NO-FOR-2006-07-06-968 — Forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1-1 Formål Formålet med denne forskriften er å forebygge og redusere omfanget av luftfartsuhell som kan tilbakeføres til utformingen av og utstyr på flyplassen. § 1-2 Virkeområde (1) Denne forskriften gjelder for utforming av og utstyr på flyplass på land som skal godkjennes i henhold til luftfartslovens § 7-11 for trafikk med landfly med tillatt startmasse 5700 kg eller mer, eller for trafikk med landfly som er godkjent for 10 passasjerseter eller flere. Forskriften gjelder likevel ikke for flyplasser som er sertifisert i medhold av forskrift 25. august 2015 nr. 1000 om sertifisering av flyplasser mv. (2) Med utstyr på flyplassen skal forstås slikt utstyr som er regulert i denne forskrift. (3) Forskriften gis anvendelse ved førstegangs godkjenning, ved søknad om fornyet godkjenning, ved søknad om endret eller utvidet godkjenning og ved gjennomføring av Luftfartstilsynets tilsyn i henhold til luftfartsloven § 7-2 . (4) Forskriften gis anvendelse ved planlegging og utbygging av nye flyplasser, samt ved planlegging og utbygging av utvidelser mv. på eksisterende flyplasser. (5) Flyplassens innehaver skal så tidlig som mulig underrette Luftfartstilsynet om planer som nevnt i første ledd. § 1-3 Tilleggskrav (1) Dersom flyplassen skal brukes av andre luftfartøy enn de som omfattes av denne forskrift, jf. § 1-2 , kan Luftfartstilsynet, dersom det anses nødvendig av hensyn til flysikkerheten, fastsette særskilte krav i tillegg til de som er fastsatt i denne forskrift. (2) Slike særskilte tilleggskrav som nevnt i første ledd kan også fastsettes dersom forhold av særlig art ved flyplassen gjør det nødvendig av hensyn til flysikkerheten. § 1-4 Definisjoner AIP: (aeronautical information publication): Håndbok som inneholder opplysninger av varig art av betydning for gjennomføring av flyging, og som er utgitt av en stat eller etter fullmakt av en stat. Baneskulder: Område som tilslutter rullebanen symmetrisk på begge sider, og som har nærmere angitt fasthet og bæreevne. Data: Fakta, utkast eller instruksjoner som kan formidles, tolkes eller behandles av mennesker eller maskiner. Flyplass: Ethvert område på land, vann, bygning, skip eller annen fast eller flyttbar innretning der luftfartøy foretar start, landing, taksing eller er oppstilt. Flyplassdata: Data som flyplassoperatøren i henhold til forskrift om flyplassens utforming skal gjøre kjent for flyplassens brukere. Geoideundulasjon: Distansen geoiden har over eller under den matematiske referanseelipsoiden. IFR (Instrument Flight Rules): Betegnelse for instrumentflygereglene. IFR-flyging: Flyging utført i samsvar med instrumentflygereglene. IFR-forhold (instrument meteorological conditions): Værforhold, uttrykt i sikt, avstand fra skyer og skydekkehøyde, som er dårligere enn minstekravene til VFR-forhold. Ikke-instrumentrullebane: Rullebane som kun er ment for luftfartøy som benytter prosedyrer for landing ved hjelp av visuelle hjelpemidler. Ikke-presisjonsrullebane: Typebetegnelse på instrumentrullebane som ikke er presisjonsrullebane. Instrumentrullebane: Rullebane ment for luftfartøy som benytter prosedyrer for landing ved hjelp av instrumenter. Se også ikke-presisjonsrullebane og presisjonsrullebane. Integritet: Graden av sikring av at data ikke er forstyrret, forvrengt eller ødelagt fra opprinnelse til kunngjøring for bruk. Kjøretøy: Innretning som er bestemt til å kjøres på bakken uten skinner. Luftfartøy: Ethvert apparat som kan holdes oppe i atmosfæren ved reaksjoner fra luften, dog ikke ved reaksjoner av luft mot jordoverflaten. Manøvreringsområde: Den del av landingsplass, unntatt oppstillingsplattformer, som brukes av luftfartøyer ved avgang, landing og under taksing. Nøyaktighet: Graden av konformitet mellom en anslått eller målt verdi og den virkelige verdi. Oppstillingsplass (aircraft stand): Et nærmere bestemt område på en oppstillingsplattform avsatt til oppstilling av luftfartøy. Oppstillingsplattform (apron): Et nærmere bestemt område på en flyplass på land, avsatt til bruk for luftfartøyer som tar om bord eller setter av passasjerer, laster eller losser, fyller brennstoff, er parkert eller som det foretas vedlikeholdsarbeider på. Presisjonsrullebane: Rullebane som enten minst har utstyr for kategori 1-operasjoner eller annet utstyr som gir minst samme nøyaktighet som kategori 1-operasjoner. Rullebanen skal i tillegg ha visuelt glidebaneanlegg og merket siktepunkt. Rullebane: Et avgrenset, rektangulært område på en flyplass på land innrettet for start og landing med luftfartøyer. Rullebanesikt: Den distanse innenfor hvilken en flyger i et luftfartøy på rullebanens senterlinje kan se oppmerkinger eller lys som viser banens begrensninger eller markerer dens senterlinje. Siktepunkt: Merket punkt innenfor rullebanens landingssone, som luftfartøy kan sikte etter for landing. Syklisk redundanskontroll: En matematisk algoritme brukt på digitale data som sikrer dataene mot forstyrrelse, forvrengning eller ødeleggelse. Taksebane: En avgrenset vei eller rute på en flyplass på land opprettet til bruk for taksende luftfartøyer i den hensikt å virke som en forbindelse mellom deler av flyplassen, herunder: de deler av en oppstillingsplattform som er fastsatt som taksebane for å gi atkomst til luftfartøyers parkeringsplasser, de deler av et taksebanesystem på en oppstillingsplattform som gir luftfartøyer en gjennomgående takserute over oppstillingsplattformen, spesielt utformede taksebaner som er forbundet med en rullebane i en spiss vinkel for å gi landende luftfartøyer avkjøringsmuligheter ved større hastigheter enn taksebaner for avkjøring normalt gjør, og for derved å begrense den tid fartøyet legger beslag på rullebanen. Terskel: Begynnelsen av den del av rullebanen som er brukbar for landing. Venteposisjon: Et nærmere angitt sted, med hensikt å beskytte en rullebane, en hinderflate eller kritisk/følsomt område for navigasjonshjelpemidler, hvor taksende luftfartøy og kjøretøy skal stoppe og vente dersom andre klareringer/instruksjoner ikke er gitt av kontrolltårnet. Ventefelt: Et nærmere angitt sted, med hensikt å beskytte en rullebane, en hinderflate eller kritisk/følsomt område for navigasjonshjelpemidler, hvor flere taksende luftfartøy og kjøretøy skal stoppe ved siden av hverandre og vente dersom andre klareringer/instruksjoner ikke er gitt av kontrolltårnet. VFR (Visual Flight Rules): Betegnelse for visuelle flygeregler. VFR-flyging: Flyging utført i samsvar med de visuelle flygeregler. VFR-forhold: Værforhold uttrykt i sikt, avstand fra skyer og skydekkehøyde, som er lik eller bedre enn angitte minstekrav fastsatt i forskrift 23. september 2014 nr. 1242 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer og forordning (EU) nr. 923/2012 SERA.5001. Visuelt glidebaneanlegg: Et lyssystem som (ved hjelp av røde og hvite lyssektorer) gir flygeren visuell indikasjon av glidebanen under innflyging før landing. § 1-5 Referansekode (1) For hver av flyplassens rullebaner skal det fastsettes en kode bestående av et kodetall og en kodebokstav i henhold til tabellen i annet ledd. Fastsettelse av kodetallet skal skje på bakgrunn av rullebanelengden, jf. § 2-1 . (2) For hver av flyplassens taksebaner og oppstillingsplasser skal det fastsettes en kode bestående av en kodebokstav i henhold til tabellen nedenfor. Kodetall Rullebanelengde Kodebokstav Vingespenn Avstand mellom ytterside hovedhjul 1 Inntil 800 m A Inntil 15 m Inntil 4,5 m 2 800 