NO-FOR-2011-12-06-1357 — Forskrift om utførelse av arbeid, psykososialt arbeidsmiljø, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1-1 Formål Formålet med forskriften er å sikre at utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført på en forsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv eller helse. Formålet med forskriftens andre del er å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. § 1-2 Virkeområde Forskriften gjelder for utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tekniske krav til arbeidsutstyret. Forskriftens andre del gjelder organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet med hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet. Forskriften kapittel 2 om stoffkartotek gjelder ikke farlige kjemikalier som føres gjennom landet som transittgods eller som lagres som slikt transittgods i Norge, dersom de ikke er gjenstand for behandling eller bearbeidelse. Forskriftens kapittel 26 om arbeid under vann eller økt omgivende trykk gjelder ikke: for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte politioppgaver for vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet. Bestemmelsene i kapittel 26 om dykkerbevis gjelder ikke forskere og helsepersonale som må utføre påkrevd arbeid i trykksatt trykkammer. Forskriftens § 4-6 , § 13-1 , § 13-2 , § 13-3 , § 13-4 , § 25-1 og § 27-4 samt kapitlene 5 , 17 , 20 , 24 , 26 , 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e . Forskriftens § 3-23 , § 3-24 , § 3-27 , § 14-1 , § 14-2 , § 14-3 , § 14-4 , § 14-5 , § 14-6 , § 14-7 , og § 14-10 , gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs. Forskriften gjelder for Svalbard: unntatt bestemmelsene i § 10-1 til § 10-3 og kapittel 13 , med mindre annet følger av forskrift 18. januar 1993 nr. 33 for kullgruvene på Svalbard . § 1-3 Hvem forskriften retter seg mot Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført. Forskriftens bestemmelser skal også, der de er relevante, gjennomføres av: Verneombud og arbeidsmiljøutvalg Familiebruk i landbruket Virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere som bruker arbeidsutstyr som håndterer asbest og asbestholdig materiale i arbeidslivet i bygge- og anleggsvirksomhet i landbruket som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk som i arbeidet kan bli eksponert for biologiske faktorer, unntatt kravene om føring av register og helseundersøkelse som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly. Bestemmelsene i kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk, gjelder ikke: vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen utøves i tjenesten forskere og helsepersonell som arbeider i trykkammer. § 1-4 Definisjoner: I denne forskriften menes med: arbeidslokaler: rom som virksomheten bruker i forbindelse med arbeidet slik som arbeidsrom, personalrom, atkomstarealer m.m., arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid, arbeidsutstyr for løfting av last: en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner, asbest: de fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), krokidolitt (blå asbest), amositt (brun asbest), antofyllittasbest, tremolittasbest og aktinolittasbest, avløpsanlegg: avløpsnett, inkludert pumpestasjon, renseanlegg og utløpsledning, beredskapsdykker: dykker som er klar til å assistere dykker i vann tilstrekkelig hurtig i en fare- eller nødssituasjon, bergarbeid: alle former for brytning av berg, inkludert arbeid med kontroll, rensk og sikring av berget. I tillegg omfattes lasting og transport av sprengt stein innenfor arbeidsplassen, biologisk grenseverdi: Grensen for konsentrasjonen av en gitt agens i et biologisk miljø, dens metabolitt eller en effektindikator biologiske faktorer: mikroorganismer, inkludert de som har blitt genmodifisert, cellekulturer, humane endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker. Med mikroorganismer menes: mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, som er i stand til replikasjon eller overførsel av genetisk materiale. Med cellekultur menes: resultatet av in vitro-dyrking av celler fra flercellede organismer. bruk av arbeidsutstyr: arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold, dekompresjon: tilbakevending fra forhøyet til normalt trykk, dykkerklokke: et trykkammer som er konstruert og utstyrt for å transportere dykkere mellom arbeidssted og overflatekammer, dykkeoperasjon: arbeid ved økt omgivende trykk under vann eller i trykkammer hvor dykkeren tilføres pustegass, dykkeslange (umbilical): pustegasslange, kommunikasjonskabel og eventuell livline bundet sammen til en enhet, elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz, faresone: ethvert område der det kan være fare for arbeidstakernes sikkerhet på grunn av arbeidets art, herunder ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr, farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse; alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften. kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi for, øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse. fibre: partikler med lengde større enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med forholdet lengde:diameter større eller lik 3:1, forplantningsskade: en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet, en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken, forplantningsskadelig stoff: Stoff eller stoffblanding som oppfyller kriteriene for klassifisering som reproduksjonstoksisk slik det er fastsatt i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg I . forplantningsskadelig stoff uten nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som ikke har et sikkert eksponeringsnivå og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I. forplantningsskadelig stoff med nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som har et sikkert eksponeringsnivå, der eksponering under dette nivået ikke innebærer noen risiko for arbeidstakers helse, og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I. forsøksdykking: dykkeoperasjoner som utføres som ledd i forsknings- eller utviklingsarbeid hvor dykkeoperasjonen har til hensikt å fremskaffe resultater som gir grunnlag for å belyse påvirkningen på dykkeren eller forsvarligheten av dykkeoperasjoner, gravearbeid: graving av grøfter, sjakter og andre gravegroper i jordmasser, grenseverdi: verdien for eksponering som ikke skal