NO-FOR-2009-10-15-1286 — Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

Lovens § 5. Nærmere om hvem loven gjelder for § 1-1 Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold Følgende utlendinger som ikke har arbeidsgiver i riket, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet: handels- og forretningsreisende, personer med teknisk kompetanse som skal montere, demontere, etterse, reparere, vedlikeholde eller informere om bruken av maskiner eller teknisk utstyr, og behovet for arbeidskraften ikke strekker seg utover tre måneder, utlendinger i privat tjeneste hos personer som oppholder seg på besøk i riket i inntil tre måneder, profesjonelle idrettsutøvere og medfølgende støtteapparat, offentlig ansatte lønnet av annen stat, når de kommer til riket på grunnlag av samarbeidsavtale mellom utenlandske og norske myndigheter, journalister og annet personell på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon, turistguider for utenlandske reiseselskaper i forbindelse med besøk i riket, personell på utenlandsk tog, buss og lastebil i internasjonal trafikk, nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på utenlandsk eiet skip i opplag i riket. Forskere, forelesere og religiøse forkynnere er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet. For religiøse forkynnere er det et krav at behovet for arbeidskraften ikke strekker seg utover tre måneder. Utlendinger som er ansatt i et internasjonalt selskap, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse når de skal gjennomgå bedriftsintern opplæring i en periode av inntil tre måneders varighet. Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om hva som regnes som et internasjonalt selskap og om adgangen til å ta opphold for bedriftsintern opplæring mer enn én gang. Utlendinger som er ansatt i en organisasjon som driver internasjonalt humanitært arbeid, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse når de skal holde eller delta i møter, seminarer eller kurs som fremmer slikt arbeid, når oppdraget samlet ikke overstiger 14 dager i løpet av et kalenderår. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om hva som regnes som internasjonalt humanitært arbeid. Utlendinger som er tilbudt arbeid som lege, jf. helsepersonelloven § 48 første ledd, bokstav n) i inntil tre måneder i en norsk virksomhet, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Det er et vilkår at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant myndighet. Musikere, artister, kunstnere eller medfølgende nødvendig hjelpepersonell, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for oppdrag som samlet ikke overstiger 14 dager i løpet av et kalenderår. Sjøfolk som arbeider om bord på utenlandsk registrert cruiseskip eller utenlandsk skip som er registrert i et skipsregister i EØS-landene, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Sjøfolk som er omfattet av bilaterale skipsfartsavtaler, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse, jf. vedlegg 1 til forskriften. Personell på luftfartøy i internasjonal trafikk har rett til opphold i Norge etter grenseforordningens regler om grensepassering og grensekontroll, jf. grenseloven § 8 . Personell som benytter denne retten, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Russiske borgere fra Barentsregionen som har fått kommunal salgstillatelse for torghandel i Nord-Norge, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for opphold inntil en dag per måned. Russiske borgere fra Barentsregionen som skal drive torghandel i Nord-Norge i forbindelse med et kommunalt kulturarrangement, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse for inntil 14 dager, men likevel ikke mer enn 28 dager per kalenderår. Det er et vilkår at det foreligger samtykke fra vedkommende kommune. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Etter beslutning fra departementet kan det gjøres unntak fra kravet om oppholdstillatelse for utlendinger som skal utføre arbeid i forbindelse med en krisesituasjon i riket. Utlendinger som nevnt i første ledd bokstav i, niende ledd og tiende ledd har meldeplikt til politiet i oppholdsdistriktet. Utlendinger som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter første ledd bokstav b, sjette ledd eller § 1-1B , skal før innreise gi skriftlig melding til politiet i de aktuelle distriktene. Slik melding kan også gis av arbeidsgiver, arrangør, reiseleder eller annen ansvarlig person. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om gjennomføringen av meldeplikten. § 1-1A Frivillig vederlagsfritt arbeid som ikke krever oppholdstillatelse Det gjelder unntak fra kravet til oppholdstillatelse for utlendinger som skal utføre frivillig vederlagsfritt arbeid for humanitære, ideelle eller religiøse organisasjoner, frivillighetssentraler, idrettslag og lignende. Det er en forutsetning at slikt arbeid normalt utføres av medlemmer og sympatisører uten godtgjøring. Arbeidet kan for eksempel omfatte aktiviteter slik som sosiale tjenester for barn, eldre og funksjonshemmede, besøkstjeneste eller å hjelpe til ved arrangementer, loppemarkeder og loddsalg, distribusjon av opplysningsmateriell, rengjøring av lokaler på dugnad og lignende. Vederlagsfritt arbeid som nevnt i første ledd, må ikke omfatte aktivitet som normalt utføres av lønnete ansatte eller tjenester som normalt kjøpes av næringsdrivende. Arbeidet må ikke omfatte oppdrag der formålet er inntektsgivende virksomhet som frivillige organisasjoner mv., driver i konkurranse med regulær næringsvirksomhet. Deltagelse i inntektsgivende arbeid som sporadiske kakelotteri, loppemarked, rengjøring eller flytting på dugnad og lignende godtas. Vederlagsfritt arbeid som nevnt i første ledd, må maksimalt tilsvare fire dagsverk (30 timer) i uken. Det åpnes likevel for arbeid på organisasjoners ferieleire og konferanser av lengre varighet så lenge også andre medlemmer og sympatisører normalt deltar i slikt arbeid. Deltakelse i vederlagsfri praksisopplæring som inngår i returfremmende tiltak i regi av Utlendingsdirektoratet eller et asylmottak, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om beboermedvirkning på mottak. § 1-1B Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for britiske musikere, artister og medfølgende hjelpepersonell omfattet av frihandelsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia Britiske statsborgere som ikke har arbeidsgiver i Norge, og som faller inn under kategoriene «kultur og underholdning» eller «scenepersonell» nevnt i punkt 6 under EØS/EFTA-statenes bindingsliste i ANNEX XVIII til Frihandelsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse i inntil 90 dager i en 180 dagers periode. Disse personene har meldeplikt etter § 1-1 tolvte ledd andre punktum. § 1-3 Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for utlendinger som har adgang til å arbeide fram til søknaden er behandlet Utlendinger som har fått bekreftelse på at fullstendig utfylt søknad er levert og at det er adgang til å begynne å arbeide hos den bestemte arbeidsgiveren før søknaden er behandlet, jf. § 10-4 , er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse inntil søknaden er ferdig behandlet når de er faglærte som søker tillatelse etter § 6-1 første ledd, sjøfolk som søker tillatelse etter § 6-6 , eller ansatte i internasjonalt selskap som søker tillatelse som utsendte arbeidstakere, jf. § 6-13 , eller praktikanter, jf. § 6-21 . Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om hva som regnes som et internasjonalt selskap. § 1-4 Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for diplomater mv. Med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat, gjøres det unntak fra kravet om oppholdstillatelse for utlendinger som er tilknyttet diplomatiske eller lønnede konsulære stasjoner (representasjoner) i riket, ansatte i mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer, og oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer. Det er et vilkår at utlendingen er tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet. Utlendinger som er tilknyttet diplomatiske eller lønnede konsulære stasjoner, må også være utsendt til stillingen av senderstatens myndighet i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale. Det gis ikke tillatelse til annet arbeid i tillegg til dette ansettelsesforholdet, jf. lovens § 60. Bestemmelsene i første ledd gjelder også for utlendinger som er hjelpepersonale ved diplomatisk eller konsulær stasjon eller i privat tjeneste hos en utlending som nevnt i første ledd. Det samme gjelder bestemmelsen i annet ledd om at utlendingen må være tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet, og at det ikke gis tillatelse til annet arbeid i tillegg til det aktuelle ansettelsesforholdet. For utlendinger som er hjelpepersonale ved diplomatisk eller konsulær stasjon, gjelder videre vilkåret i annet ledd om at utlendingen må være utsendt til stillingen av senderstatens myndighet i henhold til beordring eller tidsbegrenset tjenesteavtale. § 1-5 Opphold for ektefelle eller samboer og barn av diplomater mv. Ektefelle eller samboer og forsørget barn av diplomater mv. som nevnt i § 1-4 første ledd, er unntatt fra kravet i lovens § 55 annet ledd om oppholdstillatelse for å ta opphold i riket utover tre måneder uten å ta arbeid. Det er et vilkår at familiemedlemmet er tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet. Oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet i riket, kan gis til utlendinger som nevnt i første ledd. Slik tillatelse skal gis dersom dette følger av overenskomst med fremmed stat. En erklæring fra Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet, som dokumenterer status må fremlegges i forbindelse med søknaden. Søknaden kan fremmes fra riket. Tillatelsen gis ikke utover varigheten av referansepersonens ansettelsesforhold ved stasjonen eller organisasjonen, og opphører idet ansettelsesforholdet avsluttes. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan fornyes. Ektefelle eller samboer, jf. lovens § 40 til § 41, og barn, jf. lovens § 42 første og annet ledd, av utlendinger som nevnt i forskriftens § 1-4 tredje ledd, kan gis oppholdstillatelse når sterke menneskelige hensyn taler for det. Det er en forutsetning at underhold og bolig er sikret. Tillatelsen gis ikke ut over varigheten av referansepersonens ansettelsesforhold, og opphører idet ansettelsesforholdet avsluttes. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan fornyes. § 1-5A Oppholdskort for personell ved utenlandsk representasjon i Norge Personer som er unntatt fra kravet til oppholdstillatelse etter § 1-4 første og tredje ledd eller § 1-5 første ledd, kan utstedes oppholdskort (Residence Card Foreign Missions) med biometriske opplysninger, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b. Reglene i forskriftens § 12-16 om plikt til å legge fram oppholdskort, § 12-17 om plikt til å ta vare på oppholdskort, melding ved tap av kort mv. og § 12-18 om plikt til å skaffe nytt oppholdskort gjelder ikke for personell ved utenlandsk representasjon som nevnt i første ledd. Utenriksdepartementet kan utarbeide nærmere retningslinjer om utstedelse, oppbevaring og innlevering av oppholdskort til personer som nevnt i første ledd. Utenriksdepartementet kan også gjøre unntak fra kravet om fingeravtrykk for personer omfattet av § 1-4 første ledd og § 1-5 første ledd når dette er begrunnet i diplomatiske eller konsulære rettigheter eller privilegier som følger av folkeretten eller vertslandsavtaler. § 1-6 Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for militærpersonell mv. Det gjøres unntak fra kravet om oppholdstillatelse i lovens § 55 annet ledd (oppholdstillatelse for å ta opphold i riket utover tre måneder uten å ta arbeid) for militærpersonell som tilhører medlemsstat i NATO, herunder militærpersonell tilknyttet et alliert hovedkvarter på tjenesteoppdrag, som er stasjonert eller deltar i øvelser på norsk territorium med hjemmel i Avtale mellom partene i Traktat for det nordatlantiske område om status for deres styrker av 19. juni 1951 (NATO SOFA) militært eller sivilt personell i den amerikanske styrken, samt kontraktører tilknyttet den amerikanske styrken, som er i Norge i forbindelse med gjennomføringen av Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA av 16. april 2021 (SDCA) ektefelle eller samboer og forsørgede barn av militært eller sivilt personell som nevnt i bokstav a og b, samt øvrig familiemedlem, jf. SDCA artikkel 2 nr. 6, til militært eller sivilt personell som nevnt i bokstav b. Det gjøres unntak fra kravet om oppholdstillatelse i lovens § 55 første ledd (oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet) for militært og sivilt personell som nevnt i første ledd bokstav a og b, for så vidt gjelder arbeid som følger av tjenesteforholdet med senderstaten kontraktør som nevnt i første ledd bokstav b, for så vidt gjelder arbeid og oppdrag utført for den amerikanske styrken familiemedlem til militært eller sivilt personell i den amerikanske styrken som nevnt i første ledd bokstav c, for så vidt gjelder arbeid i forbindelse med drift av militære tjenesteaktiviteter og postkontorer som nevnt i SDCA artikkel 21 og 22. Tilsvarende gjelder for ektefelle eller samboer og barn av militærpersonell som nevnt i første ledd bokstav a. Familiemedlem som nevnt i første ledd bokstav c kan gis oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet. En erklæring fra Forsvarsdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet, som dokumenterer status, må fremlegges i forbindelse med søknaden. Søknaden kan fremmes fra riket. Tillatelsen gis ikke utover varigheten av referansepersonens tjeneste eller ansettelsesforhold i riket og opphører idet tjenesten eller ansettelsesforholdet avsluttes. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan fornyes. § 1-7 Unntak fra kravet til pass i lovens § 8 I stedet for pass, jf. lovens § 8, kan godtas gyldig legitimasjonsdokument utstedt av vedkommende internasjonale organisasjon til følgende personer: representant til De Forente Nasjoner (FN), tjenestemann fast ansatt i FN eller i FNs særorganisasjoner, dommer i Den internasjonale domstolen eller tjenestemann ved denne domstolens sekretariat, annen person som opptrer på vegne av FNs særorganisasjoners eller Den internasjonale domstolen, utlending med FN Laissez Passer reisedokument utferdiget i henhold til særskilt avtale med FN, tjenestemann eller annen representant for Den europeiske union (EU). For militærpersonell som tilhører medlemsstat i NATO, herunder militærpersonell tilknyttet et alliert hovedkvarter på tjenesteoppdrag, kan det i stedet for pass godtas personlig identitetskort sammen med individuell eller kollektiv reiseordre. Identitetskortet må være utstedt av senderstaten og inneholde fotografi av innehaveren og opplysninger om navn, fødselsdato, grad og eventuelt tjenestenummer. Reiseordren må være utstedt av vedkommende myndighet i senderstaten eller i NATO og bekrefte enkeltpersonens eller gruppens status som medlem eller som medlemmer av en styrke, og den reise det er gitt ordre om. § 1-8 Særregler om visum Diplomater mv. som nevnt i § 1-4 første ledd og § 1-5 første ledd, og utlendinger som kommer til riket i offentlig oppdrag, må ha visum dersom visumplikt består mellom Norge og den stat utlendingen representerer og det ellers ikke er gjort spesielle unntak. Liste over diplomater og tjenestemenn som er unntatt fra visumplikten følger som vedlegg 2 til forskriften. Utlendinger som nevnt i første ledd kan gis visum av Utenriksdepartementet eller utenriksstasjon etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Utenriksdepartementet. Unntatt fra visumplikt er utlendinger som nevnt i § 1-7 , og deres ektefelle eller samboer og forsørgede barn militært personell som skal stasjoneres eller delta i øvelser på norsk territorium med hjemmel i Avtale mellom de stater som er parter i Traktat for det nordatlantiske område og de øvrige deltakerstater i Partnerskap for fred, om status for deres styrker av 19. juni 1995 (NATO PFP SOFA) militært og sivilt personell i den amerikanske styrken og deres medfølgende familiemedlemmer, jf. Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA av 16. april 2021 (SDCA) artikkel 2 nr. 6, samt kontraktører, som er i Norge i forbindelse med gjennomføringen av SDCA. § 1-9 Særregler om bortvisning og utvisning Vedtak om bortvisning og utvisning av en utlending med diplomatpass treffes av Utlendingsdirektoratet med mindre departementet beslutter at saken skal avgjøres av departementet, jf. lovens § 127 fjerde ledd. Lovens bestemmelser om utvisning kommer ikke til anvendelse overfor utlendinger som har eller er tilstått diplomatisk immunitet. Vedtak om at en diplomatisk eller konsulær tjenestemann er persona non grata eller at et hvilket som helst annet medlem av den diplomatiske stasjonens personale eller av den konsulære staben ikke er akseptabel, treffes av Utenriksdepartementet. Lovens § 6. Lovens stedlige virkeområde § 1-10 Flyttbare innretninger Utlendinger som akter å ta arbeid på flyttbar innretning som nyttes på den norske del av kontinentalsokkelen, er unntatt fra kravet i loven om oppholdstillatelse når det gjelder arbeidet og oppholdet på innretningen. For flyttbar innretning som er knyttet til fast innretning, og flyttbar innretning som er gått over i permanent produksjonsfase, gjelder bestemmelsene om fast innretning, jf. § 1-11 . Før utlendingens innreise i riket skal arbeidsgiver gi melding om arbeidsforholdet på fastsatt skjema til det politidistriktet som har det politimessige ansvaret for vedkommende område av kontinentalsokkelen. Utlendingsdirektoratet gir i samarbeid med Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten, nærmere retningslinjer om når slik melding også kan gis via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Før arbeidet tiltres og senest innen en uke etter innreisen, må utlendingen melde seg for registrering ved politidistriktet. Utlendinger som nevnt i første ledd, kan etter søknad gis oppholdstillatelse for opphold på norsk landterritorium for inntil seks måneder av gangen, men ikke ut over varigheten av arbeidsforholdet. Tillatelsen gir ikke rett til å ta annet arbeid og danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. § 1-11 Faste innretninger Utlendinger som akter å ta arbeid på norsk eller utenlandsk fast innretning som nyttes på den norske delen av kontinentalsokkelen eller på fast innretning som er tilknyttet den norske delen av kontinentalsokkelen, må ha oppholdstillatelse, jf. lovens § 55 første ledd. Oppholdstillatelse kan gis til faglærte arbeidstakere som fyller vilkårene for tillatelse etter § 6-1 første ledd, og til utsendte faglærte arbeidstakere som fyller vilkårene for tillatelse etter § 6-13 . Øvrige bestemmelser som gjelder for oppholdstillatelse etter § 6-1 og § 6-13 gjelder tilsvarende med mindre noe annet følger av denne paragrafen. Oppholdstillatelsen gjelder et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver, eller det eller de oppdragene som følger av oppdragskontrakten. Oppholdstillatelse kan gis etter denne paragrafen selv om deler av arbeidet eller oppdraget skal utføres på norsk fastland. Det er ikke et vilkår at søkeren omfattes av en kvote fastsatt av departementet, eller at det kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til arbeidet eller oppdraget. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan fornyes, jf. lovens § 60 og § 61. Søknaden innleveres til det politidistriktet som har det politimessige ansvaret for vedkommende område av kontinentalsokkelen eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Melding etter § 1-1 tolvte ledd for en utlending som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter § 1-1 første ledd bokstav b, skal gis til det politidistrikt som har det politimessige ansvaret for det aktuelle området av kontinentalsokkelen. Bestemmelsene om gruppetillatelse i § 6-7 og § 6-15 gjelder tilsvarende. Tillatelser i medhold av denne bestemmelsen kan nektes, eller det kan settes begrensninger eller vilkår, i medhold av § 6-35 . § 1-14 Lovens og forskriftens anvendelse på Jan Mayen Bestemmelsene i loven og forskriften får anvendelse for utlendingers adgang til og opphold på Jan Mayen så langt de passer, med de unntak og presiseringer som følger av forskrift gitt med hjemmel i lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen. § 1-16 Lovens anvendelse for norske sjøfartøy i utenriksfart som anløper norsk havn Bestemmelsene i lovens § 16 og forskriften § 4-19 og § 4-21 får anvendelse for norske sjøfartøy i utenriksfart som anløper norsk havn. Norske fiskefartøy som leverer fangst i en norsk havn, og norske sjøfartøy som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer godset eller setter i land passasjerene i en annen norsk havn, anses ikke å gå i utenriksfart. Dette gjelder likevel ikke sjøfartøy som omfattes av forskrift 11. august 1989 nr. 802 om fartsområde for lasteskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) eller sjøfartøy omfattet av forskrift 30. juni 1987 nr. 579 om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister § 3 andre ledd. Definisjon av Schengensamarbeidet mv., jf. lovens § 139 § 1-19 Definisjon av Schengensamarbeidet mv. I loven og forskriften, forstås med: Indre Schengengrenser: medlemsstatenes felles grenser på land, herunder grenser langs elver og innsjøer, medlemsstatenes lufthavner for interne flygninger, medlemsstatenes sjø-, elve- og innsjøhavner for regelmessige fergeforbindelser. Ytre Schengengrenser: medlemsstatenes landegrenser, herunder grenser i elver og innsjøer, sjøgrenser samt lufthavner, elvehavner, sjøhavner og innsjøhavner, såfremt de ikke er indre grenser. Schengensamarbeidet: samarbeidet om gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengenregelverket om visum og grensekontroll i henhold til avtale Norge er part i. Schengenland: Stater som deltar i Schengensamarbeidet. Liste over Schengenland følger som vedlegg 3 til forskriften. Lovens § 8. Reisedokumenter § 2-1 Unntak fra kravet om reisedokument Krav om reisedokument etter lovens § 8 gjelder ikke nordiske statsborgere som kommer til riket fra et nordisk land. § 2-2 Tilleggskrav for kurerer I tillegg til reisedokument som nevnt i lovens § 8 første ledd, skal kurerer også ha et dokument som viser at de er kurerer og det antall kolli som kurerposten består av. § 2-3 Reisedokumentets gyldighet for innreise i Norge Et reisedokument er gyldig for det tidsrom det angir og gir ikke innehaveren adgang til innreise etter dokumentets utløpsdato. For andre enn EU-, EØS- eller EFTA-borgere og deres familiemedlemmer jf. lovens § 110, er kravene til reisedokumentets gyldighet nærmere regulert i grenseforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a. § 2-4 Vilkår for å godta pass som reisedokument Pass (nasjonalitetspass) skal være utstedt av kompetent myndighet i den staten innehaveren er borger av, eller ved kompetent konsulat eller ambassade. Passet skal være utstedt ved personlig fremmøte. Det skal være gyldig for innreise i Norge og gi adgang til innreise i utstederstaten eller et tredjeland. Gyldighetstiden skal være angitt. Passet skal inneholde fotografi av innehaveren, fullt navn, fødselsdato, statsborgerforhold og underskrift. Passet skal ha tekst på dansk, engelsk, fransk, italiensk, norsk, spansk, svensk eller tysk. Passet skal være uendret i innhold og utseende etter utstedelse, med mindre endringen er bekreftet av utstedende myndighet. Utlendingsdirektoratet kan beslutte at det skal gjøres unntak fra vilkårene i bestemmelsen her for å godta pass som reisedokument. § 2-5 Vilkår for å godta reisebevis og utlendingspass som reisedokument Som reisedokument kan godtas reisebevis for flyktning utstedt av en stat i samsvar med reglene i flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 28 med vedlegg. Reisebeviset må gi adgang til tilbakereise til utstederstaten. Som reisedokument kan videre godtas annet reisebevis eller utlendingspass som en stat har utstedt til utlending eller statsløse under forutsetning av at dokumentet fyller de øvrige krav som gjelder for pass, jf. § 2-4 . § 2-6 Familiepass For ektefeller eller samboere og deres barn under 16 år kan godtas felles pass (familiepass). Passet skal oppfylle vilkårene i § 2-4 for begge ektefeller eller samboere. For barn som er innført i familiepass, er det tilstrekkelig at fullt navn og fødselsdato er oppgitt. Familiepass kan også benyttes av en ektefelle eller samboer som reiser alene, eventuelt sammen med sine barn. § 2-7 Kollektivpass For utlendinger som skal reise gjennom riket i samlet følge eller oppholde seg her i kortere tid i felles øyemed som turistselskaper, idrettslag, foreninger mv., kan godtas felles pass (kollektivpass). Gruppen kan bestå av inntil 50 personer. Kollektivpasset skal være utstedt av kompetent myndighet i reisedeltakernes hjemland, forsynt med dennes stempel og gyldig for innreise i Norge. Det skal gi adgang til tilbakereise til utstederstaten. Gyldighetstiden skal være angitt. Passet må bare omfatte personer som er borgere av utstederstaten. Det skal gi opplysning om deltakernes fulle navn, fødselsdato og faste bopel, reiselederens navn, samt nummer og utstedelsesdato for kollektivpasset. Reiselederen skal medbringe to kopier av passet, hvorav den ene leveres passkontrollen ved innreise og den andre ved utreise i de tilfeller utreisekontroll finner sted. Reiselederen må ha pass (nasjonalitetspass), jf. § 2-4 . De enkelte deltakerne må ha med personlig identitetskort med fotografi utstedt av offentlig myndighet i hjemlandet. Kollektivpass for ungdom under 21 år som er utstedt i henhold til avtale 16. desember 1961 om reiser for ungdom på fellespass mellom Europarådets medlemsland, kan omfatte flyktninger og statsløse under denne aldersgrensen dersom utstederstaten har garantert tilbaketakelse selv om disse ikke returnerer sammen med reiseselskapet, navnene på de oppførte flyktninger og statsløse er adskilt fra navnene på utstederstatens egne borgere med tydelig angivelse av deres status, og overskriften i kollektivpasset angir tydelig at reiseselskapet ikke bare omfatter utstederstatens egne borgere. § 2-8 Sjøfolks identitetsbevis Sjøfolks identitetsbevis kan gjelde som reisedokument for utlending som kommer til riket for å tiltre stilling på sjøfartøy som ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengenterritoriet, når utlendingen godtgjør ansettelse på sjøfartøyet og har til hensikt å reise direkte til vedkommende havn som mannskap på sjøfartøy, og som etter fratreden skal returnere til hjemlandet eller reise ut av Schengenterritoriet, og som kan sannsynliggjøre dette ved å forevise billett eller dokumentere tilstrekkelige midler til reisen som mannskap på sjøfartøy og som under landlov oppholder seg i havnen eller tilgrensende kommuner, der sjøfartøyet ligger for å arbeide som nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på sjøfartøy i opplag. fordi innreise er påkrevd av andre grunner. Identitetskort for sjømann skal være utstedt av kompetent myndighet i den staten innehaveren er borger av, gi adgang til tilbakereise til denne staten og fylle vilkårene i § 2-4 annet og tredje ledd. Identitetsbevis for sjøfolk utstedt i samsvar med IMO-konvensjon 9. april 1965 om lettelser i internasjonal sjøtransport kan videre gjelde som pass for utlending som kommer til riket og som går inn under første ledd. Identitetsbeviset skal fylle vilkårene i annet ledd. Vilkåret om at teksten må være på et av de angitte språkene gjelder likevel ikke, men passkontrollen kan kreve en skriftlig oversettelse av dokumentet til norsk eller til et av de andre språk som er angitt. Identitetsbevis for sjøfolk utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 eller ILO-konvensjon nr. 185 om slike dokumenter kan også gjelde som pass for utlending som kommer til riket og går inn under første ledd. Identitetsbevis skal fylle vilkårene i tredje ledd. Opplysning om statsborgerforhold er likevel ikke nødvendig dersom innehaveren ikke er borger av den staten som har utstedt identitetsbeviset. Selv om det ikke fremgår av identitetsbeviset, er utstederstaten pliktig til å ta innehaveren tilbake i minst ett år etter utløpet av den angitte gyldighetsdatoen. § 2-9 Reisedokumenter for besetningsmedlemmer på luftfartøy Luftfartssertifikat (flymannskaps- eller besetningsmedlemssertifikat) godtas som reisedokument ved innreise og nødvendig opphold i riket for besetningsmedlemmer på luftfartøy som anløper norsk lufthavn i ervervsmessig internasjonal trafikk, når luftfartøyet er registrert i stat som er medlem av International Civil Aviation Organization (ICAO), eller som Norge har avtalt slik godkjenning med. Tilsvarende gjelder for besetningsmedlemmer på vei til eller fra aktiv tjeneste. Sertifikatet må angi det land som har utstedt det, samt nummer og art. Det skal være forsynt med den utstedende myndighetens stempel og underskrift, og dato for utstedelsen. Sertifikatet skal inneholde fotografi av innehaveren, fullt navn, fødselsdato, statsborgerforhold og underskrift. § 2-10 Andre legitimasjonsdokumenter som er gyldige reisedokumenter Som reisedokument godtas også gyldig legitimasjonsdokument som er utstedt av et EØS- eller EFTA-land og som er nevnt i vedlegg 4 til forskriften. Det kan også fastsettes at andre gyldige legitimasjonsdokumenter enn de som er nevnt i kapittelet her, skal godtas som reisedokument for innreise og opphold i riket. § 2-11 Beslutningsmyndighet Utlendingsdirektoratet beslutter hvilke dokumenter som skal godkjennes som reisedokument etter bestemmelsene i dette kapittelet, jf. lovens § 8 annet ledd. For øvrig kan Utlendingsdirektoratet i særlige tilfeller frita en utlending fra kravet om pass eller godta annet dokument enn det som følger av de alminnelige reglene, jf. lovens § 8 tredje ledd. Når Utlendingsdirektoratet har besluttet at et dokument skal godkjennes som reisedokument etter kapittelet her, melder Utlendingsdirektoratet beslutningen til EU-Kommisjonen for oppføring i reisedokumentlisten, jf. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning C(2013)4914 av 2. august 2013 om opprettelse av liste over reisedokumenter som berettiger innehaver til å krysse yttergrensen og som kan viseres. Lovens § 9. Visumplikt og visumfrihet § 3-1 Unntak fra visumplikten Følgende utlendinger er unntatt fra visumplikten: nordiske borgere, jf. lovens § 5 annet ledd, utlendinger som er borgere av et land som er tilsluttet EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, familiemedlemmer til utlendinger som er borgere av et land som er tilsluttet EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, når vedkommende har oppholdskort i et annet EØS-land i samsvar med direktiv 2004/38/EF artikkel 10 og artikkel 20, utlendinger som har oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland, og som har gyldig reisedokument, jf. lovens § 9 annet ledd og Schengenkonvensjonen artikkel 21. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold på, og retur til, utstederlandets territorium. Utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland med sikte på behandling av en søknad om asyl eller opphold, må i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen, utlendinger som er borgere av et land som er unntatt fra visumplikt i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1806 av 14. november 2018 med vedlegg og med de senere endringer som gjelder for Norge, jf. vedlegg 5 til forskriften, innehaver av reisebevis for flyktning utstedt i samsvar med overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 av stat som har tiltrådt den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, når det fremgår av reisebeviset at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i, eller gyldig returadgang til, den stat som har utstedt det. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten 20. april 1959, følger som vedlegg 6 til forskriften, innehaver av reisebevis for flyktning utstedt som nevnt under bokstav f av stat som har tiltrådt overenskomst 23. november 1957 om flyktningsjømenn. Det er en forutsetning at det fremgår at innehaveren har gyldig returadgang til utstederstaten. Innehaveren må godtgjøre å skulle tiltre stilling på sjøfartøy i norsk havn eller havn i en stat som har sluttet seg til overenskomsten om flyktningsjømenn, og som innehaveren kan reise til enten direkte eller gjennom noen av de øvrige kontraherende stater. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten følger som vedlegg 7 til forskriften, innehavere av gyldig luftfartssertifikat som nevnt i § 2-9 og for den bruk som der er nevnt, innehavere av identitetsbevis for sjøfolk utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108 eller ILO-konvensjon nr. 185, jf. forskriftens § 2-8 fjerde ledd. Liste over stater som har tiltrådt konvensjonene følger som vedlegg 8 til forskriften, innehaver av filippinsk «Seafarer’s Identification and Record Book» eller filippinsk nasjonalitetspass, jf. skipsfartsavtale 22. oktober 1999 mellom Filippinene og Norge. Innehaveren må forevise skriftlig bekreftelse fra rederen eller rederens representant på at innehaveren skal tiltre stilling på sjøfartøy i norsk havn, anerkjente flyktninger og statsløse og andre uten statsborgerskap som er bosatt i et EU-land og som er innehaver av reisedokument utstedt av dette landet, visumpliktige skoleelever som er bosatt i et EU-land som har implementert rådsbeslutning 94/795/JHA, når disse reiser på klassetur i følge med lærer fra vedkommende skole, innehaver av gyldig reisedokument som også har gyldig grenseboerbevis jf. § 3-1a , og som passerer landgrensen mellom Norge og Russland på grunnlag av grenseboerbeviset. Unntaket fra visumplikten etter første ledd bokstav e gjelder ikke for innehavere av diplomat-, tjeneste- og offisielle pass fra Georgia. § 3-1a Grenseboerbevis En søker skal få utstedt grenseboerbevis med en varighet på inntil tre år, på de vilkår som fremgår av avtale av 2. november 2011 mellom Norge og Russland om forenkling av gjensidige reiser for grenseboere i Kongeriket Norge og Den Russiske Føderasjon, jf. Europarlaments- og rådsforordning (EF) 1931/2006 . Avtalen er inntatt som vedlegg 19 til forskriften. I henhold til avtalen må søkeren: være i besittelse av gyldig reisedokument, fremlegge dokumentasjon som bekrefter at vedkommende har vært lovlig bosatt i grenseområdet i minst de tre forutgående årene, underbygge at det finnes legitime grunner til regelmessig kryssing av den norsk russiske landegrensen under den lokale grensetrafikkordningen, ikke anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller folkehelsen, og ikke være innmeldt i Schengen Information System(SIS). Grenseboerbevis gir rett til å krysse den norsk-russiske landegrensen og oppholde seg i det angitte grenseområdet i en periode på inntil 15 dager. De rettigheter som følger av innvilget grenseboerbevis er betinget av at utlendingen foreviser gyldig grenseboerbevis ved passering av det internasjonale grensepasseringsstedet Storskog-Borisoglebsk. Norges generalkonsulat i Murmansk avgjør søknad om grenseboerbevis, jf. § 3-14a . § 3-2 Nasjonalt visum (D-visum) utstedt av Schengenland for mer enn tre måneders varighet Visum utstedt av andre Schengenland for opphold av mer enn tre måneders varighet, er gyldig for innreise og opphold i Norge i 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager, jf. Schengenkonvensjonen artikkel 18 som endret ved forordning (EU) nr. 610/2013 artikkel 2. § 3-3 Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger Samlet oppholdstid på Schengenterritoriet for visumfrie og visumpliktige utlendinger, jf. lovens § 9 fjerde ledd, kan ikke overstige 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager. Dette gjelder ikke for reiser hvor grenseboerbevis blir benyttet som innreisetillatelse, jf. § 3-1 bokstav m. Oppholdstid med oppholdstillatelse i Norge eller annet Schengenland skal ikke tas med ved beregningen av den tillatte oppholdstiden etter denne bestemmelsen. For visumpliktige utlendinger vil den tillatte oppholdstiden fremgå av det visumet som er gitt. Lovens § 9a. Fremreisetillatelse § 3-3a Behandlingsansvar i fremreisesystemet ETIAS Politiets utlendingsenhet er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger i det sentrale ETIAS-systemet i Norge, jf. ETIAS-forordningen artikkel 57 nr. 2, og for behandling av personopplysninger i tilknyttede nasjonale fagsystemer. Lovens § 10. Schengenvisum § 3-4 Visumforordningen (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 om innføring av fellesskapsregler for visum (visumforordningen), som endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 154/2012 , europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 610/2013 og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/1155 , gjelder som forskrift. § 3-4a Vilkår for Schengenvisum Visum etter lovens § 10 første ledd skal ikke gis dersom det ut fra formålet med oppholdet er et krav om oppholdstillatelse. Visum skal ikke gis når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 (bortvisning) eller § 66 (utvisning), jf. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/399 av 9. mars 2016 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen). Søkeren skal som hovedregel fremlegge dokumentasjon på reise- eller sykeforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og akutt sykehusbehandling. Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengenland og ha en minstedekning på 30 000 Euro. Det kan gjøres unntak fra kravet om forsikring dersom det kan antas at det finnes tilstrekkelig forsikring som følge av søkerens ervervssituasjon eller dersom det kan konstateres at det er umulig å tegne slik forsikring. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Det skal anmerkes i visumet dersom det er gjort unntak fra kravet om forsikring. Reisedokumentet må være gyldig i minst tre måneder utover det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. En utlending som har tillatelse til opphold i annet land enn hjemlandet, må ha returadgang til oppholdslandet. Returadgangen må gjelde i minst tre måneder utover det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. Utlendingsdirektoratet kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra bestemmelsene i dette leddet. § 3-5 Om kravet til tilstrekkelige midler til livsopphold og tilbakereise og transitt Ved vurderingen av om kravet om tilstrekkelige midler til livsopphold og tilbakereise etter lovens § 10 første ledd bokstav b er oppfylt, kan det legges vekt på en garanti fra en person bosatt i Norge. Krav etter garantien er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lovens § 91 annet ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder om at garantien skal dekke utgifter til vakthold mv. ved uttransportering og om veiledende beløp for tilstrekkelige midler, jf. grenseforordningen artikkel 6 nr. 4. § 3-6 Bankgaranti som betingelse for visum Utstedelse av visum kan betinges av at referansepersonen stiller en økonomisk sikkerhet i form av bankgaranti på 50 000 kr. Slik garanti skal bare kreves i tilfeller hvor det ellers er grunn til å tvile på om søkeren vil returnere ved visumtidens utløp. Formålet med kravet om en bankgaranti skal være å øke sannsynligheten for at søkeren forlater Schengenterritoriet ved visumtidens utløp, og å forhindre misbruk av visumet. Bankgaranti kan bare kreves når formålet er privatbesøk. Det skal likevel ikke stilles krav om bankgaranti dersom søkeren skal besøke sin nærmeste familie i Norge. Med nærmeste familie menes ektefelle, foreldre og barn, herunder barn over 18 år. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for når en bankgaranti kan kreves, og hvordan slik sikkerhet skal stilles. § 3-7 Forfall av bankgaranti etter § 3-6 Der det er stilt bankgaranti etter forskriftens § 3-6 , forfaller beløpet til betaling hvis utlendingen etter innreisen oppholder seg uten nødvendig tillatelse i Norge eller et annet Schengenland ut over det tidsrom som er angitt i det utstedte visumet, utvises etter reglene i lovens kapittel 8, søker beskyttelse etter lovens § 28 eller søker om oppholdstillatelse på annet grunnlag i riket uten å ha rett til å fremsette slik søknad etter forskriftens § 10-1 , eller søker beskyttelse i annet Schengenland. Hvis forfall skjer etter første ledd bokstav a og oppholdet ikke har vart i mer enn én måned ut over det tidsrom som er angitt i det utstedte visumet, forfaller halvparten av beløpet til betaling. Det resterende beløpet frigis. Hvis oppholdet varer i mer enn én måned ut over det angitte tidsrom, forfaller hele beløpet til betaling. Beløpet forfaller ikke til betaling dersom utlendingen godtgjør at overskridelsen av visumtiden skyldes omstendigheter som ikke kan legges vedkommende til last. Utlendingsdirektoratet kan frafalle kravet dersom sterke rimelighetsgrunner taler for det. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder retningslinjer om krav til dokumentasjon på at utlendingen har forlatt Norge og Schengenområdet i tråd med visumforutsetningene. Utlendingsdirektoratet kan stille krav til meldeplikt ved utenriksstasjonene eller annet egnet sted. § 3-8 Visumpliktige utlendinger omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen Visumpliktige utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, skal som hovedregel gis Schengenvisum. § 3-9 Varighet og innhold av Schengenvisum Schengenvisum gis for opphold av bestemt varighet inntil 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager. Lengste varighet beregnes for øvrig etter reglene i lovens § 9 fjerde ledd, jf. lovens § 55 og forskriftens § 3-3 . I Schengenvisum fastsettes en gyldighetsperiode i henhold til besøkets formål. Med unntak for sjøfolk som skal av- og påmønstre og kan søke opptil ni måneder før reisen, kan en visumsøknad ikke fremmes før tidligst seks måneder før starten av det planlagte besøket. Schengenvisum kan gis for én, to eller flere innreiser. Gyldighetsperioden skal ikke overstige fem år. Schengenvisum gir innehaveren adgang til innreise og opphold i den angitte tidsperioden i Schengenland som anerkjenner reisedokumentet og som ikke har reist innvendinger mot utstedelsen, jf. § 3-17 annet ledd, dersom øvrige vilkår er oppfylt, jf. grenseforordningen artikkel 6. Det er en forutsetning at reglene om bortvisning etter lovens § 17 ikke får anvendelse. § 3-11 Lufthavntransittvisum Borgere av stater som nevnt i vedlegg 12 til forskriften og innehavere av reisedokument utstedt av disse statene, som passerer norsk lufthavns internasjonale transittområde i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to land utenfor Schengenterritoriet, skal ha lufthavntransittvisum. Visumet gir innehaveren adgang til opphold i slikt område i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to etapper på en flygning mellom to land utenfor Schengenterritoriet. Utlendinger som har gyldig oppholdstillatelse som nevnt i vedlegg 13 til forskriften, er unntatt fra kravet om lufthavntransittvisum. Tilsvarende gjelder innehavere av diplomat- og tjenestepass og utlendinger som nevnt i visumforordningen artikkel 3 nr. 5. Lufthavntransittvisum kan gis når søkeren har gyldig pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 8, returadgang til det landet søkeren oppholder seg i eller til et annet land, og gyldig billett til annet sted utenfor Schengen som er hovedbestemmelsessted. Lufthavntransittvisum kan nektes når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 (bortvisning) eller § 66 (utvisning), jf. grenseforordningen artikkel 6. Lovens § 11. Visum av humanitære grunner mv. § 3-12 Visum av humanitære grunner mv. (nasjonalt visum) Visum etter lovens § 11 (nasjonalt visum) er bare gyldig for innreise og opphold i Norge, og gir ikke rett til transitt i Schengenområdet. Ved utstedelse av nasjonalt visum skal de øvrige Schengenlandene underrettes, jf. § 17-31 . Bestemmelsene i § 3-9 om varighet og innhold av visum får anvendelse, med unntak av § 3-9 tredje ledd (flerreisevisum) og fjerde ledd første punktum (adgang til innreise og opphold i andre Schengenland). Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om vilkår for å utstede visum i henhold til lovens § 11. Lovens § 12. Innreisevisum § 3-13 Innreisevisum Når en visumpliktig utlending gis oppholdstillatelse, skal utenriksstasjon med utstedelsesadgang, eller Sysselmesteren på Svalbard, gi innreisevisum med rett til opphold i inntil 90 dager, jf. lovens § 12. Når det er gitt en foreløpig bekreftelse, jf. § 10-4 , om at en utlending som er faglært, jf. § 6-1 første ledd, eller som er ansatt i et internasjonalt selskap, jf. § 1-3 bokstav c, skal kunne begynne å arbeide i Norge før søknad om oppholdstillatelse er behandlet, skal utenriksstasjonen utstede visum som nevnt i første ledd. Det samme gjelder for sjøfolk som søker tillatelse etter § 6-6 . Når det er gitt gruppetillatelse etter § 6-7 eller § 6-15 , skal de utlendingene som omfattes av tillatelsen gis innreisevisum som nevnt i første ledd. Etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan innreisevisum gis til en utlending som har kompetanse som faglært, jf. § 6-1 første ledd, og som har fått et konkret tilbud om arbeid fra en arbeidsgiver i Norge. Etter nærmere retningslinjer som gis av Utlendingsdirektoratet, kan innreisevisum gis til en søker som nevnt i § 10-1 første og annet ledd, selv om oppholdstillatelse kreves. En utlending som har oppholdstillatelse i Norge som gir rett til ny innreise, kan i særlige tilfeller hvor det foreligger et dokumentert behov, få innreisevisum som nevnt i første ledd. En utlending som søker fornyelse av fornybar oppholdstillatelse innen fristen i lovens § 61 sjette ledd annet punktum, eller som søker permanent oppholdstillatelse innen fristen i forskriftens § 11-7 , kan få innreisevisum mens søknaden er til behandling. Reglene i § 3-9 annet ledd om innreisefrist gjelder tilsvarende. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Lovens § 13. Vedtaksmyndighet og utstedelse av visum § 3-14 Vedtaksmyndighet Når ikke annet er bestemt, avgjøres søknad om visum av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 13 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10 og § 12, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justis- og beredskapsdepartementets godkjenning, bestemme at Sysselmesteren på Svalbard skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10 og § 12, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justis- og beredskapsdepartementets godkjenning, bestemme at politiet skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum på grensen etter forskriftens § 3-18, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Når det med hjemmel i lovens § 13 første ledd er inngått avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengenland, kan Utlendingsdirektoratet, med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengenland skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10. Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 14 til forskriften. Liste over andre Schengenlands utenriksstasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 15 til forskriften. Søknad om visum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse når utlendingen er flyktning, statsløs eller når det er tvil om statsborgerforholdet. Når det er tvil om visum skal gis, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Søknad om visum fra en utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengeninformasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Søknad om forlengelse av visum etter forskriftens § 3-19 første ledd og søknad om visum for ny innreise etter § 3-19 annet ledd, avgjøres av politiet, med unntak av søknader som knytter seg til visum gitt etter lovens § 11. Utlendingsdirektoratet kan gi politiet kompetanse til å avslå søknader som knytter seg til visum gitt etter lovens § 11. I saker hvor norsk eller annet lands utenriksstasjon, politiet eller Sysselmesteren på Svalbard er gitt kompetanse til å treffe vedtak, kan Utlendingsdirektoratet gi instruks i enkeltsaker og generelle retningslinjer. Dette gjelder ikke der Utenriksdepartementet er tillagt avgjørelsesmyndighet, jf. § 1-8 annet ledd. § 3-14a Vedtaksmyndighet for grenseboerbevis Norges generalkonsulat i Murmansk tar i mot og avgjør søknader om grenseboerbevis, jf. § 3-1a . § 3-15 Utstedelse av visum Utstedelse av visum foretas av norsk utenriksstasjon som er gitt utstedelsesadgang av Utenriksdepartementet og av Sysselmesteren på Svalbard, jf. lovens § 13 tredje ledd. Med Utlendingsdirektoratets godkjenning kan Utenriksdepartementet bestemme at også andre lands utenriksstasjoner skal utstede visum på vegne av norske myndigheter. Utstedelse av nødvisum etter § 3-18 og forlenget visum eller visum for ny innreise etter § 3-19 , foretas av politiet. Liste over norske stasjoner som har utstedelsesadgang, følger som vedlegg 14 til forskriften. Liste over andre Schengenlands utenriksstasjoner som har utstedelsesmyndighet følger som vedlegg 15 til forskriften. Visum gis ved etikett i pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument. Dersom norske myndigheter ikke anerkjenner reisedokumentet, kan visum utstedes på løst ark som tilfredsstiller kravene til slikt dokument i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 333/2002 . Utlendingsdirektoratet avgjør om slikt dokument skal gis. Dersom ett eller flere Schengenland ikke anerkjenner reisedokumentet eller har innvending mot utstedelsen, jf. § 3-9 fjerde ledd og § 3-17 annet ledd, skal det fremgå av visumet at det ikke er gyldig for disse landene. For utlendinger med familiepass eller kollektivpass, jf. § 2-6 og § 2-7 , utstedes det ett visum for hver person. § 3-16 Fremgangsmåte ved søknad om visum Søknad om visum fremmes på fastsatt Schengenskjema eller ved elektronisk visumsøknad. I løpet av søknadsprosessen skal det innhentes fotografi av søkeren og søkerens underskrift. Når Norge er hovedbestemmelsesstedet på Schengenterritoriet, rettes visumsøknaden til norsk utenriksstasjon eller til Sysselmesteren på Svalbard. Søknaden kan også rettes til et annet lands utenriksstasjon som er gitt innvilgelsesmyndighet etter § 3-14 annet ledd. Det samme gjelder når Norge er første innreiseland på Schengenterritoriet og det ikke kan avgjøres hvilket av Schengenlandene som er hovedbestemmelsessted. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for fremgangsmåten ved søknad om visum, og kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknaden fremmes på annen måte enn nevnt i første ledd. § 3-17 Behandling av søknad om visum Det kreves personlig fremmøte for opptak av fingeravtrykk ved førstegangs søknad om visum, og ved senere søknader når det er krav til nytt opptak av fingeravtrykk. Søknad om Schengenvisum skal forelegges andre Schengenland til uttalelse når dette følger av Schengenregelverket, jf. Schengenkonvensjonen artikkel 17-2. Når søknad fremmes for utenriksstasjon i et annet land enn det søkeren er borger av, skal utenriksstasjonen innhente opplysninger om søkerens grunnlag for opphold i vedkommende land. Søkeren må dokumentere sin identitet ved gyldig reisedokument som kan påføres visumetikett, og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal registreres hvordan søkerens identitet er bekreftet. Søkeren skal gjøres kjent med at oversittelse av visumets gyldighetsperiode kan medføre utvisning etter lovens § 66, og at utvisning er til hinder for senere innreise. Det samme gjelder en utlending som er