NO-FOR-1999-11-19-1158 — Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

Hvem som har skatteplikt og skattepliktens omfang § 2-1-1 Lønnsinntekt (1) Med lønnsinntekt menes ytelser som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstavene a og d, samt følgende ytelser i den utstrekning de trer i stedet for lønnsinntekt: sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 , herunder sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden, fødselspenger og adopsjonspenger etter folketrygdloven kapittel 14 , tilsvarende ytelser fra offentlig trygdeordning i annen stat eller fra privat forsikringsordning (finansiert av arbeidsgiver), men kun i den periode personen ville hatt krav på slike ytelser fra den norske folketrygden dersom vedkommende hadde vært medlem av den norske folketrygden. (2) Med lønnsinntekt menes ikke inntekt for arbeid utført i riket under opphold som nevnt i § 2-1-5 , eller inntekt som nevnt i skatteloven § 5-14 . § 2-1-2 Lønn fra den norske stat Som lønn fra den norske stat anses også lønn utbetalt av andre, såfremt lønnen dekkes av statlige midler som er øremerket til avlønning av et bestemt antall personer til bestemte oppdrag. § 2-1-3 Arbeidsopphold (1) Med arbeidsopphold menes opphold hvor hovedformålet er å utføre personlige tjenester av økonomisk karakter i eller utenfor et tjenesteforhold, men ikke som ledd i virksomhet. Utenlandsopphold hvor personen arbeider mindre enn femti prosent av full stilling, anses ikke som arbeidsopphold. (2) Opphold hvor personen mottar ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c anses også som arbeidsopphold. Det gjelder likevel ikke dersom personen på det tidspunkt vedkommende tok arbeidsopphold utenfor riket visste eller burde ha visst at vilkårene for ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c var oppfylt eller ville bli oppfylt i løpet av oppholdet. § 2-1-4 Beregning av oppholdstid utenfor riket (1) Oppholdstid utenfor riket etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a regnes fra og med første hele døgn (00.00 – 24.00) utenfor riket til og med siste hele døgn (00.00 – 24.00) utenfor riket. (2) Seks-, tolv- og 30-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a, regnes fra dato til dato. (3) Arbeidsopphold utenfor riket med inntekt som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav c, kan medregnes ved beregningen av oppholdets lengde etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a. (4) Arbeidsopphold utenfor riket med lønn fra andre enn den norske stat, kan ikke medregnes i seks- eller tolv-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a annet punktum. (5) Opptjente opphold i riket som nevnt i § 2-1-5 og § 2-1-6 , kan ikke medregnes i seks- eller tolv-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a, når slike opphold avslutter et arbeidsopphold utenfor riket. Opptjente opphold i riket kan tas ut samlet. § 2-1-5 Opphold i riket (1) Personen opptjener rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil seks dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret. (2) Ved beregningen av oppholdsdager i riket, regnes ethvert døgn eller del av døgn som en dag. § 2-1-6 Utvidet opphold i riket som følge av upåregnelige forhold som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over (1) I tillegg til opphold som nevnt i § 2-1-5 , opptjener personen rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil tre dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret, hvis oppholdet i riket skyldes forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over. (2) Ved beregningen av oppholdsdager i riket, regnes ethvert døgn eller del av døgn som en dag. (3) Retten til utvidet opphold i riket bortfaller uansett når personens opphold i riket ikke lenger skyldes upåregnelige forhold som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over. (4) Med upåregnelige forhold menes hendelser, inngrep eller hindringer som ikke med rimelighet kunne tas i betraktning da arbeidsoppholdet ble påbegynt. Dette omfatter ytre begivenheter som krig, uro, stengte grenser, naturkatastrofer, samt egen alvorlig sykdom eller alvorlig sykdom hos personens ektefelle, samboer, mindreårige barn eller foreldre. § 2-1-7 Arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium Et arbeidsopphold anses hovedsakelig å finne sted utenfor andre staters territorium etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav c nr. 2 når skattyter i inntektsåret, oppholder seg mer utenfor enn innenfor andre staters territorium. § 2-1-8 Gjennomføring av skattenedsettelsen Skattenedsettelse som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd gjennomføres etter bestemmelsene i § 16-29 del B i denne forskrift. § 2-1-9 Dokumentasjonsplikt Person som krever skattenedsettelse etter skatteloven § 2-1 tiende ledd, må godtgjøre at vilkårene er oppfylt. Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon på fremmed språk også fremlegges i norsk oversettelse foretatt av autorisert translatør. § 2-3-1 Unntak fra begrenset skatteplikt som følge av covid-19-pandemien For inntektsåret 2021 får bestemmelsen i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b ikke anvendelse for virksomhet som vedkommende utøver mv. her i riket som følge av covid-19-pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville blitt utøvd her i riket. § 2-3-2 Unntak fra begrenset skatteplikt for visse former for skipstransport (1) Unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav k er transport av havbunnsmineraler med skip fra utvinningssted på norsk kontinentalsokkel. (2) Unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav m er transport av CO 2 med skip til lagringssted i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og på norsk kontinentalsokkel. (3) Unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav n er transport av ferdig utvokste akvatiske organismer med skip fra lokalitet i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og på norsk kontinentalsokkel, til havn. § 2-5-1 Anvendelsesområde for bestemmelsene om kommuners og fylkeskommuners skatteplikt for kraftinntekter (1) Bestemmelsene i denne forskrift § 2-5 gjelder for kommuner og fylkeskommuner som både omsetter kraft ervervet i henhold til vilkår for konsesjon (konsesjonskraft), jf. vannfallrettighetsloven § 19 og vassdragsreguleringsloven § 22 , og driver skattepliktig omsetning av annen kraft. (2) Når omsetning av konsesjonskraft skjer ved bruk av et eget selskap, men for kommunens regning og risiko, skal inntekter og utgifter knyttet til videresalget skattemessig tilordnes kommunen. Bestemmelsene i denne forskrift § 2-5 gjelder i så fall for fordelingen av inntekter og kostnader i omsetningsselskapet. § 2-5-2 Fordeling mellom skattefri omsetning av konsesjonskraft og skattepliktig kraftomsetning (1) Bruttoinntekter knyttet til omsetning av kraft skal fordeles forholdsmessig mellom omsetning av konsesjonskraft og omsetning av annen kraft etter de andelene konsesjonskraft og annen kraft utgjør av samlet omsatt kvantum i løpet av inntektsåret. (2) Kostnader til kjøp av kraft og andre kostnader knyttet til omsetning av kraft, fordeles til skattepliktig kraftomsetning bare i den grad skattyter dokumenterer at kostnaden faktisk knytter seg til