NO-FOR-2009-06-26-864 — Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften)

Kapittel 1. Innledning § 1 Sentral matrikkelstyresmakt Statens kartverk er sentral matrikkelstyresmakt. § 2 Definisjoner I forskriften menes med matrikkelenhet av eldre type , matrikkelenhet som er tildelt matrikkelnummer etter tidligere regelverk, jf. matrikkellova § 5 tredje ledd, uten å være grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie eller festegrunn; registrert eier av en matrikkelenhet, den eller de som har grunnbokshjemmel som eier til matrikkelenheten, når matrikkelenheten er registrert i grunnboken, den eller de som har grunnbokshjemmel til seksjonene, når matrikkelenheten er seksjonert og eierseksjonssameiet ikke er etablert på festet eiendom, den eller de som har registrert seg som eier av matrikkelenheten etter § 62b andre eller tredje ledd, når matrikkelenheten ikke er registrert i grunnboken, samt den eller de som av skattemyndighetene er oppført som eier av matrikkelenheten, når opplysninger om dette er tatt inn i matrikkelen; registrert fester av en matrikkelenhet, den eller de som har grunnbokshjemmel som fester til matrikkelenheten, når matrikkelenheten er registrert i grunnboken, den eller de som har grunnbokshjemmel til seksjonene, når matrikkelenheten er seksjonert og eierseksjonssameiet er etablert på festet eiendom, den eller de som har registrert seg som fester av matrikkelenheten etter § 62b andre eller tredje ledd, når matrikkelenheten ikke er registrert i grunnboken, samt den eller de som av skattemyndighetene er oppført som fester av matrikkelenheten, når opplysninger om dette er tatt inn i matrikkelen; offisiell adresse , den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen; adressenavn , navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen; adressenummer , et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, veg, sti, plass eller område; bruksenhetsnummer (bolignummer) , en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenheten innenfor en adresserbar bygning eller bygningsdel; adressetilleggsnavn , nedarvet bruksnavn, navn på en institusjon eller bygning, grendenavn eller annet stedsnavn, brukt som del av den offisielle adressen; vegadresse , adresse i form av et adressenavn og et adressenummer; matrikkeladresse , adresse i form av et gårds- og bruksnummer og et eventuelt festenummer, eventuelt også et undernummer; matrikkeladressenavn , stedsnavn knyttet til en offisiell adresse som er gitt som en matrikkeladresse som ikke er tildelt adressetilleggsnavn; umatrikulert grunn , grunneiendom eller festegrunn som var lovlig opprettet før grunneiendomsdelen av grunneiendoms- adresse- og bygningsregisteret (GAB-registeret) ble satt i kraft i vedkommende kommune og som ikke er tildelt eget matrikkelnummer; autorisert eiendomslandmåler , person med gyldig landmålerbrev; landmåleren , vedkommende autoriserte eiendomslandmåler som er pekt ut til å bestyre oppmålingsforretningen i samsvar med matrikkellova § 35 andre ledd; stedfestingsavtale , en avtale om eksisterende grense for matrikkelenhet, lokalisering av eksisterende punktfeste, eller stedfesting av stedbunden rettighet som gjelder en del av en matrikkelenhet; teig , en lukket mangekant i matrikkelens kartplan med sider som følger grensene der en grunneiendom, en anleggseiendom, en festegrunn, et jordsameie, et uteareal til en eierseksjon eller en matrikkelenhet av eldre type, skjærer jordoverflaten; anleggsprojeksjonsflate , projeksjonen av en anleggseiendom i matrikkelens kartplan. Kapittel 2. Matrikkelen § 3 Innhold i matrikkelen (1) Matrikkelen omfatter opplysninger om matrikkelenheter, herunder matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, samlet fast eiendom navn, postadresse, og fødsels-, d- eller organisasjonsnummer til registrerte eiere og festere, og hvordan disse opplysningene er hentet inn kontaktpersons navn, postadresse, og fødsels-, d- eller organisasjonsnummer areal, grenselinjer og grensepunkt med kvalitetsangivelse hjelpelinjer og hjelpepunkt kulturminner forurensninger i grunnen historikk, bl.a. opplysninger om tidligere oppmålingsforretninger referanser til stedfestingsavtaler avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane framsatt krav om sak for jordskifteretten bygninger, herunder bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis bygningsstatus, og bygningshistoriske opplysninger kontaktpersons navn, postadresse, og fødsels-, d- eller organisasjonsnummer bruksenheter i bygning, herunder bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal og byggeår antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang vannforsyning, avløp, energikilder og oppvarming pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger adresser til matrikkelenheter, bygninger og bruksenheter, herunder opplysninger om grunnkrets, stemmekrets, kirkesokn, tettsted, postnummer og poststedsnavn. (2) Matrikkelen skal videre omfatte stedfesting av opplysningene med koordinater, arkivreferanser og opplysninger om sammenheng mellom matrikkelenheter, adresser og bygninger. Matrikkelen skal også inneholde opplysninger som identifiserer den som har endret eller egenregistrert opplysninger i matrikkelen, og grunnlaget for føringen, herunder tidspunktet for føringen. (3) Matrikkelen kan i egen tilleggsdel inneholde tilsvarende opplysninger om matrikkelenhet, adresse og bygning til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon, herunder opplysninger om renovasjon, privat vannforsyning, avløpsrensing, septiktank, nedgravd brenselstank og bygningsmaterialer samt referanse til sak eller arkiv. (4) Matrikkelen kan i tillegg inneholde andre opplysninger om matrikkelenhet, adresse, bygning og bruksenhet som er nødvendig for ordning, drift og føring av matrikkelen. (5) Matrikkelen kan inneholde opplysninger om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom etter lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., opplysninger om det er gitt konsesjon for et erverv, opplysninger om at et erverv ikke fører til deling av en driftsenhet, samt en grunneiendomstabell. § 4 Matrikkelsystemet (1) Statens kartverk kan i forskrift, instruks eller spesifikasjon gi utfyllende regler om matrikkelsystemet, om innholdet i matrikkelen og om føring av opplysninger i matrikkelen. (2) Statens kartverk skal påse at matrikkelen blir forvaltet og oppbevart på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, herunder at det jevnlig tas sikkerhetskopier. (3) Statens kartverk, kommuner og andre som fører opplysninger i matrikkelen, eller noen som på deres vegne behandler matrikkelopplysninger, skal utøve forebyggende sikkerhetstjeneste for matrikkelen i henhold til lov om nasjonal sikkerhet . Kommune som overlater til andre å føre matrikkelen, skal gi forhåndsmelding om dette til Statens kartverk. (4) Departementet kan bestemme at Statens kartverk i nærmere avgrensede tilfeller skal føre opplysninger som ellers føres av kommunen. Bestemmelser som gjelder kommunens føring, gjelder da tilsvarende for Statens kartverk. Statens kartverk skal varsle kommunen om slik føring i god tid og ikke med kortere varsel enn seks uker. (5) Skattemyndighetene skal utlevere opplysninger som nevnt i § 3 første ledd bokstav a , b , c og e , til matrikkelen i omfang og etter ordning avtalt med Statens kartverk så langt eier eller rettighetshaver av vedkommende matrikkelenhet, bygning