overskrides, hengestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg fritt opphengt i tau, hånd- og armsignal: bevegelser eller innstillinger av armer eller hender, i kodet form, for å veilede personer som utfører arbeid som kan medføre fare for arbeidstakere, ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling, inneslutning av biologiske faktorer: barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø, ioniserende stråling: røntgenstråling, partikkelstråling, eller stråling fra radioaktivt stoff i bølgelengdeområde 0,01–10 nm, kjemikalier: grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke, klatrestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg vertikalt i styrte føringer, klokkeløp i dykking: et klokkeløp er tiden fra klokken kobles fra boligkammeret til klokken igjen kobles til, kreftfremkallende kjemikalier og prosesser : stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg 1. Følgende prosesser, stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende: fremstilling av auramin, arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, eksponering for respirabelt støv av krystallinsk silika fra arbeidsprosess, arbeid som innebærer hudeksponering for mineraloljer som tidligere har vært brukt i forbrenningsmotorer for å smøre og kjøle de bevegelige delene i motoren, arbeid som involverer eksponering for dieseleksos. Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende. kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling, Ultrafiolett stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 100 nm–400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm), Synlig stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 380 nm–780 nm, Infrarød stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 780 nm–1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000nm–1mm), laser: («light amplification by stimulated emission of radiation» – lysforsterkning ved hjelp av stimulert strålingsemisjon): enhver innretning som kan fås til å produsere eller forsterke elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet for optisk stråling gjennom prosessen med kontrollert, stimulert emisjon, laserstråling: optisk stråling fra laser, løfte- og stablevogn for gods: gaffeltruck og lignende mobilt motordrevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, flytting og stabling, løfteredskap: komponenter eller utstyr som ikke er påmontert maskinen og som gjør det mulig å gripe lasten, og som er plassert enten mellom maskinen og lasten eller på selve lasten, eller som er beregnet til å utgjøre en integrert del av lasten, masseforflytningsmaskin: en motordrevet maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand, stein osv., som f.eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dumper, skraper, gravelaster, metningsdykking: dykk som varer så lenge at den maksimale mengde pustegass har løst seg i kroppen, mobilt arbeidsutstyr: tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift, mutagene kjemikalier: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kjønnscellemutagen etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg I. overflateforsynt dykking: dykkeoperasjon hvor dykker arbeider ved økt omgivende trykk, med pustegasstilførsel fra overflaten, personlig verneutstyr: alt utstyr inkludert tilbehør til utstyret, som bæres eller holdes av arbeidstaker for å verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse under arbeidet. Personlig verneutstyr omfatter ikke: alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse nødhjelp- og redningsutstyr selvforsvarsutstyr transportabelt utstyr til sporing og lokalisering av farlige og skadelige faktorer personlig verneutstyr som brukes i henhold til krav i veitrafikkloven, redningsdykker: dykker som har til oppgave å utføre redning av person i vann i det tidsrom det er håp om å redde liv, risiko: en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og konsekvensen for arbeidstakernes liv eller helse, selvforsynt dykking (SCUBA): dykking der dykkeren bærer med seg sitt forråd av pustegass, sikkerhetsskilting og signalgivning: anvendelse av skilt, farge, lyssignal, lydsignal, muntlig anvisning eller et hånd- og armsignal som henviser til en bestemt gjenstand, virksomhet eller situasjon og som gir opplysninger eller instruksjoner om hvordan personer skal forholde seg i forskjellige situasjoner av hensyn til sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Definisjonen omfatter ikke skilting og signalgivning som reguleres av annen lovgivning eller i medhold av veg-, jernbane-, luft- eller sjøtransport eller transport på innenlandske sjøveier, spisse eller skarpe gjenstander: gjenstander som kan skjære, stikke og forårsake skader og/eller infeksjoner, smitterisikogruppe: klassifisering av levende biologiske faktorer etter den infeksjonsfare representerer i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1 , tiltaksverdi: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen til et minimum, trykkperiode i dykking: tiden en dykker er under forhøyet omgivende trykk, regnet fra kompresjonen starter til dekompresjonen i kammer er avsluttet også inkludert overflateintervallet i kammer ved overflatedekompresjon, varmt arbeid: arbeid hvor det nyttes varme, for eksempel åpen ild, varmeflater, og tenningsdyktige gnister. Varmt arbeid omfatter også arbeidsoperasjoner som sveising, lodding, skjærbrenning og sliping av metall mv. hvor det i tillegg kan utvikles helsefarlig gass. § 1-5 Dispensasjon Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet og Luftfartstilsynet kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, og det ikke strider mot EØS-avtalen. Kapittel 1A. Generelle bestemmelser § 1A-1 Fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres slik at det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd. Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er blant annet uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet støtte og hjelp i arbeidet mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten trakassering, herunder seksuell trakassering vold og trusler selvbestemmelse og innflytelse i arbeidet. § 1A-2 Kartlegging og risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten Arbeidsgiveren skal kartlegge psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet eller velferd. På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere risikoen for skadelig påvirkning, både på kort og lang sikt. Risikovurderingen skal omfatte de enkelte faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko. Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten dokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. § 1A-3 Tiltak På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risiko. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. § 1A-4 Informasjon og opplæring Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og deres representanter får nødvendig informasjon om risikofaktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet og om iverksatte tiltak og rutiner. Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. § 1A-5 Arbeidstakerens medvirkningsplikt Arbeidstakeren skal medvirke i virksomhetens arbeid for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3 . Kapittel 2A. Særlige bestemmelser om trakassering og annen utilbørlig opptreden § 2A-1 Trakassering og annen utilbørlig opptreden Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Med trakassering menes i denne forskrift handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. § 2A-2 Kartlegging og vurdering av risiko for å bli utsatt for trakassering Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forholdene som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg. I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført hvor, når og i hvilke situasjoner trakassering kan skje effekten av allerede iverksatte tiltak. Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. § 2A-3 Tiltak mot trakassering På grunnlag av risikovurderingen, skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakere utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. § 2A-4 Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for trakassering Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden får nødvendig oppfølging med hensyn til belastningen som trakasseringen kan ha medført. Kapittel 3A. Særlige bestemmelser om vold og trusler § 3A-1 Vold og trusler Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne, så langt det er mulig, beskyttes mot vold og trusler. Vold og trusler kan være av for eksempel fysisk, verbal eller digital karakter. § 3A-2 Kartlegging og vurdering av risiko for vold og trusler Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler. På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forhold som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg. I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført hvordan arbeidslokalene og tekniske løsninger er utformet hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstakere kan bli utsatt for vold og trusler hvordan arbeidstiden er plassert og organisert alenearbeid bemanning kompetanse effekten av allerede iverksatte tiltak. Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakernes og deres representanter. § 3A-3 Tiltak mot vold og trusler På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for, så langt det er mulig, å fjerne eller redusere risikoen for vold og trusler. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidsgiveren skal vurdere tiltak knyttet til blant annet organisering av arbeidet utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen systematisk vedlikehold av relevant arbeidsutstyr, for eksempel alarmutstyr muligheter for å tilkalle hjelp bemanning, inkludert bruk av alenearbeid. § 3A-4 Informasjon ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trusler Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter får nødvendig informasjon om risikofaktorer knyttet til vold og trusler iverksatte tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler rutiner for varsling og rapportering av vold og trusler. § 3A-5 Opplæring ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler Ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler, skal arbeidsgiveren sørge for å gi arbeidstakerne nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold og trusler bruk av eventuelt sikkerhetsutstyr. Arbeidsgiveren skal sørge for at opplæring og øvelse gjentas og tilpasses vesentlige endringer i risikovurderingen og ellers når det er nødvendig. § 3A-6 Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for vold eller trusler Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for vold og trusler, får nødvendig oppfølging. Oppfølgingen skal omfatte både den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført. Kapittel 2. Stoffkartotek § 2-1 Krav om stoffkartotek Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten. Stoffkartoteket skal for de tre gruppene som nevnes nedenfor, inneholde følgende informasjon: Gruppe 1) For kjemikalier som omfattes av artikkel 31 og vedlegg II i forordning (EF) nr. 1907/2006 om REACH, skal det foreligge et sikkerhetsdatablad med eventuelle vedlegg iht. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH-forskriften). Gruppe 2) For farlige kjemikalier som ikke omfattes av gruppe 1 og 3, skal det foreligge et informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger: navn, sammensetning, opplysninger om leverandør, fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, toksikologiske data, risikomomenter, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling. Gruppe 3) For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger: navn, opplysninger om leverandør, helseskadelige egenskaper/toksikologiske data, opplysninger om smittefare, risikomomenter, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling. Dersom det ikke er relevant eller teknisk mulig å gi en eller flere av de opplysningene som kreves etter denne bestemmelsen, skal begrunnelsen fremgå av opplysningene i stoffkartoteket. § 2-2 Stoffkartotekets utforming Stoffkartoteket kan være etablert elektronisk og/eller foreligge i en papirutgave, og skal være bygget opp på en slik måte at det er lett å søke frem informasjon om det enkelte kjemikaliet. Informasjonen skal være gitt på norsk og være kortfattet og lett forståelig. