NO-FOR-2017-06-19-840 — Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)

Kapittel 1. Felles bestemmelser § 1-1 Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. § 1-2 Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak (1) Driftsbygninger i landbruket og tilsvarende bygninger for husdyr utenom landbruket skal oppfylle kravene i kapittel 1 til 7 § 8-1 og § 8-4 første ledd kapittel 9 til 11 § 12-1 første ledd, § 12-4 første ledd, § 12-5 , § 12-6 første til fjerde ledd, § 12-7 første ledd, § 12-13 første ledd og annet ledd bokstav a og d, § 12-14 første ledd og femte ledd bokstav b, § 12-15 , § 12-16 første ledd, § 12-17 og § 12-18 første og annet ledd § 13-1 første ledd, § 13-6 første ledd første punktum og tredje ledd, § 13-7 og § 13-9 til § 13-16 kapittel 14 med unntak av § 14-4 kapittel 15 til 17. (2) Frittliggende boligbygning inntil 30 m 2 BRA med én boenhet i én etasje uten kjeller som ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,5 m over bakken og fritidsbolig med én boenhet skal oppfylle kravene i kapittel 1 til 7 § 8-1 , § 8-3 , § 8-8 fjerde og femte ledd kapittel 9 til 11 § 12-1 første ledd, § 12-5 , § 12-7 første ledd og annet ledd bokstav c og d, § 12-11 første og annet ledd, § 12-13 første ledd og annet ledd bokstav d, § 12-14 første ledd bokstav a til d og femte ledd bokstav b, § 12-15 og § 12-17 § 13-1 første ledd, § 13-4 , § 13-5 , § 13-7 og § 13-9 til § 13-16 kapittel 14 kapittel 15 til 17 . (3) For husvære for seterbruk, reindrift eller skogsdrift gjelder bestemmelser i annet ledd tilsvarende. (4) Forskriften gjelder for permanente og midlertidige konstruksjoner og anlegg, med unntak av kapittel 8, 12, 13 og 14 som gjelder så langt de passer. (5) Forskriften gjelder for midlertidige bygninger, med unntak av kapittel 8, 12 og 13 som gjelder så langt de passer. I kapittel 14 gjelder kun § 14-3 . (6) I bygninger som oppføres som studentboliger av studentsamskipnader og studentboligstiftelser som har mottatt tilsagn om tilskudd til studentboliger etter forskrift 28. januar 2004 nr. 424 om tilskudd til studentboliger , er det tilstrekkelig at 20 prosent av boenhetene oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet i § 12-7 fjerde ledd, § 12-8 første ledd, § 12-11 tredje ledd og § 12-18 tredje ledd, og utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd gjelder ikke krav om bod etter § 12-10 annet ledd skal det for besøkende være likestilt tilgang til toalett som oppfyller § 12-9 første ledd i hver etasje i bygning med krav om heis. (7) Unntakene i sjette ledd gjelder også for andre studentboliger dersom det tinglyses en heftelse på eiendommen om at boligen skal benyttes til utleie for studenter i minst 20 år fra ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det skal dokumenteres at heftelsen er tinglyst og dokumentasjonen skal være godtatt av kommunen før igangsettingstillatelse kan gis. Departementet er rettighetshaver til heftelsen. (8) For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en boenhet gjelder krav i forskriften med unntak av § 12-2 , § 12-9 , § 12-10 annet ledd, § 13-5 annet og tredje ledd, § 13-8 og § 14-2 til § 14-5 . Bestemmelsen omfatter bare bruksendring av rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel i boenheten. Bestemmelsen gjelder kun bruksendring i bolig der oppføring av boligen ble omsøkt før 1. juli 2011. (9) For fritidsfartøy, herunder husbåter, som omfattes av direktiv 2013/53/EU , gjelder forskrift 25. januar 2016 nr. 35 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv. § 1-3 Definisjoner I forskriften menes med boenhet: bruksenhet som har alle hovedfunksjoner og som skal brukes til boligformål byggverk: bygning, konstruksjon eller anlegg funksjonskrav: overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles i det ferdige byggverket gangatkomst: gangvei fra kjørbar vei og parkering til inngangsparti til byggverk og uteoppholdsareal, og mellom disse hovedfunksjoner: stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Begrepet benyttes kun i forbindelse med bolig og krav om tilgjengelig boenhet. inngangsparti: byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør likeverdige standarder: standarder som dekker samme fagområde, bygger på de samme forutsetninger, har samme gyldighet og gir tilsvarende kvaliteter mellometasje: plan som ligger mellom to plan og har åpen forbindelse til underliggende plan. En mellometasje kan for eksempel være mesanin. opparbeidet uteareal: opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten preakseptert ytelse: ytelse angitt av Direktoratet for byggkvalitet, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i byggteknisk forskrift produksjonsunderlag: arbeidstegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal ligge til grunn for utførelsen rom for varig opphold: rom for varig opphold i arbeids- og publikumsbygg er arbeidsrom og publikumsrom. Lagerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende er ikke rom for varig opphold. Rom for varig opphold i boenhet er stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom. trinnfri: flate som kan ha terskel eller nivåforskjell på maksimum 25 mm. Terskel eller nivåforskjell mellom 20 mm og 25 mm anses som trinnfri dersom den har en skråskåren kant som ikke er brattere enn 45 grader. ytelse: teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller egenskap ved byggverk, bygningsdel, installasjon eller utearealer. En ytelse er en tolking og konkretisering av funksjonskrav og er angitt kvantitativt eller kvalitativt. organisatorisk sikringstiltak etter § 7-2 og § 7-3 : sikringstiltak mot naturpåkjenninger som krever aktivering for å oppnå sin funksjon, og som har en fysisk og permanent del. Kapittel 2. Dokumentasjon for oppfyllelse av krav § 2-1 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav. Generelt (1) Det skal dokumenteres at kravene i forskriften er oppfylt i det ferdige byggverket. (2) Dokumentasjonen skal være skriftlig. (3) Oppfyllelse av krav og preaksepterte ytelser kan dokumenteres ved bruk av Norsk Standard eller likeverdig standard. § 2-2 Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering (1) Kravene til ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles. (2) Der kravene til ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres enten ved bruk av preaksepterte ytelser, eller ved analyse som viser at ytelsene oppfyller funksjonskravene i