NO-FOR-2008-10-31-1166 — Forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten

§ 1 Pasientskadelovens virkeområde Pasientskadeloven gjelder ikke skader som voldes av personer som oppholder seg kortvarig i Norge som del av en begrenset gruppe når skaden voldes av helsepersonell tilknyttet gruppen, herunder feltsykehus opprettet av utenlandsk militærvesen under øvelse eller utenlandsk idrettstropp på besøk i Norge. Pasientskadeloven gjelder ikke skade som voldes av virksomhet utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten på Svalbard, med mindre virksomheten er etablert med sikte på å yte helsehjelp til de norske bosettingene. § 2 Virkeområde Bestemmelsene gjelder virksomhet som helt eller delvis yter helsehjelp utenfor offentlig helse- og omsorgstjeneste. Bestemmelsene gjelder ikke for helsepersonell med utenlandsk autorisasjon eller lisens som gir rett til å praktisere i Norge, når dette helsepersonellet på midlertidig basis yter helsehjelp i Norge uten å etablere seg her. § 3 Definisjoner Med offentlig helse- og omsorgstjeneste menes i denne forskriften: statlig, fylkeskommunal, kommunal helse- og omsorgstjeneste, herunder helsehjelp som ytes på offentlige utdanningsinstitusjoner den del av privat tjenesteyters virksomhet som finansieres gjennom avtale med staten, regionale helseforetak, helseforetak, fylkeskommune eller kommune om driftstilskudd eller kjøp av helse- og omsorgstjenester helse- og omsorgstjenester som mottas i utlandet i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 fjerde eller femte ledd eller etter annet oppdrag fra norske myndigheter, og som det offentlige helt eller delvis bekoster, herunder behandlingsreiser øyeblikkelig hjelp som ytes utenfor virksomhet dersom det foreligger plikt til å yte helsehjelpen etter helsepersonelloven § 7 helsetjeneste som omfattes av fritt behandlingsvalg etter spesialisthelsetjenesteloven § 4-3 . Med virksomhet som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten, menes enhver privat virksomhet der det ytes helsehjelp som omtalt i pasientskadeloven § 1 annet ledd, uansett hvordan virksomheten er organisert og uansett ansvars- og eierform. Med helsepersonell menes de yrkesgrupper som har offentlig autorisasjon eller lisens i medhold av helsepersonelloven § 48 , § 49 og § 50 . § 4 Tilskuddsplikt Eier og ansvarlig for virksomhet som sysselsetter helsepersonell som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten, skal betale tilskudd til Norsk pasientskadeserstatning i forhold til den skaderisiko helsepersonellgruppen utgjør. Den skaderisiko de ulike helsepersonellgruppene utgjør fremgår av tabellen i § 10 . Virksomhet som sysselsetter helsepersonell er ikke tilskuddspliktig dersom virksomheten ikke yter helsehjelp. Når helsepersonell yter helsetjeneste utenfor virksomhet de er sysselsatt i, medfører ikke denne ytelsen tilskuddsplikt. Organisasjoner og foreninger som sporadisk sørger for helsehjelp med små årsverksandeler i forbindelse med arrangementer, som idrettsarrangementer og lignende, er ikke tilskuddspliktige. Tilskuddet skal bidra til å dekke Norsk pasientskadeserstatnings erstatningsutbetalinger, herunder utgifter til advokathjelp, for pasientskader voldt i virksomhet utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Tilskuddet skal også bidra til å dekke erstatningsutbetalinger for skader voldt utenfor virksomhet av helsepersonell som ikke er sysselsatt i offentlig helse- og omsorgstjeneste. Tilskuddet skal videre bidra til å dekke Norsk pasientskadeserstatnings og Pasientskadenemndas driftsutgifter som er knyttet til krav om erstatning for helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Norsk Pasientskadeerstatning kan inngå avtale med foreninger eller forbund som har helsepersonell eller virksomheter med ansatt helsepersonell som medlemmer, om at det skal betales samlet tilskudd for medlemmer som er sysselsatt i tilskuddspliktig virksomhet. Dersom det er inngått slike avtaler, faller tilskuddsplikten bort for så vidt gjelder medlemmer av disse foreningene/forbundene, for virksomheter som sysselsetter dem. Dersom uforutsett utvikling tilsier det, kan departementet beslutte at det skal innkreves ytterligere nødvendig tilskudd i løpet av året for å dekke Norsk Pasientskadeerstatnings utgifter som nevnt i fjerde ledd. § 5 Fastsettelse av tilskudd Norsk Pasientskadeerstatning treffer beslutning om hvem som er tilskuddspliktig etter § 4 og fastsetter tilskuddet. Tilskuddet fastsettes på grunnlag av antallet årsverk utøvet av helsepersonell med autorisasjon eller lisens som er sysselsatt i virksomheten med unntak av de som det ikke er tilskuddsplikt for etter § 4 . Årsverk beregnes på grunnlag av avtalt sysselsetting i virksomheten. Tilskudd skal kun beregnes på grunnlag av den delen av