eller bruksenhet har plikt til å gi opplysningene til skattemyndighetene. § 5 Godkjenning av person som skal føre matrikkelen (1) Person som skal føre opplysninger i matrikkelen, skal ha gjennomført Statens kartverks kurs i matrikkelføring. Statens kartverk kan godkjenne personen for å føre alle eller bestemte typer opplysninger. Dersom vedkommende ikke lenger skal føre opplysninger i matrikkelen, skal kommunen straks gi melding til Statens kartverk som skal trekke godkjenningen tilbake. Tilsvarende gjelder offentlige organer som fører opplysninger i matrikkelen med hjemmel i matrikkellova § 22 tredje ledd . (2) Statens kartverk kan trekke tilbake godkjenning dersom godkjent person behandler matrikkelen i strid med regler i eller med hjemmel i matrikkellova. (3) Godkjenning for egenregistrering av opplysninger, gjøres etter reglene i § 10c . Kapittel 3. Felles bestemmelser om føring av matrikkelen m.m. § 6 Kontroll av rekvisisjon og krav om matrikkelføring Kommunen skal kontrollere om rekvisisjon av oppmålingsforretning eller krav om matrikkelføring har mangler eller feil når kommunen tar imot rekvisisjonen eller kravet. Finner kommunen at rekvisisjonen eller kravet må rettes, skal kommunen underrette den som har satt fram rekvisisjonen eller kravet, om hva som må rettes. Etterkommer ikke vedkommende kommunens krav innen fastsatt frist, kan kommunen avvise rekvisisjonen eller kravet om matrikkelføring. § 7 Matrikkelnummer m.m. (1) Matrikkelnummeret for grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie skal bestå av gårdsnummer og bruksnummer. Bruksnummeret inngår i en fortløpende nummerering innenfor gårdsnummeret. (2) Matrikkelnummer for festegrunn skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Festenummeret inngår i en fortløpende nummerering av festegrunn på vedkommende grunneiendom eller jordsameie. (3) Matrikkelnummer for eierseksjon skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Dersom eierseksjonen ligger på festegrunn, skal festenummeret være en del av matrikkelnummeret. Seksjonsnummeret inngår i en fortløpende nummerering av eierseksjonene på vedkommende grunneiendom, anleggseiendom, eller festegrunn. (4) Grunneiendom skal få samme gårdsnummer som eiendommen blir utskilt fra. Anleggseiendom og jordsameie skal få samme gårdsnummer som tilliggende grunneiendom. Dersom særlige grunner foreligger, kan enheten få annet gårdsnummer. Ved opprettelse av nytt gårdsnummer eller andre større endringer i gårdsnummerseriene, skal det innhentes godkjenning fra Statens kartverk. (5) Matrikkelnummer som har vært brukt før, men som går ut ved sammenslåing, omnummerering, reseksjonering og lignende, skal ikke brukes på nytt. (6) Matrikkelnummeret skal være tilknyttet et kommunenummer eller liknende kjennemerke, for entydig identifikasjon gjennom hele matrikkelen. (7) Opplysninger om areal, grenselinjer og grensepunkt skal beskrives med angivelse av opplysningenes kvalitet og pålitelighet. (8) Alle eiendomsteiger skal oppgis som sluttede polygoner, om nødvendig ved bruk av hjelpelinjer og hjelpepunkt. Hjelpelinjer og hjelpepunkt angir at vedkommende grenseforløp er ukjent. § 8 Melding til tinglysing (1) Kommunen skal sende særskilt melding til tinglysing for hver enkelt forretning. Som melding skal det brukes særskilt rapport produsert i matrikkelsystemet. Meldingen med eventuelle vedlegg skal inneholde tilstrekkelig med opplysninger og dokumentasjon til at opprettelse, endring, sletting eller sammenslåing av matrikkelenhet kan registreres i grunnboken. (2) Kommunen skal sammen med meldingen dessuten sende eventuelle andre dokumenter som har ligget til grunn for matrikkelføringen og som skal tinglyses. (3) Melding som gjelder arealoverføring, kan bare omfatte to matrikkelenheter. § 9 Utstedelse av matrikkelbrev m.m. (1) Kommunen skal utstede matrikkelbrev ved opprettelse av ny matrikkelenhet, sammenslåing, endring av festegrunn eller eierseksjon og arealoverføring i samsvar med matrikkellova § 24 tredje ledd første punktum. (2) Kommunen skal også utstede matrikkelbrev i sak som gjelder grunn til offentlig veg- eller jernbane matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller umatrikulert festegrunn registrering av jordsameie eller endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie grensejustering klarlegging av eksisterende grense m.m. etter matrikkellova § 17 med de unntak som framgår av forskriften her § 36 tredje ledd. (3) Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppmålingsforretningen. I sak som gjelder seksjonering eller reseksjonering, som ikke krever oppmålingsforretning, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har begjært seksjonering eller reseksjonering. I sak som gjelder sammenslåing, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har krevd sammenslåing. (4) Kommunen skal utstede matrikkelbrev når dette kreves av noen som har gjort det sannsynlig at de eier eller fester, alene eller sammen med andre, vedkommende matrikkelenhet staten, fylkeskommunen eller kommunen andre som er nevnt i matrikkellova § 9 , jf. matrikkellova § 29 andre ledd. (5) Matrikkelbrev skal være datert og vise hva som er registrert om enheten på vedkommende tidspunkt. Matrikkelbrev omfatter ikke opplysninger lagret i kommunal tilleggsdel av matrikkelen. Matrikkelbrev skal sendes med elektronisk kommunikasjon dersom mottakeren har bedt om dette. Slikt brev trenger ikke egen signering dersom oversendelsen følger kravene til elektronisk kommunikasjon og arkivering. Matrikkelbrev skal ellers være skriftlig og attestert med underskrift eller stempel av kommunen, og følge et standardisert oppsett godkjent av Statens kartverk. (6) Dersom en grense som gjelder en annen matrikkelenhet enn den det utstedes matrikkelbrev for, er merket eller målt på nytt, skal kommunen sende brev med et relevant utdrag av matrikkelen om dette til registrert eier og registrert fester av vedkommende enhet, jf. matrikkellova § 24 tredje ledd fjerde punktum. Utdraget kan begrenses til å vise hvilke grenser som er merket eller målt, og eventuelt andre endringer eller tilføyelser av betydning for vedkommende matrikkelenhet. (7) Når kommunen fører matrikkelen etter krav eller rapport fra jordskifteretten, utstedes ikke matrikkelbrev. Kommunen skal sende melding til jordskifteretten om føringen når jordskifteretten krever det. Når kommunen har matrikkelført en rapport om resultatet av jordskiftesak, jf. § 47 første ledd i forskriften her, skal kommunen sende et relevant utdrag av matrikkelen til registrerte eiere og festere av de berørte enhetene. Utdraget skal vise endringer og tilføyelser i matrikkelen som følger av matrikkelføringen. (8) Utdrag av matrikkelen skal være datert. Utdraget sendes med elektronisk kommunikasjon dersom vedkommende ikke har reservert seg mot dette. (9) Egenerklæring som stat, statsforetak, fylkeskommune og kommune skal bruke ved arealoverføring eller opprettelse av ny matrikkelenhet, for grunn som skal brukes til offentlig veg eller jernbane, skal følge et standardisert oppsett godkjent av Statens kartverk. § 10 Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen m.m. (1) Føring i matrikkelen som innebærer retting, endring eller tilføying av opplysninger, også sletting av matrikkelenhet, skal dokumenteres og arkiveres. (2) Registrerte eiere og festere av berørte matrikkelenheter skal få mulighet til å uttale seg. Organet som står