m inntil 1200 m B 15 m inntil 24 m 4,5 m inntil 6 m 3 1200 m inntil 1800 m C 24 m inntil 36 m 6 m inntil 9 m 4 1800 m og over D 36 m inntil 52 m 9 m inntil 14 m E 52 m inntil 65 m 9 m inntil 14 m F 65 m inntil 80 m 14 m inntil 16 m Tabellen ovenfor skal leses slik at inntil ikke betyr inklusive. (3) For hver rullebane som skal brukes for landing skal det også fastsettes hvilken av følgende typer innflygingssystem rullebanen skal kunne ha: Ikke-instrumentrullebane Ikke-presisjonsrullebane Presisjonsrullebane. (4) Referansekodene og rullebanetypene skal brukes for å fastlegge hvilke krav som skal gjelde for flyplassen. Referansekodene og rullebanetypene skal fremgå av flyplassens godkjenningsdokument, og skal kunngjøres i henhold til § 16-2 . Kapittel 2. Krav til rullebane og baneskuldre § 2-1 Rullebanens lengde *(1) For hver rullebane (baneretning) skal følgende banelengder fastsettes: Tilgjengelig startrulledistanse (TORA) Tilgjengelig startdistanse (TODA) Tilgjengelig akselerasjons-stopp distanse (ASDA) Tilgjengelig landingsdistanse (LDA). (2) Med rullebanes lengde skal i denne forskrift forstås den lengste av distansene tilgjengelig startrulledistanse (TORA), tilgjengelig akselerasjons- og stoppdistanse (ASDA) og tilgjengelig landingsdistanse (LDA). § 2-2 Rullebanens bredde (1) En rullebane skal minst ha bredde i henhold til nedenstående tabell. Kodebokstav Kodetall A B C D E F 1 18 m 18 m 23 m – – – 2 23 m 23 m 30 m – – – 3 30 m 30 m 30 m 45 m – – 4 – – 45 m 45 m 45 m 60 m (2) En presisjonsrullebane skal minst ha bredde 30 m. § 2-3 Avstand mellom parallelle rullebaner (1) Dersom parallelle ikke-instrumentrullebaner skal brukes for samtidige innflyginger, landinger, start og utflyginger, skal avstanden mellom rullebanenes senterlinjer minst være følgende: Kodetall Minsteavstand 1 120 m 2 150 m 3 og 4 210 m (2) Dersom parallelle rullebaner, hvorav minst en er instrumentrullebane, skal brukes for samtidige innflyginger, landinger, start og utflyginger, skal avstanden mellom rullebanenes senterlinjer fastsettes av Luftfartstilsynet i hvert enkelt tilfelle. § 2-4 Rullebanens lengdehelning (1) Den lengdehelning som fremkommer ved å dividere forskjellen mellom høyeste og laveste punkt på rullebanen med rullebanelengden, skal ikke overstige følgende verdier: Kodetall Største gjennomsnittshelning 1 og 2 2% 3 og 4 1% (2) Ingen del av en rullebane skal ha lokal helning som overstiger følgende verdier: Kodetall Største lokale helning 1 og 2 2% 3 1,5% unntatt for første og siste fjerdedel der den ikke skal overstige 0,8% dersom den skal være presisjonsrullebane i kategori II eller III. 4 1,25% unntatt for første og siste fjerdedel der den ikke skal overstige 0,8%. (3) Forskjellen i helning mellom to påfølgende lokale helninger skal ikke overstige følgende verdier: Kodetall Største forskjell mellom lokale helninger 1 og 2 2% 3 og 4 1,5% (4) Overgangen fra en lengdehelning til en annen skal være en kurve der helningsendringen ikke overstiger følgende verdier: Kodetall Største lokale helningsendring Tilsvarende minste kurveradius 1 og 2 0,4% pr. 30 m 7.500 m 3 0,2% pr. 30 m 15.000 m 4 0,1% pr. 30 m 30.000 m (5) En rullebanes variasjon i lengdehelninger skal ikke være større enn at det kan dras en ubrutt siktelinje i henhold til følgende krav: Rullebaner som skal ha kodebokstav C, D, E eller F: Fra et hvilket som helst punkt 3 m over rullebanen til alle andre punkter som ligger 3 m over banen innenfor en avstand av minst halve rullebanelengden. Rullebaner som skal ha kodebokstav B: Fra hvilket som helst punkt 2 m over rullebanen til alle andre punkt som ligger 2 m over banen innenfor en avstand av minst halve rullebanelengden. Rullebaner som skal ha kodebokstav A: Fra hvilket som helst punkt 1,5 m over rullebanen til alle andre punkt som ligger 1,5 m over banen innenfor en avstand av minst halve rullebanelengden. (6) Avstanden mellom ujevnheter eller merkbare endringer i helninger på rullebanen skal være så stor at det ikke skapes risiko for ulykker. § 2-5 Rullebanens tverrhelning (1) En rullebane skal ha tilstrekkelig tverrhelning til å sikre god vannavrenning. Tverrhelningen skal være symmetrisk om senterlinjen dersom ikke vindforholdene tilsier annen tverrhelning. (2) En rullebanes tverrhelning skal ikke være mindre enn 1%, og skal normalt ikke overstige følgende verdier: Kodebokstav Største tverrhelning A og B 2% C, D, E og F 1,5% § 2-6 Rullebanens bæreevne og overflate (1) En rullebane skal over det hele ha tilstrekkelig bæreevne i forhold til den trafikk som skal tillates og de variasjoner i bæreevnen som kan forekomme under de årstider den skal benyttes. Bæreevnen skal kunngjøres i henhold til § 16-10 . (2) En rullebanes overflate skal være uten uregelmessigheter eller annet som kan forårsake nedsatt bremsevirkning eller på annen måte virke uheldig på kontrollen av luftfartøy under start og landing. Overflaten skal også være fri for stein eller annet som kan skade luftfartøy. (3) En rullebane med fast dekke skal ha slik overflate at det oppnås god bremsevirkning når rullebanen er våt. Den gjennomsnittlige overflateteksturen skal enten være over 1,0 mm eller så skal overflaten være rillet, det vil si ha spor skåret i overflaten, med jevnhet, bredde, dybde og innbyrdes avstand som sikrer god bremsevirkning når overflaten er våt. (4) Dersom rullebanen har forskjellige typer overflate (betong, asfalt, grus) skal overgangen mellom overflatetypene være jevn og plan. Eventuell forskjell i overflatetypenes rullemotstand og bremsevirkning skal være slik at det ikke medfører fare for flysikkerheten. § 2-7 Generelle krav til baneskuldre (1) En rullebane som skal ha kodebokstav D eller E skal ha baneskuldre dersom rullebanebredden er mindre enn 60 m. (2) En rullebane som skal ha kodebokstav F skal alltid ha baneskuldre. § 2-8 Baneskuldres bredde Baneskuldre skal strekke seg symmetrisk på begge sider av rullebanen slik at den samlede bredde av rullebane og skuldre ikke er mindre enn: Kodebokstav Samlet bredde av rullebane og skuldre D, E 60 m F 75 m § 2-9 Baneskuldres helning Baneskuldre skal slutte jevnt til rullebanen, og tverrhelningen skal ikke overstige 2,5%. § 2-10 Baneskuldres jevnhet og bæreevne Baneskuldre skal ha slik jevnhet og bæreevne at risikoen for strukturelle skader på luftfartøy som ruller ut for rullebanen reduseres til et minimum. § 2-11 Generelle krav til snuplass (1) Dersom det ikke leder en taksebane inn på rullebanen der startrulledistansen begynner, skal det etableres en snuplass som gjør det mulig for det største luftfartøy som bruker rullebanen å gjøre en 180° sving. *(2) En snuplass kan plasseres enten på høyre eller venstre side av rullebanen, og påkjøringsvinkelen til rullebanen skal ikke være større enn 30°. § 2-12 Utforming av snuplass (1) En snuplass skal utformes slik at avstanden mellom et hvilket som helst av luftfartøyets hjul og kanten av snuplassen ikke blir mindre enn følgende minsteavstander: Kodebokstav Minsteavstand A 1,5 m B 2,25 m C 3 m dersom snuplassen skal trafikkeres av luftfartøy med avstand mellom nesehjul og hovedhjul mindre enn 18 m. 4,5 m dersom snuplassen skal trafikkeres av luftfartøy med avstand mellom nesehjul og hovedhjul på 18 m og mer. D 4,5 m E 6 m F 6 m (2) Både lengdehelning og tverrhelning på en snuplass skal være tilstrekkelig til å sikre god vannavrenning, og helningene skal være de samme som på rullebanen den er tilknyttet. (3) Bæreevnen på en snuplass skal minst være den samme som på rullebanen den er tilknyttet, og