NO-FOR-2000-06-13-660 — Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer

Del A – Innledende bestemmelser § 1-1 Virkeområde (1) Denne forskriften gjelder for nye norske fiskefartøy med største lengde på 15 meter eller mer og for eksisterende norske fartøy med største lengde på 15 meter eller mer der det fremgår av det enkelte kapittel. (2) Eksisterende fartøy som er gjenstand for reparasjoner, forandringer, ombygninger og utrustning i forbindelse med dette, skal fortsatt minst oppfylle de forskrifter som gjaldt på den tid fartøyet ble bygget. Disse bestemmelser behøver likevel ikke håndheves strengere enn hva som er uttrykt i denne forskrift så fremt sikkerhetsmessige normer blir ivaretatt. (3) Når et eksisterende fartøy er gjenstand for reparasjoner, forandringer og ombygninger av større omfang samt utrustning i forbindelse med dette, skal fartøyet bare oppfylle kravene til nye fartøy i den grad Sjøfartsdirektoratet finner dette rimelig og praktisk mulig. § 1-1a Krav til fartøy bygget etter datoer som er presisert i forskriftsteksten (1) Når det er angitt krav til fiskefartøy bygget etter datoer som er spesifikt beskrevet i forskriften skal disse gjelde for fiskefartøy hvor: Byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller etter denne dato, eller i mangel av byggekontrakt: Kjølen er strukket på den spesifikke dato eller senere, eller konstruksjon som kan identifiseres som et bestemt fartøy er påbegynt på den spesifikke dato eller senere, eller sammensetning er påbegynt og i alle fall utgjør det som måtte være minst, av 50 tonn eller én prosent av den anslåtte mengde av alt konstruksjonsmateriale på den spesifikke dato eller senere, alt etter hva som er lavest. (2) For fiskefartøy som ikke omfattes av første ledd, gjelder § 1-1 , andre og tredje ledd tilsvarende. § 1-2 Definisjoner I denne forskrift betyr: Anerkjent klassifikasjonsselskap: klassifikasjonsselskap som departementet har inngått avtale med i henhold til skipssikkerhetsloven § 41 . Anerkjente standarder: Standarder utgitt av NS, BS, ISO, CEN eller tilsvarende nasjonale eller internasjonale standarder anerkjent av Sjøfartsdirektoratet, ved enkeltvedtak. Arbeidsdekket: I alminnelighet det laveste fullstendige dekk over dypeste driftsvannlinje hvor fiske foregår. For fartøy utrustet med to eller flere fullstendige dekk, kan Sjøfartsdirektoratet godkjenne et lavere dekk som arbeidsdekk, forutsatt at dekket ligger over dypeste driftsvannlinje. Arbeidsrom: Rom som benyttes til bysse, pentrier som inneholder kokeapparater, lagerrom og verksteder bortsett fra slike som utgjør en del av maskinrom, samt liknende rom og sjakter til slike rom. Automatisk identifikasjonssystem (AIS): Et system som gjør det mulig å utveksle informasjon om skipets identitet, type, posisjon, kurs, fart, navigasjonsstatus og annen sikkerhetsrelatert informasjon mellom skip som har AIS og mellom skip og AIS-stasjoner på land. Besetning: Skipsføreren og enhver person om bord som utfører arbeid i fartøyets tjeneste. Bredden (B): Fartøyets største bredde, målt midtskips utvendig på spant for fartøy med hud av metall og målt utvendig på hud for fartøy med hud av ethvert annet materiale. Bruttotonnasje: Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i målebrevet. Dersom det i målebrevet er oppgitt sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken, gjelder tallverdien for denne som bruttotonnasje. Drikkevann: Vann til drikke, matlaging og personlig hygiene. Dybde i risset: Den loddrette avstand målt fra overkant av kjølen til overkant av dekksbjelken i borde på arbeidsdekket. På fartøy med avrundede vaterbordsplater skal dybden i risset måles til skjæringspunktet mellom konstruksjonslinjene for dekk og sider, med disse linjer forlenget som om vaterbordsplaten var vinkelformet. Dersom det er trinn i arbeidsdekket og den løftede del av dekket strekker seg over det punkt der dybden i risset skal bestemmes, skal dybden i risset måles til en referanselinje som går fra den laveste del av dekket langs en linje parallell med den løftede del. Dybden (D): Dybden i risset midtskips. Dypeste driftsvannlinje: Den vannlinje som svarer til største tillatte driftsdypgående. Eksisterende fartøy: Fiskefartøy som ikke er et nytt fartøy. EØS-området: Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. EØS omfatter EUs medlemsstater og EFTA-medlemsstatene Norge, Island og Liechtenstein. Fartsområde: Et nærmere definert farvann et fiskefartøy kan trafikkere og som får direkte betydning for fartøyets konstruksjon, utrustning og drift. Fartsområdet omfatter alle farvann innenfor de ytre geografiske grenser som definert i gjeldende forskrift om fartsområder . Fartøyet og utstyret skal betraktes som en helhet, slik at det sertifikat som gir den største begrensning skal være avgjørende for det fartsområdet som tillates trafikkert. Fellesrom: De deler av oppholdsrom som benyttes til spiserom, salonger og liknende rom. Ferdskriver (VDR): Utstyr som kontinuerlig og automatisk tar opp navigasjonsmessig og sikkerhetsrelatert informasjon. Fiskefartøy: Fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen. Forre og aktre perpendikulærer: Forre og aktre endepunkt på lengden (L). Forre perpendikulær skal falle sammen med forkant av forstevn på vannlinjen som lengden er målt på. Fyllingspunkt: Laveste kant av åpning i volumer som er forutsatt å gi oppdrift i stabilitetsberegningene og som kan medføre vannfylling av disse. Fyllingsvinkel θ f : Den krengningsvinkel hvor åpninger i skrog, overbygning eller dekkshus som ikke raskt kan lukkes værtett, tar til å neddykkes. Små åpninger, f.eks. for gjennomføring av wirer, kjetting o.l., behøver ikke å anses som åpne dersom neddykking finner sted ved en krengningsvinkel på 30 grader eller mer. I forbindelse med stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd nr. 1, § 3-4 nr. 2 bokstav b, § 3-5 og § 3-6 tredje ledd nr. 2, skal i tillegg luker som periodevis må stå åpne under fiske, regnes som fyllingsåpninger til tross for at de er arrangerte slik at de raskt kan lukkes værtett. Godkjent, typegodkjent og akseptert: For utstyr som omfattes av forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr : Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i samsvar med nevnte forskrift. For annet utstyr: Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet, med unntak av radioutstyr godkjent av daværende Post- og teletilsynet. Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet med eller uten stikkprøvekontroll av serieproduksjon. Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av anerkjent klassifikasjonsselskap, annen offentlig eller privat institusjon eller administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen. Grunnlinjen: Den vannrette linje som skjærer kjøllinjen midtskips. GZ-kurven: Kurve som viser rettende arm som funksjon av krengevinkel. Høyde av en overbygning eller annen oppbygning: Den minste loddrette avstand målt i borde fra overkant av dekksbjelkene i en overbygning eller en oppbygning til toppen av bjelkene i arbeidsdekket. IMO: Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen. Innredning : Soverom, spiserom, kontorrom, bestikk, radiorom, korridorer, oppholdsrom, sanitærrom, rekreasjonsrom, sykerom, bysse, proviant-, kjøle- og fryserom mv. ISO: Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen. Kjøllinjen: Linjen som er parallell med kjølens helling midtskips som går gjennom overkant av kjølen eller skjæringslinjen av innsiden av hudplatene med kjølen hvor en stangkjøl strekker seg over den linjen på et fartøy med metallhud, eller den innfalsede lavere linje av kjølen på et fartøy med hud av tre eller et komposittfartøy, eller skjæringen av en rimelig forlengelse av utsiden av skrogkonturen ved bunnen med midtlinjen på et fartøy med hud av annet materiale enn tre og metall. Kollisjonsskott: Vanntett skott som går opp til arbeidsdekket i fartøyets forre del og som tilfredsstiller følgende krav: Skottet skal ligge i en avstand fra forre perpendikulær på ikke mindre enn 0,05 L og ikke mer enn 0,08 L for fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer, ikke mindre enn 0,05 L og ikke mer enn 0,05 L pluss 1,35 meter for fartøy med lengde (L) under 45 meter, ikke i noe tilfelle mindre enn 2,0 meter for fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer. Dersom noen del av undervannsskroget strekker seg foran forre perpendikulær, f.eks. en bulb-baug, skal avstanden som fastsatt i bokstav a, måles fra et punkt midtveis på den del som strekker seg foran forre perpendikulær eller fra et punkt 0,015 L foran forre perpendikulær, dersom dette er mindre. Skottet kan ha trinn eller avsatser forutsatt at disse er innenfor de begrensninger som er fastsatt i bokstav a. Lengde (L): 96 prosent av hele lengden på en vannlinje ved en dybde som tilsvarer 85 prosent av den minste dybden i risset målt fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på samme vannlinje, hvis denne lengden er større. På fartøy konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne lengden er målt på, være parallell med konstruksjonsvannlinjen. For fartøy uten rorstamme skal lengden (L) være 96 prosent av hele lengden på en vannlinje ved en dybde som tilsvarer 85 prosent av den minste dybden i risset. Dersom forstevnens kontur er konkav over vannlinjen ved 85 prosent av minste dybde i riss, skal både forre ende av den totale lengden og forkant av stevnen være en vertikal projeksjon til vannlinjen av det akterste punktet av forstevnens kontur over vannlinjen. Figur 1.1 Lengde (L) Lettskipstilstand: Fartøyets deplasement eller vekt i metriske tonn driftsklar, men eksklusive last, drivstoff, smøreolje, ferskvann, ballastvann, stores, mannskap og deres effekter. Fastmontert fiskeutstyr skal inngå i vekten. L OA : Den største lengde slik det følger av forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger . Mannskap: Et medlem av besetningen som ikke er skipsfører eller offiser. Midtskips: Midt på lengden (L). Midtskipsseksjonen: Den del av skroget som er definert ved skjæringen mellom utsiden av huden på skroget med et loddrett plan vinkelrett på vannlinjen og midtlinjeplanet midtskips. Nytt fiskefartøy: Fiskefartøy hvor byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging 4 inngås etter ikrafttredelse 5 av denne forskrift, eller byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått før ikrafttredelse av denne forskrift, men som leveres minst tre år eller senere etter ikrafttredelse, eller i mangel av byggekontrakt etter ikrafttredelse av denne forskrift: Kjølen er strukket etter ikrafttredelse, eller konstruksjon som kan identifiseres som et bestemt fartøy begynner etter ikrafttredelse, eller sammensetning er påbegynt og iallfall utgjør det som måtte være minst av 50 tonn eller én prosent av den anslåtte mengde av alt konstruksjonsmateriale etter ikrafttredelse, alt etter hva som er lavest. Offiser: Person som ikke er skipsfører, men er tilsatt i stilling som i følge gjeldende forskrifter er sertifikatpliktig med unntak av kokk. Operere: Å fiske, fange eller foredle fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i havet. Oppholdsrom: Rom som benyttes som fellesrom, korridorer, toaletter, lugarer, kontorer, sykelugarer, hobbyrom og pentrier som ikke inneholder kokeapparater, samt liknende rom. Overbygning: Den dekkede oppbygning på arbeidsdekket med utstrekning fra fartøysside til fartøysside eller med sidekledning ikke mer enn 0,04 B innenfor hudplatene. Overbygningsdekk: Det fullstendige eller delvise dekk som danner toppen av overbygning, dekkshus eller annen oppbygning i en høyde av ikke mindre enn 1,8 meter over arbeidsdekket. Dersom denne høyden er mindre enn 1,8 meter, skal toppen av slike dekkshus eller andre oppbygninger behandles på samme måte som arbeidsdekket. Rdir. 1997/70/EF : Direktiv som fastsetter harmoniserte sikkerhetsstandarder for fiskefartøy på 24 meter eller mer. SOLAS: Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, med senere tilføyelser og endringer (Sjøsikkerhetskonvensjonen). Største lengde: Den største lengde fra forkant av forreste del av skroget til akterkant av akterste del av skroget. Sørlige farvann: Middelhavet og kystområdene, innenfor 20 mil fra kysten av Spania og Portugal, i sommer- og tropesonene slik de er definert i «Kart over soner og periodiske områder» i vedlegg II til Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, med senere endringer. Tett drivis: Is som dekker 8/10 eller mer av havoverflaten. Tonn: Tonnasjeenheter/registertonn brutto. Vanntett: I stand til å hindre at vann trenger gjennom konstruksjonen i hvilken som helst retning under det vanntrykk som den omkringliggende konstruksjonen er beregnet for. Værtett: At det under hvilke som helst forhold på sjøen ikke vil trenge vann inn i fartøyet. § 1-3 Fritak (1) Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy med nye egenskaper fra kravene i kapitlene 2 , 3, 4, 5, 6, 7 og 11, dersom anvendelse av slike krav kan være til alvorlig hinder for forskningen for å utvikle disse egenskaper og innarbeide dem i fartøy. Ethvert fartøy som har fått fritak skal likevel tilfredsstille de sikkerhetskrav Sjøfartsdirektoratet finner nødvendige for den fart det er beregnet på og som er slik at de ivaretar fartøyets sikkerhet. (2) Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer som utelukkende driver fiske nær kysten fra bestemmelser i denne forskrift dersom det anses urimelig eller ikke mulig i praksis ut fra avstanden fra fartøyets operasjonsfelt til dets base ved kysten, fartøytype, værforholdene og fravær av risiko for generelle navigasjonsfarer. Et slikt fritak forutsetter at fartøyet oppfyller sikkerhetskrav som etter Sjøfartsdirektoratets mening er nødvendige for den fart det er beregnet på og som er slik at fartøyets sikkerhet ivaretas. (3) Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip fra et eller flere av kravene i kapittel 11 dersom det rederiet søker skriftlig om unntak og følgende krav er oppfylt: Det foreligger spesielle grunner som gjør fritaket nødvendig, og det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Det foreligger kompenserende tiltak dersom Sjøfartsdirektoratet krever dette. (4) I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad frita fartøy med lengde (L) under 24 meter fra kravene i denne forskrift når dette er sikkerhetsmessig forsvarlig. (5) Vedtak etter denne bestemmelsen skal ikke stride mot internasjonal avtale som Norge er tilsluttet, og fattes i samsvar med internasjonale krav til prosedyrer. § 1-4 Plikter Rederiet, arbeidsgiver, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften. § 1-5 Godkjenning av utstyr Utstyr som er påkrevet i denne forskrift skal være godkjent, typegodkjent eller akseptert av Sjøfartsdirektoratet slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. 