NO-FOR-2004-06-01-931 — Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker § 1-1 Formål Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker ved å stille krav om regelmessig kontroll, og krav til oljetankenes tilstand og kvalitet. § 1-2 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for nedgravde tanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 liter olje. I særlige tilfeller kan kommunen bestemme at dette kapitlet også skal gjelde for tanker med kapasitet til å oppbevare 3200 liter olje eller mindre. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområder og i tettbygde strøk, samt i områder hvor lekkasje vil kunne føre til forurensningsmessige konsekvenser for grunnvann, vassdrag og sjø. Kommunen fastsetter de nærmere grensene for bestemmelsenes geografiske virkeområde. Kommunen kan også vedta at bestemmelsene skal gjelde for andre områder enn de som er nevnt ovenfor dersom risikoen for forurensningsmessige konsekvenser av et oljeutslipp anses å være vesentlig. Dersom eventuelle utslipp fra nedgravde oljetanker i kommunen ikke vil føre til nevneverdig skade eller ulempe, kan kommunen la være å fastsette noen grense for geografisk virkeområde. Unntatt fra bestemmelsene i dette kapitlet er alle nedgravde oljetanker eller andre anlegg som faller inn under de til enhver tid gjeldende forskrifter om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank med brannfarlig væske klasse A. § 1-3 Definisjoner Med olje menes i dette kapitlet alle petroleumsprodukter med flammepunkt over 23 °C. Med nedgravd oljetank menes tank under bakkenivå, som anvendes eller er tenkt anvendt til oppbevaring av olje, og som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Med den ansvarlige menes den som er ansvarlig etter forurensningsloven § 7 . Bruker av nedgravd oljetank er den ansvarlige dersom bruker skal sørge for faktisk vedlikehold og drift av oljetanken. Eier regnes alltid som ansvarlig dersom bruker ikke oppfyller sitt ansvar etter bestemmelsene i dette kapitlet. Med GUP-tanker menes oljetanker av glassfiberarmert, umettet polyester. Med særlig korrosjonsbeskyttet ståltank menes en ståltanktype som er sikret mot korrosjon med belegg eller katodisk beskyttelse både utvendig og innvendig. § 1-4 Tankkvalitet Oljetanker som graves ned, skal være produsert i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid følger av Norsk Standard. I de tilfeller hvor oljetankens egenskaper er slik at spesielle forsiktighetsregler må ivaretas for å hindre mulig lekkasje som følge av skade under transport, håndtering eller installasjon, skal skriftlig instruks for disse aktivitetene følge med hver tank ved levering fra produsenten. § 1-5 Kontroll av nedgravde oljetanker Den ansvarlige for nedgravd oljetank plikter å iverksette tilstandskontroll for å sikre at tanken til enhver tid er i betryggende stand. Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller, jf. § 1-6 , eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåkning, jf. § 1-7 . Kontrollen skal dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren. Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll. En oljetank som ikke er i betryggende stand, skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder. En oljetank som har vært gjenstand for slik utbedring, kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll. § 1-6 Periodiske tilstandskontroller Det skal utføres tilstandskontroll i henhold til følgende tidspunkter: Enkeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. Dersom påviste korrosjonsskader er små, av begrenset omfang og hovedsakelig forekommer utvendig, kan kontrollintervallet forlenges fra 5 til 10 år dersom det installeres katodisk beskyttelse. Katodisk beskyttelse skal installeres innvendig og/eller utvendig i betraktning av hvor korrosjonsskadene forekommer. Utvendig katodisk beskyttelse etterprøves ved potensial- og strømmålinger for å bekrefte at systemet fungerer. Dobbeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. En grundig utført og dokumentert tetthetsprøving av dobbeltbunnen er tilstrekkelig tilstandskontroll. Særlig korrosjonsbeskyttet ståltank: første kontroll etter 20 år. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller. GUP-tank: det skal gjennomføres trykktesting omlag to år etter nedgraving. Ved tilfredsstillende resultat av denne trykktestingen, gjennomføres ordinær førstegangskontroll ved 30-års alder. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller. Dobbeltvegget tank: et kontinuerlig overvåkningssystem, jf. § 1-7 , er tilstrekkelig tilstandskontroll for dobbeltveggete tanker, samt for tanker som sammen med kunststoffduker (linere) og systemer som gir dobbeltveggeffekt. Det skal føres en revisjonsbok der service, alarmer, reparasjoner og funksjonsprøvinger loggføres. Rekondisjonert ståltank: første kontroll etter 10 år, deretter periodiske tilstander hvert femte år. § 1-7 Automatisk lekkasjeovervåkning av dobbeltveggete tanker I de tilfellene der automatisk lekkasjeovervåkning anses tilstrekkelig etter § 1-6 bokstav e, skal overvåkningssystemet være i overensstemmelse med spesifikasjoner nevnt i denne paragraf. Overvåkningssystem for automatisk kontinuerlig tilstands- eller lekkasjeovervåkning skal gi alarm før væske lekker ut av tanken og ut i det omkringliggende miljøet. Varslingssystemet skal i henhold til dette gi alarm dersom førstebarrieren svikter slik at tankinnholdet kommer i kontakt med annenbarrieren, og dersom annenbarrieren er defekt, slik at den ikke kan oppfylle sin funksjon hvis førstebarrieren svikter. Alarm skal gis hurtig slik at risiko for forurensning minimaliseres. Følsomheten i systemet skal være minst så god at en lekkasje gjennom tankvegg på 0,76 liter pr. time gir lekkasjealarm. Systemet skal være operativt til enhver tid. Det skal føres revisjonsbok over service, alarmer, reparasjoner, kontroller og funksjonsprøvinger. Den ansvarlige skal sørge for at det til enhver tid finnes en driftsansvarlig person for tanken. Denne personen skal kjenne prinsippene i tankens og overvåkningssystemets oppbygning og funksjon, og skal være ansvarlig for daglig drift og kontroll, inklusive føring av revisjonsbok. Overvåkningssystemet skal kontrolleres minst en gang pr. uke. Det skal foreligge en skriftlig prosedyre for hvordan slik kontroll skal gjennomføres. Minst hvert femte år skal det foretas en mer omfattende kontroll av at overvåkningssystemet fungerer. Den skal omfatte funksjonstest av alarmen og kalibrering av måleutstyret som brukes i overvåkningssystemet. Den ansvarlige skal sørge for at det etableres en beredskap som kan iverksette nødvendige skadebegrensende tiltak når varsling om lekkasje har funnet sted. Det må foreligge skriftlige prosedyrer for hva som skal skje dersom alarmen utløses, eller dersom avvik forekommer ved den løpende oppfølgingen. Prosedyrene må omfatte en plan for hvordan tank skal tømmes og tankinnhold sikres, samt andre tiltak for å hindre at det oppstår skadevirkninger på miljøet dersom det konstateres lekkasje. Beredskapen skal prøves minst hvert 5. år i sammenheng med en mer omfattende kontroll av overvåkningssystemet, jf. tredje ledd. § 1-8 Nedgravde oljetanker som ikke er i bruk Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk, skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten å representere fare for lekkasje, skal destrueres. