NO-FOR-2001-12-11-1451 — Forskrift om særavgifter

Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1-1 Virkeområde Denne forskriften får anvendelse på avgifter som oppkreves etter lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter. § 1-2 Definisjoner (1) Med avgiftspliktig vare menes en vare som er innført til eller produsert her i landet og som omfattes av Stortingets avgiftsvedtak. (2) Med produksjon menes enhver behandling, herunder pakking, ompakking eller montering, som medfører at varen blir avgiftspliktig eller endrer avgiftsmessig status. (3) Med registrert virksomhet menes virksomhet som er registrert etter bestemmelsene i § 5-1 til § 5-6 . (4) Med godkjent lokale menes lager, produksjonslokale e.l. som er godkjent av skattekontoret etter bestemmelsene i § 5-7 . Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser om avgiftsplikt § 2-1 Når avgiftsplikten oppstår (1) For registrerte virksomheter oppstår avgiftsplikten ved uttak fra virksomhetens godkjente lokaler, herunder tyveri og manko. Driftsmessig svinn anses ikke som uttak, innførsel, når varene ikke legges inn på godkjent lokale, ved opphør av registrering. (2) For ikke-registrerte importører oppstår avgiftsplikten ved innførselen. (3) For konkursbo eller panthaver oppstår avgiftsplikten ved uttak av avgiftspliktige varer dersom det ikke tidligere er beregnet avgift for disse. (4) For avgift på teknisk etanol, avgift på elektrisk kraft, avgift på avfallsforbrenning, avgift på NO X , veibruksavgift på naturgass og LPG, flypassasjeravgift, avgift på trafikkforsikringer, avgift på oppdrettsfisk, avgift på viltlevende marine ressurser og avgift på vindkraft oppstår avgiftsplikten etter bestemmelsene i henholdsvis § 3-3-3 , § 3-12-2 , § 3-13-2 , § 3-19-4 , § 3-21-2 , § 3-22-3 , § 3-23-3 , § 3-24-3 , § 3-25-3 og § 3-26-2 . (5) For bruker som er berettiget til helt eller delvis avgiftsfri bruk av ellers avgiftspliktige varer, oppstår avgiftsplikten også dersom vilkårene for fritak likevel ikke oppfylles. § 2-2 Avgiftsfri overføring Registrerte virksomheter kan overføre avgiftspliktige varer uten at avgiftsplikten oppstår til egne godkjente lokaler og til andre virksomheters godkjente lokaler dersom disse virksomhetene er registrert for samme vareomfang. § 2-3 Varer til avgiftsfri bruk (råvarer mv.) (1) Varer som etter Stortingets vedtak er fritatt for avgift som råstoff mv., kan kjøpes avgiftsfritt hos registrert virksomhet mot erklæring om at varene er til slik bruk. Den registrerte virksomheten kan føre slike varer uten avgift i skattemeldingen. (2) Den som importerer varer som brukes som råstoff mv. i egen virksomhet, kan registreres som bruker og dermed innføre varer uten at avgiftsplikt oppstår. (3) Ikke registrert bruker kan søke om refusjon av innbetalt avgift. Søker må fremlegge dokumentasjon som viser at avgift er betalt, samt erklæring om at varene er til avgiftsfri bruk. § 2-4 Returvarer (1) Registrerte virksomheter kan føre tidligere beregnet avgift på returvarer til fradrag i skattemeldingen på følgende vilkår: varene er tilbakeført til den registrerte virksomhetens godkjente lokale, varene er tilgangsført lagerbeholdningen, det er utstedt kreditnota for vare- og avgiftsbeløp og varene er returnert innen to år regnet fra faktureringsdato. (2) Dersom tilbakeføring til den registrerte virksomhetens godkjente lokale er upraktisk, kan varer i stedet tilintetgjøres etter § 2-5 med samtykke fra skattekontoret, eller leveres til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag etter § 4-12-1 . Vilkårene i første ledd bokstav b–d gjelder tilsvarende. § 2-5 Tilintetgjøring av varer (1) Ved tilintetgjøring av varer i den registrerte virksomhetens godkjente lokale gis fritak for avgift på følgende vilkår: tilintetgjøringen skjer i nærvær av skattekontoret om ikke skattekontoret har gitt samtykke til annet, og tilintetgjorte varer føres som uttak uten avgift i skattemeldingen for samme avgiftstermin som tilintetgjøringen finner sted. (2) Skattekontoret kan samtykke i at tilintetgjøringen skjer på annet sted når dette er mest praktisk. (3) For skattekontorets bistand ved tilintetgjøring av alkoholholdige drikkevarer oppkreves et gebyr på kr 500,-. § 2-6 Innførsel Bestemmelser i tollavgiftsloven og vareførselsloven gjelder så langt de passer og ikke annet er bestemt. § 2-7 Utførsel m.m. (1) Registrerte virksomheter kan føre varer som utføres til utlandet eller til Svalbard eller Jan Mayen uten avgift i skattemeldingen. Med utføres til utlandet menes utførsel av varer fra merverdiavgiftsområdet til en annen stats landterritorium. Tilsvarende gjelder avgift på varer som legges inn på tollager i samsvar med bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak. (2) Ikke registrerte importører kan søke skattekontoret om refusjon. § 2-8 Dokumentasjon for avgiftsfritak Krav om avgiftsfritak skal kunne dokumenteres. Med mindre annet er bestemt i denne forskriften, skal kravets omfang og vilkårene for at fritak er oppfylt, fremgå av dokumentasjonen. § 2-9 Avgiftsfritak i samsvar med gruppeunntaksforordningen (1) Avgiftsfritak og reduserte satser etter § 3-6-6 første ledd, § 3-12-4 , § 3-12-5 , § 3-12-8 , § 3-12-18 , § 4-6-1 annet ledd og Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft romertall I § 1 annet ledd bokstav b oppfyller vilkårene i forskrift 2. januar 2023 nr. 2 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte , jf. EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1j, art. 44 i forordning (EU) nr. 651/2014 (EUT L 187, 26.6.2014). (2) Det er et vilkår for støtte at støttemottaker ikke er i økonomiske vanskeligheter på det tidspunktet støtten tildeles, jf. gruppeunntaksforordningen artikkel 1 (4) bokstav c og artikkel 2 (18). Videre er det et vilkår at støttemottaker ikke har utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig støtte på det tidspunktet støtten tildeles, jf. gruppeunntaksforordningen artikkel 1 (4) bokstav a. § 2-10 Overtredelse av vilkår for avgiftsfritak Ved overtredelse av vilkårene for avgiftsfritak kan skattekontoret nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for en begrenset periode. Kap. 3-1. Avgift på tobakksvarer, e-væske og andre nikotinvarer § 3-1-1 Saklig virkeområde (1) Avgiftsplikten omfatter varer som nevnt i denne bestemmelsen. (2) Som sigarer regnes følgende varer bestemt for røyking: sammenrullet tobakk uten omslag, tobakk med ytre omslag (dekkblad) av naturtobakk, tobakk med ytre omslag (dekkblad) av homogenisert tobakk når: varens største omkrets overstiger 40 mm, varen har ett eller flere indre omslag (omblad) av naturtobakk, eller varen har ett eller flere indre omslag (omblad) av homogenisert tobakk og minst ett av omslagene (dekk- eller omblad) er spiralformet med en stigningsvinkel på høyst 60 grader. (3) Som sigaretter regnes følgende varer bestemt for røyking: tobakk med ytre omslag av papir eller annet materiale som ikke er tobakk eller homogenisert tobakk, tobakk med ytre omslag av homogenisert tobakk, når varen ikke er å anse som sigar etter annet ledd bokstav c. (4) Som røyketobakk regnes all bearbeidet tobakk som er bestemt for røyking, når varene ikke er å anse som sigarer eller sigaretter etter annet eller tredje ledd. (5) Som skråtobakk regnes sauset tobakk som foreligger spunnet eller sammenpresset i plater, biter eller lignende og som er bestemt for nytelse uten røyking. (6) Som snus regnes finmalt tobakk og all annen bearbeidet tobakk, med eller