeren fremlegge følgende opplysninger: i første etappe: de deler av opplysningsmappen og de godkjenningsdokumentene som kreves for et etappevis ferdigoppbygd kjøretøy, og som tilsvarer basiskjøretøyets stadium i oppbyggingsprosessen, i annen og etterfølgende etapper: de deler av opplysningsmappen og de godkjenningsdokumentene som tilsvarer det aktuelle oppbyggingsstadium, og en kopi av typegodkjenningsdokumentet for det delvis oppbygde kjøretøyet utstedt på forrige oppbyggingsstadium; produsenten skal også fremlegge en fullstendig liste over endringer og tillegg som er foretatt på det delvis oppbygde kjøretøyet. 4. Søknad om typegodkjenning for et system, en del eller en teknisk enhet skal fremlegges for Vegdirektoratet av produsenten. Søknaden skal ledsages av en opplysningsmappe som skal inneholde opplysningene angitt i opplysningsdokumentet i det relevante særdirektivet. § 3-3 Typegodkjenning 1. Det skal utstedes: kjøretøytypegodkjenning for: kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i alle relevante særdirektiver som nevnt i vedlegg IV, spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i de relevante særdirektivene som er angitt i den aktuelle kolonnen i vedlegg XI. Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg V. etappevis typegodkjenning for de typer basiskjøretøyer, delvis oppbygde kjøretøyer, som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen og som oppfyller de tekniske kravene i de relevante særdirektivene som angitt i vedlegg IV eller XI, avhengig av kjøretøytypens stadium i den etappevise oppbyggingen. Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg XIV. systemgodkjenning for kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i det relevante særdirektiv nevnt i vedlegg IV eller XI. typegodkjenning av deler eller tekniske enheter for alle typer deler eller tekniske enheter som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i det relevante særdirektivet, nevnt i vedlegg IV eller XI, dersom særdirektivet uttrykkelig gir mulighet for det. hvis det er snakk om typegodkjenning av et kjøretøy i henhold til vedlegg XI eller § 3-10 , eller hvis det er snakk om typegodkjenning av et system, deler eller teknisk enhet i henhold til vedlegg XI eller § 3-10 , som innebærer begrensninger i eller unntagelser fra bestemmelsene i det relevante særdirektiv, skal de aksepterte begrensningene og unntagelsene fremgå av typegodkjenningsdokumentet, som tildeles et særlig typegodkjenningsnummer i henhold til bestemmelsene i vedlegg VII. hvis opplysningene i informasjonsdokumentene, som det henvises til i bokstavene a, b, c og d angir bestemmelser for spesialkjøretøytyper, som angitt i de relevante kolonner i vedlegg XI med tillegg, skal slike bestemmelser og unntak også fremgå av typegodkjenningsdokumentet. 2. Dersom Vegdirektoratet finner at et kjøretøy, et system, en del eller en teknisk enhet som etterkommer bestemmelsene i nr. 1, likevel utgjør en alvorlig fare for trafikksikkerheten kan typegodkjenning nektes. Vegdirektoratet skal umiddelbart underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om sitt vedtak og begrunnelsen for det. 3. Det skal for hver type kjøretøy, system eller teknisk enhet som godkjennes, fylles ut alle aktuelle deler av et typegodkjenningsdokument (se mønstre i vedlegg VI og i vedleggene til særdirektivene). I tillegg skal det fylles ut de relevante rubrikkene i prøveresultatvedlegget til typegodkjenningsdokumentet for kjøretøyet (se mønster i vedlegg XIII) og utarbeides eller kontrolleres innholdet i innholdsfortegnelsen til opplysningspakken. Typegodkjenningsdokumenter skal nummereres etter fremgangsmåten beskrevet i vedlegg VII. Det utfylte dokumentet og vedleggene skal sendes til søkeren. Typegodkjenninger som er gitt i henhold til § 3-10 eller vedlegg XI skal tildeles et særlig typegodkjenningsnummer beskrevet i vedlegg VII. 4. Dersom delen eller den tekniske enheten som skal godkjennes, fyller sin funksjon eller utviser en særlig egenskap bare sammen med andre deler på kjøretøydeler, enten de er reelle eller simulerte, skal omfanget av typegodkjenningen begrenses tilsvarende. Typegodkjenningsdokumentet for delen eller den tekniske enheten skal da angi eventuelle restriksjoner på bruken, og eventuelle krav til montering. Kontrollen med at disse restriksjonene og kravene etterkommes skal skje når kjøretøyet gis typegodkjenning. 