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus o.l. i stedet for oppgraving. For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres. § 1-9 Meldeplikt Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen. På samme måte skal den ansvarlige senest en måned før en oljetank graves ned, gi skriftlig melding til kommunen om tankens størrelse, konstruksjon, korrosjonsbeskyttelse, alder og kartangivelse av hvor tanken ønskes lagt ned på eiendommen. Kommunen kan kreve tilsvarende opplysninger for eksisterende nedgravde oljetanker. Blir en nedgravd oljetank tatt ut av bruk, skal den ansvarlige gi skriftlig melding om dette til kommunen. § 1-10 Tilsyn, registrering og krav til kontrollør Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Kommunen er ansvarlig for å etablere og ajourføre et register med nødvendige opplysninger om nedgravde oljetanker innen kommunen. Kommunen skal stille kvalifikasjonskrav til den som foretar kontroll etter § 1-6 , og til den som skal foreta mer omfattende kontroll etter § 1-7 fjerde ledd. § 1-11 Dispensasjon Kommunen kan dispensere fra kravene i dette kapitlet eller deler av disse når konsekvensene av eventuell oljeforurensning anses å være ubetydelige. § 1-12 Kommunens myndighet i særlige tilfeller I særlige tilfeller kan kommunen innføre spesielt strenge eller hyppige tilstandskontroller, aldersbegrensninger, krav til teknisk utforming, maksimalvolum og/eller forbud mot all installasjon og bruk av nedgravde oljetanker. § 1-13 Ansvar Reglene i kapittel 8 i forurensningsloven om erstatning for forurensningsskade, kommer til anvendelse overfor den ansvarlige og kontrollør etter dette kapitlet. § 1-14 Overgangsbestemmelser Nedgravde oljetanker som er installert før 1970 skal være førstegangskontrollert innen utgangen av 1999. Nedgravde oljetanker som er tatt i bruk i perioden 1970 og frem til 1980, skal være førstegangskontrollert innen utgangen av 2001. GUP-tanker førstegangskontrolleres senest ved oppnådd 30-års alder. Kapitlets krav gjøres gjeldende fullt ut innen utgangen av 2005. I særlige tilfeller kan kommunen gi pålegg om raskere iverksettelse av førstegangskontroll. Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider § 2-1 Formål Dette kapitlet har til formål å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene. § 2-2 Virkeområde Dette kapitlet gjelder ved terrenginngrep i områder hvor det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen, det finnes tilkjørte forurensede masser eller det av andre årsaker er grunn til å tro at det er forurenset grunn. Dette kapitlet gjelder ikke for saker som omfattes av kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag. Miljødirektoratet kan i det enkelte tilfelle bestemme at dette kapitlet ikke skal gjelde for lokaliteter som ut fra spesielle forhold bør behandles av Miljødirektoratet eller den Miljødirektoratet bemyndiger. § 2-3 Definisjoner I dette kapitlet menes med forurenset grunn: jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal likevel ikke anses for forurenset. Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert, tiltakshaver: den person eller foretak som terrenginngrepet utføres på vegne av og som er ansvarlig for at tiltaket blir utført i samsvar med myndighetskrav, terrenginngrep: graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak, akseptkriterier: beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, som kan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen og stedspesifikke forhold for øvrig. Miljødirektoratet kan fastsette retningslinjer for hvordan akseptkriteriene skal utarbeides. § 2-4 Krav om undersøkelser Tiltakshaver skal vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført. Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Undersøkelsene skal som minimum avklare om normverdier, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, er overskredet. Dersom undersøkelsene viser at det er forurenset grunn, jf. § 2-3 bokstav a, kreves det ytterligere undersøkelser og vurderinger for å klargjøre eventuelle konflikter mellom miljøhensyn og brukerinteresser og behov for tiltak. § 2-5 Krav til tiltak ved terrenginngrep i forurenset grunn Ved terrenginngrep i forurenset grunn plikter tiltakshaver å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at grunnen ikke lenger er forurenset eller at fastsatte akseptkriterier for eiendommen ikke overskrides, anleggsarbeidet, herunder oppgraving og disponering av forurenset masse, ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø. Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven . § 2-6 Krav til tiltaksplan For terrenginngrep i forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan. Tiltaksplanen skal inneholde følgende punkter: redegjørelse for de undersøkelser av forurensning i grunnen som er foretatt, jf. § 2-4 , redegjørelse for eventuelle akseptkriterier fastsatt etter § 2-5 bokstav a, vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet, jf. § 2-5 bokstav b, redegjørelse for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppfylle kravene i § 2-5 , samt tidsplan for gjennomføring, redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres, redegjørelse for hva som vil bli iverksatt av kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet, dersom det er behov for dette, dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett og foretak med særlig faglig kompetanse dersom det er stilt krav om dette, jf. § 2-7 . Tiltaksplanen skal sendes kommunen. Dersom terrenginngrepet også krever melding eller søknad etter plan- og bygningsloven , skal tiltaksplanen sendes sammen med denne. § 2-7 Krav til faglige kvalifikasjoner Kommunen kan bestemme at tiltakshaver ved gjennomføring av undersøkelser etter § 2-4 og utarbeidelse av tiltaksplan etter § 2-6 , benytter foretak med særlig faglig kompetanse. Miljødirektoratet kan gi veiledning om og fastsette retningslinjer med kriterier for slik faglig kompetanse. § 2-8 Godkjenning av tiltaksplan Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen. Kommunens godkjenning fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige i henhold til § 2-5 . Kommunen kan bestemme at tiltakshaver skal varsle naboer og eventuelle andre berørte om det planlagte terrenginngrepet. Kommunens behandling av tiltaksplanen skal så langt det er mulig samordnes med behandlingen av saken etter plan- og bygningsloven . § 2-9 Gjennomføring av tiltak, rapportering m.m. Tiltakshaver skal på ethvert tidspunkt kunne dokumentere at arbeidene skjer i samsvar med bestemmelser i dette kapitlet og med godkjent tiltaksplan. Eventuelle avvik fra tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen. Umiddelbart etter at tiltakene (med unntak for overvåking) er gjennomført, skal tiltakshaver rapportere til kommunen om gjennomføring av tiltakene i henhold til planen. I saker hvor tiltaket ikke utgjør en fullstendig opprydning