slik omsetning. Kostnader som er felles for omsetning av konsesjonskraft og annen kraft fordeles forholdsmessig etter de samme andelene som i første ledd. § 2-5-3 Oppgaveplikt Skattyter skal som vedlegg til skattemeldingen levere en egen oppgave for omsetning av konsesjonskraft. Fritak for og begrensninger i skatteplikt § 2-30-1 Fritak for skatteplikt for fremmede staters diplomatiske og konsulære tjenestemenn mv. (1) Formues- og inntektsskatt til stat og kommune kan ikke pålegges: Sjefen for fremmed stats diplomatiske stasjon i riket, samt personer som tilhører stasjonens diplomatiske personale. Medlemmer av familien til personer som nevnt under a, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere. Fremmed stats lønte (ikke-honorære) konsuler. Medlemmer av familien til personer som nevnt under c, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere. Personer som tilhører det administrative eller tekniske personale ved fremmed stats diplomatiske stasjon eller fremmed stats konsulære stasjoner, forutsatt at vedkommende ikke er norsk borger eller fast bosatt i riket. Medlemmer av familien til personer som er nevnt under e, forutsatt at de tilhører vedkommendes husstand og ikke er norske borgere eller er fast bosatt i riket. (2) Skattefriheten etter første ledd omfatter ikke formue og inntekt mv. av kilder som omhandlet i skatteloven § 2-3 . (3) Ved skattlegging av inntekt som omhandlet i skatteloven § 2-3 første ledd d, settes skattyter i klasse 1 eller høyere i samsvar med de alminnelige regler for personfradrag. Hvis skattyter også mottar lønn eller annen godtgjørelse for personlig arbeid som er fritatt for skatt etter første ledd, settes vedkommende likevel i klasse 0. Ved skattlegging av formue og inntekt fra kilder som omhandlet for øvrig i skatteloven § 2-3 , settes skattyter i klasse 0. (4) Skatt av inntekt kan ikke pålegges følgende personer, når de ikke er norske borgere eller fast bosatt i riket: Fremmed stats honorære konsuler for så vidt gjelder godtgjørelse som utbetales fra senderstaten for utøvelse av konsulær virksomhet, Personer som tilhører hjelpe- eller tjenerpersonalet ved fremmed stats diplomatiske stasjon eller ved fremmed stats konsulære stasjoner som ledes av en lønnet (ikke-honorær) konsul, for så vidt gjelder den lønn vedkommende mottar ved stasjonen, Privat tjener hos skattefri person som nevnt i første ledd a, c og e, for så vidt gjelder den lønn vedkommende mottar som tjener. (5) Hvis en fremmed stat overfor personer som er tilknyttet en norsk utenriksstasjon anvender skatteregler som medfører større skattebyrde enn bestemmelsene i denne paragraf, kan departementet bestemme at tilsvarende restriksjoner skal anvendes overfor personer som er tilknyttet vedkommende fremmede stats diplomatiske stasjon eller dens konsulære stasjoner i riket. § 2-30-2 Salg av non-invasiv prenatal test (NIPT) Med salg av non-invasiv prenatal test (NIPT) forstås å yte NIPT-tjenester mot pasientbetaling, jf. forskrift 20. desember 2016 nr. 1848 , som overstiger halvparten av summen av helseforetakets kostnader ved tilbudet og markedsmessig avkastning. § 2-36-1 Anvendelsesområde Forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning fra Staten etter retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for formuesskatt på formuesobjekter som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet. Som forskningsaktiviteter regnes grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Finansielle eiendeler som aksjer mv. omfattes når disse har en særlig og nær tilknytning til forskningsaktiviteten. Slik særlig og nær tilknytning foreligger bl.a. for aksjer i selskaper som eier bygninger eller laboratorier som benyttes i forskningen mv. Skattefritaket gjelder videre for driftskapital i form av bankinnskudd, obligasjoner og andre likvide, finansielle eiendeler som stiftelsen eier, men ikke kapitalplasseringer på børs e.l. Fritaket etter foregående punktum er begrenset til en forholdsmessig andel som tilsvarer andelen av materielle og immaterielle eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet. § 2-36-2 Beregning av skattefordelen Skattefordelen av formuesskattefritaket tilsvarer en beregnet formuesskatt på de formuesobjektene som hovedsakelig benyttes i forskningsstiftelsens forskningsaktiviteter. Skattefordelen tilsvarer skatten av nettoformuen på de formuesobjekter som hovedsakelig benyttes i forskningsaktiviteter. Ved beregningen skal gjeld fordeles forholdsmessig etter forholdet mellom formuesobjektene som kommer inn under unntaket og andre objekter som inngår i forskningsstiftelsens skattepliktige formue. Grunnlaget for og beregningen av skattefordelen skal fremgå av skattemeldingen. § 2-36-3 Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt Stiftelse som selv ikke mottar basisbevilgning, men som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra Staten etter retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, er fritatt for formuesskatt på aksjer i slikt forskningsinstitutt. Fritaket gjelder da en beregnet skattefordel i det underliggende aksjeselskapet dersom det i stedet var organisert som en stiftelse. Har forskningsinstituttet flere eiere, gjelder fritaket stiftelsens forholdsmessige andel av skattefordelen. Vilkårene i § 2-36-1 annet til syvende punktum, og § 2-36-2 gjelder tilsvarende. § 2-36-4 Anvendelse av skattefordelen til ikke-økonomiske aktiviteter (1) Fritak for formuesskatt er betinget av at et beløp som svarer til skattefordelen av fritaket nyttes til forskningsstiftelsens ikke-økonomiske aktiviteter. Som ikke-økonomisk aktivitet regnes i denne sammenheng bl.a. utdannelse med sikte på flere og bedre kvalifiserte menneskelige ressurser, utføring av uavhengig forskning og utvikling med sikte på å erverve mer kunnskap og bedre forståelse, samt formidling av forskningsresultater. Skattefordelen skal regnskapsføres på egen konto. Regnskapsføringen må innrettes slik at det fremgår at skattefordelen er anvendt til ikke-økonomisk aktivitet. Beløpet forutsettes anvendt i den ikke-økonomiske aktiviteten i det samme inntektsår som overføringen fant sted, eller senere inntektsår. (2) Stiftelse som er fritatt for formuesskatt etter forskriftens § 2-36-3 , plikter å overføre til forskningsinstituttet et beløp tilsvarende størrelsen av skattefordelen. Vilkårene i første ledd gjelder tilsvarende. § 2-38-1 Verdipapirfond Som verdipapirfond etter skatteloven § 2-38 første ledd b, anses verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og tilsvarende fond etablert i andre stater. Bestemmelsen i § 10-20-1 gjelder tilsvarende. § 3-1. Personlige skattytere og dødsbo § 3-1-1 Hovedregel om det skattemessige bosted for pendlere (1) En person anses bosatt der vedkommende har sitt hjem. Bestemmelsene i denne forskrift § 3-1 regulerer nærmere hvilken bolig som anses som hjemmet når personen pendler mellom flere boliger. (2) Når ikke annet følger av loven eller av bestemmelsene nedenfor i § 3-1 , anses den boligen hvor en person tar sin overveiende døgnhvile å være denne personens hjem. § 3-1-2 Familiependlere (1) En person anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt dersom denne boligen er felles. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres felles bolig som hjem. Felles hjem med ektefelle går foran felles hjem med andre. (2) Pendler ektefeller mellom flere felles boliger, anses de å ha sitt hjem i den ene av boligene etter følgende rangorden: den boligen som de også har felles med barn, den boligen som er selvstendig etter kriteriene i § 3-1-4 , den boligen hvor ektefellene til sammen har sin overveiende døgnhvile. Ektefeller som tar til å pendle mellom flere felles boliger, kan uansett andre og tredje strekpunkt kreve å beholde sin registrering dersom vilkårene i § 3-1-3 femte ledd er oppfylt for begge ektefellene. § 3-1-3 Enslige pendlere (1) Som enslig regnes person som ikke går inn under § 3-1-2 . (2) Enslig som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig, anses bosatt i foreldrehjemmet. Fyller personen 22 år eller mer i inntektsåret, og den andre boligen er selvstendig etter § 3-1-4 , anses vedkommende likevel som bosatt i den selvstendige boligen. (3) Enslig som har overveiende døgnhvile i annen bolig enn foreldrehjemmet, kan kreve å bli registrert som bosatt i denne boligen. Kravet må fremsettes før 1. januar i inntektsåret. Slik registrering kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret. (4) Med foreldrehjem forstås det skattemessige bostedet til foreldre eller andre som personen har vokst opp hos. Kan flere boliger regnes som foreldrehjem for personen, gjelder døgnhvileregelen i § 3-1-1 andre ledd i forholdet mellom disse. (5) Skattyter som tar til å pendle fra en kommune der han har vært bosatt i minst tre år da pendlingen tar til, til en bolig i en annen kommune, kan kreve å forbli registrert som bosatt i den første kommunen, dersom boligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort areal av primærrom som den andre boligen, og skattyter eier den første boligen eller har utgifter til leie av denne. Skattyter som har benyttet en eiendom som bolig mot å dekke driftskostnadene, likestilles med skattyter som tar til å pendle fra en eid eller leid bolig dersom skattyter er nær slektning av eiendommens eier eller er mottaker etter en føderådskontrakt. Bolig i boenhet der det bor flere, anses å ha som areal av primærrom boenhetens totale areal av primærrom delt på antallet beboere i boenheten som er over 15 år. § 3-1-4 andre og tredje ledd gjelder så langt de passer. (6) I andre tilfeller enn som nevnt i første til femte ledd skal enslig som pendler mellom to eller flere boliger, anses å ha sitt hjem i den av boligene som er selvstendig, jf. § 3-1-4 . Ved pendling mellom selvstendige boliger, eller kun mellom uselvstendige boliger, gjelder døgnhvileregelen i § 3-1-1 andre ledd, dersom ikke den enslige krever noe annet på grunnlag av femte ledd. § 3-1-4 Selvstendig og uselvstendig bolig (1) Som selvstendig bolig regnes kun hus eller leilighet som har minst 30 kvadratmeter areal av primærrom, og har innlagt vann og avløp, og pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og pendleren har tilgang til alle ukens dager. I boenhet der det bor mer enn en, settes kravet til areal av primærrom til 30 kvadratmeter tillagt 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer i boenheten som er over 15 år. (2) Skattyteren må dokumentere boligenes areal av primærrom, enten ved oppmåling av takstmann eller på annen måte som skattemyndighetene finner tilfredsstillende. Skattemyndighetene kan legge bruksarealet til grunn dersom dette er bedre dokumentert enn areal av primærrom. (3) Dersom personen leier bolig i boenhet der det også bor andre, kan han kreve at vurderingen gjøres ut fra et arealkrav på 30 kvadratmeter, der det legges til grunn det arealet som han disponerer alene, tillagt hans andel av areal i boenheten som etter sin art er felles. Areal i boenheten som etter sin art er felles, tas ikke i betraktning i boenhet med 7 eller flere beboere over 15 år. (4) Bolig som ikke anses selvstendig, regnes som uselvstendig bolig. § 3-1-5 Krav til pendling (besøkshyppighet) (1) For familiependlere, jf. § 3-1-2 , gjelder de krav til besøkshyppighet som skal til for at boligen skal kunne anses som det felles hjem. (2) For enslige, jf. § 3-1-3 , kreves så regelmessige og hyppige hjembesøk som forholdene gjør rimelig. Ved vurderingen legges vekt på avstand, reisemuligheter og økonomi. For enslige som fyller 22 år eller mer i inntektsåret, regnes besøk vanligvis ikke som pendling dersom de foregår sjeldnere enn hver tredje uke. § 3-1-6 Forskriftsfullmakt til Skattedirektoratet Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av § 3-1 i denne forskrift. § 3-1-10 Skattemessig bosted for personer på alders- og sykehjem Personer som blir innlagt på alders- eller sykehjem i en annen kommune enn bostedskommunen, regnes fortsatt som bosatt i den kommunen hvor de hadde sitt bosted på innleggelsestidspunktet. Forutsetningen er at kommunen som personen var bosatt i på innleggelsestidspunktet fortsatt skal ha det rettslige og økonomiske ansvaret for å tilby vedkommende alders- og sykehjemsplass. § 3-1-11 Skattemessig bosted for personer med strengt fortrolig adresse Med strengt fortrolig adresse menes adresse hvor det vil kunne forårsake betydelig skade for enkeltperson at adressen blir kjent for uvedkommende. Politiet bestemmer om en persons adresse skal anses som strengt fortrolig. Skatteetaten kan bestemme at personer som har strengt fortrolig adresse, skal anses å ha skattemessig bosted i en annen kommune enn den kommunen hvor de har sitt bosted. § 3-5. Særregler for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv. § 3-5-1 Medlemmer av Stortinget og regjeringen mv. (1) Med fullverdig bolig menes låsbar boenhet til boligformål som har minst 35 kvadratmeter internt bruksareal, innlagt vann og avløp og som disponeres eksklusivt av representant mv. alle ukens dager. (2) Der eid boenhet kun delvis brukes av representant mv. med husstand, øker arealkravet etter første ledd med 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer over 15 år. Representant mv. må disponere minst halvparten av boligen regnet etter boligens utleieverdi, og ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom. (3) Boenhet som ikke oppfyller arealkravene etter første og annet ledd, kan også anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen. (4) Leid rom i bofellesskap (kollektiv) kan også anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen. Representanten mv. må ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom og det må være et bofelleskap på like vilkår. De øvrige beboerne kan ikke være representantens husstandsmedlemmer eller nærstående i rett opp- eller nedstigende linje. (5) Det kreves normalt minst tre hjemreiser i året. (6) Ved etablering av bosted etter skatteloven § 3-5 tredje ledd annet punktum , kan følgende forhold begrunne bosted etter særregelen: etablering av bosted i tidligere hjemdistrikt eller valgdistrikt, etablering av bosted i forbindelse med barnehage, skole eller utdanning for hjemmeboende barn, etablering av felles bolig med ektefelle som har eller har hatt bosted i distriktet eller etablering av bosted mot slutten av funksjonsperioden med sikte på fremtidig arbeid. Med hjemdistrikt forstås fylke og nærliggende områder. § 3-5-2 Rikspolitikeres adgang til å frasi seg skattemessige fordeler ved å anses som bosatt i Finnmark