uten tilsetninger, som er bestemt for nytelse uten røyking, når varen ikke er å anse som skråtobakk etter femte ledd. (7) Som sigarettpapir og sigaretthylser regnes varer av enhver art som er bestemt til bruk som omslag eller hylser for sigaretter som lages (rulles) til eget bruk. (8) Som omslag av homogenisert tobakk regnes omslag som på tørrstoffbasis inneholder minst 75 vektprosent naturtobakk. (9) Varer som ut fra reklame, etiketter og lignende er ment eller som er tjenlig som erstatning for avgiftspliktige tobakksvarer etter annet til sjette ledd, kan avgiftsbelegges som tobakksvarer. (10) Følgende varer skal avgiftslegges som erstatningsvarer for tobakk: urtesigaretter, vannpipemelasse av urter. (11) Som e-væske regnes nikotinholdig væske som inneholder inntil 20 milligram nikotin per milliliter væske. (12) Som andre nikotinvarer regnes varer inneholdende nikotin til bruk i munn eller nese, med unntak av e-væske. (13) Ellevte og tolvte ledd omfatter ikke varer som inneholder tobakk eller narkotika, og varer som er omfattet av legemiddelloven eller lov om medisinsk utstyr . (14) Som tobakk til oppvarming regnes all bearbeidet tobakk som er bestemt for inhalering etter fordamping. § 3-1-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning (1) Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden. (2) Ved beregning av avgift på sigaretter, sigarettpapir og sigaretthylser legges antall stykk av innholdet i forbrukerpakningen til grunn. (3) Ved beregning av avgift på sigarer, røyketobakk, tobakk til oppvarming, skråtobakk og snus legges varens nettovekt til grunn. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. (4) Ved beregning av avgift på nikotinholdig e-væske legges antall milliliter e-væske til grunn. (5) Ved beregning av avgift på andre nikotinvarer legges varens nettovekt til grunn. (6) Reisende kan på de vilkår som er fastsatt i vareførselsforskriften § 4-1-7 første ledd bokstav a innføre nærmere bestemte mengder tobakksvarer, e-væske og andre nikotinvarer etter de satser som er fastsatt i tabellen i syvende ledd. Dette gjelder for varer utover avgiftsfri kvote og som er til personlig bruk. Ordningen gjelder ikke for varer som er: ment for videresalg eller annet ervervsmessig formål eller kjøpt ved ankomst i tollavgiftsfritt utsalg (taxfree) på lufthavn. (7) Avgiften etter sjette ledd beregnes etter følgende mengder og satser: Vare Mengde Sats Røyketobakk Til sammen 500 gram 397 kr per 100 gram Snus 124 kr per 100 gram Skråtobakk 165 kr per 100 gram Sigarer og sigarillos 397 kr per 100 gram Sigaretter Inntil 400 stk. 397 kr per 100 stk. Sigarettpapir og -hylser Inntil 400 stk. 7,32 kr per 100 blad/hylser E-væske med nikotin Inntil 40 milliliter 6,78 kr per milliliter Tobakk til oppvarming Inntil 400 gram 397 kr per 100 gram Andre nikotinvarer Inntil 400 gram 64 kr per 100 gram § 3-1-3 Kompetanse til å fatte vedtak om erstatningsvarer Skattekontoret kan fatte enkeltvedtak om avgiftsplikt for varer som nevnt i § 3-1-1 niende ledd. Kap. 3-2. Avgift på alkoholholdige drikkevarer § 3-2-1 Saklig virkeområde (1) Avgiftsplikten omfatter brennevinsbasert drikk og annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent. Avgiftsplikten omfatter ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. (2) Med brennevinsbasert drikk menes drikk som hører under posisjon 22.08 i tolltariffen, samt drikk som hører under andre posisjoner dersom alkoholstyrken er over 22 volumprosent. (3) Avgiftsplikten omfatter ikke alkohol som omfattes av forskriften kap. 3-3 . (4) Ved avgrensning av begrepene alkoholholdig drikk og brennevin, legges definisjonene i alkoholloven til grunn så langt disse passer og ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne forskrift. § 3-2-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning (1) Avgiftsgrunnlaget er det alkoholinnhold som fremgår av merkingen på emballasjen. (2) For brennevinsbasert drikk beregnes avgiften pr. liter og volumprosent alkohol. For annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke til og med 4,7 volumprosent beregnes avgiften pr. liter etter avgiftsgruppe. For annen alkoholholdig drikk med alkoholinnhold over 4,7 volumprosent beregnes avgiften pr. liter og volumprosent alkohol. (3) For feilmerkede varepartier som har høyere alkoholinnhold enn oppgitt, beregnes avgiften for hele partiet etter det høyeste alkoholinnholdet. (4) Reisende kan på de vilkår som er fastsatt i vareførselsforskriften § 4-1-7 første ledd bokstav b innføre nærmere bestemte mengder alkoholholdige drikkevarer etter de satser som er fastsatt i tabellen i femte ledd. Dette gjelder for varer utover avgiftsfri kvote og som er til personlig bruk. Ordningen gjelder ikke for varer som er: ment for videresalg eller annet ervervsmessig formål eller kjøpt ved ankomst i tollavgiftsfritt utsalg (taxfree) på lufthavn. (5) Avgiften etter fjerde ledd beregnes etter følgende mengder og satser: Vare Mengde Sats Øl over 2,5 volumprosent og annen drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 4,7 volumprosent Til sammen 27 liter 26 kr per liter 7,86 kr per 0,33 liter Drikk med alkoholstyrke over 4,7 og under 15 volumprosent 71 kroner per liter 54 kr per 1/1 flaske Drikk med alkoholstyrke fra og med 15 til og med 22 volumprosent 136 kr per liter 99 kr per 1/1 flaske Drikk med alkoholstyrke fra og med 22 til og med 60 volumprosent 4 liter 432 kr per liter 296 kr per 1/1 flaske § 3-2-3 Reduserte satser for gjæret alkoholholdig drikk produsert av små bryggerier (1) Registrerte virksomheter kan betale redusert sats i henhold til Stortingets vedtak § 1 på gjæret alkoholholdig drikk over 3,7 t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol produsert av små bryggerier. (2) Med gjæret alkoholholdig drikk menes drikkevare fremstilt ved gjæring, og uten noen tilsetning av annen alkohol eller alkoholholdig drikk. (3) Med små bryggerier menes virksomheter som er økonomisk og juridisk uavhengige av andre bryggerier og som årlig produserer mindre enn 500 000 liter gjæret alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol. § 3-2-4 Særskilte vilkår for innførsel Ved innførsel av alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, må virksomheter være registrert i henhold til § 5-1 eller fremlegge særskilt bevilling eller tillatelse. § 3-2-5 Merking og måling (1) Alle beholdere, gjærkar og lagerfat som brukes i produksjons- eller lagerlokale, ved transport eller ved innførsel og utførsel, skal ha nummer, produktangivelse og angivelse av rominnhold i liter. Gjærkarene skal ha innretning eller angivelse som enkelt gir anledning til å bestemme mengden i hvert enkelt gjærkar. (2) Alle forbrukerpakninger som inneholder avgiftspliktige varer, skal være klart merket med rominnhold, produktets alkoholinnhold og produsentens navn og hjemsted. Alkoholinnhold skal være merket i samsvar med forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne art. 28 og vedlegg XII til forordningen, jf. forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne § 1 , dersom ikke annet følger av forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin, eller forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. (3) Skattekontoret kan i særskilte enkeltstående tilfeller gi tillatelse til annen merking. Kap. 3-3. Omsetning, bruk og avgift på teknisk etanol (etylalkohol) og etanolholdige preparater § 3-3-1 Saklig virkeområde (1) Avgiftsplikten omfatter teknisk etanol (etylalkohol) og etanolholdige