virksomheten som ikke er offentlig helse- og omsorgstjeneste etter § 3 . Dersom sysselsettingen endres vesentlig i en virksomhet i løpet av det året tilskuddet er betalt for, kan Norsk Pasientskadeerstatning bestemme at tilskuddet skal justeres forholdsmessig. Norsk Pasientskadeerstatning kan kreve at omfanget av sysselsetting bekreftes på egnet måte. Ved fastsettelse av tilskudd for foreninger/forbund som omtalt i § 4 femte ledd, kan Norsk Pasientskadeerstatning ved fastsettelsen av det samlede tilskuddet, ta hensyn til om Norsk Pasientskadeerstatning sparer driftsutgifter. § 6 Betalingsplikt Tilskudd som Norsk Pasientskadeerstatning har fastsatt i medhold av § 5 , skal betales til Norsk Pasientskadeerstatning senest en måned etter at kravet om innbetaling av tilskudd er mottatt. Dersom Norsk Pasientskadeerstatning har fastsatt tilskuddet for en virksomhet til et høyere beløp enn 80.000 NOK, kan betalingen deles opp i inntil fire terminer. Dersom tilskudd ikke betales i samsvar med kravet fra Norsk Pasientskadeerstatning, kan Norsk Pasientskadeerstatning kreve utgifter som skyldes den unnlatte innbetalingen, dekket. Selv om det fremmes klage over Norsk Pasientskadeerstatnings fastsettelse av tilskudd, må det fastsatte tilskuddet innbetales. § 7 Forvaltning av tilskudd Departementet fastsetter instruks for Norsk Pasientskadeerstatnings forvaltning av tilskuddene og for sikring av innbetalte tilskudd. § 8 Klage over fastsatt tilskudd Avgjørelser truffet av Norsk Pasientskadeerstatning etter § 5 , kan påklages til Pasientskadenemnda. Pasientskadenemnda kan delegere til sitt sekretariat å behandle klagesaker. § 9 Meldeplikt Det skal meldes fra til Norsk Pasientskadeserstatning om virksomhet som sysselsetter helsepersonell og som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten. Melding om endring i virksomheten, som endring i antall og sammensetning av profesjoner og årsverk, skal sendes Norsk Pasientskadeserstatning senest 1. februar. Melding om etablering av ny virksomhet skal sendes senest én uke etter at virksomheten begynner å yte helsehjelp. Melding om at virksomhet opphører, sendes Norsk Pasientskadeserstatning om mulig én måned før opphør og senest en måned etter opphør av virksomheten. Melding om endring av adresse, telefon og annen kontaktinformasjon skal sendes Norsk Pasientskadeserstatning snarest. Meldingen skal inneholde de opplysningene som er nødvendig for at Norsk Pasientskadeserstatning skal kunne beregne og kreve inn tilskudd fra virksomheten. Meldingen skal gis på skjema utarbeidet av Norsk Pasientskadeserstatning. Den som er ansvarlig for å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeserstatning, skal sørge for at meldeplikten overholdes. § 10 Tilskuddssatser og risikoklasser Tabellen nedenfor viser hvilken tilskuddssats (NOK) Norsk Pasientskadeerstatning skal legge til grunn per årsverk for hver risikoklasse av helsepersonell ved fastsettelse av tilskudd etter § 5 . År Øvrig helsepersonell Tannleger Leger 1 2 4 5 6a 6 7 9 9a 2020 560 1 850 6 900 15 000 24 200 26 000 56 000 186 000 243 000 2021 560 1 850 6 900 16 800 24 200 26 000 60 000 200 000 261 000 2022 560 1 850 6 900 18 600 24 200 26 000 64 000 214 000 280 000 2023 560 1 850 6 900 20 400 24 200 26 000 68 000 227 000 298 000 2024 560 1 850 6 900 22 200 24 200 26 000 70 000 241 000 317 000 2025 560 1 850 6 900 24 200 26 400 72 000 247 000 325 000 2026 560 1 850 6 900 24 200 27 000 74 000 254 000 334 000 2027 560 1 850 6 900 24 200 27 800 76 000 261 000 343 000 2028 560 1 850 6 900 24 200 28 600 78 000 268 000 353 000 2029 560 1 850 6 900 24 200 29 400 80 000 275 000 362 000 Plassering av helsepersonell i risikoklasser: Risikoklasser Helsepersonellgruppe 1 Ambulansearbeider, apotektekniker, bioingeniør, ergoterapeut, fotterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, klinisk ernæringsfysiolog, omsorgsarbeider, ortoptist, provisorfarmasøyt, reseptarfarmasøyt, sykepleier, tannhelsesekretær, tannpleier, tanntekniker, vernepleier, audiograf, radiograf, perfusjonist 2 Alt helsepersonell i bedriftshelsetjenesten, fysioterapeut, optiker, ortopediingeniør, psykolog, jordmor, naprapat, osteopat, manuellterapeut 4 Kiropraktor, paramedisiner 5 Øvrige tannleger 6 Øvrige leger 6a Tannlegespesialist innen oral kirurgi/medisin og protetikk samt tannleger som driver med implantat 7 Øvrige legespesialister 9 Øyespesialister 9a Kirurger Fra og med 2025 skal alle tannleger være i risikoklasse 5. § 11 Endring av forskriften Departementet kan foreta endringer i forskriften. § 12 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. januar 2009. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 21. november 2003 nr. 1365 om forsikringsplikt for helsepersonell og den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten mv.