for rettingen, kan kreve at uttalelsen skal være grunngitt og undertegnet. Retten til å gi forhåndsuttalelse gjelder ikke når matrikkelføringen bare omfatter registertekniske forhold, som når kommunen fører opplysninger om hjelpelinjer og hjelpepunkt. (3) En matrikkelenhet som ikke lenger eksisterer i marka, kan slettes ved at enheten føres ut av matrikkelen. Enheten kan ikke slettes uten at alle tinglyste heftelser er slettet, og enheten er ført ut av grunnboken. (4) Sletting av anleggseiendom knyttet til planlagt tiltak når tillatelsen til tiltaket er gyldig, kan bare skje på begjæring av den som har grunnbokshjemmel som eier. (5) Sletting av eierseksjon kan skje etter: kommunalt vedtak om reseksjonering ved sammenslåing av eierseksjoner etter eierseksjonsloven § 20 og § 21 første ledd kommunalt vedtak om sletting av et eierseksjonssameie etter eierseksjonsloven § 22 andre ledd, jf. matrikkellova § 26 andre ledd begjæring fra sameierne om oppløsning av et eierseksjonssameie. Ved sletting etter første punktum bokstav a og c må det legges fram samtykke fra eventuelle panthavere. (6) Kommunen kan legge til, endre eller forenkle opplysninger om hjelpelinjer og hjelpepunkt når dette er mer dekkende for matrikkelenhetens antatte beliggenhet og naboforhold. (7) Registrerte eiere og festere av berørte matrikkelenheter skal underrettes om føringen, eventuelt med relevant utdrag av matrikkelen. Hvis føringen gjelder likt for et stort antall enheter, kan underretningen skje gjennom annonse i lokalavis eller kommunal informasjonskanal. § 10a Omregistrering (1) Eksisterende matrikkelenhet som er gitt offisiell betegnelse før iverksettingen av matrikkellova, og som ved etableringen av matrikkelen ble registrert med feil matrikkelenhetstype, kan registreres som henholdsvis grunneiendom jordsameie matrikkelenhet av eldre type. (2) Kommunen skal varsle registrerte eiere og festere av matrikkelenheten med frist på minst tre uker for eventuelle merknader før omregistreringen. (3) Det må foreligge dokumentasjon for at enheten oppfyller vilkårene for vedkommende matrikkelenhetstype. Dersom noen har grunnbokshjemmel som fester til enheten, kan omregistrering ikke gjøres uten at dette er avklart med tinglysingsmyndigheten. § 10b Føring av opplysninger om eksisterende matrikkelenhet fra eldre dokumenter (1) Kommunen kan føre inn opplysninger om eksisterende grenser og teiger basert på opplysninger fra målebrev, jordskiftekart eller liknende offentlige dokumenter som redegjør for grensen på en etterrettelig måte, så lenge det ikke er referert noen avtale om grensen etter matrikkellova § 19 det ikke allerede er matrikkelført en oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning om grensen. (2) Føringen kan bare gjelde matrikkelførte enheter og kan ikke innebære en reell endring av grenser eller punktfeste. (3) Kommunen skal varsle berørte parter om føringen og innholdet i denne. Det skal settes en frist på minst tre uker for eventuelle merknader. I varslet skal kommunen spørre partene om de er kjent med eventuelle senere rettshandler som har betydning for føringen. Dersom kommunen finner det riktig å endre føringen, skal kommunen sende nytt varsel. (4) Kommunen skal bekrefte matrikkelføringen ved å sende relevant utdrag av matrikkelen til berørte registrerte eiere og festere, og opplyse om klageretten. § 10c Egenregistrering av opplysninger i matrikkelen (1) En registrert eier eller fester av en matrikkelenhet, kan komplettere opplysninger om vedkommende matrikkelenhet ved å registrere opplysningene elektronisk i matrikkelen. Statens kartverk skal underrette eventuelt andre registrerte eiere og festere om kompletteringen. (2) Statens kartverk fastsetter hvilke opplysninger som kan kompletteres på denne måten, og de nærmere vilkårene for slik komplettering, herunder med hvilken form og framgangsmåte registreringen skal skje. Det skal benyttes betryggende metode for å autentisere den eller dem som gis tilgang til slik registrering. (3) Opplysninger som legges inn etter matrikkellova § 27 første ledd , skal registreres atskilt fra opplysninger som føres på annet grunnlag. (4) Statens kartverk kan stoppe for videre egenregistrering dersom det blir lagt inn uvedkommende eller villedende opplysninger eller ordningen blir brukt på en måte som er til hindrer for sikker drift eller matrikkelen som et ensartet og pålitelig register. Statens kartverk skal underrette registrerte eiere og festere og merke de aktuelle opplysningene. § 10d Form og framgangsmåte ved krav om komplettering etter matrikkellova § 27 andre ledd (1) Kommunen bestemmer form og framgangsmåte når den pålegger registrerte eiere eller festere å framskaffe opplysninger etter matrikkellova § 27 andre ledd . Kommunen skal tilby dem som har reservert seg mot digital kommunikasjon, en egnet manuell framgangsmåte. (2) Gjelder pålegget opplysninger som omfattes av ordningen med egenregistrering etter § 10c , kan kommunen åpne for at pålegget etterkommes ved å benytte ordningen med egenregistrering. Kommunen må kontrollere at opplysninger som ikke er lagt inn ved hjelp av ordningen med egenregistrering, fyller kravene til komplettering, legge de inn i matrikkelen på vegne av vedkommende eier eller fester, og underrette eventuelle andre registrerte eiere og festere av matrikkelenheten om kompletteringen. (3) Føring av andre opplysninger enn dem som omfattes av ordningen med egenregistrering etter § 10c , skal skje etter reglene i matrikkellova § 26 om retting. (4) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende når pålegget settes fram av Statens kartverk. Ansvaret for kontroll og innleggelse m.m. i samsvar med andre ledd, ligger da til Statens kartverk. § 10e Retting som følge av endrede opplysninger om kommunegrense eller riksgrense (1) Statens kartverk kan føre matrikkelen som følge av vedtatte endringer i kommuneinndelingene, ved å endre matrikkelnumre, og koder og identifikasjonsnumre knyttet til matrikkelenheter, adresser og kretser. (2) Dersom vedtatte endringer i kommuneinndelingen medfører at en matrikkelenhet må splittes i flere teiger, fører Statens kartverk de nødvendige endringene i matrikkelen så langt dette kan føres med hjelpepunkt. Det samme gjelder endringer i matrikkelen som følge av endrede opplysninger om riksgrensen. (3) Registrerte eiere og festere av berørte matrikkelenheter skal underrettes om føringen, eventuelt med relevant utdrag av matrikkelen. Hvis føringen gjelder likt for et stort antall enheter, kan underretningen skje gjennom annonse i lokalavis eller med bistand fra kommunene gjennom kommunal informasjonskanal. Kapittel 4. Innsyn, utlevering og behandling av matrikkelopplysninger § 11 Innsyn i matrikkelen etter matrikkellova § 29 (1) Statens kartverk skal gjøre rede for hva slags behandling av opplysninger som skjer ved føring av matrikkelen. (2) Enhver som er registrert i matrikkelen, skal få oppgitt hvilke matrikkelenheter, adresser, bygninger eller bruksenheter vedkommende står registrert under og i hvilken egenskap vedkommende er registrert i matrikkelen. (3) Enhver som er registrert i folkeregisteret med fast bosted, skal få oppgitt hvilke adresser som ifølge matrikkelen er registrert nær bostedet, hvilke matrikkelenheter som er knyttet til adressene og hvem som står oppført som registrerte eiere og festere av matrikkelenhetene. (4) Enhver registrert eier eller registrert fester av en