1 Utstyr som er produsert og merket i henhold til forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr er å anse som godkjent. § 1-6 Likeverdige løsninger Dersom denne forskrift krever at et spesielt tilbehør, materiale, en innretning eller et apparat, skal være anordnet eller finnes om bord i et fartøy, eller at en spesiell forholdsregel skal tas, kan Sjøfartsdirektoratet tillate likeverdige løsninger eller at andre spesielle forholdsregler tas. Det forutsettes at den likeverdige løsningen er utprøvd eller på annen måte påvist å være minst like effektiv som kravene i denne forskrift. § 1-7 Melding om nybygg og innsendelse av tegninger og annen dokumentasjon (1) Bygging av fiskefartøy skal meldes til Sjøfartsdirektoratet i samsvar med skipssikkerhetsloven § 47 første og annet ledd straks kontrakt om bygging er inngått. Meldingen skal innsendes på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet av byggeverksted ved bygging innenlands og av rederiet eller bestilleren ved bygging i utlandet. For elektriske anlegg sendes melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). (2) For nybygg og ved ombygging eller reparasjoner skal tegninger og annen dokumentasjon i henhold til gjeldende dokumentliste, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, innsendes av rederiet til Sjøfartsdirektoratet eller til den det har bemyndiget. (3) Ved kansellering, endringer i kontraktsforholdet e.l. som medfører at fartøyet ikke lenger skal registreres under norsk flagg eller ved endringer i fartøyets utforming, skal rederiet straks sende melding til Sjøfartsdirektoratet, eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, jf. skipssikkerhetsloven § 47 første ledd. Kapittel 2. Konstruksjon, vanntett integritet og utstyr § 2a Virkeområde Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fiskefartøy med største lengde på 15 meter eller mer. § 2-1 Konstruksjon (1) Styrken og konstruksjonen av skrog, overbygninger, dekkshus, maskincasinger, nedgangskapper og andre oppbygninger og fartøyets utstyr skal være tilstrekkelig til å motstå alle tenkelige forhold i den påtenkte fart og skal i tillegg til å tilfredsstille kravene i dette kapittel, også oppfylle følgende krav: Klassede fartøy skal bygges i henhold til vedkommende anerkjente klassifikasjonsselskaps regler. Uklassede fartøy skal bygges i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap. I tilfeller hvor klassens regler er i konflikt med bestemmelser i dette kapittelet, skal forskriften her legges til grunn. Fartøy av spesiell konstruksjon, eller fartøy som helt eller delvis ikke dekkes av et anerkjent klassifikasjonsselskaps regler mht. utforming, materialbruk anvendelse mv., skal i hvert enkelt tilfelle vurderes av Sjøfartsdirektoratet. Standarder for utforming, konstruksjon og vedlikehold av skrog, hoved- og hjelpemaskineri og elektriske og automatiske anlegg skal tilfredsstille anerkjent klassifikasjonsselskaps regler på konstruksjonstidspunktet, men elektriske anlegg skal minst tilfredsstille forskrift 4. desember 2001 nr. 1450 om maritime elektriske anlegg , jf. § 4-3 . (2) Fartøyer beregnet på fart i is skal være skrogforsterket i samsvar med de forventede seilingsforhold og fartsområder. Fartøy som skal ha sertifikat for isfarvann skal ha en lengde (L) på 24 meter eller derover, skrog av stål og tilfredsstille følgende krav: Isfarvann I: Skrogkonstruksjon, styrke, rorarrangement mv. skal være i henhold til DNV isklasse ICE 1B eller tilsvarende isklasse i annet anerkjent klassifikasjonsselskap. Fartøy bygget etter 1. juli 2021 skal minst være i samsvar med isklasse Ice 1B i samsvar med DNV GLs regelverk eller tilsvarende isklasse i annet anerkjent klassifikasjonsselskap. Isfarvann II: Skrogkonstruksjon, styrke, rorarrangement mv. skal være i henhold til DNV isklasse ICE 05 eller tilsvarende isklasse i annet anerkjent klassifikasjonsselskap. Fartøy bygget etter 1. juli 2021 skal minst være i samsvar med isklasse Ice PC(6) i samsvar med DNV GLs regelverk eller tilsvarende isklasse i annet anerkjent klassifikasjonsselskap. (3) Skott, lukningsmidler og lukking av åpninger i disse skott, samt metoder for å prøve disse, skal være i samsvar med første ledd. Fartøy bygget av annet materiale enn tre skal være utstyrt med kollisjonsskott 1 og minst ha vanntette skott som avgrenser hovedmaskinrommet. Slike skott skal være ført opp til arbeidsdekket. I fartøy bygget av tre skal det også være anbrakt slike skott, som så langt som praktisk mulig skal være vanntette. (4) Rør som går gjennom kollisjonsskott, skal være utstyrt med egnede ventiler som kan betjenes fra et sted som ligger over arbeidsdekket, og ventilkassen skal være sikret ved kollisjonsskottet inne i forpiggen. Det skal ikke være anordnet dør, mannhull, ventilasjonskanal eller annen åpning i kollisjonsskottet under arbeidsdekket. (5) Dersom det er anbrakt en lang overbygning forut, skal kollisjonsskottet forlenges værtett opp til første dekk over arbeidsdekket. Forlengelsen behøver ikke være anbrakt direkte over skottet under, forutsatt at den er anbrakt innenfor de grenser som er gitt i § 1-2 nr. 26, og at den delen av dekket som danner trinnet er gjort effektivt værtett. (6) Antall åpninger i kollisjonsskottet over arbeidsdekket skal reduseres til det minimum som er forenlig med fartøyets konstruksjon og normale drift. Slike åpninger skal kunne lukkes værtett. (7) På fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer skal det, så langt som praktisk mulig, være anordnet vanntett dobbeltbunn mellom kollisjonsskottet og hylseskottet. § 2-2 Vanntette dører (1) Antall åpninger i vanntette skott som fastsatt i § 2-1 tredje ledd skal reduseres til det minimum som er forenlig med fartøyets arrangement og driftsmessige behov. Åpninger skal være utstyrt med vanntette lukningsmidler i henhold til § 2-1 første ledd. Vanntette dører skal ha tilsvarende styrke som skottet de er anbrakt i. (2) På fartøy med lengde (L) under 45 meter kan slike dører være av hengslet type. Dørene skal kunne betjenes lokalt fra begge sider og normalt holdes lukket i sjøen. Et oppslag om at døren skal holdes lukket i sjøen, skal festes på begge sider av døren. (3) På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal vanntette dører være skyvedører i rom der dørene er beregnet på å åpnes i sjøen og dersom dørene er anbrakt med tersklene under dypeste driftsvannlinje, og i nedre del av maskinrommet der det er adkomst fra dette til en akseltunnel. Ellers kan vanntette dører være av hengslet type. (4) Vanntette skyvedører skal kunne betjenes når fartøyet krenger inntil 15 grader til hver side. (5) Vanntette skyvedører skal, enten de betjenes manuelt eller på annen måte, kunne betjenes lokalt fra hver side av døren. For fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal disse dørene også kunne betjenes ved fjernstyring fra et tilgjengelig sted over arbeidsdekket, unntatt når dørene er anbrakt i innredningen for besetningen. (6) Ved fjernstyringsstedene skal det finnes indikatorer som viser når en skyvedør er åpen eller lukket. § 2-3 Vanntett integritet (1) Utvendige åpninger skal kunne lukkes værtett for å forhindre at vann trenger inn i fartøyet. 1 Luker i dekk som kan være åpne under fiske, skal normalt være arrangert nær fartøyets senterlinje. I større lukedeksler, over 4 m 2 , skal det til bruk under drift være anbrakt små lukedeksler nærmest mulig fartøyets senterlinje. Større lukedeksler skal ha tilsettinger også på eventuell hengselside. Hengslede lukedeksler skal kunne sikres i åpen stilling. Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne andre arrangementer dersom sikkerheten ikke reduseres. (2) Fiskeluker på hekktrålere skal være kraftoperert og kunne betjenes fra et sted der det er fritt utsyn til lukene. § 2-3a Beskyttelse mot fylling gjennom åpninger i skroget under vannlinjen (1) For fartøy bygget etter 1. januar 2010 som har bevegelige deler som er ført gjennom skroget under den dypeste driftsvannlinje, f.eks. sonar, f.eks. sonar, skal det være arrangert en indre vanntett barriere som hindrer videre fylling av fartøyet ved en eventuell lekkasje. Rommet som kan fylles skal ikke være større enn det som er nødvendig for å kunne utføre vedlikehold, reparasjoner og lignende. Adkomståpninger som er anbrakt under arbeidsdekket skal ha vanntette lukningsmidler med tilsvarende styrke som den tilstøtende struktur. Et oppslag om at luka/døra skal holdes lukket i sjøen, skal festes på begge sider av luka/døra. (2) For fartøy bygget før 1. januar 2010 som ikke er arrangert med en vanntett barriere i henhold til 1. ledd, skal det foretas en vurdering av konsekvensene ved en eventuell vannfylling. Om nødvendig skal det utføres stabilitetsberegninger med fylling av det aktuelle rommet i ugunstigste lastetilstand for å vise om fartøyet kan holde seg flytende med positiv stabilitet. 1 Rapport om vurderingen og eventuelle beregninger skal oppbevares om bord i fartøyet sammen med godkjente stabilitetsberegninger. (3) For nye og eksisterende fartøy med rom som har åpninger i skroget for sonar/asdic og lignende utstyr skal det arrangeres med høyvannstanddetektor som initierer alarm i styrehus ved en eventuell fylling. § 2-4 Værtette dører (1) Alle adkomståpninger i skott til lukkede overbygninger og andre ytre oppbygninger som vann kan trenge inn gjennom og derved sette fartøyet i fare, skal være utstyrt med dører permanent festet til skottet. Dørene skal kunne lukkes værtett og være innrammet og avstivet slik at hele konstruksjonen er av tilsvarende styrke som skottet for øvrig. Innretningene til å sikre at disse dørene er værtette skal bestå av pakninger og tilsettingsanordninger eller andre likeverdige midler og skal være permanent festet til skottet eller dørene. Dørene skal være anordnet slik at de kan betjenes fra begge sider av skottet. (2) Værtette dører til rom under arbeidsdekk og til lukket overbygning som er tatt med i oppdriften ved beregning av stabiliteten, skal være plassert nærmest mulig fartøyets senterlinje. Værtette dører skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2 eller tilsvarende. Spruttette dører i henhold til kravene som er nærmere angitt i vedlegg 2 eller tilsvarende, kan anses som værtette på fartøy med sertifikat for Bankfiske II eller mindre samt generelt for dører som vender akterover, og dører på overbygget arbeidsdekk. Dørene skal være tydelig merket med skilt om at de skal holdes lukket når fartøyet er i sjøen. (3) Terskelhøyden over dekk i slike døråpninger i nedgangskapper, oppbygninger og maskincasinger som gir direkte adgang til deler av dekk som er utsatt for vær og sjø, skal være minst 600 millimeter på arbeidsdekket og minst 300 millimeter på overbygningsdekket. (4) Der driftserfaring har vist at det er forsvarlig, kan terskelhøyden nevnt i tredje ledd reduseres til henholdsvis 380 millimeter og 150 millimeter for dører som vender akterover, eller dører i beskyttede recesser. Dette gjelder ikke for terskelhøyde i døråpninger som gir direkte adgang til maskinrommet. § 2-5 Lukedeksler av tre (1) Lukekarmers høyde over dekk skal være minst 600 millimeter på utsatte deler av arbeidsdekket og minst 300 millimeter på overbygningsdekket. (2) Tykkelsen av trelukedeksler ferdig bearbeidet skal innbefatte en tillatt nedsliting som følge av uforsiktig behandling. I alle tilfeller skal tykkelsen av trelukedeksler ferdig bearbeidet være minst 4 millimeter for hver 100 millimeter ikke-understøttet spenn, med forbehold om en minimumstykkelse på 40 millimeter. Lukedekslenes anleggsflate skal være minst 65 millimeter bred. (3) Arrangementer for å sikre at trelukedeksler er værtette, skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 2. § 2-6 Lukedeksler som ikke er av tre (1) Lukekarmers høyde over dekk skal være som fastsatt i § 2-5 første ledd. Karmhøyde for luker på utsatt arbeidsdekk kan reduseres til 300 millimeter forutsatt at fribordet økes tilsvarende. På lukket arbeidsdekk kan slike luker gis slik reduksjon uten økning i fribordet. Karmhøyde for små værtette luker, f.eks. nødoppgang mv. som normalt holdes lukket i sjøen, kan være minimum 300 millimeter på arbeidsdekk og 100 millimeter på overbygningsdekk uten at fribordet økes. Sjøfartsdirektoratet kan tillate ytterligere reduksjon av karmhøyde for luker på overbygningsdekk dersom driftshensyn gjør det absolutt påkrevet og slike luker kun holdes midlertidig åpne. Lukeåpningene skal i slike tilfeller være så små som praktisk mulig. Dekslene skal være permanent festet med hengsler eller med likeverdige midler og skal hurtig kunne lukkes og skalkes. (2) Fiskeluker som er arrangert i trålbanen, kan arrangeres i flukt med dekk, forutsatt at det er arrangert innvendig mottaksbinge med luker som kan lukkes vanntett. (3) Ved styrkeberegninger skal det antas at lukedekslene blir utsatt for vekten av den last som er beregnet ført på dem eller for følgende statiske belastning, dersom denne er større: 10,0 kN per kvadratmeter for fartøy med lengde (L) på 24 meter, 17,0 kN per kvadratmeter for fartøy med lengde (L) på 100 meter eller mer. For mellomliggende lengder skal belastningene bestemmes ved lineær interpolasjon. Sjøfartsdirektoratet kan tillate å redusere belastningene til ikke mindre enn 75 prosent av ovennevnte verdier for deksler til luker som ligger på overbygningsdekket i en posisjon aktenfor et punkt 0,25 L fra forre perpendikulær. (4) Dersom dekslene er laget av stål, skal den maksimale påkjenning beregnet i samsvar med annet ledd multiplisert med 4,25 ikke overstige materialets minste bruddgrense. Ved disse belastninger skal nedbøyingen ikke være mer enn 0,0028 ganger spennet. (5) Deksler laget av andre materialer enn stål skal minst ha tilsvarende styrke som deksler av stål, og deres konstruksjon skal være av tilstrekkelig stivhet til å sikre værtetthet ved belastningene som fastsatt i annet ledd. (6) Deksler skal være utstyrt med tilsettingsanordninger og pakninger tilstrekkelig til å sikre værtetthet. § 2-7 Maskinromsåpninger (1) Maskinromsåpninger skal være avskottet og omgitt av casinger med en styrke tilsvarende den tilstøtende overbygning. Utvendige adkomståpninger i disse skal være utstyrt med dører som oppfyller kravene i § 2-4 . (2) Andre åpninger enn adkomståpninger skal være utstyrt med permanent festede værtette lukningsmidler som har tilsvarende styrke som det ikke-gjennombrutte skottet. § 2-8 Andre åpninger i dekk (1) Dersom driftshensyn gjør det påkrevet, kan det aksepteres luker i flukt med dekket av skrutype, bajonettype eller tilsvarende, samt mannhull. Slike innretninger skal være permanent festet til den tilstøtende konstruksjon, og åpningene skal kunne lukkes vanntett. Under hensyn til åpningenes størrelse og plassering og lukningsmidlenes utførelse, kan metall-mot-metall-lukking benyttes. (2) Andre åpninger enn luker, maskinromsåpninger, mannhull og små luker i flukt med arbeids- eller overbygningsdekket skal være beskyttet av lukket oppbygning utstyrt med værtette dører eller tilsvarende. Nedgangskapper skal være plassert så