NO-FOR-2015-05-06-455 — Forskrift om plantevernmidler

Kapittel I. Innledende bestemmelser § 1 Virkeområde Forskriften gjelder krav til godkjenning, omsetning og bruk av plantevernmidler, aktive stoffer inkludert mikroorganismer og andre innholdsstoffer i plantevernmidler. Benevnelsen plantevernmidler i forskriftens kapittel III til kapittel VIII omfatter likevel alle disse tre kategoriene der dette er relevant. For organismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere som definert i § 27 første ledd gjelder bare § 10 , § 12 , § 14 , § 25 og § 27 til § 33 . Forskriftens kapittel III om autorisasjonsbevis gjelder både plantevernmidler og enkelte gnagermidler godkjent etter forskrift 18. april 2017 nr. 480 om biocider. Ved konflikt mellom forordningens bestemmelser og denne bestemmelse, går alltid forordningens bestemmelser foran. § 2 Definisjoner I forskriften menes med yrkespreparater: preparater som er beregnet for yrkesbrukere, og som det kreves autorisasjonsbevis for å kjøpe og bruke hobbypreparater: preparater som er beregnet for ikke-profesjonelle brukere, som har etikett hvor det fremgår at produktet er et hobbypreparat og med slik helse- og miljørisiko at veiledning på etikett regnes som tilstrekkelig for å ivareta hensynet til helse og miljø konsentrerte hobbypreparater: hobbypreparater som krever utblanding med vann før bruk og som har etikett hvor det fremgår at produktet er et konsentrert hobbypreparat bruksferdige hobbypreparater: hobbypreparater som er ferdig utblandet og klare til bruk og som har etikett hvor det fremgår at produktet er et bruksferdig hobbypreparat distributør: enhver fysisk eller juridisk person som gjør plantevernmidler og andre preparater som omfattes av forskriften tilgjengelige på markedet, herunder forhandlere, grossister og leverandører spredeutstyr: alle apparater som er spesifikt beregnet på spredning av plantevernmidler, herunder tilbehør som er nødvendig for apparatets funksjon, f.eks. dyser, manometre, filtre, siler samt utstyr til rengjøring av tankene harmoniserte standarder: med harmonisert standard menes i denne forskriften tekniske spesifikasjoner som er utarbeidet for å oppfylle forskriftens krav, men som ikke er bindende. Standardene er vedtatt av den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN). Standardene kunngjøres i Den europeiske unions tidende. Harmoniserte standarder utgis i Norge som Norsk Standard av Standard Norge luftfartøy: fly, drone og helikopter drikkevannsbasseng: et basseng for oppbevaring av drikkevann etter at råvannet er behandlet og desinfisert (også kalt høydebasseng) overflatevann: kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen vannforekomster: en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen integrert plantevern: overveielse og bruk av alle tilgjengelige teknikker og metoder som lar seg forene for å forhindre skadegjørere fra å utvikle seg, og som holder bruken av plantevernmidler og andre former for inngrep på et økonomisk og økologisk forsvarlig nivå, samtidig som risikoen for menneskers helse og for miljøet reduseres eller minimaliseres. Kapittel II. Gjennomføring av forordninger § 3 Forordning (EF) nr. 1107/2009 Forordning (EF) nr. 1107/2009 om markedsføring av plantevernmidler og om opphevelse av Rådsdirektiv 79/117/EØF og 91/414/EØF , som inntatt i EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 13, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg II kapittel XV , protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av forordning (EU) nr. 518/2013 forordning (EU) 2017/625 forordning (EU) 2017/1432 forordning (EU) 2018/605 forordning (EU) 2019/1009 forordning (EU) 2019/1381 forordning (EU) 2021/383 forordning (EU) 2022/1438 forordning (EU) 2026/1120 . § 4 Forordning (EU) nr. 540/2011 om liste over aktive stoffer EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 13a (forordning (EU) nr. 540/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 541/2011 , forordning (EU) nr. 542/2011 , forordning (EU) nr. 702/2011 , forordning (EU) nr. 703/2011 , forordning (EU) nr. 704/2011 , forordning (EU) nr. 705/2011 , forordning (EU) nr. 706/2011 , forordning (EU) nr. 736/2011 , forordning (EU) nr. 740/2011 , forordning (EU) nr. 786/2011 , forordning (EU) nr. 787/2011 , forordning (EU) nr. 788/2011 , forordning (EU) nr. 797/2011 , forordning (EU) nr. 798/2011 , forordning (EU) nr. 800/2011 , forordning (EU) nr. 806/2011 , forordning (EU) nr. 807/2011 , forordning (EU) nr. 810/2011 , forordning (EU) nr. 820/2011 , forordning (EU) nr. 974/2011 , forordning (EU) nr. 993/2011 , forordning (EU) nr. 1022/2011 , forordning (EU) nr. 1100/2011 , forordning (EU) nr. 1134/2011 , forordning (EU) nr. 1143/2011 , forordning (EU) nr. 87/2012 , forordning (EU) nr. 127/2012 , forordning (EU) nr. 287/2012 , forordning (EU) nr. 359/2012 , forordning (EU) nr. 369/2012 , forordning (EU) nr. 571/2012 , forordning (EU) nr. 582/2012 , forordning (EU) nr. 589/2012 , forordning (EU) nr. 595/2012 , forordning (EU) nr. 597/2012 , forordning (EU) nr. 608/2012 , forordning (EU) nr. 637/2012 , forordning (EU) nr. 735/2012 , forordning (EU) nr. 746/2012 , forordning (EU) nr. 1037/2012 , forordning (EU) nr. 1043/2012 , forordning (EU) nr. 1197/2012 , forordning (EU) nr. 1237/2012 , forordning (EU) nr. 1238/2012 , forordning (EU) nr. 17/2013 , forordning (EU) nr. 22/2013 , forordning (EU) nr. 175/2013 , forordning (EU) nr. 187/2013 , forordning (EU) nr. 188/2013 , forordning (EU) nr. 190/2013 , forordning (EU) nr. 200/2013 , forordning (EU) nr. 201/2013 , forordning (EU) nr. 350/2013 , forordning (EU) nr. 355/2013 , forordning (EU) nr. 356/2013 , forordning (EU) nr. 365/2013 , forordning (EU) nr. 366/2013 , forordning (EU) nr. 367/2013 , forordning (EU) nr. 368/2013 , forordning (EU) nr. 369/2013 , forordning (EU) nr. 373/2013 , forordning (EU) nr. 375/2013 , forordning (EU) nr. 378/2013 , forordning (EU) nr. 485/2013 , forordning (EU) nr. 532/2013 , forordning (EU) nr. 533/2013 , forordning (EU) nr. 546/2013 , forordning (EU) nr. 568/2013 , forordning (EU) nr. 570/2013 , forordning (EU) nr. 762/2013 , forordning (EU) nr. 767/2013 , forordning (EU) nr. 781/2013 , forordning (EU) nr. 790/2013 , forordning (EU) nr. 798/2013 , forordning (EU) nr. 802/2013 , forordning (EU) nr. 826/2013 , forordning (EU) nr. 827/2013 , forordning (EU) nr. 828/2013 , forordning (EU) nr. 829/2013 , forordning (EU) nr. 832/2013 , forordning (EU) nr. 833/2013 , forordning (EU) nr. 1031/2013 , forordning (EU) nr. 1089/2013 , forordning (EU) nr. 1124/2013 , forordning (EU) nr. 1136/2013 , forordning (EU) nr. 1150/2013 , forordning (EU) nr. 1165/2013 , forordning (EU) nr. 1166/2013 , forordning (EU) nr. 1175/2013 , forordning (EU) nr. 1176/2013 , forordning (EU) nr. 1177/2013 , forordning (EU) nr. 1178/2013 , forordning (EU) nr. 1187/2013 , forordning (EU) nr. 1192/2013 , forordning (EU) nr. 1195/2013 , forordning (EU) nr. 1199/2013 , forordning (EU) nr. 85/2014 , forordning (EU) nr. 140/2014 , forordning (EU) nr. 141/2014 , forordning (EU) nr. 143/2014 , forordning (EU) nr. 144/2014 , forordning (EU) nr. 145/2014 , forordning (EU) nr. 149/2014 , forordning (EU) nr. 151/2014 , forordning (EU) nr. 154/2014 , forordning (EU) nr. 187/2014 , forordning (EU) nr. 192/2014 , forordning (EU) nr. 193/2014 , forordning (EU) nr. 462/2014 , forordning (EU) nr. 485/2014 , forordning (EU) nr. 486/2014 , forordning (EU) nr. 487/2014 , forordning (EU) nr. 496/2014 , forordning (EU) nr. 504/2014 , forordning (EU) nr. 563/2014 , forordning (EU) nr. 571/2014 , forordning (EU) nr. 629/2014 , forordning (EU) nr. 632/2014 , forordning (EU) nr. 678/2014 , forordning (EU) nr. 878/2014 , forordning (EU) nr. 880/2014 , forordning (EU) nr. 890/2014 , forordning (EU) nr. 891/2014 , forordning (EU) nr. 916/2014 , forordning (EU) nr. 917/2014 , forordning (EU) nr. 918/2014 , forordning (EU) nr. 921/2014 , forordning (EU) nr. 922/2014 , forordning (EU) nr. 1316/2014 , forordning (EU) nr. 1330/2014 , forordning (EU) nr. 1334/2014 , forordning (EU) 2015/51 , forordning (EU) 2015/58 , forordning (EU) 2015/232 , forordning (EU) 2015/306 , forordning (EU) 2015/307 , forordning (EU) 2015/308 , forordning (EU) 2015/404 , forordning (EU) 2015/415 , forordning (EU) 2015/418 , forordning (EU) 2015/543 , forordning (EU) 2015/553 , forordning (EU) 2015/762 , forordning (EU) 2015/1106 , forordning (EU) 2015/1107 , forordning (EU) 2015/1108 , forordning (EU) 2015/1115 , forordning (EU) 2015/1116 , forordning (EU) 2015/1154 , forordning (EU) 2015/1165 , forordning (EU) 2015/1166 , forordning (EU) 2015/1176 , forordning (EU) 2015/1192 , forordning (EU) 2015/1201 , forordning (EU) 2015/1295 , forordning (EU) 2015/1392 , forordning (EU) 2015/1396 , forordning (EU) 2015/1397 , forordning (EU) 2015/1885 , forordning (EU) 2015/2033 , forordning (EU) 2015/2047 , forordning (EU) 2015/2069 , forordning (EU) 2015/2084 , forordning (EU) 2015/2085 , forordning (EU) 2015/2105 , forordning (EU) 2015/2198 , forordning (EU) 2015/2233 , forordning (EU) 2016/139 , forordning (EU) 2016/146 , forordning (EU) 2016/147 , forordning (EU) 2016/177 , forordning (EU) 2016/182 , forordning (EU) 2016/370 , forordning (EU) 2016/389 , forordning (EU) 2016/548 , forordning (EU) 2016/549 , forordning (EU) 2016/560 , forordning (EU) 2016/636 , forordning (EU) 2016/638 , forordning (EU) 2016/864 , forordning (EU) 2016/871 , forordning (EU) 2016/872 , forordning (EU) 2016/950 , forordning (EU) 2016/951 , forordning (EU) 2016/952 , forordning (EU) 2016/1056 , forordning (EU) 2016/1313 , forordning (EU) 2016/1414 , forordning (EU) 2016/1423 , forordning (EU) 2016/1424 , forordning (EU) 2016/1425 , forordning (EU) 2016/1426 , forordning (EU) 2016/1429 , forordning (EU) 2016/1978 , forordning (EU) 2016/2016 , forordning (EU) 2016/2035 , forordning (EU) 2017/157 , forordning (EU) 2017/195 , forordning (EU) 2017/239 , forordning (EU) 2017/244 , forordning (EU) 2017/407 , forordning (EU) 2017/270 , forordning (EU) 2017/358 , forordning (EU) 2017/359 , forordning (EU) 2017/360 , forordning (EU) 2017/375 , forordning (EU) 2017/406 , forordning (EU) 2017/408 , forordning (EU) 2017/409 , forordning (EU) 2017/419 , forordning (EU) 2017/428 , forordning (EU) 2017/438 , forordning (EU) 2017/555 , forordning (EU) 2017/725 , forordning (EU) 2017/753 , forordning (EU) 2017/755 , forordning (EU) 2017/781 , forordning (EU) 2017/805 , forordning (EU) 2017/806 , forordning (EU) 2017/831 , forordning (EU) 2017/841 , forordning (EU) 2017/842 , forordning (EU) 2017/843 , forordning (EU) 2017/855 , forordning (EU) 2017/856 , forordning (EU) 2017/1113 , forordning (EU) 2017/1114 , forordning (EU) 2017/1115 , forordning (EU) 2017/1125 , forordning (EU) 2017/1186 , forordning (EU) 2017/1455 , forordning (EU) 2017/1491 , forordning (EU) 2017/1496 , forordning (EU) 2017/1506 , forordning (EU) 2017/1511 , forordning (EU) 2017/1527 , forordning (EU) 2017/1529 , forordning (EU) 2017/1530 , forordning (EU) 2017/1531 , forordning (EU) 2017/2066 , forordning (EU) 2017/2069 , forordning (EU) 2017/2090 , forordning (EU) 2017/2091 , forordning (EU) 2017/2324 , forordning (EU) 2018/84 , forordning (EU) 2018/112 , forordning (EU) 2018/113 , forordning (EU) 2018/184 , forordning (EU) 2018/185 , forordning (EU) 2018/291 , forordning (EU) 2018/309 , forordning (EU) 2018/524 , forordning (EU) 2018/660 , forordning (EU) 2018/670 , forordning (EU) 2018/679 , forordning (EU) 2018/690 , forordning (EU) 2018/691 , forordning (EU) 2018/692 , forordning (EU) 2018/710 , forordning (EU) 2018/755 , forordning (EU) 2018/783 , forordning (EU) 2018/785 , forordning (EU) 2018/1060 , forordning (EU) 2018/917 , forordning (EU) 2018/1019 , forordning (EU) 2018/1043 , forordning (EU) 2018/1061 , forordning (EU) 2018/1075 , forordning (EU) 2018/1260 , forordning (EU) 2018/1278 , forordning (EU) 2018/784 , forordning (EU) 2018/1262 , forordning (EU) 2018/1264 , forordning (EU) 2018/1265 , forordning (EU) 2018/1266 , forordning (EU) 2018/1295 , forordning (EU) 2018/1495 , forordning (EU) 2018/1500 , forordning (EU) 2018/1501 , forordning (EU) 2018/1532 , forordning (EU) 2018/1796 , forordning (EU) 2018/1913 , forordning (EU) 2018/1914 , forordning (EU) 2018/1915 , forordning (EU) 2018/1916 , forordning (EU) 2018/1917 , forordning (EU) 2018/1865 , forordning (EU) 2018/1981 , forordning (EU) 2019/139 , forordning (EU) 2019/147 , forordning (EU) 2019/148 , forordning (EU) 2019/149 , forordning (EU) 2019/150 , forordning (EU) 2019/151 , forordning (EU) 2019/158 , forordning (EU) 2019/168 , forordning (EU) 2019/291 , forordning (EU) 2019/324 , forordning (EU) 2019/337 , forordning (EU) 2019/344 , forordning (EU) 2019/481 , forordning (EU) 2019/677 , forordning (EU) 2019/706 , forordning (EU) 2019/707 , forordning (EU) 2019/717 , forordning (EU) 2019/676 , forordning (EU) 2019/716 , forordning (EU) 2019/989 , forordning (EU) 2019/1085 , forordning (EU) 2019/1090 , forordning (EU) 2019/1100 , forordning (EU) 2019/1101 , forordning (EU) 2019/1137 , forordning (EU) 2019/1138 , forordning (EU) 2019/1589 , forordning (EU) 2019/1605 , forordning (EU) 2019/1606 , forordning (EU) 2019/1690 , forordning (EU) 2019/2094 , forordning (EU) 2020/23 , forordning (EU) 2019/1675 , forordning (EU) 2020/17 , forordning (EU) 2020/18 , forordning (EU) 2020/421 , forordning (EU) 2020/616 , forordning (EU) 2020/617 , forordning (EU) 2020/642 , forordning (EU) 2020/646 , forordning (EU) 2020/653 , forordning (EU) 2020/869 , forordning (EU) 2020/892 , forordning (EU) 2020/968 , forordning (EU) 2020/1003 , forordning (EU) 2020/1004 , forordning (EU) 2020/1018 , forordning (EU) 2020/1160 , forordning (EU) 2020/1246 , forordning (EU) 2020/1263 , forordning (EU) 2020/1276 , forordning (EU) 2020/1280 , forordning (EU) 2020/1293 , forordning (EU) 2020/1498 , forordning (EU) 2020/1511 , forordning (EU) 2020/1643 , forordning (EU) 2020/2007 ,forordning (EU) 2020/2087 , forordning (EU) 2020/2101 , forordning (EU) 2020/2104 , forordning (EU) 2020/2105 , forordning (EU) 2021/52 , forordning (EU) 2021/81 , forordning (EU) 2021/129 , forordning (EU) 2021/134 , forordning (EU) 2021/413 , forordning (EU) 2021/427 , forordning (EU) 2021/459 , forordning (EU) 2021/566 , forordning (EU) 2021/567 , forordning (EU) 2021/574 , forordning (EU) 2021/556 , forordning (EU) 2021/726 , forordning (EU) 2021/745 , forordning (EU) 2021/795 , forordning (EU) 2021/824 , forordning (EU) 2021/843 , forordning (EU) 2021/853 , forordning (EU) 2021/917 , forordning (EU) 2021/1191 , forordning (EU) 2021/1379 , forordning (EU) 2021/1446 , forordning (EU) 2021/1448 , forordning (EU) 2021/1449 , forordning (EU) 2021/1450 , forordning (EU) 2021/1452 , forordning (EU) 2021/1455 , forordning (EU) 2021/2049 , forordning (EU) 2021/2068 , forordning (EU) 2021/2081 , forordning (EU) 2022/4 , forordning (EU) 2022/19 , forordning (EU) 2022/43 , forordning (EU) 2022/94 , forordning (EU) 2022/159 , forordning (EU) 2022/378 , forordning (EU) 2022/383 , forordning (EU) 2022/437 , forordning (EU) 2022/456 , forordning (EU) 2022/489 , forordning (EU) 2022/496 , forordning (EU) 2022/501 , forordning (EU) 2022/686 , forordning (EU) 2022/698 , forordning (EU) 2022/708 , forordning (EU) 2022/782 , forordning (EU) 2022/800 , forordning (EU) 2022/801 , forordning (EU) 2022/808 , forordning (EU) 2022/814 , forordning (EU) 2022/1251 , forordning (EU) 2022/1468 , forordning (EU) 2022/1474 , forordning (EU) 2022/1480 , forordning (EU) 2022/2305 , forordning (EU) 2022/2314 , forordning (EU) 2022/2315 , forordning (EU) 2022/2364 , forordning (EU) 2023/114 , forordning (EU) 2023/115 , forordning (EU) 2023/116 , forordning (EU) 2023/149 , forordning (EU) 2023/199 , forordning (EU) 2023/216 , forordning (EU) 2023/223 , forordning (EU) 2023/689 , forordning (EU) 2023/918 , forordning (EU) 2023/515 , forordning (EU) 2023/932 , forordning (EU) 2023/939 , forordning (EU) 2023/962 , forordning (EU) 2023/998 , forordning (EU) 2023/999 , forordning (EU) 2023/1000 , forordning (EU) 2023/1001 , forordning (EU) 2023/1002 , forordning (EU) 2023/1003 , forordning (EU) 2023/1004 , forordning (EU) 2023/1005 , forordning (EU) 2023/1021 , forordning (EU) 2023/1436 forordning (EU) 2023/1446 , forordning (EU) 2023/1447 , forordning (EU) 2023/1488 , forordning (EU) 2023/741 , forordning (EU) 2023/1755 , forordning (EU) 2023/1756 , forordning (EU) 2023/1757 , forordning (EU) 2023/2455 , forordning (EU) 2023/2456 , forordning (EU) 2023/2513 , forordning (EU) 2023/2589 , forordning (EU) 2023/2591 , forordning (EU) 2023/2592 , forordning (EU) 2023/2657 , forordning (EU) 2023/2660 , forordning (EU) 2024/20 , forordning (EU) 2024/324 , forordning (EU) 2024/821 , forordning (EU) 2024/835 , forordning (EU) 2024/836 , forordning (EU) 2024/839 , forordning (EU) 2024/1206 , forordning (EU) 2024/1207 , forordning (EU) 2024/1217 , forordning (EU) 2024/1280 , forordning (EU) 2024/1696 , forordning (EU) 2024/1718 , forordning (EU) 2024/1749 , forordning (EU) 2024/1768 , forordning (EU) 2024/1892 , forordning (EU) 2024/2186 , forordning (EU) 2024/2198 , forordning (EU) 2024/2221 , forordning (EU) 2024/2390 , forordning (EU) 2024/2777 , forordning (EU) 2024/2781 , forordning (EU) 2024/2806 , forordning (EU) 2024/2848 , forordning (EU) 2024/2878 , forordning (EU) 2025/96 , forordning (EU) 2025/99 , forordning (EU) 2025/102 , forordning (EU) 2025/103 , forordning (EU) 2025/106 , forordning (EU) 2025/109 , forordning (EU) 2025/119 , forordning (EU) 2025/150 , forordning (EU) 2025/787 , forordning (EU) 2025/881 , forordning (EU) 2025/833 , forordning (EU) 2025/845 , forordning (EU) 2025/910 , forordning (EU) 2025/1092 , forordning (EU) 2025/1152 , forordning (EU) 2025/1177 , forordning (EU) 2025/1489 , forordning (EU)2025/1879 , forordning (EU) 2025/2027 , forordning (EU) 2025/2068 , forordning (EU) 2025/2272 , forordning (EU) 2025/2313 , forordning (EU) 2026/312 , forordning (EU) 2026/321 , forordning (EU) 2026/351 , forordning (EU) 2026/355 , forordning (EU) 2026/372 , forordning (EU) 2026/747 , forordning (EU) 2026/870 , forordning (EU) 2026/1154 , forordning (EU) 2026/1353 og forordning (EU) 2026/1421 ) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2009 vedrørende liste over godkjente aktive stoffer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV , protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 5 Forordninger om avslag på godkjenning av aktive stoffer som ikke følger av § 4 EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV (forordning (EU) nr. 942/2011 , forordning (EU) nr. 943/2011 , forordning (EU) nr. 1045/2011 , forordning (EU) nr. 1078/2011 , forordning (EU) nr. 1127/2011 , forordning (EU) nr. 1372/2011 , forordning (EU) nr. 1381/2011 , forordning (EU) nr. 578/2012 , forordning (EU) nr. 108/2014 , forordning (EU) nr. 116/2014 , forordning (EU) 2015/707 , forordning (EU) 2015/1191 , forordning (EU) 2015/2046 , forordning (EU) 2015/2082 , forordning (EU) 2015/2083 , forordning (EU) 2016/138 , forordning (EU) 2016/1826 , forordning (EU) 2017/240 , forordning (EU) 2017/241 , forordning (EU) 2017/357 , forordning (EU) 2017/377 , forordning (EU) 2017/840 , forordning (EU) 2017/1526 , forordning (EU) 2017/2057 , forordning (EU) 2017/2067 , forordning (EU) 2017/2068 , forordning (EU) 2018/296 , forordning (EU) 2018/1294 , forordning (EU) 2019/148 , forordning (EU) 2020/29 , forordning (EU) 2020/640 , forordning (EU) 2020/643 , forordning (EU) 2020/1281 , forordning (EU) 2021/79 , forordning (EU) 2021/80 , forordning (EU) 2021/464 , forordning (EU) 2021/809 , forordning (EU) 2021/1451 , forordning (EU) 2022/740 , forordning (EU) 2022/751 , forordning (EU) 2022/1443 , forordning (EU) 2022/1444 , forordning (EU) 2023/200 , forordning (EU) 2024/425 , forordning (EU) 2024/2197 , forordning (EU) 2024/2766 og forordning (EU) 2026/1209 ) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2009 vedrørende avslag på godkjenning av aktive stoffer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV , protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig § 6 Andre forordninger om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2009 EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV med følgende forordninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig: (forordning (EU) nr. 283/2013 , som endret ved forordning (EU) nr. 1136/2014 og forordning 2022/1439 ) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2009 ) vedrørende datakrav ved godkjenning av aktive stoffer, (forordning (EU) nr. 284/2013 , som endret ved forordning (EU) 2015/1475 og forordning 2022/1440 ) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2009 ) vedrørende datakrav for godkjenning av plantevernmidler, (forordning (EU) nr. 546/2011 , som endret ved forordning (EU) 2018/676 og forordning 2022/1441 ) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2009 ) vedrørende krav til ensartede prinsipper ved vurdering og godkjenning av plantevernmidler, (forordning (EU) nr. 547/2011 ) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2009 vedrørende merkekrav for plantevernmidler, (forordning (EU) nr. 823/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 186/2014 og forordning (EU) nr. 460/2014 ) om unntak fra forordning (EU) nr. 540/2011 med hensyn til utløpsdatoer for godkjenning av visse aktive stoffer, (forordning (EU) 2020/1740 ) om gjennomføring av prosedyre for fornyelse av aktive stoffer i henhold til forordning (EF) nr. 1107/2009 , (forordning (EU) 2015/408 , som endret ved forordning (EU) 2017/2065 , forordning (EU) 2019/1085 (som endret ved forordning (EU) 2025/881 ), forordning (EU) 2020/1295 , forordning (EU) 2021/1177 , forordning (EU) 2022/43 , forordning (EU) 2022/1252 , forordning (EU) 2023/1436 , forordning (EU) 2024/1749 , forordning (EU) 2024/2806 , forordning (EU) 2025/808 , forordning (EU) 2025/833 , forordning (EU) 2025/910 og forordning (EU) 2025/1152 ) om gjennomføring av artikkel 80(7) til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 om markedsføring av plantevernmidler og etablering av en liste over kandidater for substitusjon (forordning (EU) 2021/428 ) om bestemmelser om dataformat ved innsending av søknad om godkjenning av