preparater. (2) Med teknisk etanol menes i denne forskriften ren etanol eller etanolholdig vare med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent, som skal benyttes til annet formål enn drikk (teknisk bruk), og som faller inn under tolltariffens posisjoner 22.03 til 22.08 (drikkevarer og teknisk etanol). (3) Med etanolholdige preparater menes i denne forskriften etanolholdig vare med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, og som ikke faller inn under følgende posisjoner i tolltariffen: 22.03 til 22.08 (drikkevarer og teknisk etanol), 30.03 til 30.06 (legemidler), 17.04 (drops), 18.06 (sjokoladevarer), 20.08 (frukt og bær mv. nedlagt i alkohol). (4) Følgende etanolholdige varer regnes ikke som etanolholdige preparater: etanolholdige preparater med godkjent denaturering, essenser og tinkturer i emballasje på maksimalt 50 ml, essenser som inngår i produksjon av nærings- og nytelsesmidler og i farmasøytisk produksjon, nærmere angitte varer fastsatt av Skattedirektoratet i forskrift, varer godkjent av skattekontoret etter enkeltvedtak. § 3-3-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning Avgiften beregnes på samme måte som for alkoholholdig drikk, jf. § 3-2-2 . § 3-3-3 Når avgiftsplikten oppstår (1) For registrert produsent og importør: ved uttak av teknisk etanol fra virksomhetens godkjente lokaler, herunder tyveri og manko. Driftsmessig svinn anses ikke som uttak, ved innførsel, når varen ikke legges inn på godkjent lokale, ved opphør av registrering, ved behandling av en vare i strid med bestemmelser eller vilkår, fastsatt i eller med hjemmel i denne forskriften, ved manko oppstått under transport til mottaker. (2) For andre enn registrert produsent og importør: ved innførsel eller produksjon som ikke omfattes av første ledd, ved behandling av en vare i strid med bestemmelser eller vilkår, fastsatt i eller med hjemmel i denne forskriften, ved urettmessig fjerning av denatureringsmiddel, ved urettmessig uttrekk av etanol fra teknisk etanol eller fra etanolholdige preparater. § 3-3-4 Avgiftsfritak – teknisk etanol (1) Teknisk etanol med godkjent denaturering er fritatt for avgift. (2) Teknisk etanol uten godkjent denaturering og etanolholdige preparater, som leveres til brukere som nevnt i § 3-3-7 annet ledd, er fritatt for avgift dersom mottaker er registrert for avgiftsfri bruk etter bestemmelsene i § 3-3-11 . § 3-3-5 Godkjent denaturering Med godkjent denaturering menes: denaturering i samsvar med forordning (EF) nr. 3199/93 , denaturering fastsatt i forskrift av Skattedirektoratet, og denaturering fastsatt av skattekontoret ved enkeltvedtak. § 3-3-6 Særskilte vilkår for innførsel og produksjon Ved innførsel og produksjon av teknisk etanol må virksomheten være registrert i henhold til § 5-1 . § 3-3-7 Avgiftsfri levering av udenaturert teknisk etanol (1) Levering av udenaturert teknisk etanol kan kun skje fra produsenter eller importører som er registrert etter bestemmelsene i § 5-1 . (2) Levering uten avgift, kan skje til følgende brukere: brukere som benytter etanol som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduksjon, vitenskapelige og statlige høyskoler og universiteter til slik bruk som skattekontoret har godkjent, laboratorier, sykehus og blodbanker. (3) Brukere som nevnt i annet ledd må være registrert for bruk av avgiftsfri teknisk etanol etter bestemmelsene i § 3-3-11 . § 3-3-8 Avgiftspliktig levering av udenaturert teknisk etanol (1) Levering av udenaturert teknisk etanol kan kun skje fra produsenter eller importører som er registrert etter bestemmelsene i § 5-1 . (2) Levering av udenaturert teknisk etanol, med avgift, kan skje til følgende brukere: leger, tannleger og veterinærer, kommune/fylke, undervisning i ungdomsskole og videregående skole, brukere som nevnt i § 3-3-7 annet ledd og andre mottakere som er registrert for bruk av udenaturert teknisk etanol med avgift etter bestemmelsene i § 3-3-11 annet ledd. § 3-3-9 Avgiftsfri levering av legemidler (1) Levering av udenaturert teknisk etanol kan kun skje fra produsenter eller importører som er registrert etter bestemmelsen i § 5-1 . (2) Levering uten avgift av produkter som anses som legemidler etter legemiddellovgivningen og som hører under tolltariffens posisjon 22.08 kan skje til apotek for salg til forbruker. § 3-3-10 Omsetning av denaturert teknisk etanol Ved detaljhandel av denaturert teknisk etanol skal det ikke, uten særskilt tillatelse fra skattekontoret, utleveres større partier enn 50 liter. Denaturert teknisk etanol skal heller ikke utleveres til personer som er under 15 år, eller som er påvirket av rusmidler, eller som det er grunn til å tro vil fortære eller på annen måte misbruke varen. § 3-3-11 Registrering for bruk av teknisk etanol (1) Brukere som nevnt i § 3-3-7 annet ledd kan etter søknad registreres for bruk av avgiftsfri udenaturert teknisk etanol. (2) Andre brukere enn de som er nevnt i § 3-3-8 annet ledd bokstav a til c, kan etter søknad registreres for bruk av udenaturert teknisk etanol med avgift. (3) Brukere av denaturert teknisk etanol og etanolholdige preparater trenger ikke særskilt registrering. (4) Søknad om registrering for bruk av udenaturert teknisk etanol rettes til vedkommende skattekontor. Skattekontoret kan sette vilkår for retten til registrering, herunder krav om kontrolltiltak. Registrering forutsetter at behov for bruk av udenaturert teknisk etanol dokumenteres. § 3-3-12 Bruk mv. av teknisk etanol og etanolholdige preparater (1) Det er ikke tillatt å fortære teknisk etanol eller etanolholdige preparater, med mindre produktet etter sin art er ment for konsum. (2) Denatureringsmiddel i teknisk etanol eller etanolholdige preparater skal ikke fjernes, med mindre dette skjer etter tillatelse fra skattekontoret. (3) Det er ikke tillatt å overdra teknisk etanol eller etanolholdige preparater når det er fare for at mottaker vil anvende varen på ulovlig måte. § 3-3-13 Merking (1) All emballasje for teknisk etanol skal være forsynt med etikett som angir varens art, inneholder advarsel mot å fortære etanolen og opplysning om at ulovlig bruk er straffbart. (2) § 3-2-4 om merking og måling av alkoholholdige drikkevarer gjelder tilsvarende så langt de passer. § 3-3-14 Produksjon, lagring og transport (1) Produksjonsutstyr for tilvirkning og lagring av udenaturert teknisk etanol skal være tidsmessig og velegnet for formålet. Det må være innrettet for plombering på en måte som gjør spriten utilgjengelig under tilvirkning og lagring («lukket system»). (2) Utstyr for transport av udenaturert teknisk etanol skal være tidsmessig og betryggende. Utstyret skal være godkjent av skattekontoret før det tas i bruk. (3) Tilvirkningsbedrifter skal, ved egne oppnevnte ansvarshavende, være ansvarlig for utlevering av udenaturert etanol. Utleveringsforretningene avsluttes ved at vedkommende ansvarshavende plomberer lagerrom og uttaksarmatur med bedriftens eget plomberingsutstyr. Plomberingsutstyret skal holdes forsvarlig innelåst og være utilgjengelig for uvedkommende. Tilvirkningsbedriften er ansvarlig for transporten til mottaker. (4) Utskilling av sprit, brennevin eller annen etanol fra teknisk etanol eller etanolholdig preparat regnes som tilvirkning. Kap. 3-5. Avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift) § 3-5-1 Saklig virkeområde (1) Avgiftsplikten omfatter inneremballasje til drikkevarer. Som inneremballasje anses den emballasjeenhet som drikkevaren er tappet på. På slik emballasje skal det beregnes følgende avgifter: Miljøavgift. Grunnavgift. Avgiftsplikten omfatter engangsemballasje. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. (2) Avgiftsplikten omfatter ikke emballasje der påfylt drikkevare utgjør minst fire liter. § 3-5-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning (1) Avgiften beregnes pr. emballasjeenhet. (2) Når reisende innfører alkoholholdige drikkevarer utover avgiftsfri kvote inngår avgifter på drikkevareemballasje i satsene etter særavgiftsforskriften § 3-2-2 femte ledd . § 3-5-3 Fritak og reduksjon av miljøavgiften ut fra returandel (1) For inneremballasje som inngår i et retursystem reduseres miljøavgiften med den returandel som er fastsatt i medhold av avfallsforskriften. (2) Retursystemer med høy returandel (95 pst. eller over), gis fullt fritak for miljøavgift. Ut fra returprosenten som fastsettes av Miljødirektoratet, fastsetter skattemyndighetene avgiftssatsen for retursystemets medlemmer. § 3-5-4 Melding om medlemskap i returselskap De enkelte returselskap skal gi skattemyndighetene melding om endringer i medlemskap innen den 15. i hver måned. Den enkelte medlemsbedrift kan betale redusert sats fra den 1. i måneden etter at skattemyndighetene fikk slik melding. Kap. 3-6. CO 2 -avgift på mineralske produkter § 3-6-1 Saklig virkeområde (1) Avgiftsplikten omfatter: Mineralolje. Som mineralolje anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 90 volumprosent destillerer over ved minst 210 °C (ASTM D 86-metoden). Avgiftsplikten omfatter ikke oljer som det skal betales avgift av etter Stortingets vedtak om avgift på smøreolje mv. Bensin. Som bensin anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 10 volumprosent destillerer over ved 20 °C og hvor mer enn 90 volumprosent destillerer over ved mindre enn 210 °C (ASTM D 86-metoden). Avgiftsplikten omfatter også blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Avgiftsplikten omfatter ikke white spirit, kristall (krystallolje) og dilutin. Naturgass. Som naturgass anses også blandinger dersom naturgass er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen naturgass er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten. LPG. Som LPG anses også blandinger dersom LPG er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen LPG er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten. (2) Som autodiesel anses mineralolje som det skal betales veibrukavgift for etter bestemmelsene i kap. 3-11 . (3) Som anleggsdiesel anses mineralolje som er merket og som er fritatt for veibruksavgift etter bestemmelsene i kap. 3-11 , unntatt mineralolje til sjøfart. § 3-6-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning (1) Avgiften på bensin og mineralolje beregnes pr. standardliter. (2) Avgiften på naturgass beregnes pr. standardkubikkmeter (Sm 3 ). (3) Avgiften på LPG beregnes pr. kg. (4) Andel innblandet biodiesel i mineraloljen inngår ikke i avgiftsgrunnlaget. Tilsvarende gjelder for andel bioetanol i bensin og biogass og hydrogen i naturgass og LPG. (5) Med mindre avgiften beregnes etter sjette ledd, skal importører kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel biodiesel i mineraloljen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av biodiesel i mineralolje. Tilsvarende krav til dokumentasjon gjelder for andel bioetanol i bensin og biogass og hydrogen i naturgass og LPG. (6) Registrerte virksomheter som omfattes av rapporteringsplikten på bærekraftskriterier etter produktforskriften § 3-10 , kan for bioetanol og biodiesel beregne avgiften etter massebalansesystemet slik det fremgår av produktforskriften § 3-10 a. Sertifikatene som fulgte drivstoffet legges da til grunn for avgiftsberegningen ved innførsel eller ved uttak fra godkjent lokale. Dersom virksomheten velger å benytte denne måten å fastsette avgiften på, skal det gjøres på samme måte for alle innførsler og uttak fra godkjent lokale i skattleggingsperioden. Virksomheten skal føre en nøyaktig liste over sertifikater som benyttes ved beregningen. § 3-6-3 Avgiftsfritak for industriell virksomhet (1) For varer som brukes som råstoff i industriell virksomhet, gis det refusjon av avgift i den utstrekning utslipp av karbon til luft er lavere enn karboninnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi. (2) Fritaket gjennomføres etter bestemmelsene i § 2-3 . § 3-6-4 Avgiftsfritak ved utførsel Det gis fritak for avgift ved utførsel dersom det utføres over 4 000 liter mineralolje, 4 000 liter bensin, 150 kg LPG eller 300 Sm 3 naturgass. § 3-6-5 Avgiftsfritak for bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (1) Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i skattemeldingen dersom bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg. (2) Ikke registrerte virksomheter kan søke skattekontoret om refusjon månedlig. Antall liter gjenvunnet bensin skal framgå av søknaden. § 3-6-6 Fritak for bruk som gir kvotepliktig utslipp (1) Det gis refusjon for innbetalt CO 2 -avgift på mineralolje, bensin, naturgass og LPG som leveres til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven og som ikke er omfattet av innsatsfordelingsforordningen. For innenriks kvotepliktig sjøfart og innenriks kvotepliktig luftfart gjelder henholdsvis kap. 4-3 og kap. 4-6 . (2) For perioden 1. januar 2026 til og med 28. februar 2026 gis det refusjon for innbetalt CO 2 -avgift på mineralolje, bensin, naturgass og LPG levert til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven og som ikke er omfattet av innsatsfordelingsforordningen. (3) Det er et vilkår for fritak at det angis beregnede eller faktiske kvotepliktige utslipp i henhold til godkjent overvåkingsplan, jf. klimakvoteforskriften . (4) Virksomheten skal årlig innen 18. mai oversende verifisert utslippsrapport med kvittering fra klimakvotemyndigheten for innsendt rapport, til skattekontoret. Fritaket gis med forbehold om at klimakvotemyndigheten ikke fatter vedtak om endringer i utslippstallet. (5) Dersom virksomheten som er kvotepliktig etter klimakvoteloven ikke selv eier levert naturgass eller LPG, kan eieren søke om refusjon. Vilkårene i andre og tredje ledd gjelder tilsvarende. Virksomheten som fikk refundert avgift er ansvarlig for tilbakebetaling av avgift dersom klimakvotemyndigheten fatter vedtak om endringer i utslippstallet. Skattekontoret kan sette ytterligere vilkår for refusjon dersom eier av produktet og den kvotepliktige er to ulike virksomheter. (6) Søknad om refusjon sendes månedlig til skattekontoret. § 3-6-7 Redusert sats for anleggsdiesel (1) For anleggsdiesel gis det refusjon for differansen mellom innbetalt CO 2 -avgift på mineralolje og den reduserte satsen som skal betales etter Stortingets vedtak § 1 første ledd bokstav a syvende strekpunkt. (2) Søknad om refusjon sendes til skattekontoret. § 3-6-8 Fritak for gass brukt i visse kraftintensive prosesser (1) Det gis refusjon for CO 2 -avgift på naturgass og LPG som leveres til bruk i kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. Det gis refusjon for differansen mellom innbetalt CO 2 -avgift på naturgass og LPG og den satsen som skal betales etter Stortingets avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c første strekpunkt og bokstav d første strekpunkt. (2) Søknad om refusjon vedlagt erklæring om hva gassen benyttes til og mengde, sendes månedlig til skattekontoret. § 3-6-9 Redusert sats for gass til veksthusnæringen (1) Ved levering av naturgass og LPG til bruk i veksthusnæringen skal det betales CO 2 -avgift med redusert sats. (2) Levering av gass med redusert avgiftssats kan skje mot erklæring fra bruker hvor det framgår hva gassen skal brukes til, samt mengde. Erklæringen kan gjelde i ett år. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år. (3) Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med full avgift av sin leverandør kan månedlig kreve å få kreditert differansen mellom full og redusert avgiftssats etter reglene i § 3-6-12 . § 3-6-11 Fritak for gass som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen (1) Naturgass og LPG som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, er fritatt for CO 2 -avgift på mineralske produkter. (2) Registrert virksomhet kan levere gass uten avgift etter å ha mottatt en erklæring fra bruker om at gassen er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Erklæringen må inneholde opplysninger om hvilket anlegg gassen er levert til, samt mengde. Erklæringen gjelder for ett år med mindre annet framgår. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Den registrerte virksomheten skal oppbevare erklæringen i ti år. (3) For gass levert fra ikke-registrerte virksomheter gis det refusjon tilsvarende betalt avgift. Refusjonssøknaden sendes skattekontoret. § 3-6-12 Levering fra ikke-registrert virksomhet – kreditering av avgift (1) Ikke-registrert virksomhet som har levert gass med redusert avgiftssats etter § 3-6-9 kan kreve at leverandør krediterer differansen mellom full og redusert avgiftssats. Den ikke-registrerte virksomheten må avgi erklæring om mengde gass som er levert med redusert avgiftssats. Opplysninger om kundeforhold mv. skal ikke framkomme av erklæringen. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år. (2) Ikke-registrert virksomhet skal oppbevare erklæringen fra bruker i ti år etter at den er avgitt. Dokumentasjonen må oppbevares på en slik måte at den kan kontrolleres. (3) Registrert virksomhet som har kreditert ikke-registrert virksomhet for avgift kan føre denne til fradrag i skattemeldingen. Det er et vilkår for fradrag at virksomheten har mottatt erklæring om bruken. § 3-6-13 Avgiftsfritak for fangst og lagring av CO 2 (1) Det gis refusjon for innbetalt CO 2 -avgift på mineralolje, bensin, naturgass og LPG når utslippet av CO 2 er fanget og lagret. (2) Med fangst og lagring av CO 2 menes CO 2 som fanges og lagres permanent i en geologisk formasjon med nødvendige tillatelser gitt av kompetente myndigheter. (3) Fritaket gjelder utslipp av CO 2 fra mineralolje, bensin, naturgass og LPG. Dersom CO 2 -utslippet også stammer fra andre kilder, må de ulike andelene dokumenteres. (4) Virksomheten skal årlig innen 18. mai oversende verifisert utslippsrapport med kvittering fra klimakvotemyndigheten for innsendt rapport, til skattekontoret. For kvotepliktige virksomheter gis fritaket med forbehold om at klimakvotemyndigheten ikke fatter vedtak om endringer i utslippstallet. (5) Søknad om refusjon vedlagt dokumentasjon fra lageroperatør på mengde lagret CO 2 , samt dokumentasjon på andel som stammer fra mineralske produkter, sendes månedlig til skattekontoret. Kap. 3-7. Svovelavgift på mineralolje mv. § 3-7-1 Saklig virkeområde Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 90 volumprosent destillerer over ved minst 210 °C (ASTM D 86-metoden). Avgiftsplikten omfatter ikke oljer som det skal betales avgift av etter Stortingets vedtak om avgift på smøreolje mv. § 3-7-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning (1) Avgiften beregnes pr. standardliter og produktkvalitet. (2) For blandingstanker kan avgiften beregnes ut fra svovelinnholdet i hvert parti olje og for hver produktkvalitet som tilføres selskapets blandingstanker i kalendermåneden. De tilgangsførte volum avskrives mot de volum som tas ut av blandingstankene i samme periode. Hver produktkvalitet skal avskrives for seg. (3) Ved uttak fra blandingstanker til bruksområder med ulike avgiftssatser, foretas det en fordeling på de ulike avgiftssatsene pr. produktkvalitet, ut fra den prosentvise fordeling som den enkelte produktkvalitet utgjør av tilgangsført volum. (4) Med produktkvalitet menes mineralolje med svovelinnhold innenfor et enkelt svovelavgiftstrinn. (5) Med blandingstank menes godkjente lokaler der selskapet tilfører produkter med forskjellig produktkvalitet. Der selskapet behandler alle tilførsler til slike blandingstanker under ett pr. produktkvalitet, regnes samtlige av blandingstankene som tilføres mineralolje fra virksomheten som en blandingstank. (6) Med tilgangsført volum menes summen av ikke avskrevne restvolum ved forrige måneds avslutning tillagt tilført volum i løpet av inneværende måned. § 3-7-3 Avgiftsfritak ved utførsel Det gis fritak for avgift ved utførsel av mineralolje dersom det utføres over 4.000 liter. § 3-7-4 Avgiftsreduksjon ved redusert svovelutslipp (1) Svovelavgiften reduseres dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet i de benyttede avgiftsbelagte produkter skulle tilsi. (2) Det gis refusjon etter følgende tabell: Refusjon (øre per liter) ved forskjellige rensegrader (%) Rensegrad Pst. svovel i oljen 10–24 25–34 35–44 45–54 55–64 65–74 75–84 85–94 95–100 T.o.m. 0,05 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Over 0,05 t.o.m. 0,1 0,0 0,0 0,0 16,0 16,0 16,0 16,0 16,0 16,0 Over 0,1 t.o.m. 0,2 0,0 0,0 0,0 16,0 16,0 16,0 32,0 32,0 32,0 Over 0,2 t.o.m. 0,3 0,0 16,0 16,0 16,0 16,0 32,0 48,0 48,0 48,0 Over 0,3 t.o.m. 0,4 0,0 16,0 16,0 32,0 32,0 32,0 48,0 64,0 64,0 Over 0,4 t.o.m. 0,5 16,0 16,0 32,0 32,0 48,0 48,0 64,0 80,0 80,0 Over 0,5 t.o.m. 0,6 16,0 32,0 32,0 48,0 48,0 64,0 80,0 96,0 96,0 Over 0,6 t.o.m. 0,7 16,0 32,0 48,0 48,0 64,0 80,0 80,0 112,0 112,0 Over 0,7 t.o.m. 0,8 16,0 32,0 48,0 64,0 80,0 80,0 96,0 128,0 128,0 Over 0,8 t.o.m. 0,9 32,0 48,0 48,0 64,0 80,0 96,0 112,0 128,0 144,0 Over 0,9 t.o.m. 1 32,0 48,0 64,0 80,0 96,0 112,0 128,0 144,0 160,0 § 3-7-5 Vilkår for avgiftsreduksjon (1) Det er et vilkår for avgiftsreduksjonen at Miljødirektoratet eller et akkreditert laboratorium, jf. § 5-12 , har gitt uttalelse om den produksjonsmåte eller rensemetode som reduserer SO 2 -utslippet. Av uttalelsen skal det fremgå hvilken grad av redusert SO 2 -utslipp som forventes oppnådd ved produksjons- eller rensemetoden. (2) Ved endring av produksjonsmåte eller rensemetode skal virksomheten straks gi melding om dette til skattekontoret. Uttalelse fra Miljødirektoratet eller akkreditert laboratorium må da innhentes på nytt etter reglene i første ledd. (3) Ved bruk av mineralolje skal virksomheten minst en gang i kvartalet foreta måling av det reduserte svovelutslippet. Unntak fra kravet om kvartalsvise målinger kan gjøres i tilfelle der det dokumenteres at en fast andel av de benyttede, avgiftsbelagte produkters svovelinnhold bindes i produksjonsprosessen. § 3-7-6 Gjennomføring av avgiftsreduksjonen (1) Registrerte virksomheter kan i skattemeldingen deklarere differansen mellom full avgiftssats og det refusjonsbeløp som refererer seg til redusert utslipp. Første gang avgiftsreduksjonen deklareres, skal uttalelse fra Miljødirektoratet eller et akkreditert laboratorium, jf. § 5-12 , foreligge. Registrerte virksomheter kan, ved endret produksjonsmåte eller rensemetode, jf. § 3-7-5 annet ledd, deklarere ny binde- eller rensegrad, før uttalelse fra Miljødirektoratet eller akkreditert laboratorium foreligger. Dersom det frem til ny uttalelse foreligger, er stipulert for høyt eller lavt utslipp, skal dette avregnes på neste periodes skattemelding. (2) Ikke registrerte virksomheter kan søke om refusjon kvartalsvis. Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søknaden skal vedlegges prøvningsrapport fra akkreditert laboratorium, jf. § 5-12 . Kap. 3-8. Avgift på smøreolje mv. § 3-8-1 Saklig virkeområde (1) Avgiftsplikten omfatter: motor- og girsmøreolje (auto, marine og fly) og industrielle smøreoljer som hører under tolltariffens varenummer 27.10.1981, 27.10.1983, 27.10.1985, 27.10.1987, 27.10.1991, 27.10.1993, 27.10.1994, 27.10.1999, 27.10.9100, 27.10.9900, 34.03.1901, 34.03.1909, 34.03.9901 og 34.03.9909, hydrauliske oljer som hører under tolltariffens varenummer 27.10.1999 og 38.19.0000. (2) Avgiftsplikten gjelder mineraloljebaserte smøreoljer og tilsvarende produkter av annen opprinnelse. (3) Avgiftsplikten omfatter ikke prosess-, transformator- og bryteroljer. Disse oljene er avgiftsfrie selv om de hører under varenummer som er nevnt i første ledd. § 3-8-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning (1) Avgiften beregnes pr. standardliter. (2) Dersom varen omsettes i detaljpakninger, skal det gis opplysning om vareenhetens størrelse. Vare som er angitt i vekt, avgiftsbelegges pr. liter omregnet etter spesifikk vekt. Kap. 3-9. Veibruksavgift på bensin med mineralsk opphav og bioetanol § 3-9-1 Saklig virkeområde (1) Avgiftsplikten omfatter bensin og bioetanol. (2) Som bensin anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 10 volumprosent destillerer over ved 20 °C og hvor mer enn 90 volumprosent destillerer over ved mindre enn 210 °C (ASTM D 86-metoden). Som bensin anses også blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. (3) Som bioetanol anses flytende drivstoff fremstilt av biomasse og som egner seg for bruk i en bensinmotor til framdrift av motorvogn. Som bioetanol anses også blandinger dersom bioetanol er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. (4) Avgiftsplikten omfatter ikke white spirit, kristall (krystallolje) og dilutin. (5) For bensin med mineralsk opphav beregnes avgiften i tillegg til CO 2 -avgift. § 3-9-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning (1) Avgiften beregnes pr. standardliter. For blandinger beregnes avgiften av mengden av de enkelte avgiftspliktige oljetypene i blandingen. (2) Med mindre avgiften beregnes etter tredje ledd skal importører kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel bioetanol i blandingen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av mengde bioetanol i blandingen. (3) Registrerte virksomheter som omfattes av rapporteringsplikten på bærekraftskriterier etter produktforskriften § 3-10 , kan for bioetanol beregne avgiften etter massebalansesystemet slik det fremgår av produktforskriften § 3-10 a. Sertifikatene som fulgte drivstoffet legges da til grunn for avgiftsberegningen ved innførsel eller ved uttak fra godkjent lokale. Dersom virksomheten velger å benytte denne måten å fastsette avgiften på, skal det gjøres på samme måte for alle innførsler og uttak fra godkjent lokale i skattleggingsperioden. Virksomheten skal føre en nøyaktig liste over sertifikater som benyttes ved beregningen. § 3-9-3 Avgiftsfritak ved utførsel Det gis fritak for avgift ved utførsel av bensin og bioetanol dersom det utføres over 4 000 liter. § 3-9-4 Avgiftsfritak for bensin brukt til teknisk og medisinsk formål (1) Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i skattemeldingen dersom bensinen brukes til teknisk og medisinsk formål. (2) Ikke-registrerte virksomheter kan søke skattekontoret om refusjon månedlig. Antall liter bensin brukt til teknisk og medisinsk formål skal framgå av søknaden. § 3-9-5 Tilskudd til båt eller snøscooter i veiløse strøk (1) Det gis tilskudd som kompensasjon for veibruksavgift på bensin til båt eller snøscooter i veiløse strøk. Tilskudd gis til fastboende som er uten helårs veiforbindelse og som er avhengige av å bruke mer enn 100 liter bensin pr. år til egen motorbåt eller snøscooter for å komme frem til bilvei eller kai som har regulært daglig ruteanløp, eier av båt i Finnmark når båten hovedsakelig (minst 80 pst.) nyttes i næring på elver eller vassdrag i Finnmark. Det gis ikke tilskudd for fritidsbruk. (2) Det gis bare tilskudd for motorbåt eller snøscooter som er registrert. (3) Det gis ikke tilskudd til personer som får tilskudd gjennom tilskuddsordningen for fyrtjenestemenn eller reindriftsavtalen til drift av snøscootere i reindriften. Det gis heller ikke tilskudd til bruk av båt som er registrert i Registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster når eieren er yrkesaktiv fisker eller fangstmann. (4) Ordningen gjennomføres ved at søknad om tilskudd sendes gjennom lensmann eller politi på bostedet til skattekontoret. Søknad fremsettes en gang i året og skal sendes lensmann eller politi innen utgangen av januar det etterfølgende året. (5) Søknaden skal inneholde opplysninger om søkerens navn og postadresse, registreringskjennetegnet for motorbåten eller snøscooteren, søkerens bosted og den korteste avstanden fra bosted til bilvei eller til kai som angitt i første ledd, hva slags bruk av egen motorbåt eller snøscooter søknaden gjelder, forbruk av bensin i søknadsåret for å komme frem til vei eller kai, søkeren får tilskudd gjennom ordninger nevnt i tredje ledd. (6) Skattekontoret utbetaler tilskudd etter følgende grupper og satser: Bensinforbruk: Tilskudd kr: Under 100 liter 0 kr 100–299 liter 943 kr 300–599 liter 1 791 kr 600–899 liter 2 733 kr 900–1 199 liter 3 582 kr 1 200-1 499 liter 4 524 kr 1 500 liter og over 5 655 kr Tilskudd gis årlig. Utbetalingen skjer etterskuddsvis. § 3-9-6 Avgiftsfritak for bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (1) Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i skattemeldingen dersom bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg. (2) Ikke registrerte virksomheter kan søke skattekontoret om refusjon månedlig. Antall liter gjenvunnet bensin skal framgå av søknaden. § 3-9-7 Fritak for bioetanol levert til annen bruk enn framdrift av motorvogn samt til traktor m.m. (1) Registrert virksomhet kan levere bioetanol til annen bruk enn framdrift av motorvogn uten avgift. Tilsvarende kan registrert virksomhet levere bioetanol uten avgift til bruk i traktorer og motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn og motorredskaper, samt motorsager og andre arbeidsredskaper. (2) Ved levering av bioetanol uten avgift skal det avgis en erklæring til den registrerte virksomheten om hva bioetanolen skal brukes til, samt mengde. Bruken skal dokumenteres. Erklæringen kan gjelde for ett år. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Registrert virksomhet skal oppbevare erklæringen i ti år. (3) For avgiftsbelagt bioetanol gis det refusjon tilsvarende betalt avgift. Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søker må avgi en erklæring om hva bioetanolen er benyttet til, samt mengde. Bruken skal dokumenteres. Kap. 3-11. Veibruksavgift på mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (autodiesel) § 3-11-1 Saklig virkeområde (1) Avgiftsplikten omfatter mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (autodiesel). (2) Som avgiftspliktig mineralolje til framdrift av motorvogn anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 90 volumprosent destillerer ved minst 210 °C og hvor minst 95 volumprosent destillerer over ved 380 °C (ASTM D 86-metoden). (3) Som avgiftspliktig biodiesel anses flytende drivstoff framstilt av biomasse og som egner seg brukt i en dieselmotor til framdrift av motorvogn. (4) All mineralolje og biodiesel som ikke er merket på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår, er omfattet av avgiftsplikten. Avgift beregnes når den avgiftspliktige ikke på betryggende måte kan dokumentere at mineraloljen eller biodieselen er merket etter reglene i § 3-11-3 til § 3-11-6 . (5) På vilkår fastsatt av Skattedirektoratet omfattes følgende produkter og anvendelsesområder ikke av avgiftsplikten og merkebestemmelsene: tung fyringsolje (mineralolje som inneholder destillasjonsrest), tungdestillat (gassolje med tåkepunkt over 5 °C), flyparafin levert til bruk for luftfartøy, olje som nyttes som råstoff i industriell virksomhet, dersom den av hensyn til bruken ikke kan merkes, olje som leveres i detaljpakning på maksimum fem liter, i den utstrekning det fremgår av pakningen at varen er til annen bruk enn framdrift av motorvogn. (6) For mineralolje beregnes avgiften i tillegg til CO 2 -avgift og svovelavgift. § 3-11-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning (1) Avgiften beregnes pr. standardliter. For blandinger beregnes avgiften av mengden av de enkelte avgiftspliktige oljetypene i blandingen. (2) Med mindre avgiften beregnes etter tredje ledd skal importører kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel biodiesel i blandingen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av mengde biodiesel i blandingen. (3) Registrerte virksomheter som omfattes av rapporteringsplikten på bærekraftskriterier etter produktforskriften § 3-10 , kan for biodiesel beregne avgiften etter massebalansesystemet slik det fremgår av produktforskriften § 3-10 a. Sertifikatene som fulgte drivstoffet legges da til grunn for avgiftsberegningen ved innførsel eller ved uttak fra godkjent lokale. Dersom virksomheten velger å benytte denne måten å fastsette avgiften på, skal det gjøres på samme måte for alle innførsler og uttak fra godkjent lokale i skattleggingsperioden. Virksomheten skal føre en nøyaktig liste over sertifikater som benyttes ved beregningen. § 3-11-3 Tillatelse til merking (1) Merking av mineralolje og biodiesel må bare foretas ved anlegg som har tillatelse av skattekontoret. Tillatelse gis kun for anlegg hvor en registrert avgiftspliktig selv står for driften. Skattekontoret kan av hensyn til en betryggende kontroll sette vilkår for tillatelsen. (2) Tillatelsen kan trekkes tilbake med en måneds varsel dersom forholdene ikke er betryggende. Dersom det avdekkes overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, kan tillatelsen trekkes tilbake med øyeblikkelig virkning. § 3-11-4 Tidspunkt for merking av mineralolje og biodiesel – hovedregel (1) Merking skal senest skje på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår. Mineraloljen og biodieselen skal være merket før den lastes om bord i transportmiddel. (2) Dersom merking skjer etter at oljen har forlatt lagertanken, skal det for hver leveranse registreres og dokumenteres mengde mineralolje eller biodiesel, og mengde tilsatt merkestoff. Tanker, fyllingsanlegg, styringsenheter mv. skal være betryggende sikret mot manipulering og mot at uvedkommende kan skaffe seg adgang til slike steder. § 3-11-5 Tidspunkt for merking av mineralolje og biodiesel – unntak Skattekontoret kan gi tillatelse til at merking skjer på et senere tidspunkt enn angitt i § 3-11-4 første ledd dersom det foreligger spesielle forhold (force majeure mv.). Det er et vilkår at merking kan skje på betryggende måte. Skattekontoret kan sette vilkår for tillatelsen, herunder at merking skal skje under skattekontorets kontroll. Kostnadene kan kreves dekket av rekvirenten, en registrert virksomhet leverer mineralolje eller biodiesel fra tankbåt, eller særlige hensyn gjør det hensiktsmessig å foreta merking av mineralolje eller biodiesel ved anlegg som drives av frittstående virksomheter. Anlegget må være underlagt en registrert virksomhets kontrollverk. Den registrerte virksomheten må ha full adgang til å kontrollere driften, og må ha instruksjonsmyndighet med hensyn til anleggets drift. § 3-11-6 Merkestoffer Merking av mineralolje og biodiesel kan skje med følgende stoffer og i følgende mengder pr. liter levert olje: mellom 0,0125 gram og 0,01875 gram ACCUTRACE TM PLUS, og 0,005 gram av følgende derivater av 1,4-diaminoantrakinon, enkeltvis eller i blanding: 1,4-bis-N- -2-etylhexyl- og/eller -3-(2-etylhexyloxi)propyl- og/eller -3-metoxypropyl- Aminoantrakinon (Solvent Blue 79) eller 1,4-bis-N- -etyl- og/eller -amyl- og/eller -2-etylhexyl- Aminoantrakinon (Solvent Blue 98) eller andre tilsvarende antrakinonderivater i en slik mengde at de enkeltvis eller i blanding vil gi like sterk blå farge ved en spektrofotometrisk bestemmelse. Frem til og med 31. desember 2025 kan merking etter første ledd bokstav a skje med 0,005 gram 4-, N-etyl, N- [ 2- [ 1-(2-metylpropoxy)etoxyl ] etyl ] aminoazobenzen (Solvent Yellow 124) i stedet for ACCUTRACE TM PLUS. § 3-11-7 Urettmessig bruk av merket mineralolje og biodiesel (1) Merket mineralolje og biodiesel kan benyttes til de anvendelsesområder som er angitt i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff § 3. Annen bruk av merket mineralolje eller biodiesel anses som urettmessig. (2) Mineralolje og biodiesel anses som merket når den er merket etter reglene i § 3-11-3 til § 3-11-6 og andelen merket olje overstiger 3 pst. Mineralolje og biodiesel anses også som merket når den inneholder andre lands merkestoffer, med mindre oljen er merket som høyavgiftsbelagt. (3) Dersom det urettmessig er benyttet merket mineralolje eller biodiesel, kan skattemyndighetene ilegge registrert eier av kjøretøyet en avgift. Avgift beregnes etter følgende tabell: Motorvognens tillatte totalvekt i kg Avgift kr 0–3 499 20 000,- 3 500–7 499 40 000,- 7 500–14 999 60 000,- 15 000–19 999 80 000,- 20 000 og over 100 000,- (4) Avgiften nedsettes forholdsmessig dersom det dokumenteres at det på kjøretøyet ikke kan ha vært benyttet merket mineralolje eller biodiesel urettmessig i en toårsperiode fra oppdagelsestidspunktet. Beløpet beregnes pr. påbegynt måned, likevel for minst to måneder. Beløpet avrundes oppad til nærmeste hele 100 kroner. § 3-11-8 Avgiftsfritak ved utførsel Det gis fritak for avgift ved utførsel av mineralolje og biodiesel dersom det utføres over 4 000 liter. Kap. 3-12. Avgift på elektrisk kraft § 3-12-1 Saklig virkeområde (1) Avgiftsplikten omfatter forbruk av elektrisk kraft. (2) Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også elektrisk kraft som leveres uten vederlag eller uttas til eget avgiftspliktig forbruk hos nettselskap, transportør eller produsent. (3) Forbruk som har direkte sammenheng med kraftproduksjon og fordeling omfattes ikke av avgiftsplikten. § 3-12-2 Når avgiftsplikten oppstår (1) Avgiftsplikten oppstår ved levering av elektrisk kraft til forbruker og ved uttak til eget bruk hos nettselskap, transportør eller produsent. (2) Elektrisk kraft fra gjenvinningsanlegg anses levert når kraft mottas som oppfyllelse av avtale om levering av gjenvinningskraft etter § 3-12-12 . Dersom mengden levert kraft i løpet av et kalenderår overstiger mengden faktisk produsert kraft i energigjenvinningsanlegget, skal det overskytende føres opp med avgift i skattemeldingen for siste kvartal det aktuelle kalenderåret. Det er avgiftssatsen per 31. desember som skal legges til grunn ved