nær fartøyets senterlinje som praktisk mulig. § 2-9 Ventilatorer (1) På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal karmhøyden over dekk for ventilatorer være minst 900 millimeter på arbeidsdekket og minst 760 millimeter på overbygningsdekket. På fartøy med lengde (L) under 45 meter skal disse karmhøydene være henholdsvis 760 millimeter og 450 millimeter. (2) Karmer til ventilatorer skal ha tilsvarende styrke som tilstøtende konstruksjon og skal kunne lukkes værtett med lukningsmidler som er permanent festet til ventilatoren eller tilstøtende konstruksjon. Dersom karmen på en ventilator er mer enn 900 millimeter høy, skal den være særskilt avstøttet. (3) På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer behøver det ikke være anordnet lukningsmidler på ventilatorer med karmer som strekker seg mer enn 4,5 meter over arbeidsdekket eller mer enn 2,3 meter over overbygningsdekket. For fartøy med lengde (L) under 45 meter behøver det ikke være anordnet lukningsmidler på ventilatorer med karmer som strekker seg mer enn 3,4 meter over arbeidsdekket eller mer enn 1,7 meter over overbygningsdekket. (4) På fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere, skal karmhøyden over dekk for maskinromventilatorer som er nødvendige for konstant lufttilførsel til maskinrommet eller øyeblikkelig lufttilførsel til generatorrommet være i samsvar med tredje ledd. Når fartøyets størrelse og innretning tilsier at dette ikke lar seg gjøre kan Sjøfartsdirektoratet godkjenne mindre høyde, forutsatt at ventilator er utstyrt med værtett lukkeanordning i samsvar med annet ledd og kombinert med hensiktsmessig innretning som sikrer uavbrutt lufttilførsel til de angjeldende rom. Høyden skal uansett være minst 900 mm over arbeidsdekket og minst 900 mm over overbygningsdekket. § 2-10 Luftrør (1) Dersom luftrør til tanker og rom under dekk strekker seg over arbeids- eller overbygningsdekket, skal de utsatte deler av rørene ha en styrke som tilsvarer den tilstøtende konstruksjon og være utstyrt med egnet beskyttelse. Luftrørsåpninger skal være utstyrt med lukningsmidler permanent festet til røret eller tilstøtende konstruksjon. (2) Høyde over dekk til det punkt der vann kan trenge ned, skal være minst 760 millimeter på arbeidsdekket og minst 450 millimeter på overbygningsdekket. Sjøfartsdirektoratet kan godta redusert luftrørshøyde dersom driftshensyn gjør dette påkrevet. § 2-11 Peileinnretninger (1) Peileinnretninger skal være anordnet i rennesteiner i de rom som ikke er lett tilgjengelig til enhver tid under reisen, og i alle tanker og kofferdammer. (2) Der det er anbrakt peilerør, skal rørenes øvre ender være forlenget til et lett tilgjengelig sted og, dersom det er praktisk mulig, over arbeidsdekket. Åpningene skal være utstyrt med permanent festede lukningsmidler. Peilerør som ikke er forlenget over arbeidsdekket, skal være utstyrt med en automatisk selvlukkende innretning. § 2-12 Lysventiler og vinduer (1) Lysventiler til rom under arbeidsdekket og til rom i lukkede oppbygninger på dette dekket, skal være utstyrt med hengslede blindlokk som kan lukkes vanntett. (2) Ingen lysventil skal være anbrakt slik at nederste kant av åpningen er mindre enn 500 millimeter over dypeste driftsvannlinje. (3) Lysventiler anbrakt mindre enn 1000 millimeter over dypeste driftsvannlinje skal ikke kunne åpnes. (4) Lysventiler med glass og blindlokk skal være av godkjent konstruksjon. Lysventiler som kan bli skadet av fiskeutstyr skal være beskyttet på egnet måte. (5) Herdet sikkerhetsglass eller tilsvarende skal benyttes i styrehusvinduene. (6) Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne lysventiler og vinduer uten blindlokk i side- og akterskott i dekkshus plassert på arbeidsdekket dersom fartøyets sikkerhet ikke reduseres. Godkjenning gis på grunnlag av standarder som angitt i vedlegg 2. § 2-13 Inntak og utløp (1) Utløp som er ført gjennom huden enten fra rom under arbeidsdekket eller fra rom i overbygninger eller dekkshus på arbeidsdekket utstyrt med dører som oppfyller kravene i § 2-4 , skal være utstyrt med effektive og tilgjengelige midler for å hindre vann i å trenge inn. Hvert enkelt utløp skal normalt ha en automatisk tilbakeslagsventil med en innretning for direkte stengning fra et tilgjengelig sted over arbeidsdekket. Hvor imidlertid den vertikale avstand fra dypeste driftsvannlinje til innenbordsmunningen av utløpsrøret overskrider 0,01 L, kan utløpet ha to tilbakeslagsventiler uten innretning for direkte stengning forutsatt at den innerste ventil alltid er tilgjengelig for undersøkelse når fartøyet er i drift. Hvor den vertikale avstand overskrider 0,02 L, kan en enkelt selvlukkende ventil uten innretning for direkte stengning aksepteres. Betjeningsinnretningen for den direkte stengbare ventil skal være lett tilgjengelig og forsynt med en indikator som viser om ventilen er åpen eller lukket. (2) I bemannede maskinrom kan hoved- og hjelpesjøvannsinntak og -utløp som er vesentlig for driften av maskineriet, betjenes på stedet. Betjeningsinnretningene skal være tilgjengelige og ha indikatorer som viser om ventilene er åpne eller lukket. (3) Forbindelser på huden, samt de ventiler som forlanges i denne paragraf, skal være av stål, bronse eller annet godkjent smibart materiale. Alle rør mellom huden og ventilene skal være av stål. På fartøy som ikke er bygget av stål kan det i andre rom enn maskinrom benyttes andre materialer. § 2-14 Lenseporter (1) Hvor skansekledninger på åpne deler av arbeidsdekket danner brønner, skal lenseportarealet (A) i kvadratmeter på hver side av fartøyet for hver brønn på arbeidsdekket bestemmes ut fra følgende: For fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal arealet i m 2 minst være: A = 0,07 x l (l behøver ikke settes til mer enn 0,7 L). l = brønnlengde Hvor gjennomsnittshøyden på skansekledningen er mer enn 1200 millimeter, skal det forlangte areal økes med 0,004 m 2 per meter brønnlengde for hver 100 millimeter høydeforskjell. Hvor skansekledningens gjennomsnittshøyde er mindre enn 900 millimeter, kan det forlangte areal reduseres med 0,004 m 2 per meter brønnlengde for hver 100 millimeter høydeforskjell. For fartøy med lengde (L) under 24 meter skal arealet i m 2 minst være: A = 0,02 x V V = Volumet i m 3 av brønn som dannes av skansekledning, men for notbinger og andre korte brønner med lengde (l) opptil 5 meter, kan følgende formel benyttes i stedet: A = 0,175 x l. (2) Lenseportarealet beregnet etter første ledd skal økes dersom Sjøfartsdirektoratet finner at fartøyets spring ikke er tilstrekkelig til å sikre at dekket raskt og effektivt lenses for vann. (3) Under forutsetning av Sjøfartsdirektoratets godkjennelse, skal minste lenseportareal for hver brønn på overbygningsdekket ikke være mindre enn halve arealet (A) angitt i første ledd. (4) Lenseportene skal være slik plassert langs skansekledningens lengde at dekket meget raskt og effektivt lenses for vann. Lenseportenes underkant skal være så nær dekket som praktisk mulig. (5) Bingebord og innretninger for oppbevaring av fiskeredskap skal være anordnet slik at lenseportenes effektivitet ikke reduseres. Bingebord skal være slik konstruert at de kan låses i stilling når de er i bruk og skal ikke hindre avløp av overvann på dekk. (6) Lenseporter på mer enn 300 millimeter høyde skal være utstyrt med stenger plassert med innbyrdes avstand på ikke mer enn 230 millimeter eller mindre enn 150 millimeter, eller utstyrt med andre passende beskyttelsesinnretninger. Dersom det er anbrakt lemmer i lenseporter, skal de være av godkjent konstruksjon. 