aktive stoffer, (forordning (EU) 2024/1487 , som endret ved forordning (EU) 2025/2274 ) om fastsettelse av datakrav for godkjenning av beskyttende midler og synergister og om fastsettelse av et arbeidsprogram for gradvis revurdering av beskyttende midler og synergister på markedet, (forordning (EU) 2023/574 ) om fastsettelse av detaljerte regler for identifisering av formuleringsstoffer som ikke er tillatt brukt i plantevernmidler. § 7 Oppgavefordeling mellom medlemsland EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV (forordning (EU) nr. 686/2012 sist endret ved forordning (EU) 2026/398 ) om utpeking av medlemsstater som i forbindelse med framgangsmåten for fornyelse skal vurdere aktive stoffer med godkjenninger, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV , protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Kapittel III. Autorisasjonsbevis § 8 Krav om autorisasjonsbevis for plantevernmidler Det kreves norsk autorisasjonsbevis for plantevernmidler for å kunne kjøpe og bruke yrkespreparater og for å gi yrkesmessig veiledning om kjemisk plantevern. Plantevernmidler som er gassingsprodukter med høy fareklassifisering reguleres i § 8b . Biologiske preparater til bekjempelse av rotråte i skogbruk reguleres i § 8c . For å ha rett til autorisasjonsbevis for plantevernmidler kreves det at personen har fylt 18 år, kan dokumentere et yrkesmessig behov for autorisasjon, har gjennomført teoretisk del av norsk autorisasjonskurs for plantevernmidler med bestått eksamen i løpet av de siste ti år før utstedelse, og har gjennomført praktisk del av autorisasjonskurs for plantevernmidler i løpet av de siste ti år før utstedelse, eller har gyldig autorisasjonsbevis for plantevernmidler utstedt i løpet av de siste ti år i annet EØS-land. Autorisasjonsbeviset gis med gyldighet i inntil ti år fra tidspunktet for bestått autorisasjonskurs og kan fornyes. Fornyelse av autorisasjonsbevis krever ny gjennomføring av teoretisk del av norsk autorisasjonskurs for plantevernmidler med bestått eksamen og det må dokumenteres et fortsatt yrkesmessig behov for autorisasjon. § 8a Gnagermidler Norsk autorisasjonsbevis for plantevernmidler med tilleggsbevis for gnagermidler gir rett til å kjøpe og bruke gnagermidler som er godkjent i produkttype 14 etter forskrift 18. april 2017 nr. 480 om biocider, men bare til bruk i og rundt bygninger på landbrukseiendom som innehaver av autorisasjonsbeviset eier eller leier, og bare dersom slik bruk er angitt på etiketten. For slik bruk gjelder forskrift 21. desember 2000 nr. 1406 om skadedyrbekjempelse. Tilleggsbevis for gnagermidler gis etter gjennomført kurs i gnagerbekjempelse med bestått eksamen. Beviset er gyldig i ti år, og fornyelse krever ny gjennomføring av kurset. § 8b Gassingsprodukter med høy fareklassifisering Med gassingsprodukter med høy fareklassifisering menes i denne forskriften gassingsprodukter som er godkjent som plantevernmidler, og som er merket med piktogrammet akutt giftighet (dødninghode), og merket med faresetningene «Dødelig ved innånding» eller «Giftig ved innånding», eller som er merket med piktogrammet for kronisk helsefare og er merket med setningen «Forårsaker organskader» eller «Kan forårsake organskader». Det kreves gyldig godkjenning som skadedyrbekjemper med tilleggskurs som gassingsleder etter forskrift om skadedyrbekjempelse , i tillegg til gjennomført teoretisk del av autorisasjonskurs for plantevernmidler med bestått eksamen, jf. § 8 andre ledd bokstav c, for å få innvilget autorisasjon for å kjøpe og bruke gassingsprodukter med høy fareklassifisering til innendørs bruk. Det kreves gyldig godkjenning som skadedyrbekjemper med tilleggskurs om bekjempelse av vånd etter forskrift om skadedyrbekjempelse , i tillegg til gjennomført teoretisk del av autorisasjonskurs for plantevernmidler med bestått eksamen, jf. § 8 andre ledd bokstav c, for å få innvilget autorisasjon for å kjøpe og bruke gassingsprodukter med høy fareklassifisering til utendørs bruk. Autorisasjon for gassingsprodukter med høy fareklassifisering kan gis etter søknad vedlagt nødvendig dokumentasjon. Autorisasjonen er gyldig i samme periode som godkjenningen etter forskrift om skadedyrbekjempelse . § 8c Kompetansebevis for bekjempelse av rotråte i skogbruk Det kreves kompetansebevis for bekjempelse av rotråte i skogbruk etter denne paragrafen, eller autorisasjonsbevis for plantevernmidler etter § 8 , for å kjøpe og bruke biologiske preparater til bekjempelse av rotråte i skogbruk. For å ha rett til kompetansebevis for rotråtebekjempelse kreves det at personen har fylt 18 år, kan dokumentere et yrkesmessig behov for kompetansebevis, og har gjennomført kurs i bekjempelse av rotråte i skogbruk. Kompetansebeviset gis med gyldighet i inntil ti år fra tidspunktet for gjennomført kurs i bekjempelse av rotråte i skogbruk, og kan fornyes. Fornyelse av kompetansebevis krever ny gjennomføring av kurs i bekjempelse av rotråte i skogbruk, og det må dokumenteres et fortsatt yrkesmessig behov for kompetansebevis. § 9 Myndigheten som utsteder og inndrar autorisasjonsbevis for plantevernmidler mv. Mattilsynet fatter enkeltvedtak om autorisasjonsbevis for plantevernmidler etter § 8 , tilleggsbevis for gnagermidler etter § 8a , autorisasjon for gassingsprodukter etter § 8b og kompetansebevis for bekjempelse av rotråte i skogbruk etter § 8c i denne forskriften. Mattilsynet kan delegere myndighet til å holde eksamen og utstede autorisasjonsbevis for plantevernmidler, herunder å sørge for at det arrangeres autorisasjonskurs, til kommunen og statsforvalteren. Tilsvarende gjelder tilleggsbevis for gnagermidler. Mattilsynet kan delegere myndighet til å holde kurs og utstede kompetansebevis for bekjempelse av rotråte i skogbruk til andre offentlige eller private rettssubjekter. Kurset skal oppfylle de relevante kravene som følger av vedlegg 3 til denne forskriften og gi spesiell kompetanse om rotråtebekjempelse. Kursholdere skal ha relevant kompetanse på universitets- eller høyskolenivå, eller relevant kompetanse som er opparbeidet gjennom yrkespraksis. Mattilsynet hovedkontoret er klageinstans for vedtak om autorisasjon etter §§ 8 til 8c . Mattilsynet kan fatte vedtak om inndragelse av autorisasjon som er gitt etter §§ 8 til 8c . Kapittel IV. Krav til distributører, importører og produsenter § 10 Registrering av forhandlere, importører og produsenter Alle forhandlere, importører og produsenter av plantevernmidler, med unntak av forhandlere som bare omsetter bruksferdige hobbypreparater, skal registreres hos Mattilsynet før de omsetter, importerer eller produserer plantevernmidler. Registreringen skal skje på den måten Mattilsynet bestemmer. Ved registrering skal det for hvert utsalgssted utpekes en ansvarshavende for den delen av virksomheten som gjelder plantevernmidler. Vedkommende skal inneha autorisasjon etter § 8 . Vedkommende kan ikke være ansvarshavende for plantevernmidler på flere utsalgssteder samtidig. Endring av registrerte opplysninger skal meldes inn snarest og senest tre uker etter at endringen har funnet sted. Produsenter av plantevernmidler skal registrere hvert enkelt preparat som produseres. § 11 Informasjonsplikt og kontroll ved salg Distributører skal ved salg av plantevernmidler ha tilgjengelig minst én person som innehar autorisasjonsbevis i samsvar med bestemmelsene i § 8 . I salgslokaler skal en slik person være til stede så lenge