5. Vegdirektoratet skal innen en måned oversende godkjenningsmyndighetene i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité en kopi av typegodkjenningsdokumentet (med vedlegg) for hver kjøretøytype den har gitt, nektet eller tilbakekalt typegodkjenning for. 6. Vegdirektoratet skal hver måned oversende godkjenningsmyndighetene i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité en liste (med alle opplysningene angitt i vedlegg XIII) over typegodkjenninger for systemer, deler eller tekniske enheter den har gitt, nektet eller tilbakekalt i løpet av den aktuelle måneden. Det skal også, når en godkjenningsmyndighet i en EØS-stat ber om det, umiddelbart sende en kopi av typegodkjenningsdokumentet for systemet, delen eller den tekniske enheten og/eller opplysningspakken for hver type system, del eller teknisk enhet som medlemsstaten har gitt, nektet eller tilbakekalt typegodkjenning for. § 3-4 Endringer av typegodkjenninger 1. Produsenten skal gi informasjon om enhver endring av opplysningene i opplysningspakken til godkjenningsmyndigheten. 2. Søknad om endring eller utvidelse av en typegodkjenning skal fremlegges utelukkende for den EØS-staten som har gitt den opprinnelige typegodkjenningen. 3. Dersom det er gjort endringer i opplysningene i opplysningspakken for en typegodkjenning av et system, en del eller en teknisk enhet, skal det: om nødvendig utstedes ajourførte sider i opplysningspakken, og merkes hver av de ajourførte sidene slik at de endringer som er gjort, og datoen for ny utstedelse klart fremgår; ved hver ajourføring skal innholdsfortegnelsen for opplysningspakken (som er vedlagt typegodkjenningsdokumentet) også endres slik at den viser den siste datoen for de siste endringer, utstedes et ajourført typegodkjenningsdokument merket med utvidelsesnummer dersom det inneholder endrede opplysninger (bortsett fra vedleggene), eller dersom kravene i direktivet er endret etter datoen som er påført typegodkjenningen; det ajourførte dokumentet skal klart angi begrunnelsen for ajourføringen og datoen for ny utstedelse. Dersom en finner at en endring i en opplysningspakke tilsier nye prøver eller kontroller, skal en underrette produsenten om dette, og dokumentene nevnt ovenfor skal utstedes først når de nye prøvene eller kontrollene er gjennomført med tilfredsstillende resultat. 4. Dersom det er gjort endringer i opplysningspakken for en typegodkjenning av et kjøretøy, skal godkjenningsmyndigheten: om nødvendig utstede ajourførte sider i opplysningspakken, og merke hver av de ajourførte sidene slik at de endringer som er gjort, og datoen for ny utstedelse klart fremgår; ved hver ajourføring skal innholdsfortegnelsen for opplysningspakken (som er vedlagt typegodkjenningsdokumentet) også endres slik at den viser datoen for de siste endringer. utstede et ajourført typegodkjenningsdokument merket med utvidelsesnummer dersom det er nødvendig med flere kontroller, dersom typegodkjenningsdokumentet inneholder endrede opplysninger (bortsett fra i vedleggene) eller dersom kravene i et av de særdirektivene som gjelder på en dato da det gis forbud mot å ta i bruk kjøretøyet, er endret siden den datoen som er påført typegodkjenningsdokumentet. Det nye dokumentet skal klart angi begrunnelsen for ajourføringen og datoen for ny utstedelse. Dersom godkjenningsmyndigheten finner at en endring i en opplysningspakke tilsier nye kontroller, skal den underrette produsenten om dette, og dokumentene nevnt ovenfor skal utstedes først når de nye kontrollene er gjennomført med tilfredsstillende resultat. Al