slik at det fortsatt er forurenset grunn på eiendommen, kan ikke nye terrenginngrep finne sted på den delen av eiendommen hvor det er forurenset grunn, uten at kommunen er varslet og eventuelt har godkjent terrenginngrepet etter bestemmelsene i dette kapittel. Kommunen skal etter nærmere retningslinjer fra Miljødirektoratet sørge for rapportering av data til databasen Grunnforurensning som er etablert av Miljødirektoratet. Tiltakshaver skal gi kommunen opplysninger som er nødvendige for denne rapporteringen. Kommunen kan gi bestemmelser om krav til tiltakshavers rapportering. Tiltak som betinger eller innebærer overvåking i ettertid, må i tillegg rapporteres i samsvar med godkjent tiltaksplan, og når overvåking er avsluttet. Er arbeid ikke satt i gang senest 3 år etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunen, må ny tiltaksplan utarbeides og sendes kommunen. Det samme gjelder hvis arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år. § 2-10 Plikt til å stanse igangsatt terrenginngrep dersom det oppdages forurensning i grunnen Dersom det først oppdages forurensning i grunnen eller det oppstår mistanke om slik forurensning etter at terrenginngrepet er igangsatt, skal alt arbeid som kan utløse spredningsfare straks stanses. Tiltakshaver plikter da å gjennomføre undersøkelser i henhold til § 2-4 . Dersom undersøkelsene viser at grunnen er forurenset, inntrer pliktene etter § 2-5 og § 2-6 . Regelen om nabovarsel i § 2-8 gjelder tilsvarende. Plikten til å stanse arbeidet etter denne bestemmelsen gjelder ikke tiltak som er nødvendige for å redusere eller stanse forurensning eller fare for dette. § 2-11 Tilsyn og kontroll Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet følges og kan i den forbindelse treffe enkeltvedtak etter bestemmelsene i forurensningsloven § 49 til § 51 . Kommunen har også myndighet etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd, § 18 , § 74 , § 75 og § 76 . § 2-12 Gebyr Kommunen kan fastsette forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll. Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. § 2-13 Fastsettelse av stoffer og normverdier Miljødirektoratet kan endre og utvide listen i vedlegg 1 til dette kapitlet over helse- og miljøfarlige stoffer og normverdiene knyttet til disse. § 2-14 Overgangsbestemmelser Tillatelser til og pålegg om oppgraving, behandling og annen håndtering av forurenset grunn gitt før 1. juli 2004, omfattes ikke her. Kapittel 3. Forurensningslovens anvendelse for havner § 3-1 Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) gjelder for forurensning fra og i havner med hensyn til forurensede sedimenter. Kapittel 4. Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt § 4-1 Virkeområde og formål Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder anlegg av planeringsfelt samt drift og vedlikehold av nye og eksisterende planeringsfelt. Bestemmelsene har til formål å forebygge, begrense eller stanse forurensning/erosjon fra planeringsfelt. § 4-2 Definisjon Med bakkeplanering forstås arbeidet med å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift. Det regnes som planering etter dette kapitlet når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1,0 dekar. § 4-3 Krav til planeringsfelt Ethvert anlegg (eksisterende og nye) må være innrettet slik at det ikke oppstår forurensning. Alle planeringsfelt skal være utført i samsvar med «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» fastsatt av Landbruksdepartementet. § 4-4 Søknad, tillatelse mv. Det er søknadsplikt for anlegg av planeringsfelt. Før planlegging av planering igangsettes skal det sendes forenklet søknad til kommunen. Den forenklede søknaden skal inneholde kart som viser hvilke områder som vil bli berørt av planeringen. Viktige natur/terrenginngrep, bekkelukkinger mv. skal avmerkes på kartet. Kommunen avgjør på bakgrunn av den forenklede søknaden om planeringen krever tillatelse etter dette kapitlet, jf. tredje ledd. Planering er ikke tillatt uten plan godkjent av kommunen. Kommunen kan om nødvendig stanse arbeider i forbindelse med planering dersom det ikke foreligger slik plan. § 4-5 Planens innhold Planen skal være i samsvar med kravene i «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» fastsatt av Landbruksdepartementet. § 4-6 Ansvar Eier og bruker av arealer som er eller blir planert, er ansvarlig for at bestemmelsene i dette kapitlet med tilhørende retningslinjer følges. § 4-7 Lokale forskrifter med forbud mot planering Kommunen kan i lokale forskrifter bestemme at planering ikke skal være tillatt i bestemte områder når områdets jordart, beliggenhet til vassdrag etc. er slik at planering ut fra forurensningshensyn ikke kan gjennomføres tilfredsstillende. § 4-8 Tilsyn, pålegg og rapportering Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet eller vedtak truffet i medhold av dette kapitlet følges, og at anlegg utføres i samsvar med godkjent plan. Kommunen står også for ferdiggodkjennelse. Kommunen kan i det enkelte tilfelle gi pålegg om tiltak som er nødvendig for å forebygge, begrense eller stanse erosjon og forurensning fra planerte arealer. Etter nærmere bestemmelser fra statsforvalteren plikter kommunen å gi opplysninger og data om planeringsfelt. § 4-9 Unntak Kommunen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapitlet. Kapittel 5. Støy – kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet § 5-1 Formål Dette kapitlet har til formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til innendørs støynivå og unngå at dette nivået overskrides. Et videre formål er å forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering gjennom krav om å kartlegge støy og opplyse befolkningen om eksponering av støy og støyens virkninger, og ved å utarbeide handlingsplaner og gjennomføre støyreduserende tiltak. § 5-2 Virkeområde Kapitlets krav til strategisk støykartlegging og handlingsplaner gjelder for luftbåren, ekstern støy som mennesker utsettes for, og som skyldes menneskelig aktivitet. Kapitlet gjelder ikke støy fra husholdninger. Bestemmelsene i punkt II om innendørs støynivå gjelder støy fra følgende anlegg: vei, jernbane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler. Tiltaksgrensen i § 5-4 gjelder for støynivå ved eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner og under forutsetning av at bygningen er i bruk og godkjent til det aktuelle formål. § 5-3 Definisjoner Anleggseier: Som anleggseier etter dette kapitlet regnes eier av anlegg som nevnt i § 5-2 tredje ledd. Som anleggseier regnes også andre med bruksrett til anlegget dersom anleggseier har etablert nødvendige samarbeidsordninger med virksomhet/bruker for å sikre etterlevelse av bestemmelsene. Barnehage: Med barnehage forstås også daghjem, familiebarnehage mv. Barneparker er ikke omfattet. Byområde: Sammenhengende tettstedsbebyggelse i en eller flere kommuner. I dette kapitlet er større byområder: Kommuner med mer enn 100000 innbyggere, hvorav minst to tredjedeler er sammenhengende tettstedsbebyggelse. Nabokommuner som til sammen har mer enn 100000 innbyggere, og hvor minst to tredjedeler av hver av kommunene inngår i en sammenhengende tettstedsbebyggelse. Frittfelt lydnivå: Lydnivå når man kun tar hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygningen. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. Flybevegelse: Avgang eller landing. Flyplass: Landingsplass som går under lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) , med inn- og utflygingstraseer, tilhørende trafikkarealer mv. dersom disse har samme eier som landingsplassen. Havner og terminaler: Et avgrenset område, både offentlig og privat, der det foregår omlastning av gods eller av- og påstigning av passasjerer. Eksempler på terminaler er; lastebilterminaler, flyterminaler, bussterminaler, havneterminaler, jernbanestasjoner, godsterminal for tog, skifteområder for tog. Helseinstitusjon: Sykehus, rekonvalesenthjem, omsorgs- og pleieinstitusjoner. Helårsbolig: Bolighus, fengsler, militære forlegninger, studentbyer mv. Jernbane: Anlegg (baneanlegg) som omfattes av lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) ; eksempler er jernbane i tradisjonell forstand, sporvei (trikk), t-bane, forstadsbane og lignende. L pAeq,24h: Det ekvivalente lydnivået L pAeq,24h er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for støy over 24 timer. L den: A-veiet lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night), sammensatt av langstids A-veide gjennomsnittlige lydnivå for hhv. dag/kveld/natt med tillegg på 0/5/10 dB. For detaljert definisjon, se vedlegg 1. L night: A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07. For detaljert definisjon, se vedlegg 1. Stille område: I tettstedsbebyggelse et avgrenset område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet, hvor støynivået er under L den 50 dB. Utenfor tettstedsbebyggelse områder hvor støynivået er under L den 40 dB. Tettstedsbebyggelse: En hussamling der det bor minst 200 personer, og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Utdanningsinstitusjon: Grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter (herunder lesesaler) mv. Vei: Vei som er åpen for alminnelig ferdsel. § 5-4 Tiltaksgrenser for innendørs støy Når det gjennomsnittlige støynivået innendørs over døgnet overskrider 42 dB L pAeq,24h i eksisterende bygninger, skal det gjennomføres tiltak etter § 5-9 . Tiltaksgrensen skal være overholdt fra og med 1. januar 2005 . Ved beregning av støynivået forutsettes lukkede vinduer og ventiler. Tiltaksgrensen gjelder rom som er godkjent av bygningsmyndigheten til varig opphold. Tiltaksgrensene gjelder ikke ved midlertidige avvik fra normal drift av et anlegg. Forurensningsmyndigheten avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som et midlertidig avvik. § 5-5 Kartlegging av innendørs støyforhold Anleggseier skal innenfor område som omfattes av § 5-2 tredje ledd senest innen 30. juni 2007 kartlegge innendørs støynivå ned til 35 dB L pAeq,24h . Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi pålegg om oppdatering av den foreliggende kartleggingen. Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om å gjennomføre kartlegging etter første ledd og i tvilstilfelle fastsette hvem som skal foreta kartleggingen, hvordan kartleggingen skal foregå og hvilket område den skal omfatte. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere eiere av anlegg som nevnt i § 5-2 tredje ledd skal samarbeide om gjennomføringen av kartlegging, og kan herunder også gi pålegg om at eier av det anlegget som antas å bidra mest til overskridelsen av tiltaksgrensene, skal koordinere arbeidet med å få fram en samlet kartlegging. § 5-6 Beregning av innendørs støynivå Innendørs støynivå skal beregnes i henhold til de metoder som forurensningsmyndigheten bestemmer, og med utgangspunkt i beregnede utendørsverdier. For å fastslå om grenseverdiene er overskredet, må det beregnes med den målehøyden som er relevant for den enkelte boenheten. I tiltaksutredningen etter § 5-8 skal beregning av lydgjennomgang i fasade foretas med faglig forsvarlige og standardiserte metoder. § 5-7 Måling av støynivå Anleggseier kan bestemme at måling av støynivå kan benyttes som supplement til beregninger i tilfeller der det er tvil om hvorvidt beregningene klarer å beskrive den faktiske situasjonen, eller i tilfeller der det er spesielle krav til kontroll av de beregnede dataene. Målinger av utendørs støynivå og av lydgjennomgang i fasade skal skje iht. faglig forsvarlige metoder. Avvik fra disse metodene skal dokumenteres. § 5-8 Plikt til å utrede tiltak mot innendørs støy Dersom kartleggingen etter § 5-7 viser at det er fare for overskridelse av tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 i løpet av de kommende 5 år, skal anleggseier senest innen 30. juni 2008 utrede tiltak for å bringe støynivået under denne tiltaksgrensen. Tiltakene skal dimensjoneres med tilfredsstillende ventilasjon, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). Utredningen av tiltak skal oppdateres hvert femte år. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfelle gi pålegg om oppdatering av den foreliggende tiltaksutredningen. § 5-9 Tiltaksplikt Anleggseier skal treffe nødvendige tiltak for å unngå at anlegget bidrar vesentlig til at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 blir overskredet. At tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 er overskredet når kartleggingen etter § 5-7 legges fram, utløser likevel ikke noen plikt til å treffe tiltak etter første ledd dersom framskrivninger viser at tiltaksgrensen vil være overholdt før eventuelle tiltak vil være gjennomført. Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om tiltakspliktens omfang dersom en anleggseier ikke oppfyller tiltaksplikten etter denne paragraf. Forurensningsmyndigheten kan bestemme at anleggseier skal anses å ha oppfylt sin tiltaksplikt, dersom forhold vedkommende ikke har kontroll over hindrer gjennomføringen av det aktuelle tiltaket. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere anleggseiere skal samarbeide om gjennomføringen av tiltak, og at den som bidrar mest til overskridelsen av tiltaksgrensen, skal koordinere gjennomføringsarbeidet. Vedtak etter tredje ledd skal følge saksbehandlingsreglene i kapittel 3.6, behandling av tillatelser etter forurensningsloven . Granneloven § 6 – § 8 skal ikke få anvendelse for forurensning som er å anse som tillatt etter dette kapitlet, herunder etter vedtak i medhold av § 5-19 . § 5-10 Vedlikehold av tiltak Anleggseier er ansvarlig for drift og vedlikehold av tiltak som gjøres på anleggseiers grunn, samt støyskjermer som settes opp av anleggseier. Eier av bygning er ansvarlig for drift og vedlikehold av tiltak som gjennomføres på egen bygning. § 5-11 Kartlegging av utendørs støyforhold og beregning av helsevirkninger Innen 30. juni 2007 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for foregående kalenderår for veier med mer enn 6 millioner kjøretøypasseringer per år, jernbaner med mer enn 60000 togpasseringer per år, sivile flyplasser med mer enn 50000 flybevegelser i året som nærmere beskrevet i vedlegg 4 og byområder med mer enn 250000 innbyggere. Innen 30. juni 2012 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for foregående kalenderår for veier med mer enn 3 millioner kjøretøypasseringer per år, jernbaner med mer enn 30000 togpasseringer per år, sivile flyplasser med mer enn 50000 flybevegelser i året som nærmere beskrevet i vedlegg 4 og byområder med mer enn 100000 innbyggere. Kartleggingen skal omfatte støynivåer ned til 55 L den og støynivåer ned til 50 L night og skal oppfylle minimumskravene som vist i vedlegg 2. Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år. Kartleggingen i byområdene skal omfatte støy fra veier, jernbaner, fly og havner, samt industri som omfattes av vedlegg I til kapittel 36 i denne forskrift (bedrifter som omfattes av IPPC-direktivet). Samtidig med kartlegging etter denne bestemmelsen skal det gjøres beregninger av helsevirkninger av støy, som angitt i vedlegg 5 til dette kapitlet. Beregningene skal vise hvor mange mennesker som er sterkt plaget av støy og hvor mange som er sterkt søvnforstyrret på grunn av støy. Dette skal beregnes for kildene veg, bane og luftfart. Videre skal det for vegtrafikk beregnes hvor mange som er utsatt for hjerte-kar-sykdommer som skyldes vegtrafikkstøy. § 5-12 Ansvar for kartlegging av utendørs støyforhold Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre kartleggingen av støy fra sine anlegg etter § 5-11 . Innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille kartleggingen fra de ulike støykildene. Der byområdet består av flere kommuner er kommunen med flest innbyggere ansvarlig. Plikter etter første og andre ledd kan oppfylles ved at anleggseierne går sammen om å kartlegge utendørs støyforhold i en felles beregningsmodell. § 5-13 Beregning av utendørs støynivå Utendørs støynivå skal beregnes med de metoder som er beskrevet i direktiv 2002/49/EF annex II, som endret ved direktiv (EU) 2015/996 og direktiv (EU) 2021/1226 . Anleggseier er ansvarlig for å dokumentere at valgt metode tilfredsstiller kravene for vedkommende støykilde. I tvilstilfelle skal Miljødirektoratet avgjøre om anleggseiers dokumentasjon er tilfredsstillende. § 5-14 Handlingsplaner Den som har ansvar for kartlegging etter § 5-12 , skal senest to år etter fristen for kartlegging sørge for at det utarbeides handlingsplaner med formål å redusere antall personer som er berørte av helsevirkninger av støy. Som en del av handlingsplanene skal det presenteres et sammendrag av resultatene fra beregningene om helsevirkninger av støy som er gjennomført etter § 5-11 . For handlingsplaner innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille planene fra de ulike støykildene. Der byområdet består av flere kommuner er kommunen med flest innbyggere ansvarlig. Handlingsplanene skal tilfredsstille minimumskravene gitt i vedlegg 3. Den som er ansvarlig for utarbeidelse av handlingsplanene skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysningsvirksomhet overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten. Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. § 5-15 Kostnadsdekning Anleggseier som bidrar vesentlig til at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 og kartleggingsgrensen i § 5-7 første ledd overskrides, skal dekke kostnadene til kartlegging, tiltaksutredning og tiltak mot innendørs støy som nevnt i § 5-5 , § 5-8 og § 5-9 . Går flere anleggseiere sammen om kartlegging, tiltaksutredning eller tiltak, skal kostnadene deles i forhold til den enkeltes bidrag til den totale støybelastningen. Den som er kartleggingspliktig etter § 5-12 skal dekke kostnadene til kartlegging for sine anlegg. Kostnader ved nødvendig koordinering og sammenstilling av strategisk støykartlegging innenfor byområdene skal deles mellom anleggseierne i forhold til antall boenheter over kartleggingsgrensene i § 5-11 tredje ledd. Kostnader ved utarbeidelse av handlingsplaner etter § 5-14 og offentliggjøring av informasjon etter § 5-18 fordeles tilsvarende. I situasjoner der overskridelse av tiltaksgrensen i § 5-4 første ledd åpenbart skyldes dårlig vedlikehold eller dårlig vedlikehold bidrar til å fordyre gjennomføring av nødvendig tiltak skal denne merkostnaden dekkes av den ansvarlige for det manglende vedlikeholdet. Dersom det er uenighet om kostnadsfordeling etter denne bestemmelsen, eller dersom kostnadsfordelingen vil være urimelig, kan forurensningsmyndigheten vedta kostnadsfordelingen. § 5-16 Omgjøring Forurensningsmyndigheten kan endre, supplere eller oppheve vedtak om gjennomføring av tiltak, jf. § 5-9 tredje ledd, dersom det anses nødvendig for å overholde tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1, eller det viser seg at tiltaket ikke lar seg gjennomføre, eller vilkårene for omgjøring etter forurensningsloven § 18 er til stede. § 5-9 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for vedtak etter denne paragraf. § 5-17 Hvilket organ som er forurensningsmyndighet Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt. Miljødirektoratet er likevel forurensningsmyndighet for industri i de tilfellene der myndigheten til å gi tillatelse til slik virksomhet etter forurensningsloven § 11 ikke er delegert til statsforvalteren. § 5-18 Rapportering og offentliggjøring Eieren av anlegg som er kartleggingspliktig etter § 5-12 er ansvarlig for å offentliggjøre resultater fra kartleggingen for sine anlegg og handlingsplaner etter § 5-14 . For kartlegging innenfor byområdene etter § 5-11 første og annet ledd skal kommunen forestå offentliggjøring i samarbeid med anleggseierne. Anleggseier skal også rapportere resultater fra kartlegging av utendørs støynivå til forurensningsmyndighetene, med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger. Anleggseier er ansvarlig for å rapportere resultater fra kartlegging av innendørs støynivå etter § 5-5 , tiltaksutredninger etter § 5-8 og gjennomførte tiltak etter § 5-9 til forurensningsmyndighetene med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger. Anleggseier er videre ansvarlig for å opprette og vedlikeholde en database over bygninger over kartleggingsgrensen i § 5-5 , med informasjon om seneste kartlegging, tiltaksutredninger og gjennomførte tiltak. § 5-19 Unntak Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak fra dette kapitlet. Det kan i særlige tilfeller ut fra en helhetlig vurdering godkjennes eller gis pålegg om gjennomføring av tiltak som vil medføre at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 fravikes. § 5-20 Overgangsbestemmelser Enkeltvedtak truffet med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 5 (Grenseverdier for støy), forskrift 4. oktober 2002 nr. 1089 om grenseverdier for støy og forskrift 30. mai 1997 nr. 490 om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy står fortsatt ved lag. I tilfeller hvor bestemmelsene i forskrifter nevnt i 1. ledd ikke har blitt overholdt innen 1. januar 2005, kan forurensningsmyndigheten gi pålegg som sikrer oppfyllelse av forskriften innen en nærmere angitt frist. Kapittel 6. Forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet § 6-1 Forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet Innenfor grunnlinjen er det forbudt å bruke fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet. Med