fastsetting av avgift på den overskytende kraften. § 3-12-3 Avgiftsgrunnlag, -beregning og -sats (1) Avgiften beregnes pr. kWh. (2) Avgiften beregnes for hvert kvartal. Ved utskriving av forskuddsfaktura for del av avlesningsperiode (a konto utskrivinger), skal det foretas skjønnsmessige avgiftsberegninger. (3) Dersom avgiftssatsen endres i en avlesningsperiode, beregnes avgiften for perioden ut fra en forholdsmessig fordeling av det avgiftspliktige kvantum etter tidligere og ny sats. § 3-12-4 Redusert sats for industri, bergverk og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon (1) Ved levering av elektrisk kraft til industri, bergverk og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon, skal det betales redusert sats. (2) Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes av virksomheten selv i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Virksomheten må være registrert i en av følgende næringsundergrupper (næringskoder) etter Standard for næringsgruppering SN2025: næringsundergruppe innenfor næringshovedområde B Bergverksdrift og utvinning (næringene 05 til og med 09), næringsundergruppe innenfor næringshovedområde C Industri (næringene 10 til og med 33), næringsundergruppe 38.210 Materialgjenvinning, næringsundergruppe 88.993 Arbeidstrening og varig tilrettelagt arbeid, forutsatt at bedriften utøver aktivitet som etter sin art faller inn under næringshovedområdene B eller C. (3) En endring av næringsundergruppe gis virkning fra det tidspunkt endringen registreres. § 3-12-5 Redusert sats for fjernvarmeprodusenter Fjernvarmeprodusenter registrert i næringsundergruppe (næringskode) 35 300 og fjernvarmeprodusenter som har konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat skal betale redusert sats dersom bedriften, med unntak av en oppbyggingsperiode på inntil tre år, bruker minst 50 pst. avfall, bioenergi, spillvarme og/eller varmepumper som energikilde og bedriften leverer fjernvarme til forbrukere utenfor egen næringsvirksomhet. § 3-12-7 Redusert sats for skip i næring Ved levering av elektrisk kraft til bruk om bord i skip i næring, skal det betales redusert sats. Som skip i næring anses ikke skip i opplag, skip som er varig er tatt ut av fart, skip brukt til bosted, hotell, kontor, verksted, lager, eller som er under reparasjon, ombygging eller er satt i dokk eller lignende. § 3-12-8 Redusert sats til produksjon eller omforming av energiprodukt (1) Ved levering av elektrisk kraft til produksjon eller omforming av energiprodukt, skal det betales redusert sats. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. (2) Med energiprodukt menes vare som hører under følgende posisjoner i tolltariffen: 15.07–15.18, når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel, 27.01–27.15, 29.01 og 29.02, 29.05. 11 00, som ikke er av syntetisk opprinnelse, når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel, 34.03, 38.11, 38.17, 38.26.0000 når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel. § 3-12-9 Avgrensning mot administrasjonsbygg (1) Adgangen til å motta elektrisk kraft med redusert avgiftssats eller fritak fra avgift omfatter ikke leveranser til administrasjonsbygg. Som administrasjonsbygg anses bygg hvor arealet knyttet til administrasjon utgjør 80 pst. eller mer av byggets totale areal. Det skal betales full avgift av all kraft levert til slike bygg. (2) For foretak som har montert egne målere for kraft levert til administrasjonsbygg, skal faktisk forbruk legges til grunn ved fastsettelse av avgiftsgrunnlaget. Foretak uten slike målere skal opplyse nettselskapet om hvor stor andel av den leverte kraften som er avgiftspliktig. § 3-12-10 Gjennomføring (1) Leveranser av kraft levert til foretak som nevnt i § 3-12-4 , § 3-12-5 , § 3-12-7 og § 3-12-8 gjennomføres ved at nettselskapet etter mottatt dokumentasjon leverer kraft med fakturering av redusert avgiftssats. For statskraftkontrakter hvor kraftprisen er avtalt inkludert avgift («1976-kontrakter» og «2 TWh-kontrakter») leveres kraft uten fakturering av avgift. Prisen reduseres med det beløp som tilsvarer el-avgiftssatsen for 1992 (4,15 øre pr. kWh) prisjustert for senere år. (2) Dersom det for ett abonnement leveres kraft til formål som dels faller innenfor og dels utenfor avgiftssatsen, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket. § 3-12-11 Dokumentasjon for rett til redusert sats (1) Foretak med rett til å få kraft levert med redusert avgiftssats må legge frem følgende dokumentasjon for nettselskapet: bekreftelse på næringsundergruppe (næringskode) fra Enhetsregisteret, med mindre Skattedirektoratet bestemmer noe annet. Fjernvarmeprodusenter kan i stedet legge frem konsesjon gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat. fjernvarmeprodusenter må også legge frem dokumentasjon på bruk av energikilde ved kopi av innvilget støtte til fjernvarmeanlegg eller annen lignende dokumentasjon. Fjernvarmeprodusenter under oppbygging må dokumentere dette ved for eksempel uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat eller Enova SF. egenerklæring som viser fordelingen mellom kraft som benyttes til industri, bergverk, fjernvarme og til skip i næring med krav på redusert sats og kraft som benyttes til andre formål. Fordelingen skal kunne sannsynliggjøres. egenerklæring som viser mengde kraft som er levert med redusert sats til skip i næring. Opplysninger om kundeforhold mv. skal ikke framkomme av erklæringen. Leveringen skal kunne dokumenteres med erklæring fra bruker av kraften med opplysninger om skipets navn og kjennemerke. Generelle erklæringer kan gis av rederiet. egenerklæring som viser mengde kraft som er levert med redusert sats til produksjon eller omforming av energiprodukt. (2) Dokumentasjonen etter første ledd skal ikke være eldre enn ett år. Den som avgir dokumentasjonen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Nettselskapet skal oppbevare dokumentasjonen i ti år. § 3-12-12 Avgiftsfritak for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg og mikrokraftverk Elektrisk kraft som leveres direkte til sluttbruker og er produsert ved energigjenvinningsanlegg eller er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA (mikrokraftverk) er fritatt for avgift. § 3-12-13 Avgiftsfritak for kraft som leveres til bestemte formål Elektrisk kraft som leveres til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser er fritatt for avgift. § 3-12-14 Avgiftsfritak for kraft som brukes i veksthusnæringen Elektrisk kraft som leveres til bruk i foretak som har veksthus med elektrisk varmeanlegg er fritatt for avgift. Fritaket omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, jf. § 3-12-9 . § 3-12-16 Avgiftsfritak for kraft som brukes til framdrift av skinnegående transportmiddel (1) Elektrisk kraft som leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel er fritatt for avgift. Fritaket omfatter også trolleybusser. (2) Elektrisk kraft som leveres til oppvarming av og belysning i transportmidler som omfattes av første ledd, er også fritatt for avgift. § 3-12-17 Avgiftsfritak for kraft produsert i solceller og som brukes direkte av produsenten selv Elektrisk kraft som produseres i solceller og som brukes direkte av produsenten selv er fritatt avgift. Det er et vilkår for fritak at kraften er produsert ved egne anlegg og at kraften som forbrukes går direkte via internt ledningsnett fra anlegget til forbrukerens bygning. § 3-12-18 Avgiftsfritak for lokal deling av kraft fra forny