NO-FOR-2004-06-01-930 — Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

I. Innledende bestemmelser § 1-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen behandling av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke løse batterier jf. avfallsforskriften § 3-3 bokstav b. Bestemmelsene i dette kapitelet omfatter ikke EE-avfall i form av kapslede radioaktive kilder som returneres i henhold til forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 14 første ledd. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i; innretninger som regnes som kjøretøyer i henhold til veitrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 , rullende materiell som skal godkjennes av Samferdselsdepartementet etter lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporveg, tunnelbane og forstadsbane m.m. § 5 , eller innretninger som regnes som småbåt eller fritidsbåt i samsvar med definisjonen i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 1 . Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i innretninger som kan registreres i følgende registre: Luftfartøyregisteret etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart Skipsregisteret etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten . Norsk internasjonalt skipsregister etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister . Petroleumsregisteret etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet . Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke militært utstyr som det er nødvendig å unnta av hensyn til rikets sikkerhet og som utelukkende brukes for militære formål. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som veier mindre enn 1 gram, forutsatt at det ikke har en egen strømkilde, ikke inneholder farlige stoffer og som skal festes permanent til et annet produkt som ikke er EE-produkt. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke utstyr som blir sendt ut i rommet. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke medisinsk utstyr som definert i forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr, og som må forventes å være infisert ved kassering. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen. § 1-1a Produktgrupper for EE-produkter og EE-avfall 1. Varme- og kuldeutstyr Som varme- og kuldeutstyr regnes for eksempel kjøleskap, frysere, utstyr til automatisert levering av kalde produkter, klimaanlegg, avfuktningsapparater, varmepumper, varmtvannsberedere, radiatorer som inneholder olje, annet varme- og kuldeutstyr som bruker andre væsker enn vann for varme- og kuldeutveksling og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. 2. Skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm 2 Som skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm 2 regnes for eksempel skjermer, tv-apparater, elektriske og elektroniske fotorammer, monitorer, bærbare datamaskiner, elektriske og elektroniske lesebrett og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. 3. Lyskilder Som lyskilder regnes for eksempel glødelamper, kompakte lysstoffrør (sparepærer), lysstoffrør, høytrykkslamper, metallhalogenlamper, lavtrykkutsladningslamper, LED og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. 4. Andre store produkter hvor en av de ytre mål er over 50 cm Som andre store produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er over 50 cm: vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner, elektriske kokeapparater, elektriske komfyrer, lysarmatur, lyd- og bildeutstyr, musikkutstyr, veve- og strikkemaskiner, store datamaskiner og printere, kopiutstyr, elektrisk og elektronisk verktøy, leker, fritids- og sportsutstyr, salgsautomater, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av elektrisk strøm, apparater til automatisert levering av produkter og penger, solcellepanel, andre husholdningsapparater, annet it- og telekommunikasjonsutstyr, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. Produktgruppen deles inn i følgende undergrupper: Store produkter unntatt solcellepanel Solcellepanel. 5. Andre små produkter hvor lengste ytre mål er under 50 cm Som andre små produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: lysarmatur, støvsugere, tepperensere, symaskiner, mikrobølgeovner, ventilasjonsutstyr, strykejern, brødristere, klokker, barbermaskiner, vekter, kalkulatorer, radioapparater, videokamera, hi-fi-utstyr, musikkinstrumenter, lyd- og bildeutstyr, leker, fritids- og sportsutstyr, røykvarslere, termostater, elektrisk og elektronisk verktøy, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av strøm, automatiske dispensere, apparater til automatisert levering av produkter, produkter med innebygd solcellepanel, andre husholdningsapparater, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. Produktgruppen deles inn i følgende undergrupper: Ioniske røykvarslere andre små produkter. 6. Mindre it- og telekommunikasjonsutstyr hvor lengste ytre mål er under 50 cm Som mindre it- og telekommunikasjonsutstyr regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: mobiltelefoner, GPS-er, lommekalkulatorer, routere, datamaskiner, printere, telefoner og andre produkter og utstyr av lignende art. 7. Stort industrielt utstyr Som stort industrielt utstyr regnes for eksempel store stasjonære industrielle verktøy som vinsjer, store fastmonterte installasjoner som heiser og rulletrapper, industrielle maskiner som ikke er veikjørende, transformatorer, store elektromotorer og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. 8. Store industrielle kabler Som store kabler regnes for eksempel store isolerte elektriske ledere eller store kabler av lignende art. § 1-2 Formål Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljø- og helseproblemer som EE-avfall forårsaker. Dette skal skje gjennom separat innsamling, utsortering og behandling av materialer og komponenter som er farlig avfall, og høy grad av gjenvinning av øvrige deler av avfallet. Bestemmelsene skal sikre at slikt avfall kan forberedes til ombruk og materialgjenvinnes med mindre dette ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Bestemmelsene skal bidra til effektiv bruk av ressurser og minimere avfallsmengder. § 1-3 Definisjoner I dette kapitlet menes med: EE-produkter; produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, og utstyr for generering, overføring, fordeling og måling av slike strømmer og slike felt, herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Miljødirektoratet avgjør i tvilstilfelle hvilke produkter som skal anses