familiemedlem til en EØS- eller EFTA-borger og som kan utvises i medhold av lovens § 122, jf. forskriftens § 19-5 . Et vedtak om innvilgelse av visum kan inneholde vilkår om at søkeren legger fram bekreftelse på at referansepersonen har stilt en bankgaranti i henhold til § 3-6 , før visum utstedes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for behandling av søknad om visum. § 3-18 Visum på grensen (nødvisum) Dersom uforutsette og tvingende grunner taler for det, kan en visumpliktig utlending som melder seg for passkontrollen uten gyldig visum, gis Schengenvisum på grensen når vilkårene for å utstede slikt visum etter lovens § 10 er oppfylt. Selv om vilkårene for å utstede visum etter lovens § 10 ikke er oppfylt, kan det utstedes visum på grensen når særlige rimelighetsgrunner taler for det, og vilkårene for å utstede nasjonalt visum etter lovens § 11, eller innreisevisum etter lovens § 12, jf. forskriftens § 3-13 første ledd (innreisevisum til utlending som er gitt en oppholdstillatelse), er oppfylt. Visumpliktig mannskap som fratrer sine stillinger om bord på norsk eller utenlandsk sjøfartøy mens dette ligger i norsk havn, jf. grenseforskriften § 4-12, kan gis visum på grensen. En utlending som er på norsk grense og som søker beskyttelse (asyl) etter reglene i lovens kapittel 4, eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 kan komme til anvendelse, har likevel rett til innreise uten visum, jf. lovens § 9 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om visum på grensen, herunder regler om varighet av slikt visum. § 3-19 Forlengelse av visum og ny innreise Et visum kan under utlendingens opphold i riket forlenges til i alt 90 dager når uforutsette forhold, humanitære hensyn eller tungtveiende forretningsmessige eller personlige grunner taler det. Som hovedregel kan slik forlengelse av visum bare skje på grunnlag av opplysninger som ikke forelå på tidspunktet for visumutstedelsen. Det er en forutsetning at vilkårene for å innvilge og utstede visum fortsatt er til stede. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om praktiseringen av første og annet ledd. Lovens § 16. Adgang til riket for sjøfolk som fratrer stilling mv. § 4-19 Landlov Sjøfolk som er i besittelse av identitetsbevis utstedt i samsvar med ILO-konvensjonen nr. 185 av 2003 kan gå i land og oppholde seg i den havnen hvor sjøfartøyet ligger og i tilgrensende kommuner, i den tid sjøfartøyet ligger der, men ikke utover tre måneder. Politimesteren bestemmer geografiske begrensninger i landlovsretten. For sjøfolk som har opphold på Schengenterritoriet utover tre måneder, kreves det oppholdstillatelse etter lovens § 55 for å gå i land og oppholde seg i den eller de norske havnene som sjøfartøyet anløper, og tilgrensende kommuner. Når føreren av sjøfartøyet plikter å gi melding etter grenseforskriften § 4-12, er det et vilkår for landlov, at utlendingen er oppført på listen over besetningsmedlemmer og at listen er kontrollert. Grensekontrollmyndigheten kan nekte utenlandsk besetningsmedlem landlov når dette er påkrevd av ordensmessige, sikkerhetsmessige eller andre særlige grunner. Grensekontrollmyndigheten kan foreta kontroll av utenlandske besetningsmedlemmers legitimasjonsdokumenter etter behov eller som stikkprøver. § 4-21 Søknad om beskyttelse mv. fra sjøfolk og blindpassasjerer Dersom sjøfolk eller blindpassasjerer påberoper seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at beskyttelsesreglene i lovens § 73 kommer til anvendelse, skal adgang til å gå i land i norsk havn normalt gis. Sjøfolk og blindpassasjerer kan også gis adgang til å gå i land som følge av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller av hensyn til øvrige internasjonale forpliktelser. Grensekontrollmyndigheten forelegger saken for Utlendingsdirektoratet, som avgjør om utlendingen får gå i land og hvilke betingelser som gjelder. Avgjørelsen anses ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven . Lovens § 19. Utlendingens plikt til å gi melding til myndighetene § 4-22 Melding til myndighetene etter innreise mv. En utlending som har fått oppholdstillatelse før innreise, skal senest innen én uke etter innreise melde seg for politiet på oppholdsstedet ved personlig fremmøte, jf. lovens § 19 første ledd. Det samme gjelder en utlending som har fremmet søknad fra utlandet, men som reiser inn i riket før søknaden er ferdigbehandlet. Arbeidstakere som omfattes av en gruppetillatelse, jf. § 6-7 og § 6-15 , skal også melde seg for politiet som nevnt i første ledd. Etter ankomst får arbeidstakeren individuell tillatelse til arbeid i gruppen, jf. § 6-7 femte ledd og § 6-15 sjette ledd, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte arbeidstakeren adgang til eller opphold i riket i medhold av andre bestemmelser i loven, jf. lovens § 59. Regler om meldeplikt for utlendinger som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter forskriftens kapittel 1 , følger av § 1-1 tolvte ledd. Når utlendingen skal oppholde seg i riket ut over tre måneder, skal politiet gjøre vedkommende kjent med plikten til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse etter lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) . Politiet skal gi vedkommende helsemyndighet melding om kontaktopplysninger til utlendinger som skal oppholde seg i riket utover tre måneder og, hvis kjent, hvilket språk utlendingen kan kommunisere forsvarlig på. § 4-23 Melding til myndighetene ved skifte av bopel En utlending som har plikt til å melde fra til politiet etter lovens § 19 annet ledd om skifte av bopel, skal gi skriftlig melding til politiet i det tidligere eller det nye oppholdsdistriktet senest innen en uke etter flytting. En utlending som har permanent oppholdstillatelse, skal gi skriftlig melding til politiet ved flytting ut av eller inn i riket senest innen en uke etter flytting. Lovens § 20. Plikt i andre tilfeller til å gi melding til myndighetene § 4-25 Overnattingssteder Den som driver hotell, pensjonat, losjihus, leirplass og lignende skal føre fortegnelse over alle som overnatter, jf. lovens § 20 første ledd bokstav a. Fortegnelsen skal inneholde opplysninger om gjestens navn, fødselsdato, stilling, bopel, statsborgerskap og ankomstdato. Dersom gjesten reiser sammen med barn under 18 år, skal barnas navn og fødselsdato anmerkes. Gjesten skal personlig fylle ut og undertegne et erklæringsskjema der opplysningene nevnt i annet punktum fremgår. Identiteten skal kontrolleres ved fremvisning av gyldig legitimasjon. For andre enn nordiske borgere kreves reisedokument. Reisedokumentets type og nummer skal anmerkes i fortegnelsen. Bestemmelsene i første ledd tredje til sjuende punktum gjelder ikke deltakere i gruppereiser. Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, skal godkjenne måten fortegnelsen føres på og skal til enhver tid ha adgang til gjennomsyn av fortegnelsen. Når politiet ber om det, skal overnattingssted som nevnt i første ledd gi politiet fortegnelse over alle utenlandske overnattingsgjester med unntak av nordiske borgere. § 4-26 Sikkerhets- eller beredskapshensyn Når sikkerhets- eller beredskapshensyn tilsier det, kan Justis- og beredskapsdepartementet bestemme at enhver som lar en utlending overnatte hos seg, skal gi melding om dette til politiet, jf. lovens § 20 første ledd bokstav a. Ordningen kan iverksettes for hele riket eller for nærmere