eller Nord-Troms (1) Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor som er ansett som bosatt i Finnmark eller Nord-Troms, kan frasi seg de skattemessige fordelene ved dette. Dette gjelder fordelen av et særskilt fradrag i alminnelig inntekt og lavere skattesats på alminnelig inntekt. (2) Melding om å frasi seg skattemessige fordeler ved å anses bosatt i Finnmark eller Nord-Troms gis til skattekontoret for ett år av gangen. Slik melding endrer ikke skattyterens skattemessige bosted. Fellesregler for formue § 4-2-1 Midler i visse pensjonsavtaler Midler i individuelle pensjonsavtaler etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning og i avtaler om individuell sparing til pensjon, jf. skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d, er fritatt fra formuesbeskatning. § 4-10-1 Andel i boligselskap Bestemmelser om fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskap er gitt i denne forskrift § 7-3 . § 4-10-2 Næringseiendom (1) Næringseiendom etter skatteloven § 4-10 omfatter alle typer næringseiendom, herunder tomter og næringseiendom i utlandet. (2) Fritidsbolig som leies ut i eierens næringsvirksomhet anses som utleid næringseiendom etter skatteloven § 4-10 . (3) Følgende eiendom anses ikke som næringseiendom etter skatteloven § 4-10 : bolig som verdsettes etter skatteloven § 4-10 annet og tredje ledd andel i boligselskap som verdsettes etter skatteloven § 4-10 femte ledd jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven § 4-11 kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5 . § 4-10-3 Verdsettingsmetoder for næringseiendom (1) Næringseiendom verdsettes som utleid næringseiendom etter § 4-10-4 til § 4-10-9 dersom utleid del av eiendommen, herunder en forholdsmessig andel av fellesområder, overstiger 50 prosent av eiendommens samlede areal. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter forrige punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. (2) Næringseiendom som ikke verdsettes etter første ledd, verdsettes som ikke-utleid næringseiendom etter § 4-10-4 til § 4-10-9 . (3) Næringseiendom verdsettes ikke etter første og annet ledd dersom eiendommen i sin helhet eies av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum. Ikke-utleid næringseiendom i utlandet verdsettes ikke etter annet ledd. § 4-10-4 Hovedregel om verdsetting av næringseiendom (1) Verdien av næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi. (2) Grunnlaget for beregning av utleieverdi etter første ledd for utleid næringseiendom utgjør gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene fratrukket eierkostnader. Eierkostnader etter forrige punktum fastsettes til ti prosent av gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene. (3) Grunnlaget for beregning av utleieverdi etter første ledd for ikke-utleid næringseiendom utgjør produktet av eiendommens areal og en beregnet kvadratmeterleie multiplisert med faktoren 0,9. Det ses bort fra grunnareal (tomt) ved arealberegningen etter første punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Grunnlaget for beregning av kvadratmeterleie etter første punktum differensieres med hensyn til areal, eiendomstype og geografisk beliggenhet, og fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Ikke-utleid næringseiendom verdsettes ved bruk av kvadratmeterleie som representerer det eiendommen arealmessig i hovedsak benyttes til. (4) Beregnet utleieverdi fremkommer ved at grunnlaget etter andre eller tredje ledd divideres med en kalkulasjonsfaktor. § 4-10-5 Kalkulasjonsfaktor (1) Kalkulasjonsfaktoren etter § 4-10-4 fjerde ledd fastsettes til årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. Kalkulasjonsfaktoren avrundes til nærmeste tusendel. I kalkulasjonsfaktoren legges det til 1 prosentpoeng for eiendommer i andre kommuner enn Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. (2) Skattedirektoratet beregner og kunngjør kalkulasjonsfaktoren i januar i året etter inntektsåret. § 4-10-6 Utleie av næringseiendom i mindre enn tre år Dersom eier har leid ut næringseiendommen i mindre enn tre år, legges inntektsårets brutto utleieinntekt til grunn etter § 4-10-4 annet ledd. I slike tilfeller skal eierkostnader fastsettes til 10 prosent av inntektsårets brutto utleieinntekt. § 4-10-7 Utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret, bortfall av utleieinntekt mv. (1) Ved utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret skal samlet utleieinntekt divideres på antall måneder næringseiendommen har vært leid ut, og multipliseres med 12. Tilsvarende fremgangsmåte benyttes ved inntektsbortfall i en del av inntektsåret. Beregnet utleieinntekt etter dette ledd legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd. Blir eiendommen benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret, skal eiendommen verdsettes som ikke-utleid næringseiendom. (2) Ved inntektsbortfall et helt inntektsår skal siste innrapporterte utleieverdi legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd, forutsatt at eiendommen ikke blir benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret. (3) Utleie i deler av en måned avrundes opp til nærmeste hele måned etter første og annet ledd. (4) Inntektsårets brutto utleieinntekt legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd for eiendom som ikke er mulig å leie ut i deler av året (sesongavhengig utleie). § 4-10-8 Delutleie av næringseiendom Ved delutleie av næringseiendom skal inntektsårets utleieinntekt divideres på utleid del av eiendommen, og deretter multipliseres med eiendommens samlede areal. Forholdsmessig andel av fellesområder medregnes som utleid del av eiendommen etter forrige punktum der tilgang til slikt areal inngår i avtalt leie. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter første punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Beregnet utleieinntekt etter denne paragraf legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd. § 4-10-9 Ny bruk av eiendommen, eierskifte, arealberegning mv. (1) Ved overgang fra næringseiendom til fritidsbolig skal formuesverdien i overgangsåret bygge på beregnet utleieverdi fra foregående inntektsår. (2) Ved overdragelse av utleid næringseiendom skal verdsettelsen i ervervsåret bygge på overtakende eiers utleieinntekt. (3) Blir eiendommen delt i inntektsåret, skal matrikkelenhet som leies ut verdsettes på grunnlag av utleieinntekt fra og med tidspunktet for registrering i matrikkelen. (4) Ved realisasjon av aksjer i et ikke-børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum, skal næringseiendom eid av slike selskaper i realisasjonsåret verdsettes etter § 4-10-3 første eller annet ledd. (5) Formuesverdi av næringseiendom under oppførelse settes til en forholdsmessig andel av anslått formuesverdi av ferdigstilt eiendom etter § 4-10-3 annet ledd. (6) Skattyter kan velge om bruksareal (BRA) eller bruttoareal (BTA) skal legges til grunn ved verdsetting av næringseiendom. (7) I særlige tilfeller kan en matrikkelenhet oppdeles i underenheter ved verdsettingen. Flere matrikkelenheter kan i særlige tilfeller verdsettes under ett. Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og andre punktum. § 4-10-10 Forenklet beregningsmetode for skattytere som dokumenterer verdien av eiendommen (1) For næringseiendom som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum, kan formuesgrunnlaget for eiendommen de fem påfølgende inntektsårene settes til den beregnede utleieverdien, redusert med et forholdsmessig fradrag. (2) Fradraget etter første ledd settes til det prosentvise avviket mellom næringseiendommens beregnede utleieverdi etter skatteloven § 4-10 syvende ledd første punktum og eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. (3) For næringseiendom som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum før inntektsåret 2024, skal beregnet utleieverdi for de resterende inntektsårene etter første og annet ledd fastsettes uten tillegget i kalkulasjonsfaktoren som fremgår av § 4-10-5 første ledd tredje punktum. § 4-10-11 Krav til dokumentasjon (1) Ved verdsettelse av næringseiendom basert på eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jf. skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum, skal dokumentasjonen: tidligst være utarbeidet i det første inntektsåret den skal benyttes for, være ferdig utarbeidet senest på det tidspunktet det kreves nedsettelse, og kunne fremlegges umiddelbart for skattemyndighetene på forespørsel, ikke være utarbeidet av noen som er i et interessefellesskap med eller er i et nærstående- eller avhengighetsforhold til skattyter, være utarbeidet av noen med relevant, faglig kompetanse til å foreta verdivurdering av næringseiendom, herunder takstmann eller næringsmegler, og inneholde en redegjørelse for vurderingen av eiendommens omsetningsverdi og forutsetningene som denne bygger på. (2) Som dokumentert omsetningsverdi regnes også eiendommens observerbare omsetningsverdi i inntektsåret det kreves nedsettelse, forutsatt at omsetningen er et fritt salg mellom uavhengige parter. Særlige verdsettelsesregler § 4-12-1 Anvendelsesområde for bestemmelsene om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer Bestemmelsene i denne forskrift § 4-12 gjelder beregning av formuesverdien av aksjer i ikke-børsnotert selskap som nevnt i skatteloven § 4-12 annet ledd. § 4-12-2 Selskapets skattemessige formuesverdi (1) Som selskapets skattemessige formuesverdi regnes dets samlede nettoformue 1. januar i inntektsåret. Nettoformuen kan ikke settes lavere enn null. (2) Skattelovgivningens regler om fastsetting av brutto formue og gjeld legges til grunn, med de unntak og særregler som følger av tredje og fjerde ledd. (3) I selskapets formue medregnes også utenlandsk formue, selv om slik formue er unntatt fra direkte beskatning i Norge. Gjeldsfordeling etter skatteloven § 4-31 gjennomføres ikke for selskapet. (4) Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond medregnes til full verdi etter skatteloven § 4-12 og § 4-13 , uten prosentvis reduksjon som der bestemt. § 4-12-4 Fordeling på aksjene (1) Den fastsatte selskapsformuen fordeles på aksjene i forhold til aksjenes pålydende på verdsettelsestidspunktet. For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i inntektsåret er forhøyet eller satt ned uten innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, fordeles selskapsformuen på aksjene i forhold til aksjenes pålydende pr. 1. januar i skattefastsettingsåret. Egne aksjer som selskapet har på dette tidspunktet, ses det bort fra ved fordelingen. (2) Den enkelte aksjes formuesverdi fastsettes til den andelen av selskapsformuen som faller på aksjen ved fordelingen etter første ledd. § 4-12-5 Oppgaveplikt og fastsettelse Beregning av aksjenes formuesverdi skal vedlegges selskapets skattemelding. Dette gjelder likevel ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet eies av et børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Første punktum gjelder heller ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet er eid av personer eller institusjoner som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-30 . § 4-16-1 Anvendelsesområde for bestemmelsene om livsforsikringers gjenkjøpsverdi Når gjenkjøpsverdien til en livsforsikringspolise ikke er tilfredsstillende opplyst fastsettes den etter bestemmelsene i denne forskrift § 4-16 . § 4-16-2 Betaling av premie i hele forsikringstiden (1) For forsikringer hvor det etter avtalen skal betales premie i hele forsikringstiden, fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte: Gjenstående tid til forsikringens opphør Gjenkjøpsverdi i prosent av innbetalte premiebeløp Til og med 5 år 97 Fra og med 6 til og med 10 år 85 Fra og med 11 til og med 15 år 74 Fra og med 16 til og med 20 år 64 Fra og med 21 til og med 25 år 56 Fra og med 26 til og med 30 år 49 Fra og med 31 til og med 35 år 43 Fra og med 36 år og over 40 (2) For livsvarige poliser regnes opphørstidspunktet ved fylte 90 år. (3) I polisens første fem år antas polisen ikke å ha gjenkjøpsverdi. (4) Beregningen skal utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonusandeler som selskapet utbetaler til den forsikrede, i form av avdrag på premiekvitteringen eller på annen måte. § 4-16-3 Fullt betalt forsikring (1) For fullt betalte forsikringer, dvs. forsikringer med engangspremie, fripoliser eller med kort premiebetalingstid som er sluttført, fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte: Gjenstående tid til forsikringens opphør Gjenkjøpsverdi i prosent av forsikringssummen Forsikring tegnet før 1.1.1939: Forsikring tegnet etter 1.1.1939: Til og med 5 år 83 86 (89) Fra og med 5 til og med 10 år 70 75 (80) Fra og med 11 til og med 15 år 59 66 (71) Fra og med 16 til og med 20 år 50 58 (64) Fra og med 21 til og med 25 år 43 51 (57) Fra og med 26 til og med 30 år 37 46 (52) Fra og med 31 til og med 35 år 33 41 (47) Fra og med 36 til og med 40 år 30 37 (43) Fra og med 41 til og med 45 år 27 34 (40) Fra og med 46 til og med 50 år 24 31 (37) Fra og med 51 år og over 22 28 (34) Tallene i parentes gjelder for forsikringer som er tegnet med engangspremie etter 12. mars 1942. (2) Beregningen skal foretas på polisens pålydende forsikringssum. For poliser som både har en forsikringssum for tilfelle av dødsfall, og en forsikringssum til utbetaling ved forsikringstidens utløp, anses b som polisens «pålydende» beløp, når b er større enn a. Dette gjelder inntil gjenkjøpsverdien har nådd en størrelse lik den minste av a eller b, som deretter forblir uforandret gjenkjøpsverdi i resten av forsikringstiden. I alle andre tilfeller anses den minste forsikringssummen som pålydende. § 4-16-4 Når betaling skal stanse før forsikringstidens utløp For forsikringer hvor premiebetalingen ennå løper, men hvor den etter polisen skal stanse flere år før forsikringstidens utløp, gjelder følgende: Før premie er betalt for fulle fem år, skal det ikke fastsettes noen gjenkjøpsverdi. Etter fem år fastsettes gjenkjøpsverdien til 2/3 av den innbetalte premiesummen, så lenge premiebetalingen løper. Når premiebetalingen er avsluttet, faller forsikringen inn under reglene i § 4-16-3 . For øvrig skal beregningen utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonus. § 4-16-5 Formuesverdi En livsforsikringspolises formuesverdi skal fastsettes til en viss brøkdel av den gjenkjøpsverdien som den etter forsikringens art faktisk har. Avtale eller forsikringsvilkår om at forsikring ikke kan kreves gjenkjøpt, er uten betydning. Arbeidsinntekt § 5-11-1 Utgifter til kost, losji og transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig (1) For arbeidstaker som ikke er pendler, anses ikke kostnader til kost, losji og arbeidsreise til og fra arbeidsstedet som kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Godtgjørelse for slike kostnader er skattepliktig arbeidsinntekt. (2) For arbeidstaker som er pendler og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost, losji og besøksreiser til hjemmet skattepliktig arbeidsinntekt. Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20 . § 5-11-10 Utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester Utgiftsgodtgjørelse for kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester er skattepliktig for den del som faller på privat bruk. Det skattepliktige overskudd beregnes ved å anvende reglene i § 5-12-20 og § 5-12-21 tilsvarende så langt de passer, dog slik at overskuddet ikke skal settes høyere enn beløpet som er godtgjort. Dersom arbeidstaker også disponerer elektronisk kommunikasjonstjeneste som naturalytelse, skal summen av overskudd etter første ledd og fordel etter § 5-12-21 ikke overstige 4392 kroner. § 5-12-1 Rimelig lån i deler av året Ved rimelig lån i deler av et inntektsår, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall måneder arbeidstakeren har hatt lånet. Del av måned regnes som hel måned. § 5-12-2 Långiver Som långiver i arbeidsforhold regnes arbeidsgiver som yter lån til låntaker som nevnt i § 5-12-3 . Arbeidsgiveren regnes også som långiver når vedkommende er formidler av lånet eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet. Som lån i arbeidsforhold anses dermed også lån fra andre selskaper i et konsern, andre virksomheter som drives av arbeidsgiveren eller i fellesskap med andre, andre hvor arbeidsgiveren garanterer for lånet, pensjonskasser, fondsinnretninger o.l. som arbeidsgiver har opprettet, eller som følger av arbeidsavtale. § 5-12-3 Låntaker (1) Som låntaker i arbeidsforhold regnes arbeidstaker, tidligere arbeidstaker, nåværende og tidligere medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l. samt gjenlevende ektefelle eller dødsboet til noen av disse. (2) Er rimelig lån fra långiver som nevnt i § 5-12-2 opptatt i navnet til arbeidstakerens ektefelle, familiemedlemmer, samboer eller andre, skal arbeidstakeren skattlegges for rentefordelen. § 5-12-4 Tidligere arbeidsforhold Som skattepliktig inntekt anses rentefordel av rimelig lån som fortsetter å bestå etter arbeidsforholdets opphør, eller er opptatt hos tidligere arbeidsgiver. § 5-12-5 Beregning av normrenten (1) Normrenten fastsettes på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes av Finanstilsynet med utgangspunkt i uttrekk av priser på boliglån fra Finansportalen. Uttrekket tar utgangspunkt i et standard annuitets boliglån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet, med avdragstid på 30 år, en låntaker på 45 år og for landsdekkende markedsområde. Boliglån hvor det er krav om at også andre produkter er omfattet av kundeforholdet, for eksempel lønnskonto, inngår ved uttrekket av priser, men det kan ikke stilles krav om spesiell yrkestilknytning eller medlemskap i organisasjoner. Ved uttrekk av lån kan det ses bort fra lån som inneholder vilkår om kjøp av tjenester som antas egnet til å påvirke prisen på boliglånet. (2) Ved beregning av basisrenten skal hver finansinstitusjon bare regnes med én gang i hvert uttrekk. Uttrekk foretas på angitte observasjonstidspunkter i observasjonsperioden på to måneder med start den 1. i hver av månedene januar, mars, mai, juli, september og november. Observasjonstidspunktene er hver tirsdag i observasjonsperioden, eller påfølgende hverdag dersom tirsdagen faller på en hellig- eller høytidsdag. (3) Basisrenten utgjør det aritmetiske gjennomsnittet av de fem laveste prisene på boliglån for hver av observasjonstidspunktene i observasjonsperioden. Gjennomsnittet regnes ut med tre desimaler. Basisrenten fastsettes innen utløpet av den tiende dagen etter observasjonsperioden. Finanstilsynet publiserer basisrenten på tilsynets hjemmeside på Internett. (4) Normrenten fastsettes av Skattedirektoratet senest den 12. dagen etter utløpet av observasjonsperioden for fastsettelse av basisrenten og er lik den fastsatte basisrenten med et fradrag på 0,15 prosentenheter og deretter avrundet til nærmeste 0,1 prosentenhet. Normrenten skal bare endres dersom basisrenten etter fradraget på 0,15 prosentenheter, men før avrunding, tilsier en endring på minst 0,1 prosentenhet sammenlignet med den gjeldende normrenten. Normrenten, og endringer i denne, publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på Internett og gjelder fra et tidspunkt 2 kalendermåneder etter utløpet av observasjonsperioden. § 5-12-10 Kost, losji og transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig Fordel som består i helt eller delvis fri kost, losji eller transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig for arbeidstaker som ikke er pendler og arbeidstaker som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er skattepliktig så langt ikke skattefritak følger av § 5-15 . Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20 . § 5-12-20 Virkeområde Bestemmelsene i § 5-12 C gjelder fastsettelse av skatteplikt for arbeidstakers fordel ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon, når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten. Videre gis det særlige bestemmelser om den skattemessige behandlingen av fellesfakturerte varer og tjenester mv. Elektronisk kommunikasjonstjeneste skal forstås slik begrepet er definert i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 1-5. § 5-12-21 Fastsettelse av fordelen Fordel ved adgang til privat bruk av en eller flere tjenester som nevnt i § 5-12-20 fastsettes til 4392 kroner. Det gis ikke fradrag for arbeidstakers egenbetaling mv. Arbeidstaker som får fordel beregnet etter denne bestemmelsen kan i tillegg få dekket andre varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten etter forbruk (fellesfakturert) eller inngår i abonnementskostnaden (tilleggstjeneste) inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en fordel. § 5-12-22 Privat bruk del av året Ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste i del av inntektsåret, gjennomføres fordelsberegningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder arbeidstaker har disponert tjenesten. § 5-12-23 Sporadisk bruksadgang Sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste anses ikke å gi noen skattepliktig fordel. Dersom tjenesten disponeres mer enn 14 dager i løpet av en periode på 30 dager, eller mer enn 30 dager i løpet av et inntektsår, anses dette ikke som sporadisk bruksadgang. § 5-12-24 Skattedirektoratet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 5-12 C. § 5-12-30 Virkeområde mv. Bestemmelsene i denne forskrift § 5-12 D gjelder verdsettelse av skattepliktig fordel for arbeidstaker som disponerer fri eller subsidiert bolig i utlandet. Skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-8 kapittel C gjelder ikke, med mindre verdsettelsen skal skje etter bestemmelsen i § 5-12-31 første ledd annet punktum. Fordel av fri eller subsidiert bolig i utlandet skal fastsettes til den laveste av verdiene fastsatt i samsvar med § 