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakere som ikke behersker norsk, får tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring ut fra opplysningene i stoffkartoteket. Arbeidsgiver har plikt til å ajourføre opplysninger når det foreligger endringer, avdekking av helseskadelige forhold o.l. som er vesentlige for å forebygge helseskader. § 2-3 Bruk av opplysningene i stoffkartoteket Arbeidsgiver skal bruke informasjonen som ligger i stoffkartoteket til å sikre trygg håndtering og oppbevaring av kjemikaliene i virksomheten. Når arbeidsgiver skal kartlegge risiko, sette i verk vernetiltak og/eller utarbeide arbeidsinstrukser, skal opplysningene i stoffkartoteket brukes. § 2-4 Adgang til stoffkartoteket Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har lett adgang til stoffkartoteket med opplysninger om kjemikaliene som de arbeider med eller kommer i kontakt med på annen måte. I tillegg skal de aktuelle sikkerhetsdatablad og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted. Arbeidstakerne skal også ha tilfredsstillende adgang til stoffkartotek som er elektronisk. Verneombudet skal ha tilgang til stoffkartoteket som gjelder eget verneområde. Hovedverneombudet skal ha tilgang til det komplette stoffkartoteket for virksomheten. Kapittel 3. Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse § 3-1 Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder støv med asbestfiber, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: kjemikalienes farlige egenskaper, leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet, forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer, mengden og bruksmåten av kjemikalier, om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig, antall arbeidstakere som antas å bli eksponert, eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier, grenseverdier, effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak, konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser og skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker. Ytterligere opplysninger som er nødvendig må innhentes. For enhver midlertidig arbeidsplass skal det foretas en ny risikovurdering. § 3-2 Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsmiljøet overvåkes ved regelmessige målinger. Målinger skal også gjennomføres når det er foretatt endringer i virksomheten som kan øke arbeidstakernes eksponering for forurensninger i arbeidsatmosfæren. Kartleggingen og målingen skal dokumenteres. Dersom risikovurderingen viser at det er nødvendig å foreta målinger av asbestfibre i luften på arbeidsplassen for å sikre at grenseverdien overholdes, skal det måles i regelmessige intervaller i ulike driftsfaser i representative og realistiske situasjoner hvor arbeidstakerne kan utsettes for asbeststøv. Fibertelling skal utføres ved elektronmikroskopi eller etter en annen metode som gir tilsvarende eller mer nøyaktige resultater. § 3-3 Måling av vinylkloridmonomer i arbeidsatmosfæren Ved lukkede anlegg for polymerisering av det kreftfremkallende stoffet vinylkloridmonomer skal det, i tillegg til alminnelige krav til målinger brukes en kontinuerlig eller permanent periodisk målemetode. § 3-4 Opplæring i arbeid med farlige kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får opplæring om: de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene, bruk av stoffkartoteket, den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne, riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes, nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet og håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå. Ved arbeid med risiko for eksponering for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier skal opplæring gjentas regelmessig. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal inneha tilsvarende kunnskap. § 3-5 Informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får løpende informasjon om: de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå stoffkartotek. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon. § 3-6 Informasjon til arbeidstakerne om resultatene av måling av forurensing i arbeidsatmosfæren Når det gjennomføres regelmessige målinger av forurensning av kjemikalier i arbeidsatmosfæren i henhold til § 3-2 og § 3-3 , skal berørte arbeidstakere og deres representanter informeres om måleresultatene. Berørte arbeidstakere og deres representanter skal straks informeres om overskridelsen av grenseverdien for forurensning av kjemikalier i arbeidsatmosfæren. § 3-7 Oppbevaring og håndtering av kjemikalier Kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en fullt forsvarlig måte slik at helseskader, brann, eksplosjon og andre ulykker unngås. § 3-8 Tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå, ved å: utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres, stille til rådighet egnet utstyr for utførelse av arbeidet, herunder utstyr til reparasjon, vedlikehold og renhold, begrense antall arbeidstakere som blir eksponert for kjemikalier til et minimum, begrense eksponeringens nivå og varighet til et minimum, begrense mengden av kjemikalier på arbeidsplassen til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet, iverksette egnede hygiene- og renholdstiltak. Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, skal arbeidsgiver sørge for å fjerne eller redusere risikoen til et fullt forsvarlig nivå ved å iverksette følgende tiltak, i prioritert rekkefølge: utforme egnede arbeidsprosesser og rutiner for teknisk kontroll, og benytte hensiktsmessig utstyr og materialer, iverksette kollektive vernetiltak ved risikokilden, herunder ventilasjon, iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr når eksponering ikke kan unngås på andre måter. § 3-9 Tiltak mot helseskadelige kjemikalier ved reparasjon, vedlikehold og renhold Hvis det ved reparasjon, vedlikehold og renhold er risiko for eksponering for kjemikalier som kan medføre helseskade, skal det settes i verk tiltak som reduserer eksponeringen til et minimum. Arbeidsgiver skal sørge for at eksponeringen ikke er vedvarende, og at den for hver enkelt arbeidstaker blir så lav som mulig. § 3-10 Tiltak i forbindelse med brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier og ustabile kjemikalier I prioritert rekkefølge skal arbeidsgiver sørge for at: det ikke forekommer antennbare konsentrasjoner av brannfarlige kjemikalier i arbeidsatmosfæren eller farlige mengder av reaktive kjemikalier på arbeidsplassen, eller at det ikke forekommer tennkilder som kan forårsake brann eller eksplosjon, eller andre forhold som kan medføre at reaktive kjemikalier kan føre til farlige situasjoner. arbeidstaker ikke blir skadet dersom brann eller eksplosjon oppstår, eller som følge av andre farlige situasjoner som kan forårsakes av reaktive kjemikalier. § 3-11 Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige Kjemikalier Hvis det ikke er teknisk mulig å erstatte kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og prosesser i samsvar med forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1 , skal det benyttes et lukket system. Hvis det ikke er teknisk mulig å benytte et lukket system, skal det sørges for at eksponeringen blir så lav som mulig, og på et fullt forsvarlig nivå. Ved oppbevaring og transport av kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, skal det benyttes lukkede beholdere som er tydelig merket og om mulig forseglet. Kun de arbeidstakerne som skal utføre arbeid, herunder renhold og reparasjoner, skal få adgang til de arbeidslokalene hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier. Det skal benyttes passende advarsels- og sikkerhetsskilting for å avgrense områder hvor det er risiko for eksponering for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier. Skilt om røykeforbud skal plasseres på områder hvor arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier. § 3-12 Krav om personlig verneutstyr ved arbeid med isocyanater Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren bruker egnet åndedrettsvern dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig. Arbeidstaker skal også være beskyttet mot hudeksponering ved arbeid med kjemikalier som inneholder isocyanater. Arbeidsgiver skal sørge for at det ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater brukes åndedrettsvern med frisklufttilførsel. § 3-13 Arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart i virksomheten er fullt forsvarlig merket på norsk med kjemikaliets navn, farepiktogram og faresetninger. I særlige tilfeller kan farepiktogram og faresetning utelates. § 3-14 Sand og annet blåsemiddel Sand og annet blåsemiddel som skal brukes til sandblåsing skal være i samsvar med kravene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. § 3-15 Beredskapsplan for nødssituasjoner ved arbeid med kjemikalier På bakgrunn av risikovurderingen må arbeidsgiver vurdere om det kan oppstå ulykker, skader eller nødssituasjoner på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dersom slike hendelser kan oppstå, skal arbeidsgiver utarbeide en beredskapsplan for slike ulykker, skader eller nødssituasjoner. Beredskapsplanen skal gjøres kjent for og være tilgjengelig for arbeidstakerne, verneombudet og relevante eksterne rednings- og nødtjenester. Det skal foretas jevnlige øvelser i henhold til beredskapsplanen. Dersom en ulykke, skade eller nødssituasjon oppstår, skal beredskapsplanen iverksettes umiddelbart og arbeidstakerne skal straks varsles. Kun de arbeidstakerne som skal utføre reparasjonsarbeidet og annet nødvendig arbeid, skal gis adgang til det berørte området. Arbeidstakerne skal være utstyrt med nødvendig personlig verneutstyr. Eksterne rednings- og nødtjenester skal gis informasjon om de særlige farer som kan oppstå. § 3-16 Håndtering av farlig avfall Avfall som inneholder kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal samles i lukkede beholdere som er tydelig merket. Slikt avfall skal destrueres på fullt forsvarlig måte eller leveres til godkjent mottak for farlig avfall. § 3-17 Hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier Når arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, skal arbeidsgiver sørge for at det blir satt i verk tiltak for å sikre at: arbeidstakerne ikke spiser, drikker, bruker tobakk mv. i arbeidslokaler som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, arbeidstakerne får informasjon om økt risiko forbundet med bruk av tobakk, arbeidstakerne får tildelt hensiktsmessig arbeidstøy i tillegg til nødvendig personlig verneutstyr, jf. forskrift 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15 , privat tøy og arbeidstøy/personlig verneutstyr blir oppbevart atskilt i egne skap, arbeidstøy og personlig verneutstyr blir vasket eller renset, beholdere eller liknende som inneholder forurenset arbeidstøy/personlig verneutstyr, er tydelig merket, arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, ikke tas med i spiserom eller liknende, eller tas med hjem, det finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet. Omkostninger i forbindelse med tiltak i denne bestemmelsen skal ikke belastes arbeidstaker. § 3-18 Krav til vedlikehold og rengjøring av arbeidsutstyr ved håndtering av kjemikalier Arbeidsutstyr som benyttes ved håndtering av kjemikalier skal vedlikeholdes og rengjøres slik at det ikke oppstår risiko for helseskade, brann eller eksplosjon. Ventilasjonen skal måles og registreres regelmessig dersom feil kan medføre helsebelastning. § 3-19 Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier Produksjon, fremstilling eller bruk av følgende kreftfremkallende kjemikalier er forbudt: 2-naftylamin og salt av 2-naftylamin (CAS-nr. 91-59-8) 4-aminobifenyl og salt av 4-aminobifenyl (CAS-nr. 92-67-1) benzidin og salt av benzidin (CAS-nr. 92-87-5) 4-nitrobifenyl (CAS-nr. 92-93-3). Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom det kjemiske stoffet er tilstede i et stoff eller i en stoffblanding som forurensning eller biprodukt eller som del av avfallsstoff, forutsatt at konsentrasjonen ikke er høyere enn 0,1 vektprosent. Forbudet i første ledd gjelder heller ikke dersom kjemikaliene: anvendes i vitenskapelig forsknings- og forsøksøyemed, her medregnet analyser inngår i arbeidsoperasjoner som har til formål å fjerne kjemikalier som er biprodukter eller avfallsprodukter benyttes i produksjon av de forbudte kjemikaliene som er nevnt i første ledd som mellomprodukter og ved slik bruk av dem. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker ikke blir eksponert for stoffer som nevnt i første ledd ved tiltak som sikrer at produksjonen og bruken av stoffene finner sted i et lukket system der stoffene ikke kan fjernes, med mindre det er nødvendig for å kontrollere prosessen eller vedlikeholde systemet. § 3-20 Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for farlige kjemikalier Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade. Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade. Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Arbeidstaker skal informeres om kravet om helseundersøkelse før arbeidet tildeles. § 3-21 Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse ved eksponering for kjemikalier Dersom helseundersøkelsen påviser sykdom eller annen helseeffekt som legen mener kan skyldes eksponering for farlige kjemikalier på arbeidsplassen, eller dersom den biologiske grenseverdien for bly er overskredet, skal arbeidsgiver: revidere risikovurderingen som er utarbeidet i henhold til § 3-1 , iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid med farlige kjemikalier til et fullt forsvarlig nivå, gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på liknende måte. § 3-22 Omplassering av arbeidstaker utsatt for kjemikalier Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra kjemikalier, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse. § 3-23 Helseundersøkelse ved arbeid som røyk- eller kjemikaliedykker Personer som skal utføre røyk- eller kjemikaliedykking skal gjennomgå en helseundersøkelse som skal omfatte klinisk undersøkelse av alle relevante forhold, inkludert tester for fysisk kapasitet. Arbeidsgiver skal sørge for at helseundersøkelsen foretas regelmessig. Arbeidsgiver kan kreve at røyk- eller kjemikaliedykker skal gjennomgå ny helseundersøkelse hvis arbeidsgiveren eller røyk- eller kjemikaliedykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for funksjonsevnen som røyk- eller kjemikaliedykker. § 3-24 Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere En arbeidstaker som ved helseundersøkelse viser seg å ha sykdom, skade eller nedsatt fysisk kapasitet som øker risikoen for ulykke eller nedsatt helse ved røyk- eller kjemikaliedykkerarbeid, skal ikke nyttes i slikt arbeid, men settes til annet arbeid. § 3-25 Helseundersøkelse ved arbeid med bly og blyforbindelser Arbeidstaker som skal arbeide med bly og blyforbindelser, skal gjennomgå helseundersøkelse før arbeidstakeren settes til slikt arbeid. Helseundersøkelsen skal omfatte klinisk undersøkelse og måling av blyinnholdet i blodet. Måling av blyinnholdet i blod skal utføres hver 3. måned. Dersom tre etterfølgende kvartalskontroller viser verdier lavere enn 0,5 μmol/l for kvinner i fertil alder, og 1,0 μmol/l for øvrige arbeidstakere, kan kontroll av blyinnholdet i blod foretas en gang pr. år så lenge eksponeringsnivået og arbeidsforholdene er uendrede. Hvis arbeidstaker har så høye verdier av bly i blodet at det er nødvendig med omplassering, jf. § 3-22 , skal arbeidstakeren undersøkes av lege. Det skal også foretas helseundersøkelse av arbeidstakerne dersom eksponeringen for blykonsentrasjon i luft overstiger grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1 samt de biologiske grenseverdier i § 5-2 . Arbeidstakere som har fått dispensasjon i henhold til § 1-5 skal ha regelmessig helseundersøkelse, minst hvert 3. år, så lenge dispensasjonen varer. § 3-26 Midlertidig omplassering ved arbeid med bly og blyforbindelser Arbeidstaker som arbeider med bly eller blyforbindelser, skal omplasseres i minimum 3 måneder dersom følgende grenseverdier overskrides: Kvinnelig arbeidstaker i fertil alder som har blyverdier i blodet større enn 0,75 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 0,5–0,75 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 0,5 μmol/l per liter. Øvrige arbeidstakere som har verdier større enn 2,0 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 1,5–2,0 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 1,5 μmol/l per liter. § 3-27 Særlige krav om helsemessig skikkethet for røyk- eller kjemikaliedykker Arbeidsgiver skal bare nytte personer til røyk- eller kjemikaliedykking som ved helseundersøkelse er funnet helsemessig skikket til arbeidet. Kapittel 4. Asbestarbeid § 4-1 Forbud mot asbest og asbestholdig materiale Ny bruk og gjenbruk av asbest er forbudt. Håndtering av eksisterende asbest og asbestholdig materiale er forbudt med mindre annet følger av § 4-2 . § 4-2 Unntak fra forbud om arbeid med asbest Unntatt fra forbudet i § 4-1 andre ledd er arbeid som en virksomhet på forhånd har fått tillatelse til å utføre fra Arbeidstilsynet etter § 4-4 , bryting og bearbeiding av bergarter som inneholder høyst 1 vektprosent asbest, prøvetaking og analysering for å fastslå om et bestemt materiale inneholder asbest, mottak og håndtering av forsvarlig emballert asbestholdig avfall på godkjente avfallsmottak og deponier, håndtering av asbestholdig materiale som ikke innebærer risiko for å bli eksponert for asbeststøv. § 4-3 Kartlegging av bygninger før rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid Før oppstart av rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på bygninger som kan inneholde asbestholdige materialer skal arbeidsgiver ta alle nødvendige skritt for å identifisere asbestholdige materialer. Plikten til å identifisere asbestholdige materialer kommer i tillegg til plikten til å kartlegge og vurdere risiko for eksponering for støv med asbestfiber som følger av § 3-1 . Arbeidsgiver skal innhente informasjon fra eier av bygningen, andre arbeidsgivere og fra andre kilder, inkludert relevante registre. Hvis det etter undersøkelsene er usikkert om bygget inneholder asbest, skal arbeidsgiver sørge for en undersøkelse utført av en kvalifisert fagperson. Arbeidet kan ikke starte før resultatet av undersøkelsen foreligger. Arbeidsgiveren skal dele informasjon fra undersøkelsen med andre virksomheter som skal utføre arbeid i bygget. Pliktene i denne paragrafen gjelder så langt de passer også ved rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på andre konstruksjoner som kan inneholde asbest. § 4-4 Tillatelse fra Arbeidstilsynet til arbeid med asbest Virksomheter som skal håndtere asbestholdig materiale slik at det innebærer risiko for å bli eksponert for asbeststøv, skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Kravet om tillatelse gjelder også slikt arbeid der det er mistanke om asbestholdig materiale. Arbeidstilsynet kan utstede følgende tillatelser: Tillatelse begrenset til enklere arbeid med asbest Tillatelse begrenset til utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest Tillatelse begrenset til utvendig arbeid med asbest Tillatelse til innvendig og utvendig arbeid med asbest. Tillatelser kan gis med en varighet på inntil tre år. Søknad om slik tillatelse skal inneholde opplysninger om hvordan arbeidet vil bli organisert, hvilke metoder som skal benyttes, hvilke vernetiltak som vil bli iverksatt, opplæring av arbeidstakerne, og vedlegges individuelle kursbevis, erklæring fra arbeidsgiver som bekrefter at arbeidstakeren er funnet skikket