forskriften. (3) Dersom oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres ved analyse, skal det påvises at den anvendte analysemetoden er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetningene som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer. (4) Dokumentasjonen skal beskrive hvordan byggverket skal utformes og hvilke ytelser som er lagt til grunn. De fastsatte ytelsene skal gi et tilstrekkelig underlag for detaljprosjekteringen. § 2-3 Dokumentasjon for oppfyllelse av ytelser. Produksjonsunderlag (1) Det skal dokumenteres at de prosjekterte løsningene og produktspesifikasjonene oppfyller de fastsatte ytelsene. (2) Det skal utarbeides et produksjonsunderlag som er tilstrekkelig for utførelsen. § 2-4 Dokumentasjon av utførelsen Det skal dokumenteres at utførelsen og valgte produkter er i samsvar med produksjonsunderlaget. Kapittel 3. Dokumentasjon av byggevarer § 3-1 Dokumentasjon av byggevarer til byggverk En byggevare skal ha forsvarlige egenskaper, som bidrar til at byggverk oppfyller kravene i denne forskriften. Egenskapene må kunne dokumenteres. Kapittel 4. Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) § 4-1 Dokumentasjon for driftsfasen (1) Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge den nødvendige dokumentasjonen for ansvarlig søker. Dokumentasjonen skal gi grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverket, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på en tilfredsstillende måte. (2) I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet. § 4-2 Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket. Kapittel 5. Grad av utnytting § 5-1 Fastsetting av grad av utnytting (1) Formålet er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal sett i forhold til behovet for uteoppholdsareal, belastning på infrastruktur og forholdet til omgivelsene. Grad av utnytting fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen for et avgrenset område. (2) Grad av utnytting skal fastsettes etter en eller flere av følgende metoder: bebygd areal (BYA) prosent bebygd areal (%-BYA) bruksareal (BRA) prosent bruksareal (%-BRA). I områder for kjøpesentre og forretninger skal grad av utnytting alltid fastsettes som bruksareal (BRA). § 5-2 Bebygd areal (BYA) Bebygd areal beregnes etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7 . Bebygd areal på en tomt skrives m 2 -BYA og angis i hele tall. § 5-3 Prosent bebygd areal (%-BYA) Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal etter § 5-2 og tomtearealet. Prosent bebygd areal skrives %-BYA og angis i hele tall. § 5-4 Bruksareal (BRA) (1) Bruksareal for bebyggelse på en tomt skrives m 2 -BRA og angis i hele tall. (2) Bruksareal beregnes etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7 . I tillegg gjelder følgende: For bygninger med etasjehøyde over 3 m beregnes bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver tredje meter. Det kan fastsettes i bestemmelsene til arealplan at bruksarealet skal regnes uten tillegg for tenkte plan. Planbestemmelsene skal fastsette hvordan bruksareal helt eller delvis under terreng medregnes i grad av utnytting. Der planen ikke fastsetter noe annet, regnes bruksarealet under terreng med i bruksarealet. Ved beregning av bruksareal som underlag for energiberegning skal det ikke legges inn et horisontalplan for hver tredje meter der bygningen har etasjehøyde over 3 m. § 5-5 Prosent bruksareal (%-BRA) Prosent bruksareal angir forholdet mellom bruksareal etter § 5-4 og tomtearealet. Prosent bruksareal skrives %-BRA og angis i hele tall. § 5-6 Minste uteoppholdsareal (MUA) For boliger, skoler, barnehager og andre bygninger der det etter kommunens skjønn er nødvendig å avsette et minste uteoppholdsareal, bør det i planbestemmelsene angis minste uteoppholdsareal inklusiv lekeareal. MUA angis i m 2 hele tall per enhet, bolig, skoleelev eller barnehagebarn mv. og skrives m 2 MUA. Uteoppholdsareal er de delene av tomten som er egnet til formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering. Kommunen kan bestemme at hele eller deler av ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal. § 5-7 Parkeringsareal Søknad om tiltak skal vise hvordan parkeringen løses. Parkeringsarealet skal inngå i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. Antall plasser og parkeringsløsning som medregnes skal være i samsvar med gjeldende reguleringsplan eller kommuneplanbestemmelser. § 5-8 Tomt Med tomt menes i dette kapittelet det arealet som er avsatt til område for bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen. Hvis det ikke er fastsatt noe annet i bestemmelsene til den enkelte planen, så gjelder den fastsatte grad av utnytting også for den enkelte tomten. § 5-9 Bygningers høyde Gesims- og mønehøyde skal måles etter § 6-2 og skal angis med kotetall eller i meter fra planert terreng. Avvik fra høydebestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29-4 første ledd skal fastsettes i den enkelte planen. Kommunen kan i bestemmelsene til en plan, fastsette høyder for ulike deler av en bygning. Kapittel 6. Beregnings- og måleregler § 6-1 Etasjeantall Etasjeantallet i en bygning er summen av måleverdige plan som ligger over hverandre og som utgjør bygningens hoveddel og tilleggsdel. Følgende plan medregnes likevel ikke i etasjeantallet: kjellere som bare inneholder tilleggsdel og som har himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen mellometasjer som har et bruksareal mindre enn 1/5 av den underliggende hele etasjens bruksareal loft som bare inneholder tilleggsdel og som har bruksareal mindre enn 1/3 av den underliggende etasjens bruksareal. § 6-2 Høyde (1) Gesimshøyden er høyden til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget eller parapetet. Gesimshøyden måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. (2) Mønehøyden er høyden til skjæringen mellom to skrå takflater. Mønehøyden måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. (3) Høyde som beskrevet i plan- og bygningsloven § 29-4 annet ledd, er gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot tilliggende nabogrense. (4) Kommunen kan i planbestemmelsene fastsette at høyder skal måles i forhold til ferdig planert terreng, eksisterende terreng, gatenivå eller en nærmere fastsatt kotehøyde. For en bygning som går gjennom et kvartal, bestemmer kommunen hvilke høyder som skal brukes for de ulike deler av bygningen. Det samme gjelder for hjørnebygninger og for byggverk med meget stort areal eller uvanlig form. § 6-3 Avstand Avstanden måles som korteste avstand horisontalt mellom byggverkets fasadeliv og nabobyggverkets fasadeliv eller nabogrense. Dersom byggverket har utstikkende bygningsdeler økes avstanden tilsvarende det bygningsdelen stikker mer enn 1,0 m ut fra fasadelivet. § 6-4 Areal Mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b er bygninger som verken har samlet bruksareal eller bebygd areal over 50 m 2 og andre mindre tiltak som ikke kan måles etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger. § 6-5 Frittliggende bygning En frittliggende bygning etter plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b skal plasseres minst 1,0 m fra andre bygninger på eiendommen. Avstanden måles fra bygningens fasadeliv. Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger § 7-1 Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. § 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering skal ikke plasseres i flomutsatt område, dersom konsekvensen av flom vil føre til at beredskapen svekkes. (2) For byggverk i flomutsatt område skal det fastsettes sikkerhetsklasse for flom etter tabellen under. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides. Dersom det er fare for liv, fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3 . Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 (3) Kravene til sikkerhet etter andre ledd kan i særskilte tilfeller oppfylles ved organisatoriske flomsikringstiltak. Følgende vilkår må være oppfylt: Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal gi en klart større fordel for kommunen enn bruk av permanente sikringstiltak. I vurderingen skal det særlig legges vekt på hensynet til arealbruk, infrastruktur, naturmiljø, vassdragsmiljø, kulturmiljø, bomiljø, friluftsliv og landskapsvirkninger. Det kan også legges vekt på kostnadene knyttet til sikringstiltaket. Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal oppfylle kravene til sikkerhet etter sikkerhetsklassene i andre ledd. Dette skal være dokumentert på forprosjekteringsnivå. Det skal være utredet og dokumentert at utbyggingsområdet har en nominell årlig sannsynlighet for flom som ikke overskrider 1/50. Det skal være etablert en beredskapsplan basert på overvåking og varsling, der følgende er oppfylt: Det skal være et etablert målesystem med tilstrekkelige målepunkter for flom i vassdraget, med sanntidsoverføring av data. Det skal være tilstrekkelig varslingstid for iverksetting av flomsikringen. Organisering av beredskap og avsatte personellressurser må stå i forhold til tiden som er tilgjengelig. Beredskapsplanen skal inneholde en plan for forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. En offentlig myndighet er ansvarlig for at det blir gjennomført drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Det offentlige kan benytte private til drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Overvåking av flomfare og krav til iverksetting av sikringstiltaket skal tinglyses som en heftelse på berørte eiendommer. (4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (5) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. (6) Sikkerhetsklasse F1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket ikke fører til redusert personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet: ett tilbygg eller ett påbygg inntil 50 m 2 BRA i byggverkets levetid bruksendring og ombygging inntil 50 m 2 BRA. Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-2 første ledd. § 7-3 Sikkerhet mot skred (1) Bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering skal ikke plasseres i skredfarlig område, dersom konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av et skred, vil føre til at beredskapen svekkes. (2) For byggverk i skredfareområde skal det fastsettes sikkerhetsklasse for skred etter tabellen under. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 For områder med fare for kvikkleireskred skal det fastsettes et tilsvarende sikkerhetsnivå. (3) I særskilte tilfeller kan kravene til personsikkerhet i andre ledd oppfylles ved periodisk stenging på grunnlag av lokal varsling eller ved vinterstenging mellom faste datoer, når faren er fra snøskred eller sørpeskred. Krav til sikkerhet for materielle verdier skal oppfylles etter andre ledd. Denne bestemmelsen gjelder kun for konstruksjoner og anlegg. Følgende vilkår må være oppfylt: Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal gi en klart større fordel for kommunen enn bruk av permanente sikringstiltak. I vurderingen skal det særlig legges vekt på hensynet til arealbruk, infrastruktur, naturmiljø, vassdragsmiljø, kulturmiljø, bomiljø, friluftsliv og landskapsvirkninger. Det kan også legges vekt på kostnadene knyttet til sikringstiltaket. Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal oppfylle kravene til sikkerhet etter sikkerhetsklassene i andre ledd. Dette skal være dokumentert på forprosjekteringsnivå. Det skal være etablert en beredskapsplan som skal inneholde plan for forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Ved periodisk stenging skal beredskapsplanen være basert på lokale observasjoner og målinger og være basert på tilstrekkelig varslingstid til å iverksette det organisatoriske tiltaket og stenge av området. En offentlig myndighet er ansvarlig for at det blir gjennomført drift og vedlikehold av det organisatoriske sikringstiltaket. Det offentlige kan benytte private til drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Overvåking av skredfare og krav til vinterstenging og periodisk stenging skal tinglyses som en heftelse på berørte eiendommer. (4) Sikkerhetsklasse S1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket har liten konsekvens for personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet: ett tilbygg, ett påbygg eller underbygging inntil 50 m 2 BRA i byggverkets levetid bruksendring og ombygging inntil 50 m 2 BRA. Dette leddet omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-3 første ledd . Dette leddet omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred. § 7-4 Unntaksbestemmelse for utbygging i områder med fare for fjellskred og flodbølge som følge av fjellskred (1) Med unntak av bygninger som omfattes av § 7-3 første ledd, kan det tillates utbygging i områder med fare for fjellskred og flodbølge som følge av fjellskred, dersom følgende vilkår er oppfylt: Utbygging i