overflaten skal tilfredsstille de samme krav som overflaten på rullebanen den er tilknyttet. § 2-13 Skuldre for snuplass (1) En snuplass skal ha skuldre med overflate som motstår effekten av jetmotorer og propellere, og utstrekningen av skuldrene skal være tilstrekkelig til å hindre skader på motorene til det mest krevende luftfartøyet som skal bruke snuplassen. (2) Skuldre for snuplass skal ha slik jevnhet og bæreevne at risikoen for strukturelle skader på luftfartøy som ruller ut for snuplassen reduseres til et minimum. Kapittel 3. Krav til sikkerhetsområde § 3-1 Generelle krav til sikkerhetsområde En rullebane og eventuell stoppbane skal omsluttes symmetrisk av et sikkerhetsområde, som både skal danne et hinderfritt område for luftfartøy i luften og redusere faren for skader på personer, luftfartøy og annet dersom luftfartøy ruller utenfor rullebanen. § 3-2 Sikkerhetsområdets lengde og bredde (1) Et sikkerhetsområde skal strekke seg minst følgende lengde etter rullebaneenden eller enden av en eventuell stoppbane: Kodetall Lengde etter rullebaneenden eller enden av eventuell stoppbane 1 og 2 180 m 3 og 4 300 m På en presisjonsrullebane skal sikkerhetsområdet begynne minst 60 m foran terskelen. På øvrige rullebaner skal sikkerhetsområdet begynne minst følgende lengde foran terskelen: Kodetall Lengde foran terskelen 1 og 2 180 m 3 og 4 300 m (2) Et sikkerhetsområde skal strekke seg ut til minst følgende bredde på hver side av rullebanens senterlinje og forlengede senterlinje: Kodetall Avstand fra senterlinjen 1 og 2 75 m 3 og 4 150 m § 3-3 Sikkerhetsområdets jevnhet og bæreevne (1) Et sikkerhetsområde skal være planert i full lengde og ut til minst følgende bredde på hver side av rullebanens senterlinje og forlengede senterlinje: Kodetall Avstand fra senterlinjen 1 og 2 40 m 3 og 4 75 m (2) Sikkerhetsområdet skal være utformet slik at det i størst mulig grad reduserer faren for personskader. Sikkerhetsområdets planerte del skal derfor ha slik jevnhet og bæreevne samt være så fri for hindringer at risikoen for skader på luftfartøy som lander før terskelen, ruller forbi baneenden eller stoppbaneenden eller ut for sidene på rullebanen, reduseres til et minimum, og sikkerhetsområdets ikke planerte del skal være så fri for hindringer at det ikke representerer fare for luftfartøy som foretar en utilsiktet overflyging i lav høyde. Overflaten skal dessuten være slik at tilstrekkelig bremsevirkning opprettholdes. (3) Overgangen mellom rullebanen, eventuelt stoppbanen, og sikkerhetsområdet skal være jevn og plan. (4) Overgangen mellom sikkerhetsområdets planerte del og sikkerhetsområdets ikke planerte del, alternativt omkringliggende terreng, skal utformes slik at luftfartøy kan gå utfor sikkerhetsområdets planerte del uten fatalt resultat. § 3-4 Sikkerhetsområdets lengdehelning (1) Den planerte del av et sikkerhetsområde skal primært følge rullebanens helning, og lengdehelningen mellom terskelen og baneenden, eller enden av eventuell stoppbane, skal ikke overstige følgende verdier: Kodetall Største lengdehelning 1 og 2 2% 3 1,75% 4 1,5% (2) Endringer i sikkerhetsområdets lengdehelninger skal være så små som mulig, og brå endringer skal ikke forekomme. (3) I den del av sikkerhetsområdet som går frem til 60 m foran terskelen skal ingen del av området rage over nivået der rullebanens senterlinje krysser terskelen og eventuell negativ lengdehelning skal ikke overstige 2%. (4) Etter baneenden, eller enden av eventuell stoppbane, skal ingen del av sikkerhetsområdet gjennomtrenge utflygingsflaten. Både positiv og negativ lengdeheling skal på de første 20% av sikkerhetsområdet etter baneenden/stoppbaneenden ikke overstige 2%. På de neste 50% skal lengdehelingen ikke overstige 5%, og på de siste 30% av sikkerhetsområdet etter baneenden/stoppbaneenden skal lengdehelingen ikke overstige 10%. (5) Overgangen i lengderetningen til omkringliggende terreng skal være så jevn som mulig. Overgangshelningen både til underliggende og til overliggende terreng bør ikke overstige 10% og skal ikke overstige 20%. § 3-5 Sikkerhetsområdets tverrhelning (1) Den planerte del av et sikkerhetsområde skal ha tilstrekkelig tverrhelning til å sikre god vannavrenning, og de nærmeste 3 m fra rullebane- og stoppbanekanten skal tverrhelningen være negativ, likevel maksimalt 5%. Både positiv og negativ tverrhelning skal for øvrig være slik at minst 70% av bredden på den planerte del av sikkerhetsområdet, regnet fra rullebanens senterlinje, ikke overstiger følgende verdier: Kodebokstav Største tverrhelning A og B 3% C, D, E og F 2,5% De resterende 30% av sikkerhetsområdets planerte del kan ha positiv tverrhelning inntil 5% og negativ tverrhelning inntil 10%. (2) Endringer i tverrhelningen på sikkerhetsområdets planerte del skal være så små som mulig, og brå endringer skal ikke forekomme. (3) Overgangen i tverretningen mellom sikkerhetsområdets planerte del og den uplanerte del, alternativt omkringliggende terreng, skal være så jevn som mulig. Overgangshelningen både til underliggende og til overliggende terreng bør ikke overstige 10% og skal ikke overstige 20%. Den uplanerte del av sikkerhetsområdet skal likevel ikke noe sted rage høyere enn 3 m over rullebanens senterlinje, sett vinkelrett på senterlinjen. Kapittel 4. Krav til hinderfritt stigeområde § 4-1 Generelle krav til hinderfritt stigeområde (1) Dersom det er etablert hinderfritt stigeområde, skal dette være i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. (2) Hinderfritt stigeområde skal begynne ved enden av den tilgjengelige startrulledistanse (TORA) som skal kunngjøres for rullebanen. (3) Lengden av et hinderfritt stigeområde skal ikke overstige halvparten av den tilgjengelig startrulledistanse (TORA) som skal kunngjøres for rullebanen. (4) Et hinderfritt stigeområde skal være symmetrisk om rullebanens forlengede senterlinje og ha samme bredde som innerkanten til rullebanens utflygingsflate. § 4-2 Stigeområdets jevnhet (1) Et hinderfritt stigeområde skal være slik at ingen del av stigeområdet eller objekter på stigeområdet gjennomtrenger en flate med stigning 1,25%. Flatens innerkant skal være en linje vinkelrett på rullebanens senterlinje gjennom et punkt der tilgjengelig startrulledistanse slutter. Flatens horisontalprojeksjon skal falle sammen med ytterkantene til det hinderfrie stigeområdet. *(2) Et hinderfritt stigeområde skal ha slik jevnhet at det ikke har uheldig innvirkning på et luftfartøys stigeevne. Kapittel 5. Krav til stoppbane § 5-1 Generelle krav til stoppbane Dersom det er etablert en stoppbane skal denne være i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. § 5-2 Stoppbanens bredde En stoppbane skal ha samme bredde som den tilhørende rullebane. § 5-3 Stoppbanens helning En stoppbanes helninger skal tilfredsstille kravene i § 2-4 og § 2-5 for den rullebane den er tilsluttet, dog med følgende unntak: Kravene i § 2-4 annet ledd vedrørende første og siste fjerdedel gjelder ikke. Overgangen fra en lengdehelning til en annen, jf. § 2-4 fjerde ledd, for en stoppbane og i tilslutningen mellom rullebane og stoppbane, kan tillates opp til 0,3% pr. 30 m for rullebaner som skal ha kodetall 3 eller 4. § 5-4 Stoppbanens bæreevne og overflate (1) En stoppbane skal ha bæreevne tilpasset de luftfartøy som tillates brukt på den rullebane den er tilsluttet. *(2) En stoppbane skal ha slik overflate at bremsevirkningen er tilnærmet den samme som på den rullebanen den er tilsluttet også når banen er våt. Kapittel 6. Krav til område