effektiv lyddemping forstås den lyddempning som oppnås ved bruk av dimensjonert lydpotte eller ved nedføring av eksos til vann. Forbudet gjelder likevel ikke fritidsbåter med saktegående innenbordsmotorer under 100 hk. Kapittel 7. Lokal luftkvalitet § 7-1 Formål Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer. Dette gjøres ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til utendørs luftkvalitet og å sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon. § 7-2 Virkeområde Dette kapitlet regulerer konsentrasjoner av følgende komponenter i utendørs luft: svevestøv (PM 2,5 og PM 10 ), nitrogendioksid og nitrogenoksider (NO 2 og NO X ), svoveldioksid (SO 2 ), bly (Pb), benzen (C 6 H 6 ), karbonmonoksid (CO), arsen (As), kadmium (Cd), nikkel (Ni), benzo[a]pyren (B[a]P), som indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner, kvikksølv (Hg), ozon (O 3 ). § 7-3 Kommunens myndighet Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapittelet, og fører tilsyn med at bestemmelsene overholdes. Kommunen kan gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes. Dette inkluderer blant annet pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene og målsettingsverdiene i § 7-9 og § 7-10 . Kommunen kan også gi pålegg om opplysningsplikt og undersøkelse iht. forurensningsloven § 49 og § 51 . Pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10 , til virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11 , skal gis av den myndighet som har gitt tillatelsen. Kommunen kan også pålegge anleggseier iht. § 7-8 å gjennomføre plikter etter § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering. Kommunen kan i enkelttilfeller vedta at anleggseiers plikter etter dette kapitlet i stedet skal ligge på en annen som driver virksomhet som forurenser. I særlige tilfeller kan kommunen pålegge anleggseier å gjennomføre plikter etter dette kapitlet selv om anlegget ikke bidrar vesentlig til konsentrasjonen av de enkelte komponentene. Kommunen kan pålegge de ansvarlige etter § 7-8 å dekke kostnadene ved gjennomføring av pliktene i § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering. Kostnadene skal fordeles ut ifra den enkeltes bidrag til forurensningskonsentrasjonen. Kommunen kan også pålegge eiere av mindre fyringsanlegg å dekke kostnadene forbundet med mindre fyringsanleggs andel av pliktene i § 7-8 . Kommunestyret kan gjennom forskrift etter forurensningsloven § 9 eller ved enkeltvedtak etter lovens § 7 fjerde ledd regulere utslippene fra mindre fyringsanlegg. Slik forskrift eller slike enkeltvedtak kan likevel ikke inneholde restriksjoner som medfører at kapasiteten på strømnettet lokalt eller nasjonalt overbelastes. Kommunestyret kan gi forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av krav gitt i dette kapitlet. Gebyrene kan kreves av de ansvarlige etter § 7-8 , og av eiere av mindre fyringsanlegg, og skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven § 52a . Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. § 7-4 Kommunens ansvar Kommunen skal kjenne luftforurensningssituasjonen i sin kommune og skal sørge for overholdelse av pliktene som følger av § 7-12 om alarmterskler, § 7-13 om nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM 2,5 , § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering. Kommunen skal sørge for at eiere av mindre fyringsanlegg som nevnt i § 7-8 , samlet sett oppfyller sin andel av de pliktene som følger av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10 . § 7-5 Statsforvalterens myndighet og ansvar Statsforvalteren kan gi pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10 til konsesjonspliktige virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven § 11 . Statsforvalteren skal være involvert i arbeidet med tiltaksutredninger, jf. § 7-16 . § 7-6 Miljødirektoratets myndighet Miljødirektoratet kan pålegge flere kommuner i samme sone, jf. soneinndelingen i vedlegg 1, å samarbeide om etablering og drift av målestasjoner. Miljødirektoratet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om krav til antall og plassering av målestasjoner som nevnt i § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet og § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder. Miljødirektoratet kan gi forskrift om krav til prosedyrer, metoder og dokumentasjon for målinger og beregninger, som nevnt i § 7-14 og måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder og § 7-21 om overvåking av bakkenær ozon i spredtbygde strøk, for å sikre tilfredsstillende kvalitet og sammenlignbarhet. Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal utarbeides tiltaksutredninger som nevnt i § 7-16 , og kan stille krav til innholdet i disse. Miljødirektoratet kan gi pålegg om at flere anleggseiere skal samarbeide om å utarbeide tiltaksutredning og gjennomføre tiltak. Miljødirektoratet kan etter anmodning fra kommunen pålegge anleggseier å innen en frist gjennomføre enkelttiltak i handlingsplaner som anleggseier har medvirket til, jf. § 7-8 , § 7-16 og vedlegg 5. Pålegg om gjennomføring av slike tiltak kan kun gis når gjennomføring av tiltaket er nødvendig for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes. Pålegg om enkelttiltak kan bare fattes dersom anleggseier ikke følger opp et generelt pålegg fra kommunen om å gjennomføre nødvendige tiltak, jf. § 7-3 . Miljødirektoratet kan kun pålegge gjennomføring av tiltak i handlingsplaner som er oversendt Miljødirektoratet etter 30. juni 2022. Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal gjennomføres tiltak for å sikre at grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10 overholdes, til konsesjonspliktige virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven § 11 . Miljødirektoratet kan gi pålegg om dekning og fordeling av anleggseiernes kostnader ved tiltak for å overholde grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10 . Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal gjennomføres tiltak i tråd med nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon, jf. § 7-22 . Miljødirektoratet kan gi forskrift om tilgjengeliggjøring av informasjon for offentligheten, som nevnt i § 7-23 . Miljødirektoratet kan gi forskrift om rapportering om utslipp, som nevnt i § 7-24 . Miljødirektoratet vedtar i tvilstilfelle eller der det ikke oppnås enighet, hvem som er ansvarlige for å gjennomføre pliktene etter § 7-19 om informasjons- og alarmterskler for bakkenær ozon og § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder. § 7-7 Miljødirektoratets ansvar Miljødirektoratet skal sørge for overholdelse av pliktene som følger av § 7-13 om nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM 2,5 , § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-21 om overvåking av bakkenær ozon i spredtbygde strøk, § 7-22 om tiltak og nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering. Miljødirektoratet skal utnevne et nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger, som nevnt i § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet. Miljødirektoratet skal sørge for rapportering i tråd med gjeldende EU-direktiver