yrkespreparater er tilgjengelige for salg. Kravet gjelder likevel ikke distributører som bare omsetter bruksferdige hobbypreparater. Distributører skal ved salg av plantevernmidler kunne bistå kundene med generell rådgivning om bruk, håndtering, oppbevaring, eksponering, helse- og miljørisiko og avfallshåndtering. Ved salg av yrkespreparater og konsentrerte hobbypreparater skal distributører kunne relatere opplysningene til det aktuelle produktet. Ansvarshavende hos importør skal beherske norsk språk, ha tilstrekkelig faglig kompetanse og ha kjennskap til norske forhold for å kunne veilede distributører og fungere som kontaktpunkt for Mattilsynet. Importører, produsenter og grossister har plikt til å sørge for at plantevernmidler, med unntak av bruksferdige hobbypreparater, bare selges til registrerte forhandlere. Videre skal de sikre at all omsetning av gassingsprodukter med høy fareklassifisering er sporbar og at informasjonen oppbevares i minst 3 år. Forhandlere har plikt til å sørge for at yrkespreparater bare selges til personer som innehar gyldig autorisasjonsbevis. Biologiske preparater til bekjempelse av rotråte i skogbruk kan likevel selges til personer som har kompetansebevis etter § 8c . Forhandlere har plikt til å sørge for at gassingsprodukter med høy fareklassifisering bare selges til personer med autorisasjon for gassingsprodukter. Forhandlere plikter også å oppbevare informasjon om hvem slike gassingsprodukter er solgt til i minst 3 år. § 12 Krav om internkontroll Alle forhandlere, importører og produsenter av plantevernmidler, med unntak av forhandlere som bare omsetter bruksferdige hobbypreparater, skal innføre og utøve internkontroll. Internkontrollen skal dokumenteres skriftlig, og dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet. Internkontrollen innebærer at virksomheten skal ha oversikt over organisering og ansvarsforhold, kartlegge risiko for overtredelse av regelverket ut fra virksomhetens aktiviteter, og iverksette tiltak for å redusere risikoen, ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelser av overtredelser, og foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. § 13 Krav ved retur til importør Når godkjenningsperioden for et plantevernmiddel er utløpt, har importører plikt til å ta plantevernmiddel i uåpnet emballasje i retur fra forhandler eller grossist. Forhandler og grossist dekker kostnadene ved returen. Når godkjenningen for et preparat tilbakekalles av Mattilsynet med øyeblikkelig virkning, skal uåpnet emballasje returneres til importøren. Returkostnadene dekkes av importøren. Importører skal disponere lager som oppfyller kravene i § 24 , til å plassere preparater som returneres etter første og annet ledd. § 14 Krav om rapportering Importører og produsenter skal sende inn rapport til Mattilsynet over omsetningen av plantevernmidler. Kapittel V. Funksjonstest av spredeutstyr § 15 Krav til funksjonstest og registreringsmerke Yrkesmessig bruk av plantevernmidler skal skje med spredeutstyr som tilfredsstiller de krav som følger av vedlegg 1. Spredeutstyr som tilfredsstiller relevante harmoniserte standarder antas å oppfylle vedleggets krav. Funksjonstest av spredeutstyr som er i yrkesmessig bruk, skal utføres av personell autorisert av Mattilsynet eller tilsvarende myndigheter i annet EØS-land i henhold til tidsintervall fastsatt i § 16 . Eier eller bruker av spredeutstyr som fremstilles for funksjonstest er ansvarlig for at spredeutstyret er grundig rengjort og grovtestet, og skal selv være tilstede under funksjonstesten. Mattilsynet kan gi nærmere bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av funksjonstesten. § 16 Krav til tidsintervall og registreringsmerke Følgende frister og tidsintervaller gjelder for funksjonstest av spredeutstyr: Åkersprøyte, tåkesprøyte, jordbærbommer og spredeutstyr med total bomlengde på over tre meter, skal funksjonstestes minst hvert tredje år. Spredeutstyr i veksthus skal funksjonstestes minst hvert femte år. Spredeutstyr montert på luftfartøy eller tog skal funksjonstestes hvert år. Spredeutstyr som ikke er omtalt i bokstav a, b og c skal funksjonstestes før 1. januar 2021, deretter minst hvert femte år. Ryggbåret og håndholdt spredeutstyr er unntatt krav til vanlig funksjonstest, men skal egentestes. Spredeutstyr med krav til funksjonstest skal ha påsatt gyldig registreringsmerke, dette gjelder også fabrikknytt utstyr. Kapittel VI. Særlige krav ved spredning fra luftfartøy § 17 Spredning av plantevernmidler fra luftfartøy Spredning av plantevernmidler fra helikopter kan bare gjennomføres etter særskilt tillatelse. Tillatelse til spredning av plantevernmidler fra helikopter kan bare gis dersom følgende vilkår er oppfylt det ikke finnes hensiktsmessige alternativer eller sprøyting fra helikopter gir klart færre ulemper for menneskers helse og miljøet enn spredning fra bakken, det bare anvendes plantevernmidler som er spesielt godkjent for spredning fra helikopter, den virksomhet som utøver spredningen har helikopter og utstyr som er godkjent for spredning av plantevernmidler fra helikopter, ytterkant av det areal som sprøytes ligger minimum 200 meter fra bolig og fritidsbolig, og helikopteret er utstyrt med beste tilgjengelige teknologi for å redusere avdrift. All annen spredning fra luftfartøy er forbudt. Virksomhet som gis tillatelse etter annet ledd har plikt til å gi melding om hvert enkelt felt som skal behandles til den lokale politimyndighet og det lokale mattilsynet senest syv dager før oppdraget planlegges utført. § 18 Søknad om tillatelse til spredning av plantevernmidler fra luftfartøy Mattilsynet kan delegere myndigheten til å fatte vedtak om tillatelse til spredning av plantevernmidler fra luftfartøy etter § 17 annet ledd til kommunen. Virksomhet som er godkjent for spredning av plantevernmidler fra luftfartøy må sende søknad om tillatelse til kommunen på skjema fastsatt av Mattilsynet. Søknaden skal omfatte en sprøyteplan med beskrivelse av hvert enkelt sprøytefelt som planlegges behandlet i vedkommende kommune. Søknad må settes frem innen 1. oktober året før spredning av plantevernmidler fra luftfartøy planlegges utført. Det kan likevel sendes søknad for et enkelt sprøytefelt etter denne fristen dersom det oppstår kritiske eller særlig vanskelige plantehelsemessige situasjoner som tilsier dette. Mattilsynet ved Hovedkontoret er klageinstans når vedtak om tillatelse til spredning av plantevernmidler fra luftfartøy er truffet etter første ledd, jf. § 17 annet ledd. Kapittel VII. Generelle krav ved spredning § 19 Bruk av plantevernmidler Spredning av plantevernmidler skal ikke skje til ulempe for naboeiendommer. Spredning av plantevernmidler i kantsoner i og rundt innmark og på åkerholmer er forbudt. Forbudet omfatter ikke direkte stubbebehandling. For annen spredning enn direkte stubbebehandling kan det gis tillatelse dersom det er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Mattilsynet kan delegere myndighet til å fatte vedtak om slik tillatelse til kommunen. Plantevernmidler som er beregnet for yrkesmessig bruk skal ikke brukes i hobbyhager, på stueplanter o.l. § 20 Plikt til å redusere risikoen for vannforurensning Det er forbudt å spre plantevernmidler fra bakken nærmere enn tre meter fra overflatevann dersom ikke annet er angitt på plantevernmidlets etikett. Minsteavstand til drikkevannsbasseng er 50 meter. Ved spredning av plantevernmidler