av lege til å arbeide med asbest, virksomhetens erfaring med slikt arbeid. Instruksen i henhold til § 4-15 skal vedlegges søknaden og være dekkende for den typen arbeid det søkes tillatelse til å utføre. Før søknaden sendes til Arbeidstilsynet, skal verneombud, arbeidsmiljøutvalget og bedriftshelsetjenesten ved den virksomheten som skal foreta arbeidet bli forelagt søknaden til uttalelse. Dersom en virksomhet som har fått tillatelse til å arbeide med asbest ikke utfører arbeidet forsvarlig, eller på annen måte handler i strid med forskriften, kan Arbeidstilsynet trekke tillatelsen tilbake. Arbeidstilsynet skal føre et offentlig register over virksomheter med tillatelse til å arbeide med asbest. § 4-5 Hovedregel om fjerning av asbest. Vilkår for reparasjon. Forbud mot innbygging Ved håndtering av asbest, skal asbestholdig materiale som hovedregel fjernes. Reparasjon av asbestholdig materiale er bare tillatt dersom alle følgende vilkår er oppfylt: Fjerning er ikke teknisk mulig. Det gjøres ikke inngrep i det asbestholdige materialet. Reparasjonen skjer ved innkapsling eller forsegling som totalt forhindrer spredning av asbestfibre. Innbygging av asbestholdig materiale er ikke tillatt. § 4-6 Melding om arbeid med asbest til Arbeidstilsynet Arbeidsgiveren som har fått tillatelse til å arbeide med asbest etter § 4-4 skal sende melding til Arbeidstilsynet om arbeid med asbest eller asbestholdig materiale. Meldingen skal sendes i god tid og senest en uke før arbeidet påbegynnes. Meldingen skal minst inneholde en kortfattet oversikt over arbeidsstedets beliggenhet og, hvis det er relevant, de spesifikke områdene hvor arbeidet skal utføres, typer og mengder asbest og asbestholdig materiale som skal håndteres, aktiviteter og metoder som inngår i arbeidet, blant annet med hensyn til beskyttelse og rengjøring av arbeidstakere, avfallshåndtering og, der det er relevant, luftutskiftning ved arbeid som foregår innendørs, antall berørte arbeidstakere, en liste over hvilke arbeidstakere som trolig vil delta i arbeidet på det angitte stedet, arbeidstakernes individuelle kursbevis og dato for den seneste undersøkelsen av arbeidstakernes helsetilstand i henhold til § 4-21 , dato for arbeidets igangsettelse og arbeidets varighet, tiltak som er iverksatt for å begrense arbeidstakernes eksponering for asbest, inkludert en redegjørelse for utstyret som skal brukes. Det skal benyttes skjema fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstakerne og deres representanter skal ha tilgang til meldingen. Dersom det er sannsynlig at endringer i arbeidsforholdene vil føre til en vesentlig økning i eksponeringen for støv med asbestfibre, skal arbeidsgiveren sende inn en ny melding. I akutte situasjoner kan virksomheten gjennomføre arbeidet og sende meldingen til Arbeidstilsynet så snart som praktisk mulig. Godkjente avfallsmottak og deponier som mottar asbestholdig avfall som ikke er forsvarlig emballert kan gjennomføre arbeidet og sende meldingen til Arbeidstilsynet så snart som praktisk mulig. § 4-7 Plikt til å sørge for opplæring i arbeid med asbest Arbeidsgiver kan kun bruke personer som har gjennomført opplæring i arbeid med asbest og mottatt kursbevis til å arbeide med asbest eller asbestholdig materiale. Kursbeviset skal være lett tilgjengelig på stedet der arbeidet utføres. Arbeidstakere som skal utføre enklere arbeid med asbest, må gjennomføre grunnopplæring i arbeid med asbest og asbestopplæring for enklere arbeid med asbest. Arbeidstakere som skal utføre utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest, må gjennomføre grunnopplæring i arbeid med asbest og opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest eller opplæring i utvendig arbeid med asbest. Arbeidstakere som skal utføre utvendig arbeid med asbest, må gjennomføre grunnopplæring i arbeid med asbest og opplæring i utvendig arbeid med asbest. Arbeidstakere som skal utføre innvendig arbeid med asbest, må gjennomføre grunnopplæring i arbeid med asbest, opplæring i utvendig arbeid med asbest og opplæring i innvendig arbeid med asbest. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne deltar på oppfriskningskurs i asbestarbeid minst hvert tredje år. I tillegg skal arbeidsgiver sørge for å løpende oppdatere arbeidstakerne om utviklingen innenfor teknologi og arbeidsmetoder knyttet til asbest, når dette er nødvendig for å sikre arbeidstakerne et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Utgiftene til opplæringen skal betales av arbeidsgiveren. Opplæringen skal gis av personer med tilstrekkelig kompetanse. Arbeidsgiver skal informere verneombud, tillitsvalgte og eventuelle andre representanter for arbeidstakerne om innholdet i opplæringen. § 4-8 Grunnopplæring i arbeid med asbest Grunnopplæring i arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning. Opplæringen skal være lett forståelig og gi arbeidstakerne nødvendige kunnskaper og ferdigheter om forebygging og sikkerhet, særlig når det gjelder asbestens egenskaper og helseeffekter, herunder faren ved kombinasjonen av røyking og asbesteksponering, produkt- eller materialtyper som kan antas å inneholde asbest, arbeidsaktiviteter som kan medføre eksponering for asbest, og betydningen av forebyggende kontrolltiltak for å redusere eksponeringen, hvorfor det er nødvendig å kontrollmåle luften, og hva grenseverdien for asbeststøv er i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1 og vedlegg I, sikker arbeidspraksis og tiltak for å begrense frigivelse og spredning av asbestfibre under arbeidsprosesser, slik som klargjøring av arbeidsplassen, valg av arbeidsmetoder, planlegging av arbeidsflyten, sikkert arbeidsutstyr, ventilasjon og prosessavsug, prøvetaking, kontrolltiltak og regelmessige pauser, sikkert verneutstyr, formålet med åndedrettsvern og riktig valg av åndedrettsvern, åndedrettsvernets begrensinger og riktig bruk av det, nødprosedyrer, prosedyre for fullstendig rengjøring, avfallshåndtering, krav om helseundersøkelse etter § 4-21 , gjeldende regelverk om håndtering av asbest. Grunnopplæringen kan gis digitalt hvis det tilrettelegges for god muntlig og visuell kommunikasjon i sanntid mellom deltakerne og kursholderen. Grunnopplæringen skal avsluttes med en kunnskapstest som deltakerne skal gjennomføre individuelt. Testen skal som et minimum sikre at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper om hvordan de skal beskytte seg selv under arbeidet, og om tiltak for å begrense frigivelse og spredning av asbestfibre under arbeidsprosesser. Testen må bestås for at opplæringen skal være godkjent. For deltakere som skal gjennomføre videre opplæring som nevnt i §§ 4-9 til 4-12 , kan testen gjennomføres etter siste opplæringsdag. § 4-9 Opplæring for enklere arbeid med asbest Opplæring i enklere arbeid med asbest skal inneholde minst én time undervisning, og skal være tilpasset arbeidsoppgavene som skal utføres. Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern og kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.). § 4-10 Opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest Opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest skal inneholde minst én time undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre utvendig sanering av vann- og avløpsrør på en sikker måte. Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern og kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.). § 4-11 Opplæring i utvendig arbeid med asbest Opplæring i utvendig arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre utvendig asbestsanering på en sikker måte. Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern, kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.) og bruk av sikre arbeidsmetoder og håndtering av teknisk utstyr som brukes for å begrense frigjøring og spredning av asbestfibre. § 4-12 Opplæring i innvendig arbeid med asbest Opplæring i innvendig arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre innvendig asbestsanering på en sikker måte. Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern, kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.), bruk av sikre arbeidsmetoder og håndtering av teknisk utstyr som brukes for å begrense frigjøring og spredning av asbestfibre, øvelse i å etablere og forsegle saneringsområdet, bygging av sluse og opprettelse av undertrykk og kontroll av undertrykket. § 4-13 Oppfriskningskurs i asbestarbeid Oppfriskningskurs i asbestarbeid skal vare minst tre undervisningstimer. Oppfriskningskurset kan tilsvare grunnopplæringen, eller være et eget kurs som særlig oppdaterer arbeidstakerne om utviklingen innenfor teknologi og arbeidsmetoder knyttet til asbest. Oppfriskningskurset kan gis digitalt hvis det tilrettelegges for god muntlig og visuell kommunikasjon i sanntid mellom deltakerne og kursholderen. § 4-14 Kursbevis etter opplæring Den som har deltatt på opplæring, skal motta et kursbevis som viser datoen for opplæringen, varigheten av opplæringen, innholdet i opplæringen, hvilket språk opplæringen ble gitt på, bekreftelse på at kunnskapstesten er bestått og navnet, kvalifikasjonen og kontaktinformasjonen til instruktøren og/eller institusjonen som gir opplæringen. Kursbevis for arbeid med asbest kan bare utstedes til den som har bestått en individuell kunnskapstest. § 4-15 Instruks for håndtering av asbestholdig materiale Arbeidsgiveren skal utarbeide skriftlig instruks for håndtering av asbestholdig materiale og vern mot støv med asbestfiber, før arbeidet igangsettes. Instruksen skal være tilpasset de konkrete arbeidsoppgavene. Instruksen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen og på et språk arbeidstakerne forstår. Instruksen skal, i den grad det er relevant, inneholde opplysninger om varsling og informasjon til andre arbeidstakere eller andre som kan bli berørt av arbeidet med asbest, avsperring og skilting av saneringsstedet, etablering og skilting av vaskested og garderobe, nødvendig avskjerming og forsegling av ventilasjonsanlegg, ventiler mv. for å hindre spredning av asbeststøv, etablering og kontroll av undertrykk ved innvendig sanering, type åndedrettsvern, annet personlig verneutstyr samt arbeidsklær som skal benyttes, nødvendig kontroll av åndedrettsvern før bruk, personlige hygienetiltak, inkludert skifterutiner for arbeidsklær og hvilke krav til dusjing som gjelder, saneringsteknikk, verktøy som er tillatt brukt, eventuelt verktøy som er forbudt å bruke, rengjøring av utstyr og annet som kan være forurenset av asbest før det tas ut til ren sone, pakking, emballering, merking og deponering av asbestavfall, teknikker og metoder for opprydding, rengjøring og etterkontroll, godkjenning og nedrigging av saneringsområde og forbud mot røyking. § 4-16 Tiltak for å redusere eksponering for støv med asbestfiber Arbeidstakernes eksponering for støv med asbestfiber skal reduseres til et minimum, særlig gjennom følgende tiltak: Antall arbeidstakere som blir eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber skal begrenses mest mulig. Håndtering av asbest og asbestholdig materiale skal foregå i et avstengt område atskilt fra øvrig virksomhet. Arbeidsprosessene skal være utformet slik at det ikke dannes asbeststøv eller, dersom dette ikke er mulig, være utformet slik at asbeststøvet ikke virvles opp og spres. Dersom det er nødvendig for å hindre spredning av asbeststøv til omgivelsene ved innendørs håndtering av asbest eller asbestholdig materiale, skal det opprettes undertrykksone med sluseinngang. Opprettet undertrykk skal dokumenteres. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Avsuget luft fra mobil støvsuger som brukes for opptak av asbestholdig støv kan allikevel føres tilbake dersom denne luften er renset slik at minst 99,95 % av respirabelt asbeststøv avskilles. Filter i mobile støvsugere og undertrykksvifter må som minimum oppfylle kravene til Hepafilter klasse H13 i standarden NS-EN 1822-1 eller tilsvarende. Alle lokaler og alt utstyr som brukes ved behandling av asbest, skal kunne rengjøres og vedlikeholdes regelmessig og effektivt. Asbest eller asbestholdige materialer som avgir asbeststøv, skal lagres og transporteres i egnet lukket emballasje som gir tilstrekkelig sikkerhet mot knusing og rifter med mer. Asbestavfall skal straks samles opp og fjernes fra arbeidsplassen i egnet lukket emballasje og oppbevares i lukket låsbar beholder. Dette gjelder ikke naturlig bergmateriale som inneholder asbest. Emballasjen og beholderen skal være tydelig merket med følgende tekst: «Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr.» Slikt avfall skal deretter håndteres i samsvar med kapittel 11 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) . § 4-17 Stans av arbeid Arbeidsgiver skal stanse arbeidet umiddelbart dersom arbeidstaker blir eksponert for konsentrasjoner av asbestfiber over