som er relevante for dette kapitlet, inkludert luftkvalitetsmåledata og informasjon om tiltaksutredninger. § 7-8 Anleggseiers ansvar Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i § 7-9 , målsettingsverdiene i § 7-10 eller alarmtersklene i § 7-12 er ansvarlig for overholdelse av pliktene som følger av § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredninger og § 7-23 om informasjon og skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen av pliktene. Anleggseier som bidrar til overskridelse av de ulike vurderingstersklene i § 7-11 er ansvarlig for oppfyllelse av pliktene som følger av § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-16 om tiltaksutredning og § 7-23 om informasjon. Anleggseier som står for en vesentlig del av det lokale bidraget til dannelse av bakkenær ozon i sonen eller området hvor det skal måles, er ansvarlig for oppfyllelse av pliktene som følger av § 7-19 om informasjons- og alarmterskler, § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering, og skal dekke kostnadene forbundet med disse. For å vurdere om en kilde bidrar vesentlig til overskridelsen av de enkelte grenseverdiene eller målsettingsverdiene, regnes kun lokalt skapte bidrag med. Utslipp fra trafikk på veier skal ses under ett, uavhengig av hvem som eier veiene. Det samme gjelder utslipp fra sammenhengende havneområder med ulike eiere. Også utslipp fra mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2 skal ses under ett. Eier av mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2, er bare ansvarlig for de plikter kommunen pålegger i medhold av § 7-3 om kommunens myndighet. Virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11 er ikke fritatt for plikter etter dette kapitlet. § 7-9 Grenseverdier Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende grenseverdier for beskyttelse av menneskets helse flere enn det tillatte antall ganger: Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien per kalenderår Svoveldioksid (SO 2 ) 1 time 350 μg/m 3 24 1 døgn 125 μg/m 3 3 Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 200 μg/m 3 18 Kalenderår 40 μg/m 3 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn 50 µg/m 3 25 Kalenderår 20 µg/m 3 Svevestøv (PM 2,5 ) Kalenderår 10 µg/m 3 Bly (Pb) Kalenderår 0,5 μg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 5 μg/m 3 Karbonmonoksid (CO) Maksimalt daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/m 3 Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende grenseverdier for beskyttelse av økosystemet og vegetasjonen, jf. vedlegg 3 og 4: Komponent Midlingstid Grenseverdi Svoveldioksid (SO 2 ) Kalenderår og i vinterperioden (1/10–31/3) 20 μg/m 3 Nitrogenoksider (NO X ) Kalenderår 30 μg/m 3 § 7-10 Målsettingsverdier Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende målsettingsverdier, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger: Komponent Midlingstid Målsettingsverdi Arsen (As) Kalenderår 6 ng/m 3 Kadmium (Cd) Kalenderår 5 ng/m 3 Nikkel (Ni) Kalenderår 20 ng/m 3 Benzo[a]pyren (B[a]P) Kalenderår 1,0 ng/m 3 Konsentrasjonene av arsen, kadmium, nikkel og benzo[a]pyren skal beregnes ut fra totalt innhold i PM 10 -fraksjonen, som gjennomsnitt over et kalenderår. § 7-11 Vurderingsterskler Vurderingsterskler avgjør behov for måling og beregning, jf. § 7-14, og om det er fare for overskridelse av grenseverdier og målsettingsverdier i § 7-9 og § 7-10. Det foreligger fare for overskridelse av grense- og målsettingsverdien dersom øvre vurderingsterskel overskrides. Vurderingsterskler for beskyttelse av menneskers helse: Komponent Midlingstid Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Antall tillatte overskridelser av vurderingsterskel per kalenderår Svoveldioksid (SO 2 ) 1 døgn 75 μg/m 3 50 μg/m 3 3 Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 140 μg/m 3 100 μg/m 3 18 Kalenderår 32 μg/m 3 26 μg/m 3 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn 35 µg/m 3 25 µg/m 3 25 Kalenderår 17 µg/m 3 15 µg/m 3 Svevestøv (PM 2,5 ) Kalenderår 7 µg/m 3 5 µg/m 3 Bly (Pb) Kalenderår 0,35 μg/m 3 0,25 μg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 3,5 μg/m 3 2,0 μg/m 3 Karbonmonoksid (CO) Maksimalt daglig 8-timers gjennomsnitt 7 mg/m 3 5 mg/m 3 Arsen (As) Kalenderår 3,6 ng/m 3 2,4 ng/m 3 Kadmium (Cd) Kalenderår 3 ng/m 3 2 ng/m 3 Nikkel (Ni) Kalenderår 14 ng/m 3 10 ng/m 3 Benzo[a]pyren (B[a]P) Kalenderår 0,6 ng/m 3 0,4 ng/m 3 Vurderingsterskler for beskyttelse av økosystem og vegetasjon: Komponent Midlingstid Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Svoveldioksid (SO 2 ) Vinterperioden (1/10–31/3) 12 μg/m 3 8 μg/m 3 Nitrogenoksider (NO X ) Kalenderår 24 μg/m 3 19,5 μg/m 3 § 7-12 Alarmterskler Hvis konsentrasjonen av svoveldioksid overstiger 500 μg/m 3 eller konsentrasjonen av nitrogendioksid overstiger 400 μg/m 3 i tre sammenhengende timer, skal kommunen eller den kommunen utpeker, varsle offentligheten om: dato, time, sted og årsaken til overskridelsen hvis den er kjent, prognoser om endringer i konsentrasjonene (forbedring, stabilisering eller forverring) og årsaken til den forventede endringen, berørt geografisk område, varighet hvilke befolkningsgrupper som antas å være særlig følsomme for overskridelsen og hvilke forholdsregler følsomme befolkningsgrupper bør treffe. Anleggseier som bidrar vesentlig til overskridelse av alarmtersklene, kan bli pålagt å varsle offentligheten, jf. § 7-3 . § 7-13 Nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM 2,5 Nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM 2,5 på 9,3 µg/m 3 (årsmiddel) skal ikke overskrides. Miljødirektoratet skal sørge for overholdelse av dette målet, jf. § 7-7 . For å beregne overholdelse av nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM 2,5 , skal det måles konsentrasjon i bybakgrunn i Oslo, Bergen og Trondheim. Overholdelse baseres på tre års løpende gjennomsnitt av målingene i disse byene. § 7-14 Krav til måling og beregning av lokal luftkvalitet For svoveldioksid, nitrogendioksid, svevestøv (PM 10 , PM 2,5 ), bly, benzen-, karbonmonoksid, arsen, kadmium, nikkel og benzo[a]pyren skal luftkvaliteten i soner som beskrevet i vedlegg 1 måles eller beregnes i henhold til helsebaserte vurderingsterskler, jf. § 7-11 . Kommunen skal sørge for at det etableres målestasjoner og for at det gjennomføres målinger eller beregninger etter at det er innhentet uttalelse fra de andre ansvarlige iht. § 7-8 . Anleggseier som bidrar til overskridelser av grenseverdiene, målsettingsverdiene og vurderingstersklene i § 7-9 , § 7-10 og § 7-11 skal medvirke til å gjennomføre målinger og beregninger, jf. § 7-8 . Miljødirektoratet skal sørge for at det etableres målestasjoner og for at det gjennomføres målinger eller beregninger i regional bakgrunn, jf. vedlegg 3. Miljødirektoratet skal sørge for at krav til nasjonalt målenettverk i henhold til vedlegg 2 og 3 overholdes. Målinger skal gjennomføres i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet for å tilfredsstille kravene i gjeldende EU-direktiver. Målestasjoner skal plasseres i tråd med kravene i vedlegg 4. Referansemetoder for måling som angitt i direktivene skal benyttes i de tilfeller det foreligger slike. Andre målemetoder kan benyttes hvis det kan dokumenteres et tilstrekkelig samsvar med referansemetoder for de enkelte komponenter. Instrumentene skal vedlikeholdes og driftes på en slik måte at de gir måleresultater som oppfyller kravene til kvalitet i direktivene. Nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger er et uavhengig nasjonalt organ som skal sikre at målinger av luftkvalitet og håndtering av måledata gjennomføres i tråd med krav i EU-direktivene. § 7-15 Krav om tiltak Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i § 7-9 , skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at grenseverdiene blir overholdt. Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av målsettingsverdiene i § 7-10 , skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak, som ikke innebærer uforholdsmessig store omkostninger, for å sikre at målsettingsverdiene blir overholdt. Tiltak i ett område skal ikke føre til overskridelser av grenseverdier og målsettingsverdier i andre områder. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt i minst 3 år etter innføring. § 7-16 Krav om tiltaksutredning Viser målinger iht. § 7-14 i en sone eller kommune fare for overskridelse av en eller flere av grenseverdiene eller målsettingsverdiene i § 7-9 eller i § 7-10 , skal det utarbeides en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i dette kapitlet. Kommunen skal sørge for at det utarbeides nødvendige tiltaksutredninger i samråd med de ansvarlige iht. § 7-8 . Tiltaksutredningene skal minimum inkludere informasjonen i vedlegg 5. Kommunen skal sørge for å involvere statsforvalteren i arbeidet med tiltaksutredninger. Anleggseiere som bidrar til konsentrasjonene av komponentene i § 7-9 og § 7-10 , skal medvirke til å utarbeide tiltaksutredninger, jf. § 7-8 . Kommunen skal legge fram tiltaksutredningen, inkludert en forpliktende handlingsplan, for Miljødirektoratet senest 2 år etter at tiltaksutredningsplikten er utløst. Kommunen skal sende tiltaksutredningen til orientering til statsforvalteren. Kommunen skal sørge for at tiltaksutredninger revideres minimum hvert fjerde år dersom tiltaksutredningsplikten er utløst. Kommunen skal sørge for å rapportere til Miljødirektoratet på status for gjennomføring av tiltak i handlingsplanen, jf. vedlegg 5, innen 1. september hvert andre år. Første rapportering skal skje andre året etter at tiltaksutredningen ble lagt fram. § 7-17 Målsettingsverdier for bakkenær ozon Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende målsettingsverdier, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger. Formål Midlingstid Målsettingsverdi Beskyttelse av helse Maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt 120 μg/m 3 skal ikke overskrides mer enn 25 dager per kalenderår, i gjennomsnitt over tre år Beskyttelse av vegetasjon AOT40, beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli 18 000 µg/m 3 timer i gjennomsnitt over 5 år AOT40 betyr summen av differansene mellom timeskonsentrasjoner > 80 μg/m 3 og 80 μg/m 3 . Målingene av timeskonsentrasjoner skal gjøres over en gitt periode hvor det kun brukes 1-times verdier målt mellom kl. 0800 og 2000. Beregningen skal baseres på data som er gitt i vintertid (CET) og det skal korrigeres for manglende data. § 7-18 Langsiktige mål for bakkenær ozon Det er et langsiktig mål at bakkenær ozon ikke skal overstige følgende nivåer, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger: Formål Midlingstid Langsiktig mål Beskyttelse av helse Maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt innenfor et kalenderår 120 μg/m 3 Beskyttelse av vegetasjon AOT40, beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli 6 000 μg/m 3 timer AOT40 betyr summen av differansene mellom timeskonsentrasjoner > 80 μg/m 3 og 80 μg/m 3 . Målingene av timeskonsentrasjoner skal gjøres over en gitt periode hvor det kun brukes 1-times verdier målt mellom kl. 0800 og 2000. Beregningen skal baseres på data som er gitt i vintertid (CET) og det skal korrigeres for manglende data. § 7-19 Informasjons- og alarmterskel for bakkenær ozon Den ansvarlige jf. § 7-8 skal varsle offentligheten ved faktiske eller forventede overskridelser av alarmterskelen i by- og bynære områder og spredtbygde strøk, og ved overskridelse av informasjonsterskselen i by- og bynære områder. Parameter Terskel Informasjonsterskel 1-times gjennomsnitt 180 μg/m 3 Alarmterskel 1-times gjennomsnitt (a) 240 μg/m 3 Offentligheten skal som et minimum varsles om: lokalisering, type terskel som overskrides, varighet av overskridelse, høyeste time og 8-timers konsentrasjon, prognose for følgende ettermiddag/dag(er) om berørt geografisk område knyttet til informasjons- og/eller alarmterskel, forventet endring av forurensningsnivå, informasjon om følsomme befolkningsgrupper, beskrivelse av mulige symptomer, anbefalte forholdsregler og angi hvor ytterligere informasjon finnes. § 7-20 Overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder Den eller de som står for en vesentlig del av det lokale bidraget til dannelse av bakkenær ozon i sonen eller området hvor det skal måles, er ansvarlige for å etablere og drifte målestasjonene, jf. § 7-8 , for å informere om konsentrasjonene, jf. § 7-23 og rapportere luftovervåkingsdata, jf. § 7-24 . Målinger av bakkenær ozon skal skje i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet, jf. § 7-14 . Det skal etableres målestasjoner for overvåking av ozon og ozondannelse i soner, som angitt i tabellen under. Sone, jf. vedlegg 1 Plassering av målestasjoner Antall målestasjoner for bakkenær ozon Antall målestasjoner for overvåking av ozondannelse 1 Indre Oslo by 1 1 for VOC 1 for NO 2 1 Bynær 1 2 Bynær 1 4 Bynær, Skien kommune 1 1 for NO 2 § 7-21 Overvåking av bakkenær ozon i spredtbygde strøk Miljødirektoratet skal sørge for at det etableres målestasjoner for å overvåke bakkenær ozon utenfor tettbebygde strøk i sonene 4 til 7 angitt i vedlegg 1 til dette kapitlet. Målinger av bakkenær ozon skal skje i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet, jf. § 7-14 . § 7-22 Krav om tiltak og nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon Miljødirektoratet skal vurdere om det er behov for å utarbeide en nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon for å overholde målsettingsverdiene i § 7-17. Handlingsplanen skal presisere hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltak. § 7-23 Informasjon til offentligheten Kommunen skal sørge for at oppdatert informasjon om luftkvalitet og tiltaksutredninger rutinemessig er tilgjengelig for offentligheten på internett. De ansvarlige for å måle luftkvalitet skal sørge for at informasjon om konsentrasjoner av komponentene i § 7-2 gjøres tilgjengelig for offentligheten. Det skal minimum informeres om brudd på grensene i § 7-9 , § 7-10 , § 7-12 , § 7-18 og gis en vurdering av effektene av disse overskridelsene på miljø og helse. Informasjonen skal oppdateres etter følgende tidsintervaller: hver time for komponenter med grenseverdier som nevnt i § 7-9 , utenom bly og benzen minst hver tredje måne