1 (7) På fartøy beregnet på fart i farvann der ising kan forekomme, skal lemmer og beskyttelsesinnretninger for lenseportene lett kunne fjernes for å begrense isdannelse. Størrelsen på åpninger og innretninger anbrakt for fjerning av disse beskyttelsesinnretningene skal være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. § 2-15 Anker- og fortøyningsutrustning (1) Det skal finnes ankerutstyr beregnet på hurtig og sikker bruk. Ankerutrustningen skal bestå av ankere, ankerkjettinger eller ståltau, stoppere og et ankerspill eller andre arrangementer for utsetting og opphiving av ankeret. Ankerutrustningen skal kunne holde fartøyet til ankers under alle forventede driftsforhold. Fartøy skal også være utstyrt med passende fortøyningsutstyr for sikker fortøyning under alle driftsforhold. (2) Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal ha anker- og fortøyningsutstyr i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap. (3) Fartøy med lengde L mindre enn 24 meter bygget etter 1. juli 2022 skal ha anker- og fortøyningsutstyr i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap. (4) Fartøy med lengde (L) under 24 meter bygget før 1. juli 2022 skal minst ha følgende ankerutrustning: Total ankervekt: 0,1 x L OA 2,43 [kg], hvor L OA er største lengde. 3 Det er valgfritt om ett eller to ankre benyttes. Dersom to ankre benyttes, skal det ene ankeret ha følgende minimumsvekt: 5 x (L OA -15) 1,4 + 50 [kg]. Kjettingen skal ha følgende lengde: L min = 5 x L OA /3 + 55 [m]. Wire kan erstatte kjetting, forutsatt at det arrangeres 12,5 meter kjettingforløper, wirelengden økes med 50 prosent sammenlignet med kravet for kjetting, og at bruddstyrken for wire er minst den samme som for kjetting. Kjettingen skal minst være av kvalitet VL K1 i henhold til DNV GLs stålskipsregler eller tilsvarende standard fra anerkjent klassifikasjonsselskap. Dimensjonen skal ikke være mindre enn angitt i tabellen under. L OA <18 22 25 [m] Diameter 12,5 14 16 [mm] § 2-16 Overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk (1) Slike dekk skal være forsynt med et effektivt lensesystem med en lensekapasitet som er tilstrekkelig til å fjerne produksjons- og spylevann og eventuelt overløp fra RSW-tanker mv., samt vann som kan komme inn gjennom åpninger i skuteside eller hekk. Slike lensesystemer skal være arrangert som følger: Separate lensepumper: Drenering skal foregå ved hjelp av separate pumper i lensebrønner som er plassert i borde i dekkets laveste punkt. Hvis rommets lengde overskrider ni meter, skal lensebrønner anbringes i rommets for- og akterkant. Dersom rommets bredde overskrider fartøyets halvbredde (B/2), skal lensebrønner tilsvarende plasseres på begge sider av rommet. I rom for linemagasiner på autolinefartøy skal det anordnes en lensebrønn med pumpe i forkant av rommet ved snurravspyler. Er rommet over ni meter, skal det være to pumper i dette rommet. Volumet av hver lensebrønn skal minst være: V = 0,5 x As x l x B = volum i kubikkdesimeter As = areal av drageluker (og ev. andre tilsvarende luker) eller hekkluker i kvadratmeter l = rommets lengde i meter B = fartøyets bredde i meter V skal ikke være mindre enn 150 kubikkdesimeter. Dybden av hver lensebrønn skal være minst 0,35 meter. Lensebrønnene skal være konstruert og arrangert slik at avløpsvannet blir effektivt drenert, og at lensepumpenes sugeside ikke blir tilstoppet av angler, fiskeavfall o.l. På overbygget arbeidsdekk skal det anordnes nivåalarm tilknyttet styrehus. Alarmen skal aktiveres når lensebrønner på dekket er fulle. Lensekapasiteten for hver pumpe i slike lensebrønner skal minst være den største av: Q = 4 x B x As (minst ND 75) = kapasitet i kubikkmeter per time B = fartøyets bredde i meter As = areal av drageluker (og ev. andre tilsvarende luker) eller hekkluker i kvadratmeter 1,25 x maksimal spylevannskapasitet i arbeidsrommet. Lensepumpene skal være av en slik konstruksjon at eventuelt fiskeavfall kan pumpes over bord sammen med dreneringsvannet. Avløp over bord skal være i henhold til nr. 2. Lensepumpene skal utstyres med manuell start og stopp (lokalt) samt kunne startes og stoppes fra styrehus. Alternativt kan pumpene arrangeres slik at de kan startes og stoppes manuelt lokalt, samt startes og stoppes automatisk ved hjelp av nivåbryter i hver lensebrønn tilknyttet brønnens pumpe. Nivåbryter for automatisk start og stopp skal ikke være den samme som gir alarm i styrehus ved høy vannstand. Overbordløp fra lensepumper: Åpninger for drenering med pumper fra lensebrønner, vaskekummer og lignende, skal ha stengbar klaffventil manøvrert fra lett tilgjengelig sted (ca 1,5 meter over dekk). Utenbordsmunningen, alternativt topp av rørsløyfe, skal ligge 0,02 L eller minst 700 millimeter over dypeste driftsvannlinje. Ved bruk av rørsløyfe skal det benyttes tykkvegget eller korrosjonsbestandig rør. Avfallssjakter: Innenbordsmunningen for avfallssjakter over bord for fjerning av fiskeavfall skal være minimum 700 millimeter over dypeste driftsvannlinje. Innenbordsmunningen skal ha værtett deksel. Utenbordsmunningen skal ha stengbar klaff manøvrerbar (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter over dekket. Arrangementet skal i størst mulig grad være selvrensende og det skal være lett tilgjengelig for inspeksjon. Lenseklaffer: I tillegg til dreneringsarrangement som nevnt i første ledd nr. 1 kan det i lensebrønner tillates anbrakt lenseklaffer som fører direkte over bord fra lensebrønner på overbygget arbeidsdekk dersom det er behov for dette. Slike lenseklaffer skal begrenses mest mulig i størrelse og antall, og skal være innfelt i skroget for å unngå skader. Lenseklaffene skal ha vulkaniserte tetningsflater og være utformet slik at de i stor grad er selvrensende. Lenseklaffene skal være lett tilgjengelige for rengjøring og ettersyn. Lenseklaffene skal kunne fjernstenges fra styrehus i tillegg til manuell stenging (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter over dekket. Panel i styrehus skal vise hvilke lenseklaffer som er åpne/lukket. Lenseporter: Som et alternativ til dreneringsarrangement som nevnt i første ledd nr. 1, kan ordinære lenseportåpninger uten – eller med lett bevegelige lemmer som er hengslet i øvre kant og ikke kan låses, tillates på overbygget dekk. Fartøyet blir å betrakte som en åpen shelterdekker og rommet innenfor lenseportene skal ikke medtas i fartøyets oppdrift. Vedrørende krav til lenseportareal vises til § 2-14 . Lukningsmidler for åpninger fra deler av overbygget dekk innenfor fiskeluker og andre åpninger i skuteside og hekk til rom under dekk eller til lukket overbygning som fullt ut er tatt med i oppdriften ved beregning av stabiliteten, skal være i henhold til § 2-4 . Lukningsmidlene skal holdes stengt når de ikke benyttes til gjennomgang. Lukningsmidler som skiller fremre og aktre del av overbygget arbeidsdekk skal overvåkes fra styrehus ved hjelp av TV, tidsforsinket alarm eller indikatorlys som viser om åpninger er åpne eller lukket. (2) For nye og eksisterende fartøy skal alle åpninger som er nødvendige for fisket, være forsynt med innretninger som gjør det mulig for en person å lukke dem raskt og effektivt. Luker for innhaling og utsetting av fiskeredskaper skal være arrangert som følger: Luker i side og hekk skal i størrelse og antall begrenses til det absolutt nødvendige. Nederste kant av lukeåpninger i side