fra luftfartøy skal overflatevann ikke oversprøytes direkte. Det er forbudt å bruke spredeutstyrets pumpe til å fylle vann direkte fra vassdrag. Enhver som anvender plantevernmidler i nærheten av vannforekomster har plikt til å iverksette hensiktsmessige tiltak for å redusere risikoen for forurensning av vann, og skal føre og oppbevare journaler over hvilke tiltak som er truffet. Tiltak som skal vurderes iverksatt er prioritering av plantevernmidler som ikke er klassifisert som farlige for vannmiljø prioritering av de mest effektive spredningsteknikkene, slik som bruk av utstyr som gir mindre avdrift skadebegrensningstiltak som kan redusere risikoen for forurensing utenfor de sprøytede områdene som følge av avdrift, avrenning og drenering, slik som opprettelse av større buffersoner enn tre meter jf. første ledd, eksempelvis ved drikkevannsbrønn i bruk begrensning av bruk av plantevernmidler på og langs veier og jernbaner, på sterkt permeable arealer, ved annen infrastruktur i nærheten av vannforekomster og på harde overflater med stor risiko for avrenning til kloakksystem og overflatevann. § 21 Forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel Spredning av plantevernmidler med farebetegnelsen «Giftig» eller «Meget giftig», plantevernmidler merket som «Akutt giftig», og plantevernmidler merket med «Kronisk helsefare» sammen med varselordet «Fare», er forbudt på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager og i parker eller andre offentlig tilgjengelige områder. Forbudet gjelder ikke utmark. På barns lekearealer er all bruk av plantevernmidler forbudt. § 22 Spredning av plantevernmidler på utmark Enhver som anvender plantevernmidler på utmark plikter å sørge for følgende, med mindre annet er angitt på plantevernmidlets etikett ved bruk av traktormontert spredeutstyr skal det være minst 50 meter fra ytterkant av et sprededrag til bolig og fritidsbolig, spredning fra bakken skal utføres slik at noe av lauvvegetasjonen blir stående igjen, spredningen skal ikke komme i konflikt med vernede områder, og det skal ikke være beitedyr i området når spredningen foregår. Den som skal spre plantevernmidler på sprøytefelt i utmark som er 15 dekar eller større, må sende søknad om tillatelse til kommunen på skjema fastsatt av Mattilsynet. Vedtak skal ivareta hensyn til både folkehelse, miljø og næringsaktør. Det kan stilles vilkår for tillatelsen. Mattilsynet kan delegere myndighet til å fatte vedtak om slik tillatelse til kommunen. Mattilsynet ved Hovedkontoret er klageinstans. Den som sprer plantevernmidler med motorisert spredeutstyr på sprøytefelt i utmark som er mindre enn 15 dekar, har plikt til å sende melding om dette på skjema fastsatt av Mattilsynet. Meldingen skal sendes til vedkommende kommune innen 1. oktober samme år som spredningen er utført. Søknads- og meldeplikten etter annet og tredje ledd gjelder ikke for sprøyting med motorisert håndholdt og ryggbåret spredeutstyr, og for spredning langs jernbanelinje. § 23 Kunngjøring og merking ved spredning av plantevernmidler Den som utfører spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel, har plikt til å informere offentligheten om dette, og skal sørge for følgende areal som er behandlet med plantevernmidler skal merkes med plakater i samsvar med Mattilsynets mal. Det samme gjelder veier eller stier som fører inn i arealet. Plakatene skal stå i minimum syv dager, og fjernes senest tre uker etter avsluttet spredning, med mindre det angis en annen frist på etikett, de som har spesielle interesser i eller inntil sprøytefeltet, slik som birøktere, reineiere eller beiteberettigede, skal underrettes om spredningen god tid før sprøytingen utføres, ved spredning av plantevernmidler langs offentlig vei skal sprøytekjøretøyet merkes med «Sprøytearbeid pågår», og ved spredning av plantevernmidler på landbruksareal inkludert veksthus, skal arbeidstakere som bruker eller har tilgang til sprøytet areal informeres om håndteringsfrist (den tid det er påkrevd med bruk av verneutstyr for å gå inn på behandlet areal eller håndtere behandlede planter/plantedeler). For øvrig gjelder reglene i forskrift 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) kapittel 5 om skilting og merking. Den som utfører spredning av gassingsprodukter med høy fareklassifisering, skal tre uker før bruk sende melding til Mattilsynet med en vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet ved bekjempelsen, og senest tre uker etter bruk sende kopi av relevante journaler til Mattilsynet. Kapittel VIII. Oppbevaring og rester av plantevernmidler § 24 Oppbevaring av plantevernmidler All oppbevaring av yrkespreparater skal skje på følgende måte yrkespreparater skal oppbevares i henhold til preparatets merking i tett og avlåst skap eller rom som er tydelig merket med giftmerke og ordet «GIFT», skapet eller rommet skal holdes rent, og dersom de aktuelle preparater krever det være effektivt og kontinuerlig ventilert til friluft, det må ikke oppbevares annet enn plantevernmidler og eventuelt andre kjemikalier, inkludert flytende gjødselblandinger, i skapet eller rommet, åpnet pakning skal oppbevares i lukket og tett beholder, og det må ikke plasseres varer av noen art under skap hvor plantevernmidler oppbevares. All oppbevaring av hobbypreparater (bruksferdige hobbypreparater og konsentrerte hobbypreparater) skal hos forhandler og distributør skje på følgende måte: hobbypreparater skal oppbevares i henhold til preparatets merking og adskilt fra kosmetikk, legemidler, fôr, nærings- og nytelsesmidler, og åpnet pakning skal oppbevares i lukket og tett beholder. For konsentrerte hobbypreparater gjelder i tillegg at de skal oppbevares i avlåst skap eller rom. § 25 Behandling og levering av rester, emballasje og ubrukte plantevernmidler Plantevernmidler som ikke skal benyttes og tomemballasje som ikke er rengjort, skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Dersom bruksgodkjenning for et yrkespreparat er opphørt, kan det fortsatt omsettes i seks måneder, dersom ikke kortere frist fremgår av avviklingsvedtaket. Tilsvarende kan preparatet brukes og lagres i inntil atten måneder fra opphørsdato. Emballasje som er rengjort i tråd med rettledningen på etiketten, kan leveres som vanlig avfall. Rester av biologiske preparater skal destrueres slik det fremgår av etiketten. Når det benyttes sprøytetank skal tanken sprøytes tom i sprøytefeltet. Sprøytetanken skal deretter skylles grundig og slik det fremgår av etiketten. Etter skylling sprøytes skyllevannet ut i sprøytefeltet. Spredeutstyret skal skylles utvendig hvis det er relevant. Skylleplass skal gi minst mulig risiko for avrenning til vann. Når det er brukt spesialpreparat for veksthus, skal vegetativt avfall, jordblandinger, vekstmedium og lignende som fjernes fra veksthuset, lagres i minst ett år på tett underlag og skjermet fra nedbør på en slik måte at det ikke gir avrenning til omgivelsene. Kapittel IX. Integrert plantevern § 26 Integrert plantevern Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for integrert plantevern som følger av vedlegg 2. Når det benyttes yrkespreparater skal det føres journal hvor det fremgår hvilke vurderinger som er gjort, eventuelle prinsipper som er anvendt, og en begrunnelse for valgene som er tatt. Kapittel X. Organismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere § 27 Organismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere Makrobiologiske preparater og preparater med andre organismer som ikke dekkes av definisjonen for mikroorganismer i forordning (EU) nr. 1107/2009 , og som er ment anvendt til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere, kan bare importeres, markedsføres eller brukes dersom de er godkjent av Mattilsynet. All bruk skal skje i henhold til etiketten. Yrkesbrukere av preparater som nevnt i første ledd, skal i minst tre år oppbevare opplysninger over bruk, inklusive navn på plantevernmiddelet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet er brukt på. Organismer etter første ledd kan godkjennes dersom preparatets navn og biologi er dokumentert, preparatet ikke har uakseptable skadevirkninger overfor menneskers og dyrs helse, det ikke er grunn til å anta at preparatet vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold, preparatets kvalitet og holdbarhet er tilfredsstillende, preparatet har tilfredsstillende agronomisk virkning, preparatets bruksområde og bruksmengde er beskrevet og dokumentert, og preparatets emballasje og etikett tilfredsstiller retningslinjer fastsatt av Mattilsynet. Mattilsynet kan stille krav om at preparatet utprøves under norske forhold. Søknad om godkjenning sendes Mattilsynet. Søknaden skal inneholde tilstrekkelig dokumentasjon til at Mattilsynet kan vurdere om kravene i annet ledd er oppfylt. Godkjenning gis for et tidsrom på inntil femten år. Godkjenningen kan endres eller trekkes tilbake dersom noen av kravene i tredje ledd ikke lenger er oppfylt, eller vilkårene som blir satt for godkjenningen ikke overholdes, eller på anmodning fra innehaveren av godkjenningen. Kapittel XI. Avsluttende bestemmelser § 28 Miljøavgift Produsenter og importører av plantevernmidler skal betale miljøavgift for plantevernmidler. Plikt til å betale avgift gjelder ikke for organismer etter § 27 . Miljøavgiften fastsettes av Mattilsynet som en avgift pr. kg eller liter av det enkelte preparatet. Ved beregning av avgift for et preparat tas det utgangspunkt i en normert arealdose (NAD), dvs. den høyeste tillatte dosering for preparatets dominerende bruksområde. Basisavgiften er kr 2,50 for den mengde som kan brukes på ett dekar. Miljøavgift fastsettes som basisavgift multiplisert med faktor for avgiftsklassen, og divideres deretter på NAD. Mattilsynet fastsetter hvilken avgiftsklasse det enkelte preparatet hører under. Avgiftsklassene inneholder følgende preparatgrupper: avgiftsklasse 1, preparater med lav helse- og miljørisiko; faktor 0,5 avgiftsklasse 2, preparater med lav helserisiko og middels miljørisiko, eller middels helserisiko og lav miljørisiko; faktor 3 avgiftsklasse 3, preparater med middels helse- og miljørisiko, eller lav helserisiko og høy miljørisiko, eller høy helserisiko og lav miljørisiko; faktor 5 avgiftsklasse 4, preparater med middels helserisiko og høy miljørisiko, eller høy helserisiko og middels miljørisiko; faktor 7 avgiftsklasse 5; preparater med høy helse- og miljørisiko; faktor 9 avgiftsklasse 6, hobbypreparater som er konsentrerte; faktor 50 avgiftsklasse 7, hobbypreparater som foreligger i bruksferdig stand; faktor 150. § 28a Risikoindikatorer Mattilsynet skal hvert år beregne følgende risikoindikatorer: Nasjonal miljørisikoindikator basert på antatt bruk, antatt miljøeksponering og stoffenes miljøegenskaper. Nasjonal helserisikoindikator basert på omsatt mengde av preparat, antatt brukereksponering og preparatets helseegenskaper. Harmoniserte risikoindikatorer etter beskrivelsen i vedlegg IV til direktiv 2009/128/EF , som endret ved direktiv (EU) 2019/782 . § 29 Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23 , for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven § 24 til § 26 . § 30 Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28 . § 31 Dispensasjon Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. § 32 Overgangsbestemmelse Autorisasjonsbevis som er utstedt med hjemmel i forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler, anses som utstedt etter forskriften her. Funksjonstest av spredeutstyr som er foretatt med hjemmel i forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler, anses som foretatt etter forskriften her. Andre typer spredeutstyr enn åkersprøyter og tåkesprøyter som skal funksjonstestes etter § 16 første ledd i forskriften her, skal funksjonstestes innen 26. november 2016. Godkjenninger av plantevernmidler som er foretatt med hjemmel i forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler er, når øvrige vilkår i forskriften her er oppfylt, gyldige i det tidsrom vedtaket bestemmer. Mattilsynet kan forlenge godkjenningene inntil de er revurdert i henhold til forordning (EF) nr. 1107/2009 . Etiketten skal være i samsvar med godkjenningsvedtaket i hele perioden. Bestemmelser om endringer i merkekrav etter forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier gjelder likevel. Søknad om godkjenning av plantevernmidler sendt før denne forskriften er trådt i kraft skal behandles etter de tidligere reglene for behandling av slike saker. § 33 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. juni 2015. Samtidig oppheves forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler, forskrift 4. august 1987 nr. 1157 om spredning av plantevernmidler i skog, forskrift 7. august 1987 nr. 1158 om krav til godkjenning for importører av plantevernmidler m.v. og forskrift 5. oktober 2005 nr. 1114 om instruks for fylkesmann og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og bruk av plantevernmidler. Bestemmelsen i § 25 sjette ledd trer i kraft 1. januar 2016. Konsolidert forordning (EF) nr. 1107/2009 Artikkel 1 Innhold og formål 1. Ved denne forordning fastsettes regler for godkjenning av plantevernmidler i den form de bringes i omsetning, og for omsetning, bruk og kontroll av disse i Fellesskapet. 2. Ved denne forordning fastsettes både regler for godkjenning av aktive stoffer, beskyttende midler og synergister som plantevernmidler inneholder eller består av, og regler for hjelpestoffer og formuleringsstoffer. 3. Formålet med denne forordning er å sikre et høyt vernenivå for både menneskers og dyrs helse og miljøet og å forbedre det indre markeds virkemåte ved å harmonisere reglene for omsetning av plantevernmidler og samtidig forbedre landbruksproduksjonen. 4. Bestemmelsene i denne forordning bygger på føre-var-prinsippet for å sikre at aktive stoffer eller produkter som bringes i omsetning, ikke har noen skadevirkninger på menneskers eller dyrs helse eller miljøet. Særlig skal medlemsstatene ikke hindres i å anvende føre-var-prinsippet dersom det foreligger vitenskapelig usikkerhet om risikoene for menneskers eller dyrs helse eller miljøet som er forbundet med plantevernmidler som skal godkjennes på deres territorium. Artikkel 2 Virkeområde 1. Denne forordning får anvendelse på produkter, i den form de leveres til brukeren, som består av eller inneholder aktive stoffer, beskyttende midler eller synergister, og som er beregnet på ett av følgende bruksområder: å verne planter eller planteprodukter mot alle skadelige organismer eller hindre virkningen av slike organismer, med mindre hovedformålet med produktene anses å være av hygienisk karakter snarere enn å verne planter eller planteprodukter, ►M6 å påvirke planters livsprosesser, for eksempel ved å påvirke plantenes vekst, på annen måte enn som næringsstoff eller biostimulant, ◄ M6 å bevare planteprodukters holdbarhet, i den utstrekning slike stoffer eller produkter ikke omfattes av særlige fellesskapsbestemmelser om konserveringsmidler, å ødelegge uønskede planter eller plantedeler, bortsett fra alger, med mindre produktene brukes på jord eller i vann for å verne planter, å bremse eller forebygge uønsket vekst hos planter, bortsett fra alger, med mindre produktene brukes på jord eller i vann for å verne planter. Disse produktene kalles «plantevernmidler». 