som EE-produkter EE-avfall; EE-produkter som har blitt avfall, som definert i forurensningsloven § 27 husholdningsavfall; avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende, jf. forurensningsloven § 27 næringsavfall; avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner, jf. forurensningsloven § 27 EE-produkter til profesjonelt bruk; EE-produkter som kun er egnet for bruk i ervervsøyemed, i motsetning til EE-produkter som brukes i private husholdningen. EE-produkter som kan brukes både av private husholdninger og i ervervsøyemed, eksempelvis datamaskiner og mobiltelefoner, er ikke EE-produkter til profesjonelt bruk behandling; aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling gjenvinning; ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt eller at avfall er blitt forberedt til dette forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de oppfyller betingelsene for avfallsfasens opphør i forurensningsloven § 27 tredje ledd og slik at de kan ombrukes til sitt opprinnelige formål uten annen forbehandling materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning sluttbehandling; enhver form for avfallsbehandling som ikke er gjenvinning forhandler; enhver som ervervsmessig omsetter nye eller brukte EE-produkter. Dette omfatter også all omsetning av EE-produkt ved netthandel, postordresalg eller lignende direkte til private husholdninger utenlandsk forhandler; enhver som ervervsmessig omsetter EE-produkter fra utlandet direkte til private husholdninger i Norge ved netthandel, postordresalg eller lignende produsent; enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer EE-produkter til det norske markedet utenlandsk produsent; enhver som ervervsmessig produserer EE-produkter i et annet EØS-land eller importerer EE-produkter til et annet EØS-land, og som omsetter disse EE-produktene på det norske markedet gjennom en norsk produsent jf. bokstav m representant; enhver som har en skriftlig erklæring til å representere en utenlandsk produsent som angitt i bokstav n eller en utenlandsk forhandler som angitt i bokstav l, og som er etablert i Norge godkjent behandlingsanlegg; anlegg for behandling av EE-avfall som har nødvendig tillatelse etter forurensningsloven § 29 , jf. § 11 , denne forskriftens § 11-6 og § 16-5 , eller tilsvarende tillatelse fra andre lands myndigheter behandler; enhver virksomhet som driver med behandling av EE-avfall, herunder forberedelse til ombruk, jf. bokstav f og h returselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter denne forskrift for en eller flere produsenter, og som er registrert og godkjent i henhold til § 1-13 kollektivt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering i forhold til sin markedsandel av EE-produkter og mengde oppstått EE-avfall samme år individuelt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering av sine egne produkter sertifikat; dokument utstedt av et sertifiseringsorgan som stadfester at et returselskap oppfyller krav gitt i denne forskriften, eller i medhold av denne forskriften sertifiseringsorgan; virksomhet som tilbyr sertifisering av returselskap og som oppfyller kriteriene i vedlegg 2 del B til dette kapitlet registeret Produsentansvar; produsentregister for alle produsenter av elektriske og elektroniske produkter. § 1-3a Forbud mot henting av EE-avfall uten avtale med mottaket Ingen må hente EE-avfall fra et mottak uten skriftlig avtale med den ansvarlige for mottaket. Dette gjelder ikke aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap. Avtale om henting kan kun inngås med aktør med tillatelse etter forurensningsloven eller aktør som driver med forberedelse til ombruk av EE-avfall. En aktør som driver med forberedelse til ombruk skal kunne dokumentere at alt avfall som gjenstår etter forberedelse til ombruk, bringes til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, jf. forurensningsloven § 32 . Den som henter EE-avfall skal kunne dokumentere avtale med mottaket. II. Plikter for forhandler § 1-4 Plikt til å ta imot EE-avfall Forhandler skal ta EE-avfall som er husholdningsavfall vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på tilsvarende sted i umiddelbar nærhet av dette. Forhandler skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall vederlagsfritt ved nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter. Mottaksplikten er begrenset til tilsvarende produkter som forhandleren omsetter eller tidligere har omsatt, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Med tilsvarende produkter menes produkter som tilhører samme produktspekter og har samme funksjon som de som selges på innleveringstidspunktet. Mottaksplikten gjelder uavhengig av salgsvolum eller salgsperiode, og i ett år etter at siste tilsvarende EE-produkt er solgt. For forhandlere med et salgsareal på over 400 m 2 for EE-produkter, omfatter mottaksplikten også alle typer småelektronikk hvor lengste ytre mål er under 25 cm, uavhengig av om forhandler omsetter eller tidligere har omsatt disse produktene. Forhandler kan nekte å ta imot EE-avfall som er ødelagt og dermed kan medføre en helserisiko for personell, som knuste lyskilder som inneholder kvikksølv. Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale direkte til private husholdninger i Norge, herunder ved netthandel, postordresalg eller lignende, skal forhandler etablere et effektivt system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE-avfall. Forhandler skal ta imot EE-avfallet vederlagsfritt, men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av større enheter EE-avfall. Prisen for forsendelse må ikke overstige det beløp forhandler krever ved forsendelse av tilsvarende mengde solgte EE-produkter. Forhandler skal tilby vederlagsfri returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk utenfor butikklokale. § 1-4a Plikt ved salg av EE-produkter til et annet EØS-land Forhandler som selger EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre, skal utpeke en representant i det aktuelle EØS-landet gjennom skriftlig erklæring. § 1-5 Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a . Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med forhandleren og at overtredelse kan straffes, skal settes opp. Forhandler skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med forhandler, jf. § 1-3a . Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos forhandler så lenge den er gjeldende. Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring. Kravene i denne paragrafen gjelder også når forhandler sørger for henting av EE-avfall utenom butikklokalet. § 1-6 Plikt til å informere Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon. Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale i Norge, herunder ved netthandel, skal forhandler informere om mulighet for vederlagsfri retur. Informasjonen skal være iøynefallende, lett lesbar, skille seg ut fra øvrig informasjon og fremkomme tydelig ved kjøp. III. Plikter for kommunen § 1-7 Plikt til å ta imot EE-avfall Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. Kommunen skal vederlagsfritt ta i mot husholdningsavfall. Kommunen skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader. § 1-8 Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall Kommunen skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a . Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med kommunen og at overtredelse kan straffes, skal settes opp. Kommunen skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med kommunen, jf. § 1-3a . Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos kommunen så lenge den er gjeldende. På betjente mottak skal det være tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring. Kravene i denne paragrafen gjelder også når kommunen sørger for henting av EE-avfall. § 1-9 Plikt til å informere Kommunen skal informere husstander og bedrifter om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at den tar imot EE-avfall. IV. Plikter for produsent og representant § 1-10 Krav om medlemskap i returselskap Produsentene skal finansiere innsamling, sortering og behandling av EE-avfall gjennom medlemskap i et kollektivt eller individuelt finansiert returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet jf. § 1-13 . Som medlemskap regnes at produsenten inngår avtale om kjøp av tjenester fra et godkjent returselskap eller at produsenten selv driver et godkjent returselskap. Medlemskapet skal dekke de EE-produkter som produsenten importerer eller produserer i Norge. Plikten til å være medlem i godkjent returselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er EE-produkter. Dersom komponenter inngår i produksjon av nye EE-produkter, er det kun nødvendig med medlemskap for det nye EE-produktet. § 1-11 Krav til representant for utenlandsk produsent Dersom en utenlandsk produsent har utpekt en representant i Norge vil kravene i § 1-10 og produktforskriften § 2a-9 gjelde tilsvarende for representanten. Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere den utenlandske produsenten. Representanten skal også sørge for at alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge blir informert om at det er representantens ansvar å sørge for at pliktene etter dette kapitlet del IV blir overholdt for de aktuelle produktene. Representanten skal sende kopi av den skriftlige erklæringen til sitt returselskap. Representanten skal rapportere til sitt returselskap hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til. Representant skal også rapportere hvilke importerte mengder og typer EE-produkter denne plikten omfatter, fordelt på hver produsent, for siste halvår. Oppfyller representanten kravene i første, andre og tredje ledd, blir alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge fritatt fra sine plikter etter dette kapittel del IV for disse produktene. § 1-11a Krav til representant for utenlandsk forhandler De plikter som påligger en produsent etter § 1-10 og etter produktforskriften § 2a-9 gjelder tilsvarende for en representant for en utenlandsk forhandler. Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere forhandleren. Representanten skal sende en kopi av den skriftlige erklæringen til sitt returselskap. Representanten skal rapportere til sitt returselskap mengder og typer EE-produkter som er solgt i Norge det siste halvår og som er omfattet av representantens forpliktelser. § 1-11b Plikt for produsenter og representanter til å rapportere til returselskap Produsenter og representanter skal rapportere til returselskapet foretaksnummer, kontaktinformasjon, merkevarenavn på EE-produktene, innenlandsk produksjon og avgi en erklæring om at informasjonen er korrekt. Dersom produsenter eller representanter blir kjent med at informasjon i registeret Produsentansvar om import-, eksport- og produksjonsdata for siste halvår, kontaktinformasjon, foretaksnummer eller salgsmetode ikke er korrekt, skal produsent eller representant avgi dokumentert korrekt data til returselskapet, som skal rapportere dette videre til registeret Produsentansvar etter § 1-19 . § 1-12 Plikt til å informere Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et retursystem for innsamling og behandling og at de tas imot vederlagsfritt. V. Plikter for returselskap § 1-13 Krav om registrering, sertifisering og godkjenning av returselskap Returselskap skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret . Returselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet. For å bli godkjent må returselskap sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at de vil etablere et retursystem som vil være i stand til å oppfylle kravene i dette kapitlet med vedlegg. Dette skal også sannsynliggjøres gjennom sertifisering av et sertifiseringsorgan i henhold til vedlegg 2. Returselskapet skal dekke alle kostnader i forbindelse med sertifisering og periodiske revisjoner. Miljødirektoratet kan trekke et returselskaps godkjenning dersom et returselskap har gjentatte eller omfattende brudd på krav i dette kapitlet med vedlegg. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal returselskap behandle allerede mottatt EE-avfall i henhold til kravene i dette kapitlet. § 1-13a Gebyr for arbeid med godkjenning Returselskapet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyr skal betales etter følgende satser: Sats Beløp 1 Kr 203 900 2 Kr 153 000 3 Kr 102 000 4 Kr 51 000 5 Kr 25 500 Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres. § 1-13b Årsgebyr for returselskap Godkjente returselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering. Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente returselskap. Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For returselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres. § 1-13c Kollektivt finansierte returselskapers plikt til likebehandling Returselskapet skal sørge for at alle produsenter har adgang til å bli medlem i returselskapet. § 1-14 Kollektivt finansierte returselskapers plikt til henting og mottak av EE-avfall Kollektivt finansierte returselskaper skal: sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra forhandlere og kommuner i områder der medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Plikten er begrenset til henting av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat, sørge for i nødvendig utstrekning å ta kontakt med kommuner og forhandlere for å organisere henting. Dersom forhandler mottar mindre enn 1 m 3 EE-avfall per måned kan returselskap kreve at forhandlere transporterer mindre mengder avfall for overlevering på egnet sted i rimelig avstand av det punkt der avfallet ble mottatt, sørge for å ha vederlagsfritt mottak av EE-avfall fra virksomheter som genererer EE-avfall som en del av sin drift. Plikten omfatter ikke mottak fra returselskap og virksomheter som driver innsamling eller behandling av EE-avfall. Plikten er begrenset til mottak av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat. Mottakspunktene for denne typen avfall må samlet gi god geografisk dekning i det området der medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert, oppfylle innsamlingsforpliktelsen i henhold til dette kapittel, se vedlegg 1. Dette kravet kan oppfylles ved at returselskapet kjøper innsamlet EE-avfall av andre returselskap, sørge for at innsamlet EE-avfall blir behandlet forsvarlig i samsvar med pliktene i § 1-18 . Ved salg av innsamlet EE-avfall til et annet returselskap, er det returselskapet som kjøper avfallet bare ansvarlig etter § 1-18 og § 1-19 dersom avfallet overleveres dette returselskapet til videre behandling, sørge for å til enhver tid ha finansielle reserver for seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapitlet for sine medlemmer i denne perioden. Kravet i første ledd bokstav a kan delvis oppfylles ved at returselskapet inngår en avtale om å koordinere innsamlingen med andre returselskap innenfor de rammer som gis av konkurranseloven . Et slikt samarbeid kan inngås i de områder av landet der innsamlingen ellers vil føre til lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, for eksempel på grunn av lav befolkningstetthet og lang transportvei til behandlingsanlegg. En avtale om koordinering av innsamling skal være åpen for alle returselskap og returselskapene må bruke en nøytral tredjepart slik at konkurransesensitiv informasjon ikke tilflyter andre returselskap. Miljødirektoratet kan pålegge returselskap å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling. Miljødirektoratet kan pålegge et returselskap å hente EE-avfall hos en bestemt forhandler eller kommune dersom: EE-avfall har blitt liggende uavhentet hos forhandleren eller kommunen, det er grunn til å tro at returselskapet ikke har oppfylt sin forpliktelse i henhold til første ledd til å hente sin andel av EE-avfall i det aktuelle geografiske området i forrige rapporteringsperiode og det er nødvendig for å sikre at EE-avfall ikke blir stående uavhentet i urimelig lang tid. § 1-14a Krav om revisorgodkjenning og revisorkontroll Returselskapet skal innen 15. februar hvert år ha utført revisorgodkjenning av årsrapport over totalt innsamlede mengder EE-avfall, og innen 15. februar hvert andre år ha utført revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall til produktgrupper med undergrupper. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor og sikre at revisjonene blir utført i henhold til kravene i vedlegg 3. § 1-15 Individuelt finansierte returselskapers plikt til å sikre innsamling av EE-avfall Individuelt finansierte returselskaper har ansvar for EE-produkter som hvert av medlemmene har produsert i Norge eller importert etter at vedkommende produsent ble medlem i returselskapet. Ansvaret gjelder til disse EE-produktene blir til avfall eller de blir eksportert, og uavhengig av om produsenten fortsatt er medlem i returselskapet. Returselskapet må etablere og drive innsamlingsordninger som gjør det overveiende sannsynlig at de EE-produktene selskapet har ansvar for, returneres til returselskapet ved kassering. Det individuelt finansierte returselskapet kan ikke kreve at forhandlere eller kommuner sorterer ut og/eller overleverer EE-avfall av et bestemt merke eller fabrikat til returselskapet. Returselskapet kan heller ikke basere sannsynliggjøringen etter annet ledd på slik utsortering og/eller overlevering. § 1-16 Individuelt finansierte returselskapers plikt til å avsette en finansiell garanti Individuelt finansierte returselskaper skal sikre at det for hvert EE-produkt som medlemmene produserer i Norge eller importerer, stilles en finansiell garanti som er tilstrekkelig for at pliktene etter § 1-18 kan oppfylles på det tidspunkt EE-produktet blir til avfall. Materialverdi kan ikke medregnes. Beregningen av nødvendig garantibeløp skal skje for hvert medlem i returselskapet. Garantien skal godkjennes av Miljødirektoratet. På det tidspunktet et EE-produkt er identifisert som avfall, eller når en på forhånd beregnet og fastsatt levetid er utløpt, skal en representativ andel av garantibeløpet frigis. Når individuelt finansierte returselskaper får tilbakebetalt finansiell garanti, skal nødvendig beløp disponeres til formål omfattet av § 1-18 . Dersom det individuelt finansierte returselskapet ikke lenger eksisterer på tidspunktet for tilbakebetaling, skal garantibeløpet tilfalle de godkjente kollektivt finansierte returselskap som på dette tidspunktet omfatter tilsvarende produkter. Beløpet fordeles etter den markedsandel hvert av de kollektivt finansierte returselskapene representerer. § 1-17 Individuelt finansierte returselskapers plikt til å delta i finansiering av kollektive returselskaper Individuelt finansierte returselskaper skal delta i finansiering av kollektivt finansierte returselskaper for å dekke kostnader knyttet til avfall fra EE-produkter som er produsert i Norge eller importert før hvert av medlemmene sluttet seg til selskapet, samt kostnader for alt EE-avfall som det ikke er mulig å knytte til en eksisterende produsent. Returselskapet skal beregne den kollektive forpliktelsen ut fra antatt gjennomsnittlig levetid for hvert av de aktuelle produktene. § 1-18 Plikt til å sørge for forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall Returselskap skal sørge for: at EE-avfall innsamles, transporteres, og behandles i tråd med gjeldende regelverk og av aktører som har de nødvendige tillatelser, herunder at grensekryssende forsendelse av avfall foregår i tråd med kapittel 13 og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006 , at innsamling og transport foregår på en slik måte at muligheten for ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter med farlige stoffer i EE-avfallet ikke reduseres, at EE-avfall behandles forsvarlig og i tråd med kravene i § 1-22 første til sjette ledd. EE-avfall som kan inneholde personopplysninger skal håndteres slik at denne typen data ikke kan komme på avveie, at EE-avfall gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Kravene til gjenvinningsandeler i § 1-18a skal oppfylles, at behandlere har tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert, at hvert behandlingsanlegg rapporterer tilbake til returselskapet at EE-avfallet er behandlet som angitt i denne bestemmelsen, at eksport av EE-avfall som har opphørt å være avfall følger reglene om grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter i § 1-24 , at et sertifiseringsorgan stadfester oppfyllelse av kravene i vedlegg 2 del C. Kravene i denne bestemmelsen gjelder frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet og uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller i et annet land. Oppfyllelse av krav i denne bestemmelsen skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere. § 1-18a Krav til gjenvinningsandeler Returselskap skal årlig oppfylle følgende krav til gjenvinningsandeler for de enkelte produktgruppene: For EE-avfall i produktgruppe 1 og 4 skal minst 85 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. For EE-avfall i produktgruppe 2 skal minst 80 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. For EE-avfall i produktgruppe 5 og 6 skal minst 75 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. For EE-avfall i produktgruppe 3 skal minst 80 % av innsamlet mengde EE-avfall materialgjenvinnes. Gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4. § 1-18b Avfallsregnskap Returselskapet skal føre årlig regnskap over innsamlet og behandlet mengde EE-avfall. Regnskapet skal vise: innsamlet mengde EE-avfall fordelt på produktgrupper med undergrupper, og videre fordelt på kommune. Innenfor hver kommune skal innsamlet mengde fordeles på forhandler, kommunalt mottak og andre innsamlingspunkt, behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper med undergrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land, behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert for gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet, oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a . Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere, fra første behandler og frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c, må mengder inn og ut av alle behandlingsanlegg kunne dokumenteres. Innsamlet og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4. Regnskapet skal oppbevares i 5 år. § 1-19 Plikt til å rapportere Returselskapet skal straks melde til EE-registeret jf. § 1-25 om hvilke produsenter og representanter som melder seg inn eller ut ved å oppgi kontaktinformasjon, foretaksnummer samt hvilke EE-produkter fordelt på produktgruppene, inn- eller utmeldingen omfatter. Adresse til nettside skal oppgis dersom dette finnes. Returselskap skal halvårlig, innen 15. februar og 15. august, rapportere elektronisk til registeret Produsentansvar. Rapporten skal omfatte: samlet mengde EE-avfall som er innsamlet siste halvår, fordelt på innsamlingsfylke, kommune og produktgrupper med undergrupper. For hver kommune skal innsamlet mengde EE-avfall fra henholdsvis forhandlere, kommunale mottak og andre innsamlingspunkt oppgis. Rapporten skal også angi hvor mye av EE-avfallet som er husholdningsavfall og hvor mye som er næringsavfall. Miljødirektoratet kan pålegge returselskapet å rapportere innsamlet mengde av utvalgte typer EE-avfall, medlemmenes samlede import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter siste halvår fordelt på produktgruppene. Ved eksport skal fordeling på mottakerland oppgis. Salg av EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre skal oppgis. Det skal fremgå hvilke land det selges til, samt hvilken representant medlemmet har i dette landet. medlemmenes korrigerte import-, eksport- og produksjonsdata siste halvår og dokumentasjon på dette, jf. § 1-11b , oversikt over representanter for utenlandsk forhandler som er medlem av returselskapet. Mengder og typer EE-produkter som er solgt i Norge det siste halvår skal oppgis, oversikt over representanter for utenlandske produsenter som er medlem av returselskapet. Det skal fremgå hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til og mengde og type EE-produkter som er importert siste halvår fordelt på de norske produsentene, og som er omfattet av representantens forpliktelser. Returselskapet skal gjennomgå og kvalitetssikre all informasjon fra produsent og representant før den rapporteres til EE-registeret. Returselskapet skal erklære at informasjonen er korrekt. Returselskap skal årlig, innen 15. februar, rapportere følgende elektronisk til registeret Produsentansvar: samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling siste år, fordelt på behandlingsmåte og produktgrupper med undergrupper. Rapporten skal omfatte en oversikt over hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder, komponenter og materialer som er behandlet på hvert anlegg og i hvilke land behandlingen er skjedd, mengde EE-avfall som har blitt forberedt til ombruk fordelt på produktgrupper med undergrupper. Returselskap skal årlig innen 15. februar rapportere følgende til Miljødirektoratet: totalt innsamlet mengde EE-avfall for foregående år og en revisorerklæring om dette i henhold til § 1-14a . Returselskap skal innen 15. februar hvert andre år rapportere til Miljødirektoratet resultatene fra revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper med undergrupper, jf. § 1-14a . Dersom returselskapet har inngått en avtale med andre returselskap om å koordinere innsamlingen av EE-avfall for å oppfylle kravet i § 1-14 første ledd bokstav a, skal returselskapet innen 15. februar hvert år rapportere til Miljødirektoratet hvordan koordineringen skjer, herunder hvilke områder av landet og hvilke produktgrupper med undergrupper samarbeidet omfatter. § 1-20 Plikt til å informere Returselskap skal informere husholdninger og virksomheter om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, og er merket med eget symbol, jf. produktforskriften § 2a-9 . Det må fremgå hva symbolet betyr, hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres når det blir avfall og at de tas imot vederlagsfritt, EE-avfall inngår i et retursystem for ombruk, gjenvinning og forsvarlig håndtering av farlige stoffer, EE-avfall som inneholder farlige stoffer kan være skadelig for helse og miljø. Returselskap skal gjennomføre jevnlige landsdekkende informasjonskampanjer eller andre lignende tiltak. Returselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet. § 1-21 Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem Godkjente returselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke datasystemets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter § 1-16 . Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente returselskap etter dette kapittelet. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. VI. Plikter for behandlere § 1-22 Plikt til forsvarlig behandling mv. EE-avfall skal behandles forsvarlig og ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker. EE-avfall skal lagres og behandles på plasser med tett dekke, nødvendig anlegg for oppsamling og rensing av overvann, og nødvendig tak eller annet klimavern. EE-avfall skal registreres inn og ut fra behandlingsanlegget med vekt målt i kilogram. EE-avfallet skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal alle væsker fjernes som et første trinn i behandlingsprosessen. Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal følgende materialer, blandinger og komponenter fjernes manuelt som et første trinn i behandlingsprosessen, med mindre det kan dokumenteres minst like god miljømessig forsvarlig behandling ved en mekanisk, kjemisk eller metallurgisk prosess: Kondensatorer eller andre komponenter som inneholder PCB eller PCT. Kvikksølvholdige komponenter, slik som brytere og lyskilder for bakgrunnsbelysning. Batterier. Tonerkassetter og fargetoner. Asbest og komponenter som inneholder asbest. Andre gassutladningslamper enn de nevnt under pkt. b). Kvikksølv skal fjernes fra gassutladningslampene. Komponenter i EE-avfall som inneholder ildfaste keramiske fibre. Komponenter i EE-avfall som inneholder radioaktive kilder, slik som røykvarslere. Beryllium. Kretskort. Plast med bromerte flammehemmere. Billedrør/katodestrålerør. Det fluoriserende belegget skal fjernes. Klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) eller hydrofluorkarboner (HFK), og andre gasser som virker nedbrytende på ozonlaget eller har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på over 15. Gassene skal tas ut og behandles forsvarlig og i tråd med produktforskriften kapittel 6 regulering av ozonreduserende stoffer og kapittel 6a regulering av fluorholdige stoffer. LCD-skjermer større en 100 cm 2 . Alle LCD-skjermer som er bakgrunnsbelyst med lysrør/gassutladningslamper. Eksterne elektriske kabler. Kondensatorer med høyde over 25 mm, diameter over 25 mm eller tilsvarende volum, og som inneholder miljøskadelige stoffer. Behandlere skal vurdere om EE-avfall kan inneholde andre materialer, blandinger og komponenter som er farlig avfall enn de som er listet i fjerde ledd. EE-avfall, inkludert materialer, blandinger og komponenter i EE-avfall, som er farlig avfall eller radioaktivt avfall, skal fjernes fra EE-avfallet og håndteres i tråd med denne forskrifts kapittel 11 og kapittel 16. Materialer, komponenter og blandinger som fjernes i henhold til tredje, fjerde og femte ledd, skal inngå i en identifiserbar materialstrøm eller i en identifiserbar del av en materialstrøm. Et materiale, blanding eller komponent er identifiserbar hvis det kan overvåkes for å vise miljømessig forsvarlig behandling. Personell som behandler EE-avfall skal ha tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert. Behandlere som eksporterer EE-avfall skal sørge for at behandlingskravene i denne paragrafen oppfylles ved behandling utenfor Norge, og at dette kan dokumenteres. Behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven , og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i tredje og fjerde ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal oppnå gjenvinningsandeler i § 1-18a for det EE-avfallet de er første mottaker av. § 1-23 Plikt til å holde regnskap og rapportere for Behandlere som har tillatelse etter forurensingsloven , og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i § 1-22 tredje til femte ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal føre årlig regnskap. Regnskapet skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. Regnskapet skal vise: mottatt vektmengde EE-avfall fordelt på produktgrupper med undergrupper. Dato skal fremgå. behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper med undergrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land, behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje til femte ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert for gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet, oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a . Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere nedstrøms, frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c må mengder inn og ut av behandlingsanlegg nedstrøms kunne dokumenteres. Mottatt og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4. Regnskapet skal oppbevares i 5 år. Behandlere, som beskrevet i første ledd, skal rapportere årlig. Rapporteringen skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. Rapportering skal ikke omfatte importert EE-avfall. Rapporten skal inneholde: total mengde mottatt EE-avfall, fordelt på produktgrupper med undergrupper. Det skal angis EE-avfall som er mottatt for returselskap og mottatt EE-avfall som ikke er tilknyttet et av returselskapene. samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling, fordelt på behandlingsmåte og produktgrupper med undergrupper. Det skal rapporteres i hvilke land behandlingen har skjedd. VII. Plikter ved grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter § 1-24 Krav til testing, dokumentasjon og beskyttelse mot skader Ved grensekryssende forsendelser, inn og ut av Norge, av brukte EE-produkter skal hvert enkelt produkt testes før forsendelsen gjennomføres. Testen skal inkludere en funksjonstest og en vurdering av farlige stoffer i produktene jf. produktforskriften og REACH-forskriften . Hvilken funksjonstest som skal gjennomføres avhenger av EE-produktets opprinnelige formål, og må minimum inkludere testing av nøkkelfunksjoner. Ved testing skal følgende dokumenteres for hvert enkelt produkt, og samles i en protokoll: type EE-produkt, og hvilken