og hekk skal normalt ikke være lavere enn én meter over arbeidsdekket. Lukningsmidler skal ha minst samme styrke som sidekledningen, og luker skal kunne lukkes værtett. Luker i side og hekk skal være anordnet med kraftapparat og skal kunne opereres lokalt og fjernopereres fra betjeningspanel i styrehus. Det skal være god visuell oversikt fra betjeningspanelet til lukeområder, for eksempel ved TV-overvåking. Luker i side og hekk skal også kunne lukkes fra betjeningspanel i styrehus ved «dødt skip» (fartøyets nødkraftkilde anses i denne sammenhengen som operativ såfremt det er tilstrekkelig kapasitet på systemet til at øvrige krav til nødkraftkilden er ivaretatt), og lokalt kunne lukkes manuelt av én person uten bruk av verktøy. Luker skal til enhver tid være operative uten noen form for klargjøringsarbeid. De skal kunne opereres fritt uten hindringer av garn eller linerull mv. og skal ikke bli «låst» i åpen stilling av tauverk eller lignende. Luker skal alltid kunne lukkes i løpet av 15 sekunder. Ved luker skal det være anordnet lyd- og lysalarm som aktiveres umiddelbart når luker i side og hekk settes i bevegelse. I tillegg skal panelet på broen indikere om luken er åpen eller lukket. Luker skal være tydelig merket med skilt med følgende tekst: «Når fartøyet er i sjøen, skal denne luka bare være åpen under fiske. Luka må aldri forlates i åpen stilling.» Luker på «åpne shelterdekkere» skal tilfredsstille kravene som nevnt i dette leddet innen første sertifikatfornyelse etter 1. juli 2022. (3) Utvendige åpninger i fartøyets side og hekk tillates ikke for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter eller mer med mindre de er nødvendige for fisket. (4) I tilfelle fangst føres til dekk som er innrettet for håndtering eller bearbeiding av fangsten, skal denne plasseres i en kum e.l. Slike kummer skal tilfredsstille kravene i § 3-11 . De skal være utstyrt med et effektivt lensesystem. Det skal finnes en effektiv beskyttelse mot utilsiktet inntrenging av vann til nevnte dekk. (5) Det skal finnes minst to utganger fra slike dekk. (6) Fri takhøyde på overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk skal ikke på noe sted være mindre enn to meter. (7) Det skal være installert et ventilasjonssystem som gir minst seks utskiftninger av luften i timen. For «åpne shelterdekkere» skal ventilasjon av arbeidsdekk være tilfredsstillende. § 2-17 Dypgangsmerker (1) Alle fartøy skal være forsynt med dypgangsmerker på begge sider ved forstevnen og akterstevnen. Merkene skal angi dypgang i desimeter fra underkant av kjøl på det aktuelle sted. (2) Slike merker skal være plassert på perpendikulærene, eventuelt så nær disse som mulig. § 2-18 Tanker for fisk i nedkjølt eller kaldt sjøvann (1) Dersom tanker med nedkjølt eller kaldt sjøvann eller liknende tanksystemer benyttes, skal slike tanker forsynes med et separat, permanent installert arrangement for fylling og tømming av sjøvann. (2) Dersom slike tanker også skal benyttes for føring av tørrlast, skal tankene anordnes med et lensesystem og forsynes med passende midler for å unngå vanninntrengning fra lensesystemet til tankene. § 2-19 Plassering av innredning Med hensyn til plassering av innredning vises til kravene i kapittel 11 . § 2-20 Trål-, snurpe-/kraftblokk- og snurrevadarrangement (1) Arrangement med tilhørende komponenter og utstyr skal være arrangert og dimensjonert slik god erfaring tilsier og under rettledning av person som er kyndig på og har erfaring med den aktuelle redskapstypen. (2) Vedrørende sertifisering, merking, kontroll og egenkontroll mv. av løst utstyr som blokker, sjakler, kjetting, ståltau mv., vises det til forskrift om laste- og losseinnretninger på skip. Førstegangskontroll av slikt utstyr skal utføres av sakkyndig person type A og 5-årlig inngående undersøkelser av sakkyndig person type A eller B. Førstegangskontroll, 5-åringe kontroller og egenkontroller skal føres inn i kontrollboken. (3) Vinsjer og innhivingsmaskineri for trål skal være anordnet slik at ønsket trekkraft kan innstilles og vinsj slakker ut dersom den innstilte trekkraft overskrides. (4) Hekktråler skal være anordnet med en port eller stengsel av minst én meters høyde foran trålslippen. Porten eller stengselet skal lett kunne åpnes og lukkes og bør kunne fjernbetjenes (Rdir. 1993/103/EØF ). 1 (5) Hydraulisk manøvrerbart opphengningsarrangement for kraftblokk skal være slik anordnet at svikt i oljetilførsel, slangebrudd, e.l. ikke forårsaker at arrangementet faller ned på en ukontrollert måte. § 2-21 Personheis og kombinert vare- og personheis Bygging, installasjon og drift av personheis og kombinert vare- og personheis skal være i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap, men minst tilsvare kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. Kontroll og utstedelse av dokumentasjon skal foretas av kvalifisert person i henhold til § 6-7 fjerde ledd. Rene vareheiser skal tilfredsstille forskrift av 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip. Kapittel 3. Stabilitet og tilhørende sjødyktighet § 3-1 Generelt (1) Fartøy skal være slik konstruert og bygget at kravene i dette kapittel vil bli oppfylt under de driftsforhold som det vises til i § 3-7 . Hydrostatikk, krysskurver, brutto- og nettotonnasje samt dokumentasjonsunderlag skal utføres ved hjelp av godkjent programvare. Samme database skal benyttes til stabilitet og tonnasjeberegninger. (2) For fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer bygget 1. januar 2003 eller senere skal GZ-kurven beregnes som angitt i vedlegg 2. § 3-2 Stabilitetskriterier (1) Følgende minstekrav til stabilitet skal være oppfylt: Arealet under GZ-kurven skal ikke være mindre enn 0,055 meterradianer opp til 30 graders krengningsvinkel og ikke mindre enn 0,090 meterradianer opp til 40 grader eller fyllingsvinkelen θ f dersom denne vinkelen er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under kurven mellom krengningsvinklene på 30 grader og 40 grader eller mellom 30 grader og θ f hvis denne vinkelen er mindre enn 40 grader, ikke være mindre enn 0,030 meterradianer. Den rettende arm skal være minst 200 millimeter ved en krengningsvinkel som er lik eller større enn 30 grader. Største rettende arm GZ max skal inntreffe ved en krengningsvinkel som fortrinnsvis er større enn 30 grader men som ikke er mindre enn 25 grader. Fartøy kan alternativt til kravene i nr. 1, 2 og 3 ovenfor oppfylle minstekrav til stabilitet som angitt i vedlegg 2. Initialmetasenterhøyden (GM) skal ikke være mindre enn 350 millimeter. Fartøyets metasenterhøyde (GM) i lett tilstand skal være positiv. For fartøy med lengde (L) under 24 meter, skal i tillegg den rettende arm for krengevinkler mellom 40 og 65 grader ikke noe sted være mindre enn 100 millimeter, og positiv opp til 80 grader, når det ses bort fra fylling gjennom luker, dører, lenseventiler e.l. som må stå åpne under drift, men som raskt kan lukkes værtett. (2) Når fartøyet er utstyrt med andre innretninger enn slingrekjøler for å begrense rullevinklene, skal de stabilitetskriterier som er fastsatt i første ledd oppfylles under alle driftsforhold. (3) Permanent ballast skal være av fast stoff og sikret slik at den ikke kan forskyve seg. Sjøfartsdirektoratet kan likevel akseptere flytende ballast som permanent ballast, forutsatt at den er lagret i helt fulle tanker, og at disse ikke er tilknyttet fartøyets pumpesystemer. Når flytende ballast benyttes som permanent ballast for å tilfredsstille