matrikkelenhet, skal få oppgitt hvilke matrikkelenheter som ifølge matrikkelen grenser til eller ligger nær egen matrikkelenhet, og hvem som står oppført som registrerte eiere og festere til disse. (5) Enhver registrert eier eller registrert fester av en matrikkelenhet, skal få oppgitt alle registrerte opplysninger om enheten, herunder opplysninger om hvem andre som står oppført som registrerte eiere og festere av matrikkelenheten, og om adresser, bygninger og bruksenheter som er knyttet til enheten. Det samme gjelder den som kan dokumentere en bruksrett til enheten som kan sidestilles med en eier- eller festerett. Dersom enheten er en eierseksjon, gjelder retten til innsyn også den seksjonerte enheten. Dersom bruksretten bare gjelder en del av enheten, gjelder retten til innsyn ikke opplysninger som ikke vedrører bruksretten. (6) Krav om innsyn i matrikkelen etter andre til femte ledd settes fram overfor kommunen. Krav om innsyn etter andre og femte ledd kan også settes fram overfor Statens kartverk, men Statens kartverk kan henvise til kommunen å gi innsyn i opplysninger fra kommunal tilleggsdel. Rett til innsyn omfatter ikke opplysninger om fødselsnummer. Rett til innsyn omfatter heller ikke opplysninger om personer som har fortrolig eller strengt fortrolig adresse, eller andre opplysninger underlagt reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven kapittel III . (7) Innsyn etter første til femte ledd skal gis vederlagsfritt. For innsyn hvor det også begjæres utskrift av matrikkelkartet, kan det kreves gebyr etter § 16 fjerde ledd. § 15 Bruk av data fra det offentlige kartverket (1) Kommunene skal levere data fra det offentlige kartverket til bruk i matrikkelen etter vedtak av Statens kartverk. Dataene skal leveres i samsvar med gjeldende kartleggingsstandard i det aktuelle området. (2) Slike data kan utleveres til bruk i oppmålingsforretninger og ved innsyn etter matrikkellova § 29 . Utlevering eller viderebruk til andre formål kan bare skje etter avtale med kommunen. Kapittel 5. Gebyr og betaling § 16 Gebyr for arbeid etter matrikkellova (1) Gebyr for arbeid etter matrikkellova skal betales etter regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet for kommunen. Kommunen kan i tillegg kreve dekket nødvendige tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift. (2) Kommunen skal ikke kreve gebyr for sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter fastsetting av samlet fast eiendom fastsetting av adresse føring av opplysninger i matrikkelen i andre saker uten oppmålingsforretning med unntak av saker etter matrikkellova § 19 . (3) Kommunen skal heller ikke kreve gebyr etter matrikkellova for opprettelse eller endring av eierseksjon. Kommunen kan likevel ta gebyr for oppmålingsforretning ved opprettelse av eierseksjon som omfatter uteareal, eller ved nytt eller endret uteareal til eksisterende eierseksjon, jf. eierseksjonsloven § 15 første ledd. (4) Kommunen kan ta særskilt gebyr per matrikkelbrev og utdrag av matrikkelen som er utstedt skriftlig etter kapittel 3 i forskriften her. Gebyret skal ikke overstige 175 kroner for brev eller utdrag under 10 sider og 350 kroner for større brev eller utdrag. For matrikkelbrev utstedt etter § 9 fjerde ledd kan kommunen ta et særskilt gebyr per utstedt matrikkelbrev når dette sendes med elektronisk kommunikasjon. Gebyret skal ikke overstige 175 kroner. (5) Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i § 18 og § 19 . Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet. § 17 Gebyr for landmålerbrev (1) For søknad om landmålerbrev, inkludert en autorisasjonsprøve, betales et gebyr på 9000 kroner. Dersom det formelle grunnlaget for søknaden underkjennes og vedkommende ikke gis anledning til å ta autorisasjonsprøve, betales et redusert gebyr på 1500 kroner. (2) For gjentatt autorisasjonsprøve uten ny søknad betales et gebyr på 1500 kroner. (3) For søknad om godkjenning etter yrkeskvalifikasjonsloven § 8 , jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-3 , betales et gebyr på 5000 kroner. Kapittel 6. Tidsfrister og klage § 18 Frister i saker som krever oppmålingsforretning (1) Når rekvisisjon for oppmålingsforretning er mottatt og det ikke er avtalt noe annet med rekvirenten, skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføringen innen 16 uker. (2) Når det er nødvendig med tillatelse etter plan- og bygningsloven eller seksjoneringsvedtak for å få saken matrikkelført, løper ikke fristen før tillatelsen eller vedtaket foreligger. Fristen forlenges for den tiden som går med til tinglysing og supplering av opplysninger fra rekvirenten. Fristene løper ikke når føringen blir påklaget eller når føringen er avhengig av avgjørelse i klagesak. Dersom kommunen har sendt krav om forskuddspliktig gebyr, løper ikke fristen så lenge dette ikke er betalt. (3) Fristen forlenges for den tiden som går med til utsettelse med hjemmel i § 39 andre ledd. Kommunen kan dessuten forlenge fristen med ytterligere fire uker dersom dette er nødvendig for å få parter til å møte til oppmålingsforretningen. Kommunestyret selv kan i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. (4) Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterligere to måneder, skal gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel. (5) En avtale om lengre frist for matrikkelføring etter matrikkellova § 35 første ledd, gjelder bare inntil tre år før det må settes fram en ny rekvisisjon. § 19 Frister i saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) Kommunen skal behandle og eventuelt matrikkelføre følgende krav om matrikkelføring innen seks uker: sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter, referanse til stedfestingsavtale når slikt krav ikke fremmes i forbindelse med oppmålingsforretning, fastsetting av samlet fast eiendom, gjennomført sak for jordskifteretten og andre rettsinstanser. Det samme gjelder krav om retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. som ikke krever oppmålingsforretning. (2) Krav fra jordskifteretten om opprettelse, sammenslåing eller sletting av matrikkelenhet mens sak for jordskifteretten pågår, skal matrikkelføres innen to uker. Det samme gjelder krav fra jordskifteretten om arealoverføring, endring av festegrunn, matrikulering av umatrikulert grunn og registrering av uregistrert jordsameie og endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie. (3) Fristene regnes fra kravet er mottatt til matrikkelbrev er utstedt eller annen underretning om føringen er gitt. Fristene kan forlenges i samsvar med § 18 andre ledd. (4) Dersom kommunen oversitter fristene, skal eventuelt gebyr for matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. (5) Frister i saker etter eierseksjonsloven som ikke krever oppmålingsforretning, framgår av eierseksjonsloven § 14 . § 20 Klageorgan (1) Statsforvalteren er klageorgan for kommunale enkeltvedtak etter matrikkellova og andre kommunale avgjørelser som kan påklages med hjemmel i matrikkellova § 46 avgjørelser fattet av Statens kartverk etter § 4 fjerde og femte ledd i forskriften her avgjørelser som kan påklages med hjemmel i matrikkellova § 46 , fattet av Statens kartverk på grunnlag av statsforvalterens avgjørelse etter § 26 tredje ledd i forskriften her. (2) Departementet er klageorgan for vedtak om tildeling og tilbaketrekking av landmålerbrev, jf. matrikkellova § 46 første ledd bokstav m. § 21 Beregning av klagefrist