for radiohøydemåler § 6-1 Generelle krav til område for radiohøydemåler Et område for radiohøydemåler skal etableres foran terskelen på alle presisjonsrullebaner i kategori II og III. § 6-2 Områdets lengde og bredde (1) Et område for radiohøydemåler skal strekke seg minst 300 m foran rullebanens terskel. (2) Et område for radiohøydemåler skal strekke seg ut til minst 60 m på hver side av rullebanens forlengede senterlinje. Dog kan denne distanse reduseres ned til 30 m dersom det kan godtgjøres at slik reduksjon er uten betydning for flysikkerheten. § 6-3 Områdets helning På et område for radiohøydemåler skal helningsendringer unngås. Der helningsendringer ikke kan unngås, skal endringene være så gradvise som mulig, og plutselige helningsendringer skal unngås. Overgangen fra en helning til en annen skal ikke overstige 2% pr. 30 m. Kapittel 7. Krav til taksebane § 7-1 Generelle krav til taksebane (1) Dersom det ved enden av en rullebane ikke er tilknyttet en taksebane, skal det vurderes om det er nødvendig å etablere en snuplass i enden av rullebanen. For slike snuplasser gjelder samme krav til jevnhet og bæreevne som for ventefelt. (2) En taksebane skal utformes slik at når førerrommet på luftfartøy som takser på banen, befinner seg over taksebanens senterlinje, skal avstanden mellom ethvert hjul og taksebanekanten minst være så stor som angitt i tabellen nedenfor: Kodebokstav Minste avstand mellom et hjul og taksebanekant A 1,5 m B 2,5 m C 3,0 m dersom taksebanen skal trafikkeres av luftfartøy med avstand mellom nesehjul og hovedhjul mindre enn 18 m. 4,5 m dersom taksebanen skal trafikkeres av luftfartøy med avstand mellom nesehjul og hovedhjul på 18 m og mer. D, E og F 4,5 m § 7-2 Taksebanens bredde På rette strekninger skal en taksebane minst ha følgende bredde: Kodebokstav Minste taksebanebredde A 7,5 m B 10,5 m C 15 m dersom taksebanen skal trafikkeres av luftfartøy med avstand mellom nesehjul og hovedhjul mindre enn 18 m. 18 m dersom taksebanen skal trafikkeres av luftfartøy med avstand mellom nesehjul og hovedhjul på 18 m og mer. D 18 m dersom taksebanen skal trafikkeres av luftfartøy med avstand mellom yttersiden av hovedhjulene mindre enn 9 m. 23 m dersom taksebanen skal trafikkeres av luftfartøy med avstand mellom yttersiden av hovedhjulene på 9 m og mer. E 23 m F 25 m § 7-3 Taksebanens kurve (jf. vedlegg 1 fig. 1) (1) Kurver på taksebane skal være så få og med så liten retningsendring som mulig. (2) Kurveradius på taksebane skal være tilpasset de aktuelle luftfartøyers manøvreringsegenskaper og normale taksehastighet. (3) Kurve på taksebane skal utformes slik at når førerrommet på luftfartøy som takser gjennom kurven, befinner seg over taksebanens senterlinje, skal avstanden mellom ethvert hjul og taksebanekanten minst være som angitt i § 7-1 annet ledd. § 7-4 Minsteavstand (1) Avstand mellom senterlinjene til en rullebane og en taksebane skal minst være i henhold til tabell 7-A. Kravet gjelder ikke ved taksebanes tilslutning til rullebane. (2) Avstanden mellom senterlinjene til to parallelle taksebaner skal minst være i henhold til tabell 7-A. Kravet gjelder ikke der taksebaner tilslutter hverandre. (3) Avstanden mellom et objekt og senterlinjen til en taksebane eller taksebane på oppstillingsplattform skal minst være i henhold til tabell 7-A. Tabell 7-A – Minsteavstander mellom rullebaner, taksebaner og objekter Avstand i meter mellom rullebane og taksebane senterlinjer: Ikke-instrumentrullebane: Kodetall Instrumentrullebane: Kodetall Avstand senterlinjer parallelle taksebaner Avstand mellom objekt og senterlinje: Taksebane Taksebane på plattform Kode bokstav 1 2 3 4 1 2 3 4 A 38 48 – – 83 83 – – 24 16 12 B 42 52 – – 87 87 – – 34 22 17 C 87 87 93 93 87 87 168 168 44 26 25 D – – 101 101 – – 176 176 67 41 36 E – – – 108 – – – 183 80 48 43 F – – – 115 – – – 190 98 58 51 § 7-5 Taksebanens helning (1) En taksebanes helninger skal ikke være så store og så nær hverandre at det påvirker sikkerheten til de luftfartøy som skal bruke taksebanen. (2) En taksebanes langsgående helning skal ikke overstige følgende verdier: Kodebokstav Største helning A og B 3% C, D, E og F 1,5% (3) Overgangen fra en langsgående helning til en annen skal være en kurve der krumningsradiusen ikke overstiger følgende verdier: Kodebokstav Krumningsradius A og B 2500 m 1% pr. 25 m C, D, E og F 3000 m 1% pr. 30 m (4) En taksebanes langsgående helning skal være slik at det fra et hvilket som helst punkt; 3 m over taksebanen skal være mulig å se hele overflaten på taksebanen i en lengde av 300 m dersom taksebanen skal ha kodebokstav C, D, E eller F, 2 m over taksebanen skal være mulig å se hele overflaten på taksebanen i en lengde av 200 m dersom taksebanen skal ha kodebokstav B, 1,5 m over taksebanen skal være mulig å se hele overflaten på taksebanen i en lengde av 150 m dersom taksebanen skal ha kodebokstav A. (5) En taksebanes tverrhelning skal være tilstrekkelig til å sikre god vannavrenning, men skal likevel ikke overstige følgende verdier: Kodebokstav Største tverrhelning A og B 2% C, D, E og F 1,5% § 7-6 Taksebanens bæreevne og overflate (1) Taksebane skal minst ha samme bæreevne som den rullebane den skal betjene. Det skal tas hensyn til at en taksebane eventuelt kan ha større belastning fra langsomt taksende og stillestående luftfartøy. (2) Taksebanes overflate skal være uten uregelmessigheter eller annet som kan forårsake nedsatt bremsevirkning eller på annen måte virke uheldig på kontrollen av luftfartøy under taksing. Overflaten skal også være fri for stein og annet som kan skade luftfartøy og motorer. (3) Taksebane med fast dekke skal ha slik overflate at det oppnås tilfredsstillende bremsevirkning når taksebanen er våt. § 7-7 Taksebane for hurtigavkjøring (1) Taksebane for hurtigavkjøring skal minst ha følgende radius på avkjøringssvingen: 550 m for kode 3 og 4; og 275 m for kode 1 og 2, for å muliggjøre avkjøring under våte forhold ved: 95 km/t på kode 3 og 4; og 65 km/t på kode 1 og 2. (2) Radiusen på avkjøringssvingen må være konstruert slik at den er tilstrekkelig for plassering av en utvidet taksebanemunning, slik at tidlig gjenkjenning av inn- og utkjørsel fra taksebanen er mulig. (3) Taksebane for hurtigavkjøring skal etter avkjøringskurven ha en rett distanse som er tilstrekkelig for at et avkjørende/taksende fly skal kunne stoppe helt før kryssende taksebane. *(4) Den innvendige vinkelen mellom taksebanen for hurtigavkjøring og rullebanen må ikke være større enn 45 grader, og ikke mindre enn 25 grader. § 7-8 Taksebane på bru (1) Bredden på den del av taksebane på bru som skal kunne bære luftfartøy skal, målt vinkelrett fra taksebanesenterlinjen, normalt ikke være mindre enn bredden av planert del av taksebanesikkerhetsområdet. (2) Det må være tilgjengelig adgang i begge retninger for brann og redningsbiler og tilstrekkelig bredde for nødevakuering for de største flyene som taksebanebrua er ment for. Dersom flymotorer henger utenfor brukonstruksjonen, skal det så langt det er mulig være vern av tilgrensende områder under brua, mot trykkbølgen fra motorene. (3) Brua må være konstruert på en rett del av rullebanen med en rett del i begge ender av brua for å lette opprettingen av fly som skal kjøre inn på brua. § 7-9 Taksebanesikkerhetsområde (1) Taksebane skal på begge sider ha et taksebanesikkerhetsområde, som både skal danne et hinderfritt område for luftfartøy på taksebanen og som skal redusere skader på luftfartøy som ruller ut for taksebanen. (2) Taksebanesikkerhetsområde