2. Denne forordning får anvendelse på stoffer, herunder mikroorganismer med generell eller spesifikk virkning mot skadelige organismer eller på planter, plantedeler eller planteprodukter, kalt «aktive stoffer». 3. Denne forordning får anvendelse på stoffer eller stoffblandinger som tilsettes et plantevernmiddel for å fjerne eller redusere fytotoksiske virkninger av plantevernmiddelet på visse planter, kalt «beskyttende midler», stoffer eller stoffblandinger som til tross for at de ikke har, eller bare har svak virkning som nevnt i nr. 1, kan gi det eller de aktive stoffene i et plantevernmiddel økt virkning, kalt «synergister», stoffer eller stoffblandinger som brukes eller skal brukes i et plantevernmiddel eller hjelpestoff, men som verken er aktive stoffer eller beskyttende midler eller synergister, kalt «formuleringsstoffer», stoffer eller stoffblandinger som består av formuleringsstoffer eller stoffblandinger som inneholder et eller flere formuleringsstoffer, i den form de leveres til brukeren og bringes i omsetning for å blandes av brukeren med et plantevernmiddel, og som øker dets virkning eller andre pesticidegenskaper, kalt «hjelpestoffer». Artikkel 3 Definisjoner I denne forordning menes med: «restmengder» et eller flere stoffer som forekommer i eller på planter eller planteprodukter, spiselige animalske produkter, drikkevann eller i miljøet for øvrig, og som stammer fra bruken av et plantevernmiddel, herunder dets metabolitter og nedbrytings- eller reaksjonsprodukter, «stoffer» grunnstoffer og deres forbindelser slik de opptrer i naturlig form eller etter industriframstilling, herunder enhver urenhet som er en uunngåelig følge av produksjonsprosessen, «stoffblandinger» blandinger eller løsninger sammensatt av to eller flere stoffer beregnet på bruk som plantevernmiddel eller som hjelpestoff, «potensielt skadelig stoff» ethvert stoff som i seg selv kan ha en skadevirkning på mennesker, dyr eller miljøet, og som finnes eller dannes i et plantevernmiddel i en konsentrasjon som er tilstrekkelig til å utgjøre en risiko for slike virkninger. Slike stoffer omfatter, men er ikke begrenset til, stoffer som oppfyller kriteriene for å klassifiseres som farlige i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 av 16. desember 2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger, 1 og som forekommer i plantevernmiddelet i en konsentrasjon som gjør at produktet betraktes som farlig i henhold til artikkel 3 i direktiv 1999/45/EF , «planter» levende planter og levende deler av planter, herunder frisk frukt, friske grønnsaker og frø, «planteprodukter» produkter av vegetabilsk opprinnelse som ikke er bearbeidet eller bare har gjennomgått enkel bearbeiding, som f.eks. maling, tørking eller pressing, unntatt planter, «skadelige organismer» alle arter, stammer eller biotyper fra dyreriket eller planteriket eller sykdomsframkallende stoffer som er skadelige for planter eller planteprodukter, «kjemikaliefrie metoder» alternative metoder til kjemiske pesticider for plantevern og bekjempelse av skadegjørere, basert på landbruksteknikker som dem som er nevnt i nr. 1 i vedlegg III til direktiv 2009/128/EF , eller fysiske, mekaniske eller biologiske metoder for bekjempelse av skadegjørere, «bringe i omsetning» besittelse med henblikk på salg i Fellesskapet, herunder utbud for salg eller enhver annen form for overdragelse med eller uten vederlag, samt selve salget, distribusjonen og de andre formene for overdragelse, men ikke tilbakelevering til foregående selger. Frigivelse for fri omsetning på Fellesskapets territorium er i henhold til denne forordning det samme som å bringe i omsetning, «godkjenning av et plantevernmiddel» et forvaltningsmessig tiltak der vedkommende myndighet i en medlemsstat godkjenner at et plantevernmiddel bringes i omsetning på dens territorium, «produsent» en person som på egen hånd produserer plantevernmidler, aktive stoffer, beskyttende midler, synergister, formuleringsstoffer eller hjelpestoffer, eller som setter ut produksjonen til en annen part, eller en person som av produsenten er utpekt som dennes enerepresentant med henblikk på overholdelse av denne forordning, «fullmakt» et originaldokument der eieren av opplysninger som er vernet i henhold til denne forordning, gir sitt samtykke til at slike opplysninger kan brukes av vedkommende myndighet på særlige vilkår i forbindelse med godkjenning av et plantevernmiddel eller et aktivt stoff, en synergist eller et beskyttende middel til fordel for en annen søker, «miljø» vann (herunder grunnvann, overflatevann, brakkvann, kystvann og sjøvann), sedimenter, jord, luft, grunn, ville dyre- og plantearter samt enhver innbyrdes sammenheng mellom dem og enhver forbindelse med andre levende organismer, «sårbare grupper» personer som det må tas særlig hensyn til ved vurdering av akutte og kroniske helsevirkninger av plantevernmidler. Disse omfatter blant annet gravide og ammende kvinner, ufødte barn, spedbarn og barn, eldre personer samt, ved høy langvarig eksponering for pesticider, arbeidstakere og beboere, «mikroorganismer» enhver cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet, herunder laverestående sopper og virus, som kan formere seg eller overføre genmateriale, «genmodifiserte organismer» organismer der genmaterialet er endret i henhold til artikkel 2 nr. 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/18/EF av 12. mars 2001 om utsetting i miljøet av genmodifiserte organismer, 2 «sone» en gruppe medlemsstater som angitt i vedlegg I. For bruk i veksthus, som behandling etter innhøsting, for behandling av tomme lagerrom og for frøbeising menes alle soner angitt i vedlegg I, «god plantevernpraksis» en praksis der behandlinger med plantevernmidler på en gitt plante eller et gitt planteprodukt i samsvar med vilkårene for middelets godkjente bruk, velges ut, doseres og tilføres til hensiktsmessig tid for å sikre akseptabel virkning med minst mulig mengde, idet det tas behørig hensyn til lokale forhold og mulighetene for dyrkingsteknisk og biologisk kontroll, «god laboratoriepraksis» en praksis som definert i nr. 2.1 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/10/EF av 11. februar 2004 om tilnærming av lover og forskrifter om bruk av prinsippene for god laboratoriepraksis og kontroll av deres bruk ved forsøk med kjemiske stoffer, 3 «god forsøkspraksis» en praksis i samsvar med bestemmelsene i retningslinje 181 og 152 fra Plantevernorganisasjonen for Europa og Middelhavsområdet (EPPO), «vern av opplysninger» den midlertidige retten en eier av en forsøks- eller undersøkelsesrapport har til å hindre at rapporten brukes til fordel for en annen søker, «rapporterende medlemsstat» den medlemsstat som påtar seg ansvaret for å vurdere et aktivt stoff, et beskyttende middel eller en synergist, «forsøk og undersøkelser» undersøkelser eller eksperimenter som har som formål å fastsette et aktivt stoffs ell