Klagefristen løper fra det tidspunktet parten har mottatt underretning om avgjørelsen. Dette omfatter også mottatt matrikkelbrev eller annen underretning om føring i matrikkelen. § 22 Supplerende regler om klage m.m. (1) I tillegg til saker som nevnt i matrikkellova § 46 kan det også klages etter forvaltningsloven VI over avgjørelser om omregistrering etter § 10a i forskriften her føring av opplysninger om eksisterende matrikkelenhet fra eldre dokumenter etter § 10b i forskriften her. (2) Ved klage over tildeling eller endring av offisiell adresse er klageretten begrenset til hvilken gate, veg eller liknende som en bygning eller eiendom skal ha adresse til hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt adressen feil ved tildelingen av adressenummer eller bruksenhetsnummer. (3) En klage eller omgjøring som gjelder føring av ny grense, jf. matrikkellova 33 tredje ledd, skal behandles etter reglene om fastsetting av ny grense selv om dette gjør at fristen på to år etter § 25 fjerde ledd i forskriften her blir overskredet. Blir klagen framsatt eller omgjøringsavgjørelsen fattet mer enn ett år etter at matrikkelbrevet er utstedt, skal saken behandles etter reglene om klarlegging av eksisterende grense. (4) Det kan ikke klages på føringer etter § 10c eller § 10e . Det kan heller ikke klages på føring av hjelpelinjer eller hjelpepunkt. (5) Når klage etter matrikkellova § 46 er framsatt, skal kommunen vurdere om føringen av opplysninger i matrikkelen skal utsettes etter forvaltningsloven § 42 . Dersom føringen allerede er foretatt, skal det anmerkes i matrikkelen at føringen er påklaget og kan bli omgjort. (6) Dersom klageorganet mener at en innføring i grunnboken blir uriktig som følge av vedtaket i klagesaken, skal det be kommunen sende melding om dette til tinglysingsmyndigheten. Kapittel 7. Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning § 23 Rekvisisjon (1) Oppmålingsforretning kan rekvireres av den som kan kreve matrikkelføring i vedkommende sak etter matrikkellova § 9 og § 14 til 17 . Dersom kravet settes fram i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav a, og gjelder endring eller grensejustering av bortfestet festegrunn, skal det foreligge samtykke fra den som har grunnbokshjemmel som fester. (2) Gjelder rekvisisjonen en matrikkelenhet i sameie, skal den kreves av samtlige sameiere dersom sameiet ikke har vedtatt at styret eller annet organ eller person har fullmakt til å framsette krav på vegne av sameiet. Det skal legges ved en skriftlig fullmakt som ikke er over ett år gammel. Advokater behøver ikke å legge fram skriftlig fullmakt, med mindre kommunen finner grunn til å kreve det. Gjelder rekvisisjonen seksjonert grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn, gjelder reglene i eierseksjonsloven kapittel VI og VII. (3) Ved begjæring om seksjonering der eierseksjoner skal ha uteareal, eller reseksjonering som endrer uteareal tilhørende eierseksjoner, skal det ligge ved rekvisisjon av oppmålingsforretning over utearealet. (4) En rekvisisjon av oppmålingsforretning skal ha en form som er godkjent av Statens kartverk. Rekvisisjonen skal være underskrevet av rekvirenten, og gi opplysninger om hva som blir rekvirert hjemmelsgrunnlaget for kravet om matrikulering matrikkelnummeret til matrikkelenheten forretningen gjelder berørt areal og berørte grenser og naboenheter vist på kart med tilstrekkelig klarhet og nøyaktighet referanser til offentlige tillatelser og vedtak som må foreligge for at forretningen skal kunne matrikkelføres annen dokumentasjon som kommunen trenger for å gjennomføre og matrikkelføre forretningen. (5) Ved matrikulering av umatrikulert grunn skal rekvisisjonen også omfatte dokumentasjon som bekrefter eiendomsretten eller festeretten. Ved krav om matrikulering etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til h skal rekvisisjonen også omfatte dokumentasjon som bekrefter grunnlaget for kravet. (6) Ved registrering av uregistrert jordsameie eller endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie, skal rekvisisjonen også opplyse om hvem som er antatt å ha andeler i sameiet og størrelsen på andelene. Rekvisisjonen skal opplyse om hvilke grunneiendommer som berøres av forretningen. (7) Det skal framgå av rekvisisjon som gjelder grensejustering, endring av festegrunn og arealoverføring, at de som skal samtykke i matrikkelføringen, er informert om rekvisisjonen. Dette vilkåret gjelder ikke når forretningen er rekvirert etter matrikkellova § 9 bokstav c eller f . (8) Ved grensejusteringer kan kommunen kreve at det blir dokumentert at justeringen ikke vil være i strid med vedtatt arealplan, konsesjonsgrenser eller andre bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov. (9) En rekvisisjon om klarlegging av eksisterende grense som ikke er merket med godkjente grensemerker, kan ikke nektes på grunnlag av matrikkellova § 35 tredje ledd . § 24 Tilbaketrekking av rekvisisjon Rekvirenten kan trekke rekvisisjonen fram til oppmålingsforretning er avsluttet. Rekvisisjonen kan likevel ikke trekkes dersom enheten er opprettet i matrikkelen. § 25 Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (1) Når det foreligger særlige grunner, kan rekvirenten søke om at en ny matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført, jf. matrikkellova § 6 andre ledd. Før enheten blir opprettet, skal kommunen sette en frist for når oppmålingsforretningen skal være fullført. Kommunen skal sende melding om opprettelsen til de som ellers skulle vært varslet om oppmålingsforretningen. Første til tredje punktum gjelder ikke ved endring av festegrunn, matrikulering av umatrikulert grunn, registrering av uregistrert jordsameie, arealoverføring eller grensejustering. (2) Søknaden skal være begrunnet, og det skal være vedlagt et kart som viser en fullstendig oversikt over samtlige grenser for enheten på en tilstrekkelig nøyaktig og entydig måte slik at foreløpige grenser kan føres inn i matrikkelen samtidig med at enheten blir opprettet. Kommunen kan kreve at partene i forvegen gis anledning til å møtes i marka for å ta stilling til eksisterende og foreløpige grenser. (3) Med særlige grunner menes bl.a. tilfeller der det er hensiktsmessig at grensene først blir endelig merket etter at området er opparbeidet med veger eller annen infrastruktur, og grensene for enheten er fastsatt i vedtatt reguleringsplan eller liknende. (4) Dersom fullføringen vil å ta mer enn to år, kan bare merkingen gjenstå. Møtet med partene og innmålingen av grensen må være gjennomført, og opplysningene om dette må være ført i matrikkelen, før det har gått to år. Det kan ikke settes lengre frist enn fem år regnet fra tinglysingstidspunktet for opprettelsen av matrikkelenheten. I saker som ikke krever tinglysing, regnes fristen fra tidspunktet for opprettelsen i matrikkelen. (5) Etter at møtet med partene, innmålingen av grensene og føringen av dette i matrikkelen er gjennomført, eller det har gått to år, regnes de nye grensene som fastsatt slik de er ført i matrikkelen. (6) Dersom det i forbindelse med merkingen av grensene er behov for å gjøre mindre avvik fra fastsatt grense etter femte ledd for å få en hensiktsmessig grense ut fra forholdene i terrenget, kan den som utfører forretningen, samtykke i dette. Reglene for oppmålingsforretning og matrikkelføring av grensejustering gjelder så langt de passer. Slik tilpassing kan skje senest fem år etter