fareområdet er avklart i arealplan. Gjennom planprosessen skal det være utredet og sannsynliggjort at det ikke finnes alternative sikre byggearealer, og at utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning. Gjennom planprosessen skal også mulige fysiske sikringstiltak utredes, og det skal stilles som vilkår for tillatelse at hensiktsmessige sikringstiltak gjennomføres. Personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem. Denne skal være basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering. Varslingstiden skal ikke være kortere enn 72 timer og evakueringstiden skal være på maksimum 12 timer. Av hensyn til sikkerheten for brukerne, skal det foretas en særskilt vurdering av behovet for restriksjoner for oppføring av bygninger som er vanskelige å evakuere. (2) Der utbygging er i samsvar med arealplan og kartlegging gjennomført etter at reguleringsplan er vedtatt, viser at sannsynligheten for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred er 1/1000 eller mindre, kan utbygging tillates dersom følgende vilkår er oppfylt: Personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem, basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering, Faren for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred er synliggjort i reguleringsplan gjennom forenklet planendring, jf. plan- og bygningsloven § 12-14 andre og tredje ledd, I planprosessen skal mulige fysiske sikringstiltak utredes, og det skal stilles som vilkår for tillatelse at hensiktsmessige sikringstiltak gjennomføres, Det må utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse, jf. plan- og bygningsloven § 4-3 , hvor det er utredet og sannsynliggjort at det ikke finnes alternative sikre byggearealer, og at utbyggingen er av avgjørende samfunnsmessig betydning, og Det er utarbeidet beredskapsplaner i det aktuelle området som ivaretar personsikkerheten og kommunens funksjoner- og tjenesteområder av betydning for liv og helse. Av hensyn til sikkerheten for brukerne, skal det foretas en særskilt vurdering av behovet for restriksjoner for oppføring av bygninger som er vanskelige å evakuere. Berørte regionale og statlige myndigheter, skal få mulighet til å uttale seg. (3) Mindre tilbygging, påbygging eller underbygging av eksisterende byggverk kan tillates uten krav om plan og dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19 , så fremt utvidelsen ikke fører til økt fare for skade på liv og helse. (4) Er personsikkerheten ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som er basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering, jf. første ledd bokstav a, kan bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder lektere og floteller, som plasseres på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår, plasseres uten krav om søknad og dispensasjon. Kapittel 8. Opparbeidet uteareal § 8-1 Opparbeidet uteareal Opparbeidet uteareal skal utformes slik at det er tilstrekkelig egnet til sin funksjon. § 8-2 Opparbeidet uteareal med krav om universell utforming (1) Følgende opparbeidet uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften: uteareal for allmennheten uteareal for boligbygning med krav om heis uteareal for byggverk for publikum uteareal for arbeidsbygning. (2) Første ledd gjelder ikke der utearealet eller deler av utearealet etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. § 8-3 Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsarealer skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper. (2) Uteoppholdsarealer skal plasseres og utformes slik at det oppnås god kvalitet med hensyn til sol- og lysforhold støy- og annen miljøbelastning. (3) Uteoppholdsarealer skal utformes slik at personer ikke utsettes for farer. Følgende skal minst være oppfylt: Lekearealer skal avskjermes mot trafikk. Nivåforskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges. (4) Basseng, brønn eller lignende i uteoppholdsarealer skal sikres med gjerde, overdekking eller tilsvarende avstenging for å hindre at personer faller i dem. (5) Følgende gjelder i tillegg for uteoppholdsarealer med krav om universell utforming: Opparbeidet areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha et horisontalt felt med fast dekke på minimum 1,6 m x 1,6 m som muliggjør deltakelse og likestilt bruk. Opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være merket visuelt og taktilt. Stolper, rekkverk og lignende skal ha synlig kontrast til omgivelsene. Det skal være plass for rullestol der det anlegges sitteplasser. Opparbeidet badeplass skal være utstyrt eller utformet slik at det er lett å komme seg ned i og opp av vannet. § 8-4 Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer (1) Gangatkomster skal være sikre og dimensjonert for forventet ferdsel og transport. (2) Sentrale ganglinjer som går over åpne arealer på større plasser og torg som skal være universelt utformet, skal ha tydelig avgrenset gangsone eller ledelinje. Mønstre i gategrunnen skal ikke gi villedende retningsinformasjon. § 8-5 Gangatkomst til bygning med boenhet (1) Gangatkomster til bygning med boenhet skal være trinnfrie ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12 ha hvileplan med lengde minimum 1,5 m for hver 1,0 m høydeforskjell. (2) Er terrenget for bratt til at det er mulig å oppfylle kravet til stigningsforhold, gjelder ikke første ledd for bygning med boenhet uten krav om heis. (3) Gangatkomster til bygning med krav om tilgjengelig boenhet skal ha fri bredde på minimum 1,6 m. Fri bredde kan være minimum 1,4 m på strekninger inntil 5,0 m. (4) Gangatkomster til bygning med boenhet med krav om heis skal i tillegg ha fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m tverrfall på maksimum 1:50 fast og sklisikkert dekke visuell og taktil avgrensing nødvendig belysning. § 8-6 Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming (1) Gangatkomster til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfrie ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12 ha hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m for hver 1,0 m høydeforskjell ha fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m ha tverrfall på maksimum 1:50 ha fast og sklisikkert dekke ha visuell og taktil avgrensing ha nødvendig belysning. (2) Der terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold i første ledd bokstav b kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. § 8-7 Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming (1) Gangatkomster til uteoppholdsareal med krav om universell utforming skal være trinnfrie ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12 ha hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m for hver 1,0 m høydeforskjell ha fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m ha tverrfall på maksimum 1:50 ha fast og sklisikkert dekke ha visuell og taktil avgrensing. (2) Dersom flere uteoppholdsarealer har samme funksjon, er det tilstrekkelig at minst ett av disse har gangatkomst som oppfyller kravene i første ledd bokstav b. Øvrige gangatkomster skal ha stigning maksimum 1:10. (3) Der terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold i første ledd bokstav b kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. § 8-8 Parkeringsplass, annet oppstillingsareal og kjøreatkomst (1) Bygning med boenhet med krav om heis, byggverk med krav om universell utforming og uteareal for allmennheten, skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede der det er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven . For disse parkeringsplassene gjelder følgende: Parkeringsplassen skal være nær hovedinngang. Parkeringsplassen skal ha tilfredsstillende belysning. Parkeringsplassen skal være tydelig skiltet og merket. (2) Bygning med boenhet med krav om heis, byggverk med krav om universell utforming og uteareal for allmennheten, skal ha tilstrekkelig oppstillingsareal for rullestol, barnevogn og lignende tilpasset byggverkets og utearealets størrelse og funksjon. (3) Bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, der det ikke er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven , skal ha tilfredsstillende kjøreatkomst. (4) Der det er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven skal parkeringsplass klargjøres med føringsvei og plass for elektrisk infrastruktur for ladeanlegg til elbil. (5) Fjerde ledd gjelder ikke for fritidsbolig som ikke har kjøreatkomst byggverk som ikke er koblet til strømnettet tiltak på eksisterende byggverk som ikke er hovedombygging hovedombygging der kostnaden for oppfyllelse av kravet i fjerde ledd overstiger syv prosent av totalkostnaden ved hovedombyggingen. § 8-9 Trapp i uteareal (1) Trapper i utearealer skal være lette og sikre å gå i. (2) Trapper i utearealer med krav om universell utforming skal i tillegg ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn håndløper på begge sider som følger hele trappeløpet og avsluttes med avrundet kant etter første og siste trinn taktilt og visuelt farefelt foran det øverste trinnet oppmerksomhetsfelt foran og inntil det nederste trinnet synlig kontrastmarkering på trappeforkanten på de øvrige inntrinnene. Kapittel 9. Ytre miljø § 9-1 Generelle krav til ytre miljø Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende. § 9-2 Helse- og miljøfarlige stoffer Det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse- eller miljøfarlige stoffer. § 9-3 Forurensning i grunnen Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes forurenset grunn. § 9-4 Utvalgte naturtyper Følgende bestemmelser gjelder når det er fastsatt forskrift i medhold av naturmangfoldloven § 52 og § 53 femte ledd om bestemte naturtyper, der forekomster finnes i kommunen og forholdet til naturtypen ikke er avklart gjennom en rettslig bindende plan: Ved oppføring, plassering og utforming av tiltaket skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand. Der konsekvensene for den utvalgte naturtypen ikke er klarlagt etter reglene om konsekvensvurderinger i plan- og bygningsloven kapittel 4 , skal tiltakshaver utarbeide en konsekvensanalyse for tiltakets virkninger på naturtypen. § 9-5 Byggavfall og ombruk (1) Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. (2) Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. § 9-6 Avfallsplan (1) For følgende tiltak skal det utarbeides en avfallsplan som gjør rede for planlagt håndtering av byggavfallet fordelt på ulike avfallstyper og -mengder: oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygningen dersom tiltaket overskrider 300 m 2 BRA vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygningen dersom tiltaket omfatter mer enn 100 m 2 BRA av bygningen riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygg- og rivningsavfall. (2) Tiltak som omfatter flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurderes under ett. § 9-7 Kartlegging av farlig avfall, bygningsfraksjoner som må fjernes og materialer som er egnet for ombruk. Krav til rapportering (1) For tiltak i eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall etter avfallsforskriften . Det samme gjelder andre bygningsfraksjoner som avfallsforskriften stiller krav om å fjerne. (2) For tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen rapport fra miljøkartleggingen. (3) For søknadspliktige tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d skal det for eksisterende boligblokk og yrkesbygning kartlegges om noen av bygningsfraksjonene som skal fjernes, er egnet for ombruk. Det skal utarbeides en egen rapport fra ombrukskartleggingen. (4) Rapporten fra miljøkartleggingen skal minst inneholde opplysninger om hvem kartleggingen er utført av dato for kartleggingen byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent resultat av representative materialprøver og analyser forekomsten og mengden av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, fordelt på type plassering av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil hvordan farlig avfall er identifisert gjennom merking, skilting eller andre tiltak hvordan det farlige avfallet og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, er planlagt fjernet hvor det farlige avfallet er planlagt levert alle funn av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, sammenstilt i en tabell. (5) Rapporten fra ombrukskartleggingen skal minst inneholde opplysninger om hvem kartleggingen er utført av dato for kartleggingen navn på kommune, gnr. og bnr. byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent forekomsten av, mengden av og typen materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk, samt vurdering av restlevetid opprinnelig byggevaredokumentasjon, hvis dette finnes alle identifiserte materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk sammenstilt i en tabell i henhold til Norsk Standard NS 3451:2022 Bygningsdelstabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder. § 