NO-FOR-2017-12-13-2099 — Forskrift om beregning av arbeidsavklaringspenger etter EØS-avtalen

§ 1 Virkeområde Denne forskriften inneholder bestemmelser om beregning av arbeidsavklaringspenger for personer som omfattes av EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 og 2 (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 – mfl.). Bestemmelsene gjelder tilsvarende i tilfeller hvor tilsvarende regler kommer til anvendelse etter særskilt avtale med annet land. § 2 Arbeidsperioder i andre medlemsland Ved beregningen av inntektsavhengige ytelser skal det tas hensyn til arbeidsperioder i andre medlemsland i de tre siste kalenderårene forut for det året da arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (inntektsgrunnlagsårene). Det er et vilkår at vedkommende har hatt pensjonsgivende inntekt i Norge i disse årene eller i året da arbeidsevnen ble nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Arbeidsperioder i andre medlemsland skal dokumenteres ved innhenting av opplysninger fra kompetent institusjon eller trygdeordning på relevant EØS-blankett. § 3 Beregnet inntekt for arbeidsperioder i andre medlemsland Det skal beregnes en inntekt for arbeidsperioder i andre medlemsland i inntektsgrunnlagsårene. Den beregnede inntekten for den enkelte perioden fastsettes ved å gange periodens varighet med norsk inntektsnivå etter annet til fjerde ledd. Det inntektsnivået som skal legges til grunn ved beregningen etter første ledd, skal være gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene. Ved beregningen av gjennomsnittsinntekten ses det bort fra perioder da stønadsmottakeren ikke har vært medlem av folketrygden. Gjennomsnittsinntekten fastsettes som uke-, måneds- eller årsinntekt, alt ettersom de utenlandske arbeidsperiodene er angitt i uker, måneder eller år. Dersom stønadsmottakeren ikke hadde pensjonsgivende inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene, men hadde slik inntekt i året da arbeidsevnen ble nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, skal denne inntekten, omgjort til uke-, måneds- eller årsinntekt, legges til grunn som inntektsnivå ved beregningen etter første ledd. Bestemmelsene i annet ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende. Bestemmelsene i folketrygdloven § 11-19 annet ledd gjelder tilsvarende ved beregningene etter annet og tredje ledd. § 4 Grunnlaget for inntektsavhengige ytelser I saker som omfattes av § 1 skal beregnet inntekt etter § 3 likestilles med pensjonsgivende inntekt i Norge ved anvendelsen av bestemmelsene i folketrygdloven § 11-19 . Dersom det i ett eller flere av inntektsgrunnlagsårene foreligger både inntekt i Norge og beregnet inntekt etter § 3 , skal disse inntektene summeres. Den inntekten som skal regnes med for hvert enkelt av de tre årene kan etter dette bare bestå av inntekt i Norge, bare beregnet inntekt etter § 3 eller en kombinasjon. § 6 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2018.