NO-FOR-2005-08-29-941 — Forskrift om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse

§ 1 Formål Forskriftens formål er å unngå utilbørlig påvirkning av helsepersonell og å bidra til å sikre tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjeneste ved å klargjøre begrensningene i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse. § 1a Forskriftens anvendelse i forhold til personell som yter tjenester omfattet av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mv. Med helsepersonell menes i denne forskrift også personell som yter tjenester etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester som ikke er å anse for helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c. § 2 Forbud mot å motta ytelser som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte, jf. helsepersonelloven § 9 første ledd. § 3 Særlig begrensning i adgangen til å motta gave mv. fra pasient eller bruker Fra pasient eller bruker må helsepersonell heller ikke motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi, jf. helsepersonelloven § 9 andre ledd. Gave, provisjon, tjeneste og annen ytelse fra pasients eller brukers pårørende må vurderes etter § 2 . § 4 Nærmere om begrepet gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse Begrepet gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse i § 2 og § 3 omfatter også godtgjørelser for utført arbeid og lignende der godtgjørelsen overstiger det som står i rimelig forhold til det utførte arbeidet, og andre gjensidige disposisjoner som inneholder et gaveelement eller der ytelse og motytelse ikke står i rimelig forhold til hverandre. Begrepet omfatter også fordeler uten direkte økonomisk verdi. Flere ytelser av samme eller forskjellig art fra samme giver eller givere med felles interesser må sees i sammenheng. Dette gjelder selv om ytelsene er spredt over et lengre tidsrom. Helsepersonell må vurdere lovligheten av å motta ytelsen dersom de på egne eller andres vegne gis eller tilbys for eksempel: penger, gavekort, aksjer, eierandeler, andre verdipapirer, patentrettigheter, fast eiendom, løsøre eller andre gjenstander, hel eller delvis dekning av utgifter for å delta på kurs og konferanser, hel eller delvis dekning av utgifter forbundet med etter- og videreutdanning, hel eller delvis dekning av reise-, kost- og oppholdsutgifter blant annet i tilknytning til kurs, konferanse, etter- og videreutdanning, godtgjørelse for deltakelse i forskningsprosjekter, herunder dekning av utgifter som påløper i forbindelse med oppdraget, godtgjørelse for deltakelse i utprøving av legemidler, medisinsk utstyr mv., herunder dekning av utgifter som påløper i forbindelse med oppdraget, godtgjørelse for oppdrag utført for andre enn hovedarbeidsgiver, godtgjørelse for rekruttering av pasienter eller brukere til forskningsprosjekt eller henvisning av pasienter eller brukere. godtgjørelse for eller annen fordel ved bruk av bestemte legemidler eller bestemt medisinsk utstyr mv., provisjon eller lignende av salg av bestemte produkter eller produktgrupper, deltakelse i konkurranser der premie i form av pengegaver, reiser mv. kan oppnås ved å fremme salget av bestemte produkter eller produktgrupper, vareprøver eller reklameartikler, faglige gaver i form av faglitteratur eller faglige hjelpemidler som står i forbindelse med helsepersonellets virksomhet, fordeler av karrierefremmende art, for eksempel medforfatterskap til vitenskapelige artikler, forskningsrapporter mv., hel eller delvis dekning av private utgifter eller utgifter knyttet til virksomheten som helsepersonell eller personlig rabatt ved kjøp av varer eller tjenester. § 5 Nærmere om utilbørlighets vurderingen etter § 2 Vurderingen av om en ytelse er egnet til å påvirke helsepersonellets tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte, jf. § 2 , vil være en helhetsvurdering der det blant annet må legges vekt på hvem som gir eller tilbyr ytelsen, hvilken stilling og hvilke fullmakter helsepersonellet har, verdien av ytelsen, i hvilken sammenheng og til hvilket tidspunkt ytelsen gis eller tilbys samt med hvilken hensikt ytelsen gis eller tilbys. § 6 Sanksjoner Overtredelse av denne forskrift kan medføre sanksjoner etter helsepersonelloven kapittel 11 . § 7 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. september 2005.