kriteriene i (1), skal detaljerte opplysninger om dette inntas i fartssertifikatet og i trim- og stabilitetsboken. Fast ballast skal ikke fjernes eller flyttes fra fartøyet uten Sjøfartsdirektoratets godkjenning. (4) Fartøy bygget etter 1. januar 2010 Når ballast benyttes for å tilfredsstille kriteriene i (1), skal dens egenskaper og arrangement være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. Slik ballast skal være permanent arrangert. På fartøy med lengde (l) på 45 meter eller mer kan det i tillegg til permanent ballast tillates benyttet variabel ballast i andre tilstander enn lettskipstilstanden og fullasttilstandene for å tilfredsstille kriteriene i (1). § 3-3 Fylling av lasterom for fisk Krengningsvinkelen der tiltakende fylling av lasterom for fisk kan inntreffe gjennom luker som er åpne under fiske og som ikke kan lukkes hurtig, skal være minst 20 grader med mindre stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd kan overholdes selv om de aktuelle lasterom helt eller delvis fylles med vann. § 3-4 Særlige fiskemetoder Fartøy som opererer med spesielle fiskemetoder der ekstra ytre krefter påvirker fartøyet under fiske skal i tillegg til å oppfylle stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd også oppfylle følgende: For fartøy som er utrustet for fiske med ringnot, kraftblokk, trål e.l., skal fiskeredskapenes effekt på stabiliteten undersøkes. Dette gjelder også dersom fangsten hives om bord med kran e.l. Maksimal drakraft for trålvinsj, kraftblokk e.l. skal antas kombinert med ugunstigste angrepsretning og ugunstigste lastekondisjon for fartøyet under fiske. For fiskeredskaper som har to festepunkter til fartøyet, f.eks. trål, skal tap av ett festepunkt, slik som brudd på en trålwire, tas hensyn til. For bomtrålere gjelder følgende stabilitetsvurdering: Kravene i § 3-2 første ledd punkt 1 og 2 skal økes med 20 prosent. Initialmetasenterhøyden (GM) skal minst være 500 millimeter. Hvis fartøyets maskinkraft N (bremsehestekrefter) er større enn No = c x L 2 der c = 0,8 for L ≤ 35 m c = 0,05 L-0,95 for 35 m < L ≤ 37 m c = 0,9 for L > 37 m og L (m) er den minste av fartøyets største lengde og 1,12 x Lpp; skal areal- og GZ-kravene nevnt ovenfor økes ytterligere, N i forholdet N/N0. For fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere kommer kravene i bokstav a bare til anvendelse for fartøy med en fremdriftseffekt som ikke overstiger: N = 0,6 x L 2 for fartøy med lengde (L) lik 35 meter eller mindre N = 0,7 x L 2 for fartøy med lengde (L) lik på 37 meter eller større For fartøy med lengde (L) mellom 35 og 37 meter finnes koeffisienten til L ved interpolasjon mellom 0,6 og 0,7. Hvis fartøyets fremdriftseffekt overstiger standardverdiene for effekt i overstående formler skal kravene i litra a økes direkte proporsjonalt med den økte fremdriftseffekt. Til beregning av stabiliteten heises bommen opp i en vinkel på 45 grader. § 3-5 Sterk vind og rulling Ethvert fartøy skal kunne motstå virkningen av sterk vind og rulling under aktuelle sjøforhold, når det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. § 3-6 Vann på dekk (1) Fartøy skal kunne motstå virkningen av vann på dekk, idet det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. (2) Vannansamling på dekk og i åpne rom For fartøy som er arrangert slik at vann kan samle seg i åpne brønner på værutsatt dekk, skal det i stabilitetsberegningene tas hensyn til virkningen av slik vannansamling, jf. tredje ledd. Dersom det arrangeres utkapp i skansekledning over ordinær rekkehøyde og denne utgjør minst 60 prosent av det samlede arealet over én meter rekkehøyde, gjelder ikke kravet om beregninger av vann på dekk. Slike utkapp må ikke tildekkes på en måte som hindrer effektiv drenering ved fylling. For fartøy hvor luker og liknende åpninger periodevis må stå åpne under drift, skal det utføres beregninger av fartøyets stabilitet med vann i rommet eller rommene som kan fylles, dersom fyllingsvinkelen for den aktuelle åpningen er mindre enn 30 grader. (3) Fartøyets evne til å motstå krengende effekt på grunn av vannansamling på dekk og i åpne rom Fartøyets evne til å motstå den krengende effekt på grunn av vann på dekk kan vises ved en kvasistatisk metode, med henvisning til figuren nedenfor, når følgende krav er tilfredsstilt med fartøyet i den ugunstigste brukstilstand: Forholdet C v = [arealet b/arealet a] skal ikke være mindre enn 1. Vinkelen som begrenser areal «b» skal være lik fyllingsvinkelen θ f eller 40 grader dersom denne er mindre. Verdien av det krengende moment M v , eller den tilsvarende krengende arm, på grunn av vann på dekk skal bestemmes ved at man antar at dekksbrønnen er fylt til toppen av skansekledningen på dens laveste punkt, eller til fyllingspunktet 1 for et åpent rom, og fartøyet er krenget til den vinkel, θ d , der dette punkt er neddykket. Kurven for det krengende moment M V , eller den tilsvarende krengende arm G V , avsluttes for vinkelen der skansekledningens laveste punkt eller fyllingspunktet neddykkes. Ved beregning av M V skal følgende forutsetninger benyttes: Til å begynne med er fartøyet på rett kjøl. Under krengning er trim og deplasementene konstante og lik verdiene for fartøyet uten vann på dekk. Det skal ses bort fra effekten av lenseporter. M V skal beregnes for et tilstrekkelig antall vinkler for hver dypgang, og normalt bare for vannlinjer uten trim. Figur 3.1. Krengende moment/krengende arm og rettende moment/rettende arm som funksjon av krengevinkel (4) Andre metoder for beregning av virkningen av vann på dekk kan benyttes. § 3-7 Driftstilstander (1) Lastetilstander Fartøyets GZ-kurver (kurver som viser den opprettende arm) korrigert for trim og for fri overflatevirkning i brenselolje-, ferskvannstanker og eventuelle andre tanker, skal minst utarbeides for følgende lastetilstander: Avgang til fiskefeltet med 100 prosent brennolje, ferskvann, forråd, fiskeredskap og full utrustning for øvrig. Hvis driftsmåten tilsier det, på feltet med maksimal mengde fangst på dekk, lasterommet tomt og 50 prosent brennolje, ferskvann, forråd, samt full utrustning. Avgang fra fiskefeltet uten fangst med 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd, og full utrustning. For fartøy bygget 1. januar 2010 eller senere og fartøy bygget før ikrafttredelse av denne forskriften: Ankomst havn uten fangst med 10 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. Tilstand i henhold til nr. 3 kan utgå. Avgang fra fiskefeltet med fulle lasterom, nedlasting skal være til største tillatte driftsdypgang, minimum 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning, ingen vannballast. Ankomst havn med fulle lasterom og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning, ingen vannballast. Ankomst havn med 20 prosent av full fangst og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. (2) Ytterligere stabilitetsberegninger I tillegg til de spesifikke lastetilstander anført ovenfor, skal minstekravene til stabilitet være oppfylt ved alle andre lastetilstander, iberegnet de som frembringer de laveste verdier av de stabilitetsparametere som finnes i kriteriene i § 3-2 . Spesielle tilstander, i samband med en forandring i fartøyets driftstilstand eller driftsområder som nevnt i dette kapittel og som berører stabiliteten, skal tas i betraktning. (3) Når det gjelder de tilstander som det vises til i første ledd, skal følgende tas med i beregningene: Tillegg for vekten av våte garn, redskap mv. på dekk. Tilleg