9-8 Avfallssortering Minimum 70 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak etter § 9-6 første ledd skal sorteres i rene avfallstyper, og alt avfall skal leveres til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning. § 9-9 Sluttrapport for faktisk disponering av avfall For tiltak etter § 9-6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfallet, fordelt på ulike avfallstyper og avfallsmengder. Levering til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres. § 9-10 Utslippskrav til vedovner (1) Lukket ildsted for vedfyring skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot forurensning. Utslipp av partikler fra slikt ildsted skal ikke overstige verdiene gitt i Norsk Standard NS 3059:1994 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp – Krav. (2) Der eldre bevaringsverdig ildsted er nødvendig av hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning, kan bevaringsverdig ildsted likevel tas i bruk. Kapittel 10. Konstruksjonssikkerhet § 10-1 Personlig og materiell sikkerhet Byggverket skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader. § 10-2 Konstruksjonssikkerhet (1) Materialer og produkter i byggverket skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt. (2) Byggverket skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk under utførelse og i endelig tilstand. (3) Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. § 10-3 Nedfall fra og sammenstøt med byggverk (1) Tak- og fasadematerialer med påmontert utstyr og innretninger skal utføres og festes slik at de ikke faller ned under forutsatte klimatiske forhold og dimensjonerende laster. (2) Byggverket skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg. (3) Avstanden fra underliggende terreng til takutspring og andre overliggende faste eller bevegelige deler av byggverket skal være tilfredsstillende slik at sammenstøt unngås. I. Generelle krav til sikkerhet ved brann § 11-1 Sikkerhet ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. (2) Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats. (3) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten. (4) Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten. § 11-2 Risikoklasser Ut fra den trusselen en brann kan innebære for skade på liv og helse, skal byggverk eller ulike bruksområder i et byggverk plasseres i risikoklasser etter tabellen nedenfor. Risikoklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre rømning og redning ved brann. Tabell: Risikoklasser Risikoklasser Byggverk kun beregnet for sporadisk personopphold Personer i byggverk kjenner rømningsforhold, herunder rømningsveier, og kan bringe seg selv i sikkerhet Byggverk beregnet for overnatting Forutsatt bruk av byggverk medfører liten brannfare 1 ja ja nei ja 2 ja/nei ja nei nei 3 nei ja nei ja 4 nei ja ja ja 5 nei nei nei ja 6 nei nei ja ja § 11-3 Brannklasser Ut fra den konsekvensen en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljøet, skal byggverk eller ulike deler av et byggverk plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann. Tabell: Brannklasser Brannklasse Konsekvens 1 Liten 2 Middels 3 Stor 4 Særlig stor II. Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon § 11-4 Bæreevne og stabilitet (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at byggverket som helhet, og de enkelte delene av byggverket, har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet. (2) Ved dimensjonering for tilfredsstillende bæreevne og stabilitet ved brann skal det medregnes termisk påkjenning fra den brannenergien og det brannforløpet som kan forventes i byggverket. (3) Bæresystemet i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. (4) Det bærende hovedsystemet i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres. (5) Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. § 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Byggverk der den forutsatte bruken kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerheten og bæreevnen opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. III. Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk § 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer og husdyr ivaretas brann ikke kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser. (2) Mellom lave byggverk skal det være minimum 8,0 m innbyrdes avstand, med mindre det er truffet tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene i løpet av den tiden som kreves for rømning og redning i det andre byggverket. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for lave byggverk som samlet utgjør én bruksenhet. (3) Når lave byggverk oppføres med mindre avstand enn 8,0 m, skal byggverkenes samlede bruttoareal begrenses slik at en brann ikke gir urimelig store økonomiske tap, med mindre det er iverksatt andre tiltak som forebygger slike tap. (4) Høye byggverk skal ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et fullstendig brannforløp. (5) Brannvegg skal prosjekteres og utføres slik at den hindrer at brannen sprer seg fra et byggverk til et annet, uavhengig av slokkeinnsatsen fra brannvesenet. (6) Byggverk som medfører særlig stor sannsynlighet for spredning av brann, enten i seg selv eller ved virksomheten som er i dem, skal prosjekteres, utføres og sikres eller plasseres slik at den særlig store sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk reduseres til et akseptabelt nivå. (7) For lovlig etablerte campingplasser gjelder følgende: Mellom campingenheter kan avstanden i annet ledd reduseres til minimum 4,0 meter dersom det totale arealet for campingenheten ikke overstiger 75 m 2 og campingenheten ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,0 meter over bakken. I en campingenhet inngår en campingvogn, bobil, villavogn, husvogn o.l. med tilhørende telt, fortelt, spikertelt, terrasse, levegg og lignende byggverk. Avstanden måles fra ytterpunkt til ytterpunkt på campingenheten. Kapittel 5 og 6 kommer ikke til anvendelse ved beregning av areal, høyde og avstand for campingenheter, men gjelder ved beregning av avstand til nabogrense. Campingplass skal deles opp i parseller med grunnareal på maksimalt 1 200 m 2 . Mellom parsellene skal det være branngater på minimum 8,0 meter bredde. § 11-7 Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner for å sikre liv og helse der rømning og redning kan ta lang tid hindre urimelig store økonomiske eller materielle