produktgruppe, EE-produktet tilhører, identifikasjonsnummer eller serienummer, dersom dette finnes, produksjonsår på EE-produktet, dersom dette finnes, navn og adresse på virksomheten som har gjennomført testing av EE-produktet. Dersom virksomheten er norsk skal organisasjonsnummer oppgis, resultat av testing, inkludert dato for dette og hvilke tester som er utført på EE-produktet. Følgende dokumentasjon skal følge forsendelsen: kopi av faktura og kontrakt om salg eller annen avhending av EE-produktene. Det skal fremgå at EE-produktene er egnet for direkte ombruk, uten noen form for bearbeidelse eller reparasjon i forkant, og at produktet er i fullt funksjonsdyktig stand. dokumentasjon om testing angitt i andre ledd bokstav a til f. Dokumentasjonen skal festes på hvert EE-produkt. Dersom produktet er emballert skal dokumentasjon festes på emballasjen, protokoll over testing, jf. andre ledd, erklæring om at innholdet i forsendelsen ikke er avfall, slik dette begrepet er definert i forurensningsloven § 27 , transportdokument, for eksempel et fraktbrev eller et CMR-fraktbrev, erklæring om ansvar fra den som er ansvarlig for forsendelsen. Kravene i første og andre ledd til testing, og tredje ledd bokstav a, b og c til dokumentasjon mv. gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at forsendelsen går mellom to virksomheter i henhold til en avtale, og de defekte EE-produkter sendes til reparasjon under en garanti til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne, med sikte på ombruk, brukte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. § 1-3 bokstav e, sendes til produsenten, en tredjepart som handler på produsentens vegne eller et reparasjonsanlegg for renovering eller reparasjon i henhold til en gyldig avtale, med sikte på ombruk. Dette unntaket gjelder bare dersom den aktuelle aktøren befinner seg i et land som er tilknyttet OECD sin beslutning om grensekryssende transport av avfall til gjenvinning i henhold til avfallsforskriften kapittel 13 jf. forordning (EF) nr. 1013/2006 , brukte, defekte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. § 1-3 bokstav e, slik som medisinsk utstyr eller deler av slikt utstyr, sendes til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne for kjerneårsaksanalyse under en gyldig avtale. Dette unntaket gjelder bare dersom det kun er produsenten eller tredjeparten som kan utføre kjerneårsaksanalysen. Det skal brukes egnet beskyttelse av produktet mot skader ved transport, lossing og lasting, herunder tilstrekkelig emballering og hensiktsmessig stabling av EE-produktene i forsendelsen. Dersom kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og det er mistanke om en ulovlig forsendelse av avfall, skal forsendelsen anses som en forsendelse av avfall, og reglene i kapittel 13, herunder forordning (EF) nr. 1013/2006 , kommer til anvendelse. Det samme gjelder dersom det er uenighet mellom berørte land om klassifisering av innholdet i forsendelsen som avfall eller produkt, jf. artikkel 28 i forordning (EF) nr. 1013/2006 . VIII. Produsentregister § 1-25 Registeret Produsentansvar Miljødirektoratet eier et register som skal omfatte alle produsenter av EE-produkter. Registeret Produsentansvar skal; motta og sammenstille data fra: Toll- og avgiftsdirektoratet om produsentenes import og eksport og private husholdningers direkte import av EE-produkter fra andre land, returselskapene om hvilke produsenter og representanter som er medlem av returselskapene, produsenter om deres import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på produktgrupper med undergrupper, motta oppdatert data fra returselskapene om deres medlemmers kontaktinformasjon, foretaksnummer og salgsmetode, samt korrigerte data og dokumentasjon om endrede import-, eksport- og produksjonsdata, motta og sammenstille data fra returselskap om representanter for utenlandske forhandlere og utenlandske produsenter. Dette skal omfatte mengder og typer EE-produkter som er omfattet av deres forpliktelser etter dette kapitlet. Registeret Produsentansvar skal motta og sammenstille informasjon om hvilke norske produsenter de utenlandske produsentene ivaretar forpliktelsene til. Registeret Produsentansvar skal også få bekreftelse på at returselskapet har mottatt skriftlig erklæring fra representantene, motta og sammenstille data fra returselskapene om EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer behandling, fordelt på produktgrupper med undergrupper og fordelt på komponenter og materialer. Registeret Produsentansvar skal fordele innsamlede mengder EE-avfall på region og kommune. Per kommune skal EE-avfall fordeles på kommunale mottak, forhandlere og andre innsamlingspunkter. Rapportert EE-avfall skal også fordeles på hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder og typer EE-avfall som er behandlet og i hvilket land behandlingen har skjedd, på forespørsel gi andre EØS-lands myndigheter data om eksport av EE-produkter og EE-avfall fra Norge, på sin nettside ha tilgjengelig lenker til andre EØS-lands nettsteder til nasjonale produsentregistre for EE-produkter, beregne den samlede varetilførselen i Norge, i tråd med vedlegg 1, fordelt på produktgrupper med undergrupper, veilede om den enkelte produsent og representant sine forpliktelser som må oppfylles gjennom medlemskap i returselskap, herunder opplyse om hvilke returselskaper som er godkjent for å dekke aktuelle EE-produkter, informere produsent eller representant dersom godkjenning av returselskap der produsenten er medlem, trekkes tilbake, innhente data om produsenters foretaksnummer, adresse og import og innenlands produksjon av EE-produkter fra Toll- og avgiftsdirektoratet og Brønnøysundsregistrene for å identifisere produsenter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-10 og § 1-11b , og orientere disse produsentene om deres forpliktelser, identifisere representanter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-11a og utenlandske forhandlere som selger til private norske husholdninger uten å ha oppnevnt en representant. Registeret Produsentansvar skal orientere representanter, og om nødvendig, utenlandske forhandlere, om representantenes forpliktelser i Norge, motta informasjon fra returselskap om hvilke merkevarenavn produktene produsenter og representanter selger på det norske markedet har, bare gi opplysninger i samsvar med reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven , opptre nøytralt i forholdet mellom konkurrerende returselskaper. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til oppfyllelse av bestemmelsen i bokstav a) til n). § 1-25a Forordning om registrering av produsenter av EE-produkter mv. EØS-avtalens vedlegg XX nr. 32fab (forordning (EU) 2019/290 om format for registrering og rapportering av produsenter av elektriske og elektroniske produkter til registeret) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. IX. Andre bestemmelser § 1-26 Forholdet til kapittel 11 om farlig avfall og kapittel 16 om radioaktivt avfall Forhandlere og kommuner som mottar eller henter EE-avfall i henhold til sine plikter etter denne forskrift trenger ikke tillatelse etter § 11-6 eller § 16-5 . § 1-27 Tilsyn Statsforvalteren fører tilsyn med at pliktene etter dette kapitlet for forhandlere, kommuner og behandlere som ikke har tillatelse fra Miljødirektoratet overholdes. Miljødirektoratet fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. § 1-28 Overtredelsesgebyr Fra 1. januar 2025 kan Statsforvalteren ved overtredelse av § 1-5 og § 1-6 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. Frem til 1. januar 2025 kan Miljødirektoratet ilegge overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 18B . Kapittel 2. Kommunenes ansvar for mindre fritidsbåter § 2-1 Formål Formålet med dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer mindre fritidsbåter forårsaker når de ender som avfall, samt å øke materialgjenvinning av slike båter. § 2-2 Virkeområde og definisjon av mindre fritidsbåter Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder mottak av mindre fritidsbåter som er avfall i henhold til forurensningsloven § 27 . Med mindre fritidsbåter menes båter med skroglengde på maksimalt 15 fot (4,572 meter) uten innenbordsmotor. § 2-3 Kommunens ansvar Kommunen skal sørge for at mindre fritidsbåter som er avfall kan leveres vederlagsfritt til et mottak i kommunen eller i rimelig nærhet til kommunen. I. Innledende bestemmelser § 3-1 Formål Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer batterier forårsaker når de ender som avfall. Dette skal skje gjennom separat innsamling, behandling og høy grad av gjenvinning. § 3-2 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer innsamling, mottak, behandling og gjenvinning av kasserte batterier. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet. § 3-3 Definisjoner I dette kapitlet menes med batteri: kilde for elektrisk energi, der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi, og som består av en eller flere primærbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundærbattericeller (oppladbare også kalt akkumulatorer) løse batterier: ethvert batteri som ikke er innmontert i produkter batterikategori: de tre batterikategoriene er bærbare batterier, industribatterier og blybatterier bærbart batteri: forseglet batteri som kan være håndholdt og som verken er industribatteri eller blybatteri industribatteri: batteri spesielt laget kun for industriell eller yrkesmessig bruk eller til fremdrift i elektriske kjøretøy blybatteri: batteri som inneholder bly, brukt til startmotor, tenning og lys i kjøretøy mv., som ikke er industribatteri materialgjenvinning: enhver form for gjenvinning der avfall omskapes til et produkt behandling: aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelser til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling produsent: enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer batterier for det norske markedet, herunder batterier som er innebygd i andre produkter forhandler: enhver som ervervsmessig omsetter løse batterier til en sluttbruker. II. Plikter for forhandler § 3-4 Plikt til å ta imot kasserte batterier Forhandlere skal ta kasserte løse batterier vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på annet sted i umiddelbar nærhet av dette. Plikten er begrenset til de kategorier batterier forhandleren omsetter, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Mottaksplikten gjelder uten forpliktelse til å kjøpe nytt batteri. § 3-5 Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring Forhandler skal sørge for at løse kasserte batterier som er mottatt, sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted uten fare for helse, miljø eller sikkerhet. Oppbevaringen skal ikke gjøre at muligheten for behandling, herunder gjenvinning, av de kasserte batteriene, reduseres. § 3-6 Plikt til å informere Forhandler skal informere om at løse batterier ikke skal kastes sammen med annet avfall og om den mottaksplikten som forhandleren har. Det skal informeres gjennom oppslag i butikklokaler. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon. III. Plikt for produsent § 3-7 Plikt til medlemskap i returselskap Produsenter av batterier skal oppfylle sitt produsentansvar gjennom medlemskap i et godkjent returselskap for kasserte batterier. Medlemskapet skal dekke den eller de batterikategorier som produsenten importerer til eller produserer i Norge. Dersom virksomheten opphører i Norge, skal produsenten melde seg ut av returselskapet. Produsenter av batterier som er innebygd i EE-produkter eller kjøretøy og som er medlem i godkjent returselskap etter denne forskrifts kapittel 1 og 4 trenger ikke, for så vidt gjelder disse batteriene, å være medlem i et returselskap med godkjenning etter § 3-8 . § 3-7a Plikt til å gi informasjon til returselskap Ved innmelding i returselskap, skal produsenten gi returselskapet følgende opplysninger: produsentens navn og eventuelle varemerker som produsenten bruker i Norge produsentens besøks- og postadresse, Internett-adresse (URL) og telefonnummer samt eventuelt produsentens kontaktperson, telefaksnummer og e-postadresse angivelse av den eller de batterikategorier som produsenten bringer i omsetningen produsentens organisasjonsnummer erklæring om at de fremlagte opplysningene er korrekte. Dersom opplysningene nevnt i første ledd endres, skal returselskapet informeres om dette senest en måned etter endringen. IV. Plikter for returselskap for batterier § 3-8 Krav om godkjenning av returselskap for batterier Den som skal drive returselskap for kasserte batterier må ha en godkjenning av Miljødirektoratet. Det er anledning til å søke om godkjenning for begrensede kategorier batterier. Det skal i søknaden godtgjøres at ordningen tilfredsstiller pliktene i § 3-9 til § 3-14 . Miljødirektoratet kan stille ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i § 3-9 til § 3-14 eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes. § 3-9 Plikt til likebehan