skal strekke seg ut på hver side av taksebanens senterlinje til samme avstand som minsteavstanden til et objekt i tabell 7-A. (3) Taksebanesikkerhetsområde skal være planert ut til minst følgende bredde på hver side av taksebanens senterlinje: Kodebokstav Minste planerte bredde A 11 m B og C 12,5 m D 19 m E 22 m F 30 m (4) Innenfor et taksebanesikkerhetsområde skal det ikke være andre objekter enn de som tillates innenfor et sikkerhetsområde for rullebane, og kravene i kapittel 11 gjelder tilsvarende. (5) Den planerte del av et taksebanesikkerhetsområde skal ha tverrhelning som sikrer god vannavrenning, og tverrhelningen skal ligge mellom følgende verdier: Kodebokstav Største tverrhelning A og B +3% og -5% C, D, E og F +2,5% og -5% De nærmeste 3 m fra taksebanekanten skal tverrhelningen være negativ, og den kan være så stor som -5%. (6) Overgangen mellom taksebanen og sikkerhetsområdet skal være jevn og plan, og på den planerte del av taksebanesikkerhetsområdet skal plutselige helningsendringer ikke forekomme. (7) Den planerte del av et taksebanesikkerhetsområde skal være fri for løse gjenstander som kan suges inn i taksende luftfartøys motorer, og overflaten skal kunne motstå utblåsing og luftstrømmer fra taksende luftfartøy. (8) Taksebanesikkerhetsområde skal utenfor den planerte delen ha slik overflate og være så fri for hinder at sannsynligheten for skade på luftfartøy, f.eks. på propellere og motorer, reduseres til et minimum. Kapittel 8. Krav til venteposisjon og ventefelt § 8-1 Generelle krav til venteposisjon og ventefelt* (1) Venteposisjon for rullebane skal etableres: På den del av taksebanen som tilslutter en rullebane. På den del av en rullebane som utgjør en standard takserute, når den rullebanen, som utgjør en standard takserute, tilslutter en annen rullebane. (2) Venteposisjon for rullebane skal også etableres på en taksebane dersom et luftfartøy eller kjøretøy på taksebanen vil utgjøre et hinder i henhold til bestemmelsene i kapittel 10 , eller vil påvirke navigasjonshjelpemidler. (3) Mellomliggende venteposisjon skal etableres på en taksebane eller en oppstillings-/avisingsplattform der det er nødvendig å markere sikker avstand fra luftfartøy på en taksebane. (4) Venteposisjon for kjøretøy skal etableres der en vei tilslutter en rullebane. (5) Ventefelt, venteposisjon for rullebane eller venteposisjon for kjøretøy skal plasseres slik at et ventende luftfartøy eller kjøretøy ikke utgjør et hinder. Plasseringen skal også være slik at navigasjonshjelpemidler ikke påvirkes. (6) Mellomliggende venteposisjon skal plasseres i samsvar med tabell 7-A. § 8-2 Minsteavstand (1) Avstanden mellom en rullebanes senterlinje og et ventefelt, en venteposisjon for rullebane eller en venteposisjon for kjøretøy skal ikke være mindre enn: 60 meter for rullebaner med kodetall 1 og 2 90 meter for rullebaner med kodetall 3 og 4 107,5 meter for alle rullebaner som skal benyttes av fly i referansekode F. (2) Avstandene i første ledd skal økes dersom det er nødvendig for å tilfredsstille kravet i § 8-1 femte ledd. Avstandene kan også reduseres dersom kravet i § 8-1 femte ledd er tilfredsstilt for eksempel fordi venteposisjonen ligger lavere enn rullebanen. (3) Avstandene i første ledd skal økes med en meter for hver 100 m rullebanen ligger høyere enn 700 m over havet. § 8-3 Helning, bæreevne og overflate For et ventefelt og en venteposisjon gjelder samme krav til helning, bæreevne og overflate som for en taksebane. Kapittel 9. Krav til oppstillingsplattform, oppstillingsplass, avisingsplattform og deviasjonsplattform § 9-1 Generelle krav til oppstillingsplattform, oppstillingsplass, avisingsplattform og deviasjonsplattform (1) Oppstillingsplattformer og oppstillingsplasser skal etableres når på- og avstigning av passasjerer, lasting og lossing av gods og annen betjening av luftfartøy skjer samtidig med trafikk på rullebanen. (2) Oppstillingsplattform og oppstillingsplass skal plasseres utenfor sikkerhetsområde, jf. kapittel 3 . Plasseringen skal være slik at et parkert eller taksende luftfartøy ikke utgjør et hinder, jf. kapittel 10 , og slik at navigasjonshjelpemidler ikke påvirkes. § 9-2 Minsteavstand (1) Oppstillingsplass skal plasseres slik at avstanden mellom et parkert luftfartøy og et annet parkert luftfartøy, bygning eller objekt ikke er mindre enn nedenstående verdier. Avstanden måles der avstanden er minst, dvs. mellom vingetupper, rotortupper, bygningsutspring og lignende. Kodebokstav Minsteavstand til annet objekt A og B 3 m C 4,5 m D, E og F 7,5 m (2) Dersom oppstillingsplasser benyttes av luftfartøy med forskjellig kodebokstav gjelder minsteavstanden for det største luftfartøyet. (3) Avstanden mellom et luftfartøy og terminal/passasjerbru kan være mindre enn minsteavstandene i første ledd dersom luftfartøyet benytter et visuelt dokkinganlegg ved parkeringen. § 9-3 Helning (1) Oppstillingsplattform og oppstillingsplass skal ha helning som sikrer god vannavrenning. (2) Helningen på en oppstillingsplass skal likevel ikke overstige 1%. Helningen på øvrig del av oppstillingsplattform som ikke utgjør oppstillingsplass, skal være som for taksebane, jf. § 7-5 . § 9-4 Bæreevne og overflate (1) Oppstillingsplattform og oppstillingsplass skal ha tilstrekkelig bæreevne i forhold til de luftfartøyer som skal tillates. Det skal ved utformingen tas hensyn til at oppstillingsplattform og oppstillingsplass er utsatt for store belastninger fra langsomt taksende og parkerte luftfartøy og at bæreevnen varierer med årstidene. (2) Overflaten på oppstillingsplattform og oppstillingsplass skal være jevn og uten uregelmessigheter som kan skade luftfartøy. Overflaten skal også være fri for stein eller annet som kan skade luftfartøy og motorer. § 9-5 Isolert oppstillingsplass (1) Luftfartstilsynet kan kreve at en flyplass etablerer isolert oppstillingsplass for parkering av luftfartøy som har vært utsatt for et kriminelt anslag eller annet som tilsier atskillelse fra ordinær flyplassvirksomhet. (2) Isolert oppstillingsplass skal plasseres minst 100 m fra andre oppstillingsplasser, tankanlegg, bygninger o.l. samt områder der allmennheten har adgang. Oppstillingsplassen skal ikke plasseres over underjordiske anlegg, rørledninger, kabler o.l. § 9-6 Avisingsplattform og avisingsplass (1) På flyplasser der anti-/avising av luftfartøy finner sted, skal det etableres avisingsplattform eller avisingsplass, for å samle opp kjemikalier fra anti- eller avising, og unngå forurensning. Plattformen eller plassen skal utformes slik at effekten av anti-/avisingsmidlene er intakt når luftfartøyet kommer i startposisjon. (2) For utforming av avisingsplattform og avisingsplass gjelder § 9-1 til § 9-5 tilsvarende. Avisingsplass kan etableres på ordinær oppstillingsplattform eller på separat avisingsplattform. § 9-7 Plattform for avvikskontroll av magnetkompass Dersom det etableres en plattform for avvikskontroll av magnetkompass, skal plattformen plasseres minst 100 m fra elektriske kabler, jernkonstruksjoner og armert betong som kan forårsake deviasjonsfelt. Kapittel 10. Krav til fastsettelse av hinderflater § 10-1 Generelle krav til fastsettelse av hinderflater (1) Det skal fastsettes hinderflater etter dette kapittel som redskap for å definere hvilke objekter som er å anse som hinder. (2) Hinderflatene er tenkte flater med utforming som varierer etter hvorvidt rullebanen brukes til start eller landing. Dersom start og landing foregår i begge rullebanens retninger skal det legges til grunn