tap bidra til at en brann, med påregnelig slokkeinnsats, begrenses til den brannseksjonen der den startet. (2) Seksjoneringsvegg skal prosjekteres og utføres slik at en brann, med påregnelig slokkeinnsats, kan begrenses til den brannseksjonen der den startet. (3) Innenfor en brannseksjon skal egenskapene til brannskiller mellom deler av byggverket med ulike brannklasser bestemmes av den høyeste brannklassen. En underliggende etasje skal ha brannklasse minst som den overliggende etasjen. § 11-8 Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. (2) Brannceller skal være utført slik at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tiden som er nødvendig for rømning og redning. § 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det er liten sannsynlighet for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og den nødvendige tiden for rømning og redning. (2) Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på muligheten for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. § 11-10 Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonene ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. (2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være prosjektert og utført slik at deres funksjon opprettholdes i den tiden som er nødvendig. Dette omfatter også tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. IV. Tilrettelegging for rømning og redning § 11-11 Generelle krav om rømning og redning (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. (2) Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. (3) Brannceller skal utformes og innredes slik at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. (4) Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra en branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. (5) I den tiden en branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. (6) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. § 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider (1) I byggverk som er beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Følgende skal minst være oppfylt: Byggverk eller del av byggverk i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk brannslokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner. Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg, kan det likevel benyttes andre tiltak som gir tilsvarende sikkerhet ved å hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår. (2) Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at den nødvendige rømningstiden reduseres. Følgende skal minst være oppfylt: Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg. I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse kan det brukes røykvarslere dersom rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteri som reserveløsning. I branncelle med behov for flere røykvarslere skal varslerne være seriekoblet. I byggverk uten strømforsyning kan det benyttes batteridrevne røykvarslere. (3) I byggverk hvor flukt- og rømningsveiene er lange og har retningsendringer eller skal benyttes av mange personer, skal flukt- og rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk, byggverk beregnet for et stort antall personer og byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 skal ha ledesystem. (4) For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum og for arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. (5) Plasseringen av branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsatsen skal være tydelig merket, med mindre installasjonene bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. § 11-13 Utgang fra branncelle (1) Fra en branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier, eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. (2) Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei. Dette forutsetter at hver boenhet har minst ett vindu eller balkong som er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. § 11-17 . (3) Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 uten krav om heis, kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan dersom det installeres automatisk brannslokkeanlegg i branncellen. (4) I lave byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra branncelle enten føre til sikkert sted, eller til rømningsvei som bare har én rømningsretning, forutsatt at hver branncelle har vinduer som er utformet og tilrettelagt for sikker rømning. (5) Brannceller for et stort antall personer skal ha tilstrekkelig antall, og minst to utganger til rømningsvei. (6) Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle. (7) Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt: Døren skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. Døren skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning. § 11-14 Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på en oversiktlig og lettfattelig måte føre til et sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. (2) Der rømningsveien går over flere etasjer, skal trappen skilles fra den øvrige rømningsveien og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstiden. (3) Rømningsvei som har to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene. (4) Hovedatkomst til byggverk eller del av byggverk for større personantall, skal være tilrettelagt for sikker rømning. (5) Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt: Døren skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. Døren skal slå ut i rømningsretningen. Dør i rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning. (6) Overbygget gård eller gate kan benyttes som rømningsvei dersom den er tilrettelagt for sikker rømning. Det skal i tillegg finnes alternativ rømningsvei utenom det overbygde arealet. Mindre brannceller som ligger på gårdsplanet, kan benytte det overbygde arealet som rømningsvei fra begge utgangene, forutsatt at arealet er tilrettelagt for sikker rømning. (7) Heis og rulletrapp kan ikke være del av fluktvei eller rømningsvei. Slike innretninger skal stoppe på en sikker måte ved brannalarm. Rullende fortau som er særlig tilrettelagt for sikker bruk, kan være del av fluktvei eller rømningsvei. § 11-15 Tilrettelegging for redning av husdyr Byggverk som er beregnet for husdyrhold, skal være prosjektert og utført for rask og sikker redning av husdyr. V. Tilrettelegging for slokking § 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking (1) Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. (2) I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i startfasen av brannen. Dette kommer i tillegg til et eventuelt automatisk brannslokkeanlegg. (3) Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at slokkeinnsatsen blir effektiv. For mindre byggverk med virksomhet i risikoklasse 1 kan utstyret være plassert i et nærliggende byggverk. (4) Plasseringen av brannslokkeutstyret skal være tydelig merket med mindre det bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. § 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. (2) Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. (3) Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsatsen skal være tydelig merket. I. Innledende bestemmelser om planløsning og bygningsdeler § 12-1 Krav til planløsning og universell utforming av byggverk (1) Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon. (2) Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelsene i forskriften, med mindre byggverket eller deler av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. § 12-2 Krav om tilgjengelig boenhet (1) Boenheter i en bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på boenhetens inngangsplan. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. (2) I en bygning med krav om heis, jf. § 12-3 , er det likevel tilstrekkelig at minst 50 prosent av boenhetene på inntil 50 m 2 BRA oppfyller kravet om tilgjengelig boenhet og kravet til utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd. Ved søknad om oppføring av flere bygninger, gjelder unntaket samlet for alle bygningene. (3) Boenheter i en bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre gangatkomsten oppfyller vilkåret for unntak i § 8-5 annet ledd. § 12-3 Krav om heis i byggverk (1) Det er krav om heis i byggverk for publikum og i arbeidsbygninger med to etasjer eller flere. I byggverk med inntil tre etasjer og med liten persontrafikk kan løfteplattform erstatte heis. Heiser og løfteplattformer skal være utformet i samsvar med henholdsvis heisdirektivet og maskindirektivet. Det gjelder følgende krav til størrelser: I byggverk med tre etasjer eller flere skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m. I byggverk med to etasjer skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m. Løfteplattformer skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m. (2) Det er krav om heis i bygninger med tre etasjer eller flere som har boenhet. Løfteplattform kan erstatte heis i bygninger med tre etasjer som har boenhet. Løfteplattformen skal maksimalt betjene seks boenheter. Det gjelder følgende krav til størrelser: Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m. Løfteplattformer skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m. (3) Kravet om heis eller løfteplattform i annet ledd gjelder ikke småhus med én boenhet der atkomst fra inngangsparti til boenhet maksimalt går over én etasje. (4) Ved beregning av etasjetall for krav om heis, gjelder ikke unntakene i § 6-1 bokstav a til c. II. Inngangsparti, sikkerhet i bruk, kommunikasjonsvei, rom og lignende § 12-4 Inngangsparti (1) Inngangspartier skal være godt synlige, sentralt plasserte og oversiktlige i forhold til atkomst. Inngangspartiet skal være sikkert og enkelt å bruke. (2) For bygninger med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: Inngangspartier skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater. Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdører. Inngangspartier skal være trinnfrie. Utenfor hovedinngangsdører skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m. Hvis det er sidehengslet dør skal feltet ligge utenfor dørens slagradius. Betjening for automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for personer i rullestol og slik at en unngår sammenstøt med døren. § 12-5 Sikkerhet i bruk Byggverk skal ha en utforming som forebygger fare for skade på personer og husdyr ved sammenstøt eller fall. § 12-6 Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsveier skal være sikre og brukbare for den ferdsel og transport som forventes. (2) Kommunikasjonsveier skal være lette å finne og orientere seg i. (3) Nivåforskjeller skal være tydelig merket og ha nødvendig belysning. (4) Åpninger i gulv skal sikres slik at personer og husdyr ikke utsettes for fare. (5) For bygninger med krav om tilgjengelig boenhet skal i tillegg til første til fjerde ledd, følgende være oppfylt: Kommunikasjonsveier til tilgjengelig boenhet skal være trinnfrie. Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Strekninger under 5,0 m der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. (6) For byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg til første til fjerde ledd, følgende være oppfylt: Kommunikasjonsveier skal være trinnfrie. Stigninger skal ikke være brattere enn 1:15. Korridorer og svalganger skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Strekninger under 5,0 m der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. Det skal være skilt og merking som gir nødvendig informasjon. Skilt og merking skal være lette å lese og oppfatte. Det skal være synlig luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge. Skilt og merking skal plasseres tilgjengelig og lett synlig både for sittende og gående. Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer. Auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon. Blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsveier. Søyler og lignende skal plasseres slik at de ikke er til hinder i kommunikasjonsveier. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler og lignende ha luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelsene eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfargen. Ved endring av gangretning skal retningsinformasjonen angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon skal være mest mulig lik i hele bygningen. Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha definert gangsone eller nødvendig ledelinje. En skal unngå å bruke mønster i gulv som gir villedende retningsinformasjon. § 12-7 Krav til utforming av rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming, romhøyde og størrelse tilpasset sin funksjon. (2) For romhøyde i boenheter gjelder følgende: Rom for varig opphold skal ha høyde minimum 2,4 m. Rom som ikke er for varig opphold skal ha høyde minimum 2,2 m. Frittliggende boligbygning inntil 30 m 2 BRA med én boenhet i én etasje uten kjell