5-12-31 om individuell verdsettelse eller § 5-12-32 om sjablonmessig verdsettelse. Sjablonmessig verdsettelse gjennomføres dersom arbeidstakeren ikke krever individuell verdsettelse innen fristen for skattemeldingen. § 5-12-31 Individuell verdsettelse Verdien av fordel av fri eller subsidiert bolig kan fastsettes til arbeidsgivers kostnad til leie av boligen. Dersom arbeidsgiver eier boligen, skal fordelen fastsettes til hva det vil koste å leie en tilsvarende bolig på stedet. Dekker arbeidsgiver kostnader til elektrisitet, brensel/oppvarming/kjøling og andre driftsutgifter (vann- og avløpsavgifter, forsikring mv.), skal kostnadene for dette legges til den fastsatte verdien etter første ledd. Fordelen fastsettes til 9/10 av den samlede verdien etter første og annet ledd. Er det rom i boligen som hovedsakelig anvendes til representasjon eller kontor i arbeidsgivers tjeneste, skal det ikke fastsettes fordel av det areal som benyttes til disse formålene. Fordelingen skal skje forholdsmessig etter det areal som anvendes til henholdsvis bolig og representasjon/kontor. Fordelen fastsettes pr. måned. Det skal bare regnes fordel av hele måneder. Betaler arbeidstaker en del av leien, skal egenbetalingen gå til fradrag i den fastsatte verdien etter første og annet ledd. Fordelen skal omregnes til norske kroner etter kjøpskursen på utlønningstidspunktet. § 5-12-32 Sjablonmessig verdsettelse I stedet for verdsettelse etter § 5-12-31 kan månedlig verdi for bolig med ett og to rom settes til 1/12 av folketrygdens grunnbeløp (G). For bolig med tre eller flere rom kan månedlig verdi settes til 1/8 av G. Grunnbeløpet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved fastsettelse etter første ledd. Separat kjøkken, alkove, bad, gang og bod regnes ikke som rom etter første ledd. Det ses også bort fra rom som nevnt i § 5-12-31 fjerde ledd. Bebos boligen normalt bare av én person, settes fordelen etter første ledd ikke høyere enn for bolig med inntil to rom. Betaler arbeidstaker en del av leien, skal egenbetalingen gå til fradrag i den fastsatte verdien. Verdsettelsen etter denne paragraf inkluderer kostnader som nevnt i § 5-12-31 annet ledd. Verdsettelse etter sjablon omfatter ikke kostnader til drift av telefon, Internett og fjernsyn. § 5-12-33 Skifte av bolig Ved skifte av bolig på tjenestestedet skal fordelen fastsettes til verdien av den boligen som disponeres i begynnelsen av måneden. § 5-12-34 Flere deler bolig Disponerer flere arbeidstakere hos samme arbeidsgiver en boenhet sammen, skal den fastsatte bofordelen fordeles med likt beløp på hver av dem. § 5-12-35 Unntaksregel for uselvstendig bolig Det skal ikke fastsettes fordel for bolig som etter § 3-1-4 ikke anses som selvstendig. § 5-13-1 Hvilke biler bestemmelsene gjelder for Bestemmelsene i § 5-13 i denne forskrift gjelder for alle typer biler herunder varebiler, kombinerte biler, lastebiler og busser. Bestemmelsene gjelder likevel ikke for følgende biler: lastebiler med totalvekt på 7.500 kg eller mer og busser med mer enn 15 passasjerplasser. biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise. biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise. Fordelen ved bruk av biler som nevnt i annet ledd fastsettes på grunnlag av faktisk bruk etter skatteloven § 5-10 . Når den ansatte disponerer bil som oppfyller krav til varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, jf. forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-3 og § 2-6 , og det foreligger tjenstlig behov for en slik bil, fastsettes fordelen etter dette ledd. Fordelen fastsettes etter skatteloven § 5-13 , men med et bunnfradrag i beregningsgrunnlaget. Fordelen kan alternativt fastsettes individuelt ved å multiplisere antall kilometer bilen er brukt privat i inntektsåret med en kilometersats. Individuell fastsettelse forutsetter at det føres elektronisk kjørebok. I arbeidsforhold må kjøreboken administreres av arbeidsgiver og individuell fastsettelse må være brukt ved beregning av forskuddstrekk mv. Elektronisk kjørebok skal dokumentere total kjørelengde samt total kjørelengde for yrkeskjøring. Differansen mellom total kjørelengde og yrkeskjøring anses som privat bruk. Skattedirektoratet fastsetter bunnfradrag og kilometersats som nevnt i fjerde ledd. § 5-13-2 Sporadisk bruk Sporadisk privat bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning etter disse bestemmelser. Privat bruk mer enn 10 dager i et inntektsår, eller samlet privat kjørelengde som overstiger 1 000 kilometer per inntektsår, anses ikke som sporadisk bruk. § 5-13-3 Hva fordelsfastsettelsen etter skatteloven § 5-13 omfatter Fordelen fastsatt etter skatteloven § 5-13 omfatter arbeidsgivers dekning av alle bilutgifter vedrørende skattyter og hans husstands private bruk av bilen. Arbeidsgivers dekning av bilutgifter som skattyter selv utreder omfattes dersom skattyter leverer arbeidsgiver originalbilag som vedlegges arbeidsgivers regnskap. Utgifter som ikke har direkte tilknytning til bilen, som utgifter til ferge, bompenger, parkering og trafikkbøter/-gebyrer omfattes ikke. § 5-13-4 Listepris m.m. Bilens listepris settes til hovedimportørens listepris på tidspunktet for første gangs registrering, inklusive merverdiavgift og vrakpant, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger. Listeprisen tillegges listepris for ekstrautstyr som ikke bare har verdi for yrkesbruken, uavhengig av om ekstrautstyret er kjøpt samtidig med bilen eller på et annet tidspunkt. Dersom det ikke foreligger listepris for ekstrautstyr, tillegges reell anskaffelsespris. Oppholder arbeidstakeren seg i utlandet og bilen ikke er anskaffet i Norge, settes listepris til opprinnelig listepris som ny i oppholdslandet. Det kan kreves fremlagt dokumentasjon for den listepris som er lagt til grunn ved beregning av fordelen. Kan listeprisen ikke fremskaffes, fastsettes den ved skjønn. § 5-13-5 Særlig omfattende yrkeskjøring m.m. Når det dokumenteres ved elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, verdsettes bilen til 75 prosent av bilens listepris som ny. Dette gjelder likevel ikke for varebiler mv. som nevnt i § 5-13-1 fjerde ledd. Den reduserte listeprisen etter første punktum reduseres med 25 prosent for biler som er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret. I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn. § 5-13-6 Bruk av firmabil en del av inntektsåret Har skattyter hatt firmabilordning deler av inntektsåret, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Brukshindringer pga. forhold ved bilen, herunder verkstedopphold, skal ikke redusere fordelsbeskatningen. Individuelle brukshindringer, herunder feriefravær eller sykdom, tas ikke i betraktning. § 5-13-7 Skifte av bil Skiftes den bil som brukes privat i løpet av året med en bil med en annen listepris, skal fordelsfastsettelsen fordeles mellom bilene etter hele kalendermåneder. For den kalendermåned bilskiftet skjer skal fordelen beregnes bare på grunnlag av listeprisen til den bil som skattyter disponerte på det vanlige tidspunkt for siste trekkberegning i vedkommende måned, som om skattyter har disponert bilen hele måneden. § 5-13-8 Innslagspunkt for trinn 2 ved fordelsberegning etter skatteloven § 5-13 Departementets myndighet etter skatteloven § 5-13 første ledd første punktum delegeres til Skattedirektoratet. § 5-14-11 Beregning av skatt på opsjoner i arbeidsforhold (1) Skatt på fordel ved opsjon i arbeidsforhold kan for innløsnings- eller salgsåret fastsettes til det beløp som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret. Dette gjelder likevel bare når skatten blir lavere ved slik beregning enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret. (2) Krav om beregning etter første ledd må settes fram av skattyteren innen fristen for levering av skattemeldingen. § 5-14-12 Skattlegging av opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen (1) Som selskap i oppstarts- og vekstfasen etter skatteloven § 5-14 annet ledd anses aksjeselskap hjemmehørende i Norge som oppfyller følgende vilkår: selskapets gjennomsnittlige antall årsverk var 150 eller færre, og samlede driftsinntekter var 80 millioner kroner eller mindre og balansesum var 200 millioner kroner eller mindre, i inntektsåret før tildelingstidspunktet, selskapet er ikke eldre enn tolv år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret. For selskap stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet. For selskap stiftet ved fisjon gjelder annet punktum tilsvarende. For selskap som har vært part i fusjon, benyttes alderen til det eldste selskapet, ett eller flere offentlige organer kontrollerer ikke alene eller til sammen 25 prosent eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet på tildelingstidspunktet, selskapet driver ikke kull- eller stålvirksomhet, selskapet driver hovedsakelig annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning, maksimalt 30 prosent av selskapets samlede lønnskostnader er knyttet til en eller flere av følgende: aktiviteter omfattet av næringshovedområde L «Finansiell tjenesteyting» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering, omsetning av eiendom eller råvarer, langtidsutleie av lokaler eller boliger, juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap, og selskapet har ikke utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte og var ikke i økonomiske vanskeligheter på tildelingstidspunktet. Dersom selskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3 , må vilkårene i dette ledd også være oppfylt for konsernet sett under ett. Samtlige selskap i konsernet må være aksjeselskap. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for utenlandske selskap som tilsvarer aksjeselskap, forutsatt at det utenlandske selskapet er hjemmehørende i et land innenfor EØS eller et land Norge har inngått folkerettslig overenskomst med som inneholder en artikkel om informasjonsutveksling, og er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b. (2) Skattlegging etter skatteloven § 5-14 annet ledd gjelder for ansatte som: gjennomsnittlig har minst 25 timer arbeidstid i selskapet per uke, beregnet på årsbasis, ved tildeling og frem til innløsning av opsjonen, og verken alene eller sammen med nærstående, jf. aksjeloven § 1-5 første ledd, direkte eller indirekte kontrollerer mer enn 5 prosent av aksjene eller stemmene i selskapet i tildelingsåret, samt de to foregående årene. Dersom selskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3 , gjelder dette ledd bokstav b også for konsernet sett under ett. (3) Skattlegging etter skatteloven § 5-14 annet ledd gjelder for opsjoner som: tildeles den ansatte 1. januar 2022 eller senere, gir den ansatte rett til å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet, ikke kan omsettes eller overdras ved arv, gave eller på annen måte, har en innløsningskurs som ikke er lavere enn markedsverdien på de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet, og innløses tidligst tre år, og senest ti år, etter tildelingstidspunktet. (4) Samlet verdi av de underliggende aksjene knyttet til selskapets opsjoner under ordningen kan ikke overstige 60 millioner kroner, beregnet på tildelingstidspunktet. Samlet verdi av de underliggende aksjene knyttet til den enkelte ansattes opsjoner under ordningen kan ikke overstige 3 millioner kroner, beregnet på tildelingstidspunktet. § 5-15-1 Gaver i arbeidsforhold (1) Gaver fra egen arbeidsgiver til en verdi av inntil 8 000 kroner regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven gis etter minst 20 års tjenestetid i bedriften og består av annet enn pengebeløp. Det samme gjelder når slike gaver gis etter minst 10 års ytterligere tjenestetid. (2) Jubileums- eller oppmerksomhetsgaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 4 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Som jubileums- eller oppmerksomhetsgaver regnes gaver i anledning av at bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25, mottakeren gifter seg, mottakeren fyller 50 år, og deretter hvert tiende år, mottakeren slutter etter minst 10 år i bedriften eller går av med pensjon. (3) Gaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 5 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. (4) Dersom beløpsgrensene etter de foregående leddene overstiges, er overstigende beløp skattepliktig inntekt. Beløpsgrensene i annet og tredje ledd gjelder samlet for gaver både fra egen arbeidsgiver og tredjeparter. § 5-15-2 Gaver utenfor arbeidsforhold Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjon regnes ikke som skattepliktig inntekt når verdien av gaven ikke overstiger 500 kroner. Skattefritaket gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp. § 5-15-3 Personalrabatter (1) Personalrabatter, herunder 100 prosent rabatt, på varer og tjenester som mottas i et arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt for den del av rabattene som samlet gir en prisreduksjon på inntil 10 000 kroner per år. Bestemmelsene i dette ledd gjelder varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller i et annet selskap i samme konsern. (2) Rabatter som ytes via arbeidsgivers leverandører eller kunder likestilles med personalrabatter etter første ledd. (3) Rabatter som nevnt i første og annet ledd skal beregnes på grunnlag av varens eller tjenestens omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet. § 5-15-4 Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver (1) Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk. Overføring av eiendomsretten til datautstyret er ikke omfattet av skattefritaket etter denne bestemmelse. (2) Som tjenstlig bruk regnes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin regnes også som tjenestebruk. Datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i samme foretak eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling. (3) Med datautstyr menes datamaskin og programvare, samt uselvstendig tilleggsutstyr, så langt dette er nødvendig ut fra tjenstlig behov. Skattefritaket omfatter ikke tilleggsutstyr som i hovedsak har en selvstendig funksjon uten at det er knyttet til datamaskinen, slik som eksempelvis kamera, videokamera og MP3-spiller. § 5-15-5 Enkelte andre naturalytelser mv. (1) Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l., regnes ikke som skattepliktig inntekt. (2) Dersom arbeidsgiver dekker et måltid til en verdi av inntil 200 kroner for arbeidstaker som arbeider minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet, regnes dette ikke som skattepliktig inntekt når arbeid