de hinderflatene som stiller de strengeste kravene til hinderidentifisering. § 10-2 Utflygingsflate (1) Det skal fastsettes en utflygingsflate for hver rullebane (baneretning) som skal brukes for start. (2) Utflygingsflaten skal begrenses av en innerkant av fastlagt lengde, horisontal og vinkelrett på rullebanens senterlinje, og plassert 60 m fra enden av tilgjengelig startrulledistanse (TORA) eller ved enden av eventuelt hinderfritt stigeområde, to sidekanter som avviker med en fastsatt verdi i forhold til rullebanens senterlinje og ut til der bredden av utflygingsflaten utgjør en fastsatt verdi, hvorfra sidekantene strekker seg parallelt ut til ytterkanten, og en ytterkant vinkelrett på rullebanens senterlinje og i fastsatt avstand fra innerkanten. (3) Utflygingsflatens innerkant skal ligge på samme nivå som det høyeste punktet på tilhørende rullebanes forlengede senterlinje mellom baneenden og innerkanten. Dersom det er etablert et hinderfritt stigeområde, skal innerkanten ligge på samme nivå som det høyeste punkt på stigeområdets senterlinje. (4) Utflygingsflate kan legges i sving. Utflygingsflaten skal da være en kompleks flate som dannes ved at det i ethvert punkt på utflygingstraseen dras horisontale linjer vinkelrett på traseen, og linjene skal ligge på samme nivå som tilsvarende linjer om utflygingsflaten hadde vært rett. (5) Utflygingsflatens dimensjoner, divergens og helning, målt i horisontalplanet, skal være i henhold til tabell 10-A. § 10-3 Innflygingsflate (jf. vedlegg 2 fig. 1) (1) Det skal fastsettes en innflygingsflate for hver rullebane (baneretning) som skal brukes for landing. . (2) Innflygingsflaten skal begrenses av en innerkant av fastlagt lengde, horisontal og vinkelrett på rullebanens senterlinje, og plassert 60 m foran terskelen. to sidekanter som avviker med fastsatt verdi i forhold til rullebanens senterlinje og en ytterkant parallell med innerkanten. (3) Innflygingsflatens innerkant skal ligge på samme nivå som det punkt der rullebanens senterlinje krysser terskelen. Innflygingsflatens dimensjoner, avvik og helning, målt i horisontalplanet, skal være i henhold til tabell 10-A. (4) Innflygingsflaten for en rullebane med kodetall 3 eller 4 skal være horisontal fra den når det høyeste av følgende plan: Det horisontalplan som ligger 150 m over nivået på terskelen. Det horisontalplan som tangerer toppen av det objekt som bestemmer hinderfri høyde (OCA/H). § 10-4 Horisontalflate (jf. vedlegg 2 fig. 1) (1) Det skal fastsettes en horisontalflate for hver flyplass. (2) Horisontalflaten skal begrenses av to eller flere sirkelbuer med radius i henhold til tabell 10-A, med senter plassert midt på hver av baneendene, og forbundet med buenes tangenter slik at det dannes en sammenhengende flate. (3) Horisontalflaten skal ligge 45 m over det høyeste punkt på flyplassens rullebaner. § 10-5 Sideflate (jf. vedlegg 2 fig. 1) (1) Det skal fastsettes en sideflate for hver side av en rullebane (baneretning). (2) Sideflaten skal begrenses av: en innerkant plassert langs sikkerhetsområdets sidebegrensning og på samme nivå som nærmeste punkt på rullebanens senterlinje, to sidekanter; en som faller sammen med innflygingsflatens sidekant, og en som faller sammen med utflygingsflatens sidekant, og en ytterkant som dannes der sideflaten skjærer gjennom horisontalflaten. (3) Sideflatens helning skal være i henhold til tabell 10-A. § 10-6 Konisk flate (jf. vedlegg 2 fig. 1) (1) Det skal fastsettes en konisk flate for hver flyplass. (2) Den koniske flaten skal begrenses av en innerkant som faller sammen med horisontalflatens ytterkant og en ytterkant som dannes der den koniske flaten når fastsatt høyde over horisontalflaten. (3) Den koniske flaten skal ha helning i forhold til horisontalplanet på 5%, og høyden for danning av ytterkant skal være i henhold til tabell 10-A. § 10-7 Indre innflygingsflate (1) Det skal fastsettes en indre innflygingsflate for hver rullebane (baneretning) som skal brukes for landing. (2) Den indre innflygingsflaten skal være en rektangulær del av innflygingsflaten, og skal begrenses av: en innerkant som faller sammen med innflygingsflatens innerkant og med egen fastsatt lengde, to parallelle sidekanter og en ytterkant parallell med innerkanten og i fastsatt avstand fra innerkanten. (3) Den indre innflygingsflaten skal ha samme helning som innflygingsflaten, og den skal ha dimensjoner i henhold til tabell 10-A. § 10-8 Utflygingsflate for avbrutt landing (1) Det skal fastsettes en utflygingsflate for avbrutt landing for hver rullebane (baneretning) som skal brukes for landing. (2) Utflygingsflaten for avbrutt landing skal begrenses av: en innerkant av fastlagt lengde, horisontal og vinkelrett på rullebanens senterlinje, og plassert som fastsatt nedenfor, to sidekanter som divergerer med fastsatt verdi i forhold til rullebanens senterlinje og en ytterkant vinkelrett på rullebanens senterlinje og i fastsatt avstand fra innerkanten. (3) Innerkanten skal plasseres vinkelrett på rullebanens senterlinje i fastsatt avstand fra terskelen, dog ikke lenger enn enden av sikkerhetsområdet. Den skal videre plasseres på samme nivå som det rullebanens senterlinje har i det punkt der innerkanten krysser senterlinjen. Dersom innerkanten plasseres etter baneenden, skal den plasseres på samme nivå som senterlinjen har på det punkt hvor den krysser baneenden. (4) Utflygingsflate for avbrutt landing skal ha dimensjoner, divergens og helning, målt i horisontalplanet, i henhold til tabell 10-A. § 10-9 Indre sideflate (1) Det skal fastsettes en indre sideflate for hver side av en rullebane (baneretning). (2) Den indre sideflaten tilsvarer en sideflate nærmere rullebanen, og skal begrenses av: en innerkant parallelt med rullebanens senterlinje, og plassert slik at den strekker seg mellom endene av innerkantene til henholdsvis indre innflygingsflate og utflygingsflaten for avbrutt landing, to sidekanter. En som faller sammen med indre innflygingsflatens sidekant, og en som faller sammen med sidekanten til utflygingsflaten for avbrutt innflyging og en ytterkant som dannes der indre sideflate skjærer gjennom horisontalflaten. (3) Den indre sideflatens helning skal være i henhold til tabell 10-A. § 10-10 Tabell for hinderflater – dimensjoner, avvik og helning Hinderflater etter dette kapittel skal ha dimensjoner, avvik og helning i samsvar med nedenstående tabell 10-A. Tabell 10-A Hinderflate og verdier Kodetall 1 2 3 4 Utflygingsflate Lengde på innerkant 60 m 80 m 180 m 180 m Divergens på sidekanter 10% 10% 12,5% 12,5% Ytre bredde 380 m 580 m 1200 m 1200 m 1800 m a Lengde 1600 m 2500 m 15000 m 15000 m Helning 5% 4% 2% 2% Innflygingsflate Lengde innerkant 150 m 150 m 300 m 300 m Divergens på sidekanter 15% 15% 15% 15% Samlet lengde 15000 m 15000 m 15000 m 15000 m Første seksjon: Lengde 3000 m 3000 m 3000 m 3000 m Helning 2,5% 2,5% 2% 2% Andre seksjon: Lengde b 12000 m 12000 m 3600 m 3600 m Helning 3% 3% 2,5% 2,5% Horisontal seksjon Lengde b – – 8400 m 8400 m Horisontalflate Radius 3500 m 3500 m 4000 m 4000 m Sideflate Helning 14,3% 14,3% 14,3% 14,3% Konisk flate Høyde over horisontalflaten 60 m 60 m 100 m 100 m Indre innflygingsflate Lengde på innerkant 90 m 90 m 120 m 120 m Lengde 900 m 900 m 900 m 900 m Utflygingsflate for avbrutt landing Lengde på innerkant 90 m 90 m 120 m 120 m Avstand fra terskel c – – 1800 m 1800 m Divergens 10% 10% 10% 10% Helning 4% 4% 3,33% 3,33% Indre sideflate Helning 40% 40% 33,3% 33,3% Kapittel 11. Krav til identifisering, begrensning