opprettelsen i matrikkelen. § 26 Fullføring av oppmålingsforretning m.m. etter vedtak av statsforvalteren (1) Statsforvalteren kan besørge fullføring av en oppmålingsforretning som ikke er fullført innen oppgitt frist, jf. matrikkellova § 35 fjerde ledd. Dette omfatter også matrikkelføring av oppmålingsforretning som ikke er matrikkelført innen oppgitt frist. Kommunen skal varsles tre uker før det blir gjort vedtak. (2) Statsforvalteren kan be Statens kartverk bistå med å utarbeide grunnlaget for utsetting av oppdraget, utforming av kontrakt for arbeidet og kontroll av det utførte arbeidet. Statsforvalteren skal være oppdragsgiver og inngå kontrakt med den som utfører oppdraget. Kommunen skal straks oversende sakens dokumenter til statsforvalteren og bistå statsforvalteren så langt det er nødvendig for å gjennomføre og matrikkelføre oppmålingsforretningen. Kommunen skal redegjøre for eventuelle forhold som vil være til hinder for å fullføre saken. (3) Statsforvalteren kan avgjøre at Statens kartverk, eller en kommune statsforvalteren har inngått avtale med, skal matrikkelføre forretningen. (4) Når matrikkelføringen er gjennomført, skal kommunen der matrikkelenheten ligger, få oversendt dokumenter som gjelder oppmålingsforretningen og matrikkelføringen for arkivering. (5) Det skal ikke betales ytterligere gebyr for fullføring av oppmålingsforretninger etter denne paragrafen. Kommunen der matrikkelenheten ligger, må dekke kostnadene med eventuelle nye tinglysingsgebyr. Kapittel 8. Vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning § 27 Dokumentasjon og felles vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning (1) Ved matrikkelføring av sak som krever oppmålingsforretning, skal kommunen kontrollere at alle nødvendige offentlige tillatelser, andre vedtak og annen nødvendig dokumentasjon foreligger, herunder protokoll for gjennomføring av forretningen, med et innhold som oppfyller vilkårene i § 38 redegjørelse for eventuelle tilpasninger eller mindre avvik fra offentlige tillatelser eller andre vedtak som ligger til grunn for oppmålingsforretningen hvilke matrikkelenheter en ny matrikkelenhet opprettes fra eller på erklæring fra landmåleren om at matrikkelen og grunnboken og andre dokumenter som er lagt fram under forretningen, er undersøkt for de berørte arealene når det gjelder grenser, bruksretter og servitutter at partene er informert om hvorvidt landmåleren eller andre som har utført arbeid med oppmålingsforretningen, er personlig eller økonomisk knyttet til noen av partene kart og koordinater over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring erklæring fra landmåleren om at oppmålingsforretningen er utført i samsvar med god landmålerskikk, og at oppgaver utført på landmålerens vegne er kontrollert og funnet i orden. (2) Kommunen skal også kontrollere om rekvirenten på tidspunktet for matrikkelføringen fortsatt har hjemmel til å rekvirere oppmålingsforretning eller til å kreve matrikkelføring det foreligger fullmakt fra part som er representert ved fullmektig, og om det går fram at fullmektigen på vegne av parten kan ta stilling til de forholdene som kreves matrikkelført det foreligger dokumenter som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i kommunale tillatelser eller andre vedtak det foreligger dokumenter vedrørende rettigheter som partene ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen det foreligger en begrunnelse som oppfyller vilkårene for eventuelt ikke å merke eller måle alle grensene. (3) Stedfestingsavtaler som gjelder stedbundne rettigheter, kan refereres i matrikkelen etter reglene i § 44 som ledd i matrikkelføringen av en oppmålingsforretning. Rekvirenten må angi hvilke stedfestingsavtaler som blir krevd referert på denne måten. Dersom begjæringen gjelder rettigheter som forutsettes tinglyst sammen med forretningen, skal kommunen behandle kravet om å referere vedkommende stedfestingsavtale når kommunen får saken tilbake fra tinglysingsmyndigheten. (4) Gjelder matrikkelføringen opprettelse av en ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, skal det ligge ved en særskilt begrunnelse. (5) Kravet om tillatelse etter plan- og bygningsloven gjelder ikke for matrikulering av eiendomsutforming som inngår i tiltak som er unntatt fra kravet om søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, dersom tiltaket og eiendomsutformingen er godkjent gjennom plan, konsesjon, tillatelse eller godkjenning etter annen lov. Øvrige krav til dokumentasjon gjelder. Kommunen skal kontrollere at det foreligger dokumentasjon for at kravet om matrikulering er i samsvar med planen, konsesjonen, godkjennelsen eller tillatelsen for tiltaket behandlet etter vedkommende lov. (6) Ny grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn kan opprettes i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til h selv om vilkåret etter matrikkellova § 10 andre ledd ikke foreligger. (7) Nye matrikkelenheter som er større enn 100 daa, kan opprettes uten at alle eksisterende grenser blir merket og målt dersom arealet for den nye enheten i hovedsak er angitt som landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i kommuneplanens arealdel. Unntaket gjelder ikke eksisterende grenser mot areal som blir brukt eller skal brukes til bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom primærnæring. § 28 Opprettelse av nytt jordsameie Nytt jordsameie kan bare opprettes av jordskifteretten. § 29 Matrikulering av anleggseiendom (1) Ved opprettelse av anleggseiendom skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte nødvendig skriftlig avtale eller annet nødvendig rettsgrunnlag som gir rett til oppføring av den bygning eller konstruksjon som anleggseiendommen skal omfatte. (2) En del av en bygning som skal danne en selvstendig anleggseiendom, skal være en separat enhet som er konstruksjonsmessig og funksjonelt skilt fra andre deler av bygningen. Anleggseiendom i sjø skal være fast og varig forbundet med grunnen eller landet. (3) Anleggseiendom i undergrunnen skal beskrives som et lukket volum. (4) Festegrunn kan ikke inngå som del av anleggseiendom. (5) Anleggseiendom kan ikke opprettes på en slik måte at det dannes anleggseiendom som består av flere separate volum eller del av grunneiendom som overlappes av anleggseiendommens anleggsprojeksjonsflate, ikke kan nyttes som grunneiendom på en hensiktsmessig måte. (6) Innretninger som kan registreres i petroleumsregisteret eller i akvakulturregisteret, kan ikke etableres som anleggseiendom. § 30 Unntak fra kravet om matrikulering av grunn som kan festes bort (1) Et dokument om forpakting eller annen leie av grunn kan tinglyses uten at grunnen blir matrikulert som egen matrikkelenhet, når forholdet ikke er i strid med jordlova § 12 om deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- eller skogbruk, og ett av følgende vilkår er oppfylt: Bruksretten gir ikke rett til eksklusiv bruk av et bestemt areal. Arealet er mindre enn 12m 2 . Bruksretten gjelder anlegg av ledninger over eller under bakken. Bruksretten er ikke til hinder for at bruken av retten kan flyttes til et annet sted på matrikkelenheten, og slik flytting kan skje uten ulempe for leier, bortleier eller panthaver. (2) Tinglysingsmyndigheten kan likevel bestemme at forholdet ikke kan tinglyses før grunnen er matrikulert som egen matrikkelenhet. § 31 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (1) Ved matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte dokumentasjon for eiendomsrett eller festerett. (2) Kommunen skal undersøke om det er gitt nødvendige tillatelser etter de ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet. (3) Gjelder saken eksisterende umatrikulert festegrunn, skal det også foreligge dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten. § 32 Registrering av jordsameie (1) Ved registrering av uregistrert jordsameie skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte en erklæring om hvilke grunneiendommer som har andel i jordsameiet, og størrelsen på andelene hvorvidt noen har motsatt seg at jordsameiet registreres. (2) Ved registrering av uregistrert jordsameie skal det være sannsynliggjort at arealet som skal registreres, faller innenfor definisjonen av jordsameie gitt i matrikkellova. (3) Vilkårene i første ledd gjelder også ved endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie. Ny klarlegging av grensene for matrikkelenheten er bare nødvendig når noen av partene krever det. Dersom jordsameiet er registrert i grunnboken, sender kommunen melding om endringen til tinglysing. Tinglysingsmyndigheten avgjør i slike tilfeller endelig om vilkårene for endringen er oppfylt og sender melding om dette til kommunen. § 33 Arealoverføring (1) Ved arealoverføring kan det overføres areal mellom tilgrensende grunneiendommer. Arealoverføring kan også benyttes for jordsameie som er registrert i grunnboken. Arealoverføring kan dessuten benyttes der den ene eller begge enhetene er anleggseiendom. I slike tilfeller overføres volum mellom enhetene. Arealoverføring kan ikke omfatte deler av festegrunn. (2) Grunn eller volum kan ikke trekkes fra eller legges til en matrikkelenhet dersom dette kommer i strid med kravene som gjelder vedkommende matrikkelenhetstype. (3) Areal eller volum kan bare overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for å sammenslå arealet eller volumet med matrikkelenheten er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende areal eller volum med det overførte arealet eller volumet. Kommunen kan gjøre unntak fra dette i samsvar med reglene i § 43 andre ledd i forskriften her. (4) Fra en seksjonert grunneiendom eller anleggseiendom kan det bare overføres areal eller volum som er registrert som fellesareal. (5) Arealoverføring kan gjennomføres i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav f også når arealet overføres fra et jordsameie som ikke er registrert i matrikkelen eller i grunnboken et område med flere matrikkelenheter hvor grensene mellom enhetene ikke er kjent. Arealet som overføres fra hver enhet, kan angis som en brøkdel av samlet overført areal. (6) Ved arealoverføring skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte en erklæring om eiendomsoverdragelse av det areal som overføres samt erklæringer fra eventuelle panthavere om pantefrafall. Når den eller de som har grunnbokshjemmel som eier, er den samme for begge matrikkelenhetene, skal det ikke foreligge erklæring om eiendomsoverdragelse. (7) Erklæringen om eiendomsoverdragelsen skal inneholde opplysninger om kjøpesum og verdi som kreves for beregning av dokumentavgift. Gjelder overdragelsen areal til offentlig veg- eller jernbanegrunn er det tilstrekkelig at eiendomsretten stadfestes med egenerklæring, jf. matrikkellova § 24 fjerde ledd . (8) Det må foreligge samtykke til arealoverføringen fra dem som har grunnbokshjemmel som eier og dem som har grunnbokshjemmel som fester til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Er matrikkelenheten seksjonert, må det foreligge samtykke fra dem som har grunnbokshjemlene til seksjonene i sameiet. For matrikkelenheter som ikke er innført i grunnboken, må det foreligge samtykke fra dem som har registrert seg som eier eller fester av matrikkelenheten etter § 62b andre eller tredje ledd. For matrikkelenhet i sameie, gjelder § 23 andre ledd tilsvarende. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav f . Samtykke fra festere er ikke nødvendig når festeretten er knyttet til festegrunn som overføres ubeskåret fra en grunneiendom til en annen. (9) Dersom partene ønsker det, er det tilstrekkelig å påvise eksisterende grense på kart. (10) Krever arealoverføringen samtykke etter jordlova § 12 , konsesjon etter konsesjonsloven eller egenerklæring om konsesjonsfrihet, skal delingssamtykke, konsesjon eller egenerklæring følge erklæringen om eiendomsoverdragelse. Kommunen skal ikke matrikkelføre arealoverføringen dersom kommunen finner at overdragelsen rammes av delingsforbudet i jordlova § 12 eller trenger konsesjon, jf. konsesjonsloven § 15 . (11) Tinglysingsmyndigheten skal motta dokumenter for arealoverføringen og alle nødvendige tilleggsdokumenter i en samlet forsendelse. (12) Kommunen kan kreve at partene selv håndterer dokumentutforming og utveksling av pengeytelser, eller at de lar seg bistå av eiendomsmegler, advokat eller liknende. § 33a Endring av festegrunn (1) Ved endring av festegrunn kan grunn tilføres eller fratrekkes festegrunnen, slik at den blir en større eller mindre del av vedkommende grunneiendom eller jordsameie. Grunn som tilføres eller fratrekkes, kan ikke omfatte uteareal til eierseksjon. Dersom endringen ikke overskrider skrankene for grensejustering, kan den regnes som grensejustering og behandles etter bestemmelsene om dette. (2) Som endring av festegrunn regnes også overføring av areal mellom to festegrunner som begge er del av samme grunneiendom eller jordsameie splitting av festegrunn i to festegrunner når grunneiendommen eller jordsameiet som festegrunnen er en del av, ikke samtidig tilføres eller fratrekkes areal, og saken ikke gjelder punktfeste eller omfatter grensejusteringer omgjøring av punktfeste til festegrunn med bestemte grenser. Grensene skal merkes og måles i samsvar med matrikkellova § 34 første ledd og § 41 i forskriften her. (3) Dersom partene ønsker det, er det tilstrekkelig å vise eksisterende grense på kart. (4) Krever endringen samtykke etter jordlova § 12 , konsesjon etter konsesjonsloven eller egenerklæring om konsesjonsfrihet, må dokumentasjonen nevnt i § 27 i forskriften her også omfatte nødvendig samtykke, konsesjon eller egenerklæring. (5) Dersom festegrunnen er festet bort, skal dokumentasjonen også omfatte samtykke fra dem som har grunnbokshjemmel som fester. Er festegrunnen seksjonert, må det foreligge samtykke fra dem som har grunnbokshjemlene til seksjonene. For festegrunner som ikke innført i grunnboken, må det foreligge samtykke fra dem som har registrert seg i matrikkelen som fester av festegrunnen etter § 62b andre eller tredje ledd. Når flere fester matrikkelenheten i fellesskap, gjelder § 23 andre ledd tilsvarende. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav f . Dersom festegrunn som er festet bort, får redusert deler av arealet, må det også foreligge dokumentasjon for at pantefrafall og avlysing av stedbundne rettigheter ikke er nødvendig, eller erklæring om pantefrafall fra den som har tinglyst pant i festeretten avlysing av stedbunden rettighet i det aktuelle arealet fra den som har tinglyst slik rettighet i festeretten. (6) Tinglysingsmyndigheten skal motta dokumenter for endringen og alle nødvendige tilleggsdokumenter i en samlet forsendelse. Ved tinglysing av splitting av festegrunn skal alle heftelser i bestående festegrunn overføres til de nye festegrunnene. (7) Kommunen kan kreve at partene selv håndterer dokumentutforming og utveksling av pengeytelser mellom partene, eller at de lar seg bistå av eiendomsmegler, advokat eller liknende. § 34 Grensejustering (1) Ved grensejusteringer skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte arealregnskap for involverte matrikkelenheter og overførte arealer, og eventuelt tidligere grensejusteringer dokument fra kommunen som viser at grensejusteringen ikke fører til deling i strid med jordlova § 12 verdianslag for involverte matrikkelenheter. (2) En grensejustering skal gjelde eksisterende felles grense. Grensejusteringer kan utføres mellom grunneiendommer, anleggseiendommer, uteareal til eierseksjoner, jordsameie og festegrunn som ikke er punktfeste. En grensejustering kan også gjelde grenser for en matrikkelenhet av eldre type. En grensejustering kan ikke endre en matrikkelenhet på en måte som gjør at enheten ikke oppfyller kravene som gjelder vedkommende matrikkelenhetstype. (3) Ved grensejustering kan arealet for involverte enheter økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 500 m 2 . En enhet kan likevel ikke avgi areal som i sum overstiger 20 prosent av enhetens areal før justeringen. For anleggseiendom kan volumet økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 1000 m 3 . (4) Grensejustering skal ikke redusere eller øke verdien på noen av de involverte enhetene med mer enn folketrygdens grunnbeløp. (5) Dersom summen av denne og tidligere gjennomførte grensejusteringer etter matrikkellova overskrider arealgrensen i tredje ledd, kan forretningen ikke gjennomføres som grensejustering. (6) Det skal foreligge samtykke til grensejusteringen fra dem som har grunnbokshjemmel som eier og dem som har grunnbokshjemmel som fester til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Er matrikkelenheten seksjonert, må det foreligge samtykke fra dem som har grunnbokshjemlene til seksjonene. For matrikkelenheter som ikke er innført i grunnboken, må det foreligge samtykke fra dem som har registrert seg som eier og dem som har registrert seg som fester av matrikkelenheten etter § 62b andre eller tredje ledd. For matrikkelenhet i sameie, gjelder § 23 andre ledd tilsvarende. Omfatter matrikkelenheten felles bolig for ektefelle eller registrert partner, skal vedkommende gi sitt samtykke til grensejusteringen. Ved bruk av fullmektig, må det gå særskilt fram av fullmakten at fullmektigen har adgang til å ta bindende standpunkt til grensejusteringen. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til f. (7) Vilkårene i tredje til femte ledd gjelder ikke matrikkelenhet som i sin helhet er regulert til samferdselsformål, når justeringen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. § 35 Uteareal til eierseksjon (1) Tinglysingsmyndigheten kan kreve at eksklusiv bruksrett for eierseksjon til del av ubebygd fellesareal, skal være klarlagt i oppmålingsforretning og være ført i matrikkelen før tinglysing. (2) Det kan ikke matrikkelføres nytt eller endret uteareal til eierseksjon på festegrunn som er registrert som punktfeste. § 36 Klarlegging av eksisterende grense, punktfeste og stedbunden rettighet (1) I tillegg til de som er nevnt i matrikkellova § 17 første ledd, kan følgende kreve at klarlegging av eksisterende grense, punktfeste eller stedbunden rettighet kan holdes som en egen oppmålingsforretning: de som kan sannsynliggjøre at de eier, fester eller har stedbundne rettigheter i fast eiendom som berøres av vedkommende grense, punktfeste eller rettighet tingretten, namsmannen eller medhjelper ved tvangssalg. (2) Kommunen kan kreve at den som får klarlagt eksisterende grense, punktfeste eller stedbunden rettighet, eller vedkommendes representant under oppmålingsforretningen, kvitterer for klarleggingen. (3) Når klarleggingen utføres som egen sak og gjelder grense, punktfeste eller rettighet som er koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning, og nye koordinater ikke avviker fra tidligere koordinater med mer enn 10 cm, skal kommunen underrette partene om dette uten å utstede matrikkelbrev. Matrikkelbrev skal likevel utstedes når dette er særskilt krevd, jf. § 9 fjerde ledd. (4) Klarlegging av eksisterende grense kan også omfatte grenser for en matrikkelenhet av eldre type. Kapittel 9. Oppmålingsforretning § 37 Varsel om oppmålingsforretning (1) Varsel om oppmålingsforretning skal sendes til rekvirenten registrerte eiere og festere av matrikkelenhetene som forretningen gjelder og tilstøtende matrikkelenheter. Dersom forretningen berører uteareal til eierseksjon, skal varselet sendes både til registrerte eiere og festere av eierseksjonssameiet og registrerte eiere av berørte seksjoner registrerte eiere og festere av matrikkelenheter på motsatt side av veg, dersom grenseforløpet, kombinert med en bestemt vegbredde fastlagt av kommunen, får betydning for matrikkelenheten den som har godtgjort å være eier eller fester av berørt grunn den som står oppført som rettighetshaver til stedbunden rettighet i grunnboken, dersom rettigheten berøres av endrede grenser i oppmålingsforretningen, eller den som har godgjort å ha slik rettighet. (2) Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløs undergrunn eller luftrom skal registrerte eiere og festere av matrikkelenheter som ligger nærmere enn 20 meter fra anlegget, varsles. Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløst område i sjø skal registrerte eiere og festere av matrikkelenheter som ligger nærmere enn 250 meter fra anlegget, varsles. Varslet skal i tillegg kunngjøres i minst to aviser alminnelig lest på stedet. (3) Når den som skal varsles etter første til tredje ledd er et sameie organisert med eget styre, kan varsel sendes vedkommende styreleder. (4) Varselet skal gis på dokumenterbar måte senest to uker før oppmålingsforretningen. De som skal varsles, kan godta kortere frist og annen varsling. (5) Varselet skal opplyse om tid og sted for forretningen hvilken matrikkelenhet forretningen gjelder (matrikkelenhet, hjemmelsforhold) hva forretningen gjelder hvem som er landmåleren hvem som blir varslet, og i hvilken egenskap (rekvirent, nabo m.m.) den videre saksgangen hvilke dokumenter landmåleren har som grunnlag for forretningen klageadgang, klagefrist og til hvem en eventuell klage skal settes fram. (6) Varselet skal anmode partene om å peke ut sine grenser og stedbundne rettigheter under forretningen gi melding til kommunen så snart som mulig dersom en kjenner til at andre enn dem som er nevnt i varselet, kan bli berørt av forretningen. (7) Gjelder en oppmålingsforretning samtlige grenser i en del av kommunen, kan innkalling til orienterende møte skje ved annonser, oppslag e.l. Til senere møter gjelder reglene om varsling i første til sjuende ledd. (8) Dersom en sak stanser opp fordi det er nytteløst å få klarlagt hvem som er part, eller hvor varsel skal sendes, kan varsling skje ved lysing i Norsk lysingsblad og én eller flere lokalaviser. Varselet skal i slike tilfeller være gitt minst to uker på forhånd regnet fra den dagen kunngjøringen sto i Norsk lysingsblad. § 38 Protokoll (1) Protokollen fra oppmålingsforretningen skal inneholde opplysninger om bakgrunnen for oppmålingsforretningen, inkludert saksreferanse, dato og sted for forretningen forretningens formål hvilke matrikkelenheter forretningen gjelder hvem som rekvirerte forretningen når oppmålingsforretningen er rekvirert vedtak om utsatt oppmålingsforretning varslin