og merking av hinder § 11-1 Generelt (1) Terreng og objekter som bryter hinderflater som nevnt i kapittel 10 skal anses som hinder og behandles i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. (2) Innenfor sikkerhetsområde, jf. kapittel 3 , skal alle faste objekter anses som hinder. Luftfartøy på oppstillingsplass skal anses som fast objekt. *(3) Bevegelige objekter skal anses som hinder dersom de gjennomtrenger indre sideflate, indre innflygingsflate eller den del av utflygingsflaten som er mellom de indre sideflatene, eller dersom de er på sikkerhetsområdet innenfor disse flatenes innerkant. (4) Bevegelige objekter som utgjør hinder skal fjernes eller sikres slik at de ikke utgjør et hinder før rullebanen brukes for start eller landing av luftfartøy. § 11-2 Risikoanalyse *(1) Flyplassens innehaver skal besørge en risikoanalyse etter en anerkjent standard for hinder som ikke fjernes. (2) Ved risikoanalysen skal det vurderes hvilken risiko for luftfarten hindrene representerer og hvilke kompenserende tiltak som eventuelt må fastsettes. Kompenserende tiltak fastsettes av Luftfartstilsynet i henhold til bestemmelsene i § 18-3 , og skal fremgå av flyplassens godkjenningsdokument. § 11-3 Hinder innenfor sikkerhetsområdet (1) Innenfor sikkerhetsområdet skal det ikke være andre faste hinder enn de som må være der på grunn av sin funksjon for lufttrafikken, f.eks. navigasjonshjelpemidler, meteorologiske instrumenter, belysning og skilting. (2) Navigasjonshjelpemidler og meteorologiske instrumenter skal, så langt det er forenlig med deres funksjon for lufttrafikken, ikke gjennomtrenge indre innflygingsflate, utflygingsflate for avbrutt landing eller indre sideflate. *(3) Faste hinder, som må være innenfor sikkerhetsområdet, skal være så lave og ha så liten masse som mulig. Slike hinder skal også være brekkbare i den grad dette er praktisk mulig. Luftfartstilsynet kan fastsette nærmere krav til masse og brekkbarhet. (4) Eventuelle fundamenter skal være i plan med området omkring, og området inntil fundamentet skal være utjevnet. (5) Terrenghinder innenfor sikkerhetsområdet skal inngå i risikoanalysen angitt i § 11-2 . § 11-4 Hinder innenfor inn- og utflygingsområdet og sideområdet (1) Innenfor det område som omfattes av en indre innflygingsflate, en utflygingsflate for avbrutt landing eller en indre sideflate skal det ikke være andre hinder enn de som må være der på grunn av sin funksjon for flytrafikken, f.eks. navigasjonshjelpemidler og meteorologiske instrumenter. (2) Innenfor det område som omfattes av en utflygingsflate, en innflygingsflate eller en sideflate skal det ikke tillates nye hinder eller utvidelse av eksisterende hinder, med mindre det nye eller utvidede hinder er skjult av et eksisterende hinder. § 11-5 Merking av hinder (1) Innenfor sikkerhetsområdet og taksebanesikkerhetsområdet skal alle faste hinder merkes. (2) Innenfor området som omfattes av en utflygingsflate eller en innflygingsflate skal alle faste hinder innenfor 3000 m fra innerkanten merkes med mindre hinderet er skjult av et annet merket hinder. (3) Øvrige faste hinder skal merkes dersom hinderet har en uforming eller farge som gjør at det ikke er godt synlig sett fra luftfartøy. (4) Dersom bare en del av et objekt anses som hinder, skal også den del av objektet som ikke er hinder merkes ned til 1,5 m under hinderflaten. (5) Faste hinder som skal merkes, skal merkes med farger i rødt og hvitt eller oransje og hvitt, og fargene skal så langt det er mulig være dagslysreflekterende. (6) Hinder med hovedsakelig ubrutt overflate og som er minst 4,5 m både horisontalt og vertikalt, skal merkes i rutemønster. Rutene skal være rektangulære med sider på minimum 1,5 og maksimum 3 m. Hjørnene skal være røde eller oransje. (7) Hinder med hovedsakelig ubrutt overflate og som er minst 1,5 m enten horisontalt eller vertikalt og som er mindre enn 4,5 m i den andre utstrekningen, skal merkes med bånd. Med bånd merkes også alle objekter med gjennombrutt overflate. Båndene skal plasseres på tvers på hinderets største utstrekning (enten vertikalt eller horisontalt), og bredden på båndene skal være i henhold til nedenstående tabell. Hinderets utstrekning Båndets største bredde Mindre enn 3 m 0,50 m 3 – 10 m 1,00 m 10 – 20 m 1,50 m 20 – 30 m 2,00 m 30 – 40 m 3,00 m 40 – 50 m 4,00 m 50 – 60 m 5,00 m 60 – 200 m 6,00 m over 200 m 10,00 m (8) Hinder som er mindre enn 1,5 m både horisontalt og vertikalt, skal merkes ensfarget rødt eller oransje. (9) Det er ikke nødvendig å merke hinder som er utstyrt med høyintensitetslys om dagen og hinderlys i samsvar med § 13-21 i mørke. (10) For merking av midlertidige hinder og bevegelige hinder, vises til forskrift 27. juni 2003 nr. 935 om bakketjeneste ved flyplasser på land (BSL E 4-1) § 8 . Kapittel 12. Krav til merking § 12-1 Generelle krav til merking *(1) All merking skal utformes slik at den ikke utgjør fare for luftfartøy. Merkemaling skal utføres slik at det blir minst mulig forskjell mellom friksjonen på rullebanen og de malte flatene. (2) Områder med fast dekke skal merkes med maling, og øvrige områder skal merkes som angitt i bestemmelsene i dette kapittel, eller på annen hensiktsmessig måte. Er det forskjellige overflater som asfalt, gress, grus og lignende skal det om nødvendig brukes kombinasjoner av maling og annen merking. *(3) Merking av ferdselsområdet skal være godt synlig fra luftfartøy i luften og på ferdselsområdet under de siktforhold ferdselsområdet skal brukes. Det skal tas hensyn til de lys- og siktforhold området skal brukes under, herunder rullebane som er dekket av snø, og kontrasten til underlaget. Med merkemaling menes gul reflekterende trafikkmaling, om ikke annet fremgår av nedenstående punkter. På lyst underlag skal det om nødvendig brukes svarte konturlinjer. Luftfartstilsynet kan fastsette nærmere krav til merkemaling. (4) Store merkeflater, som terskel-, siktepunkt- og landingssonemerking, kan bestå av en serie smale, langsgående linjer med bredde 0,30 m og avstand ca. 0,15 m mellom linjene. Avstanden tilpasses slik at merkeflatene avgrenses av linjer langs begge sidene. (5) Dersom to rullebaner krysser hverandre, skal den primære rullebanens merking, med unntak for banekantmerkingen, være gjennomgående. Ved en taksebanes tilslutning til rullebanen, skal rullebanens merking, med unntak for banekantmerkingen, være gjennomgående. § 12-2 Merking av banenummer (1) Banenummer skal merkemales på rullebaner med fast dekke. (2) Banenummer skal bestå av to tall, som skal angi nærmeste hele 10° for senterlinjens magnetiske kompassretning i innflygingsretningen. For kompassretninger mindre enn 95° skal første tall være 0. Dersom rullebanens nummer i følge ovenstående blir 02/20 eller 13/31, skal de erstattes av den nærmeste kombinasjonen; 01/19 eller 03/21, respektive 12/30 eller 14/32. (3) For parallelle rullebaner skal banenummeret etterfølges av bokstaven L eller R som skal angi at rullebanen ligger henholdsvis til venstre eller høyre sett i innflygingsretningen. Dersom det er tre parallelle rullebaner skal den midtre rullebanen gis bokstaven C. (4) Banenummeret og eventuell tilhørende bokstav skal plasseres ved terskelen som vist på vedlegg 3 fig. 1, og tall og bokstaver skal ha utforming som vist på vedlegg 3 fig. 2. § 12-3 Merking av senterlinje (1) Senterlinjen skal merkemales på rullebaner med fast dekke. På rullebaner uten fast dekke og med bredde på 30 m og over, skal senterlinjen merkes på annen måte som gir tilnærmet samme farge og synlighet som maling på fast dekke. (2) Merking av senterlinjen skal utføres som en avbrutt linje bestående av linjestreker og mellomrom med konstante lengder. Linjestreker og mellomrom skal til sammen ikke være kortere enn 50 m og ikke lengre enn 75 m. Lengden på hver linjestrek skal minst være like lang som mellomrommet, og ikke kortere enn 30 m. Første linjestrek skal begynne 12 m etter banenummeret som vist på vedlegg 3 fig. 1. (3) Bredden på linjestrekene skal være: 0,90 m for presisjonsrullebaner i kategori II og III, 0,45 m for presisjonsrullebaner i kategori I og for ikke-presisjonsrullebaner med kodetall 3 og 4, 0,30 m for ikke-presisjonsrullebaner med kodetall 1 og 2 og for ikke-instrumentrullebaner. § 12-4 Merking av terskel (1) Terskelens plassering skal merkes med en stripe vinkelrett på senterlinjen i hele rullebanens bredde. Stripen skal ha bredde 1,80 m. Terskelen skal plasseres midt på stripen. (2) Tverrstripen skal merkemales på rullebaner med fast dekke. På andre overflater skal merkingen utføres på annen måte som gir tilnærmet samme farge og synlighet som maling på fast dekke. (3) På rullebaner med fast dekke skal terskelen i tillegg merkes med langsgående like brede striper symmetrisk om senterlinjen som vist på vedlegg 3 fig. 1. (4) De langsgående stripene skal begynne 6 m fra terskelen og de skal være 30 m lange. Stripene skal være 1,80 m brede og mellomrommet skal være 1,80 m, unntatt for stripene nærmest senterlinjen der mellomrommet skal være 3,60 m. (5) Antallet langsgående striper skal stå i forhold til rullebanebredden på følgende måte: Rullebanebredde Antall striper 18 m inntil 23 m 4 striper 23 m inntil 30 m 6 striper 30 m inntil 45 m 8 striper 45 m inntil 60 m 12 striper 60 m og over 16 striper (6) Dersom terskelen er innflyttet skal området foran terskelen merkes med piler med plassering og dimensjoner som vist i vedlegg 3 fig. 1. Terskelen skal anses som innflyttet dersom den er plassert mer enn 60 m etter begynnelsen av kunngjort startrulledistanse (TORA). Avstanden mellom pilene skal være 20 m og bredden den samme som senterlinjen. § 12-5 Merking av siktepunkt (1) Siktepunkt skal merkemales på rullebaner med fast dekke, og på rullebaner med kodetall 3 eller 4 uten fast dekke. (2) Merkingen av siktepunkt skal bestå av to langsgående striper plassert symmetrisk på hver side av senterlinjen, jf. vedlegg 3 fig. 3. (3) For rullebaner med visuelt glidebaneanlegg skal merkingens begynnelse samsvare med plasseringen av det visuelle glidebaneanlegget, unntatt når glidebanevinkelen til det visuelle glidebaneanlegget er 4,5° og høyere. Siktepunktets dimensjoner skal være: Siktepunkt Tilgjengelig landingsdistanse (LDA) Dimensjoner Inntil 800 m 800 inntil 1200 m 1200 inntil 2400 m 2400 m og over Lengde på stripene 30 m 30 m 45 m 45 m Bredde på stripene 4 m 6 m 6 m 6 m Avstand mellom stripenes innerkant 6 m 9 m 18 m 18 m (4) For rullebaner uten visuelt glidebaneanlegg skal plasseringen av siktepunktet være i henhold til nedenstående tabell: Siktepunkt Tilgjengelig landingsdistanse (LDA) Plassering Inntil 800 m 800 inntil 1200 m 1200 inntil 2400 m 2400 m og over Avstand fra terskel til merkingens begynnelse 150 m 250 m 300 m 400 m (5) For rullebaner med visuelt glidebaneanlegg innstilt med glidebanevinkel på 4,5° og høyere, skal plasseringen av siktepunktet fastsettes av Luftfartstilsynet i hvert enkelt tilfelle. § 12-6 Merking av landingssone (1) Landingssonen skal merkemales på rullebaner med fast dekke som skal ha tilgjengelig landingsdistanse (LDA) på 1200 m og over, og på presisjonsrullebaner med fast dekke som skal ha tilgjengelig landingsdistanse (LDA) på 800 m og over. (2) Den del av landingssonen som ligger nærmere enn 50 meter fra siktepunktmerkingen skal ikke merkes. (3) Merking av landingssonen skal bestå av langsgående striper plassert parvis og symmetrisk på hver side av senterlinjen. Hvert par består av 2 ganger en, to eller tre striper, og avstanden mellom innerkantene av stripene som danner paret skal være den samme som avstanden mellom stripene i merkingen av siktepunktet, jf. § 12-5 annet ledd. Hver enkelt stripe skal være 22,5 m lang og 1,8 m bred. Der det er to eller tre striper ved siden av hverandre skal avstanden mellom stripene være 1,5 m. (4) Rullebaner som skal ha tilgjengelig landingsdistanse (LDA) inntil 1200 m og som skal ha landingssonemerking, skal ha ett par landingssonemerker dersom landingssonemerkingen ikke kommer i konflikt med siktepunktmerkingen, jf. § 12 -5 annet ledd. Paret skal bestå av 2 ganger 3 striper plassert 150 m etter terskelen, jf. vedlegg 3 fig. 3. (5) Rullebaner som skal ha LDA på 1200 m inntil 1500 m, skal ha to par landingssonemerker. Det første paret skal bestå av 2 ganger 3 striper plassert enten 150 m eller 300 m etter terskelen avhengig av plasseringen av siktepunktmerkingen, jf. § 12-5 tredje til femte ledd. Det andre paret skal bestå av 2 ganger 1 stripe plassert 450 m etter terskelen. (6) Rullebaner som skal ha LDA på 1500 m inntil 2400 m, skal ha tre par landingssonemerker. Det første paret skal bestå av 2 ganger 3 striper plassert 150 m etter terskelen. Det andre paret skal bestå av 2 ganger 2 striper plassert enten 300 m eller 450 m etter terskelen. Plasseringen av siktepunktet avgjør hvilket av disse parene som skal brukes. Det tredje paret skal bestå av 2 ganger 1 stripe plassert 600 m etter terskelen, jf. vedlegg 3 fig. 3. (7) Rullebaner som skal ha LDA på 2400 m og over skal ha fem par landingssonemerker. Det første paret skal bestå av 2 ganger 3 striper plassert 150 m etter terskelen. Det andre paret skal enten bestå av 2 ganger 3 striper plassert 300 m etter terskelen eller 2 ganger 2 striper plassert 450 m etter terskelen. Plasseringen av siktepunktet avgjør hvilket av disse parene som skal brukes. Det tredje paret skal bestå av 2 ganger 2 striper plassert 600 m etter terskelen, og det fjerde og femte paret skal bestå av 2 ganger 1 striper plassert henholdsvis 750 m og 900 m etter terskelen, jf. vedlegg 3 fig. 3. § 12-7 Merking av rullebanekant (1) Rullebanekanten skal merkemales på presisjonsrullebaner. Rullebanekanten skal merkemales på øvrige rullebaner med fast dekke dersom det er dårlig kontrast mellom rullebanen og omkringliggende sikkerhetsområde. På rullebaner uten fast overflate skal banekanten merkes med merkefelt eller på annen måte som er godkjent av Luftfartstilsynet. (2) Merking av rullebanekant på fast dekke skal utføres som heltrukket linje. Linjen kan være inntil 0,2 m inn fra banekanten. Linjen skal være 0,90 m bred på rullebaner med bredde på 30 m og over, og 0,45 m bred på rullebaner med bredde under 30 m. (3) Merking av rullebanekant skal utføres i hele lengden av tilgjengelig startrulledistanse (TORA) og akselerasjons-stoppdistanse (ASDA) unntatt ved taksebaners tilslutning til rullebane. Dersom den del av rullebanen som skal brukes for start eller landing ligger mer enn 30 m foran terskel eller mer enn 30 m etter terskel for motgående rullebane, skal kantlinjen også trekkes tvers over rullebanen for å merke det området som kan brukes av luftfartøy for start og landing, jf. vedlegg 3 fig. 4. Dersom rullebanen har snuplass skal kantlinjen følge yttergrensen av snuplassen. (4) Merkefelt skal merkemales på rullebaner uten fast overflate, og plasseres og utformes i henhold til vedlegg 3 fig. 5. Merkefelt skal være minst 1 m brede og 3 m lange og av hensiktsmessig materiale, f.eks. betong eller asfalt. Avstanden mellom merkefeltene skal ikke oversti