NO-FOR-2022-04-06-631 — Forskrift om dyrehelse (dyrehelseforskriften)

Kapittel I. Formål, virkeområde og gjennomføring § 1 Formål Forskriften skal fremme forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker. § 2 Saklig virkeområde Denne forskriften får anvendelse på: holdte og ville dyr, avlsmateriale, produkter av animalsk opprinnelse, animalske biprodukter og avledede produkter, uten hensyn til reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 1069/2009 , fasiliteter, transportmidler, utstyr og alle andre smitteveier og materialer som bidrar eller kan bidra til spredning av smittsomme dyresykdommer, smittsomme sykdommer, herunder zoonoser, i den utstrekning det ikke allerede er fastsatt særlige regler som gjennomfører de rettsaktene angitt i forordning (EU) 2016/429 artikkel 2 (2). § 3 Stedlig virkeområde Forskriften gjelder for norsk land- og sjøterritorium, på norske luft- og sjøfartøyer og innretninger på norsk kontinentalsokkel og i Norges økonomiske sone. § 4 Dyrehelseforordningen EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629 ) om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 5 Liste med kategorisering av sykdommer og relevante arter EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13a (forordning (EU) 2018/1882 som endret ved forordning (EU) 2022/925 og forordning (EU) 2024/216 ) om anvendelsen av visse regler for forebygging og bekjempelse av sykdom som skal gjelde for kategorier av listeførte sykdommer og om opprettelse av en liste over arter og grupper av arter som utgjør en betydelig risiko for spredning av disse listeførte sykdommene gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Kapittel II. Utfyllende nasjonale bestemmelser for akvatiske dyr – listeføring og meldeplikt § 6 Nasjonal liste og kategorisering av sykdommer hos akvatiske dyr Nasjonal liste for sykdommer hos akvatiske dyr og kategorisering er som følger: Navn på nasjonalt listet sykdom – akvatiske dyr Nasjonal kategori Art/gruppe av arter Bakteriell nyresyke (BKD, Renibacterium salmoninarum ) F Familie: Laksefisk Infeksjon med Gyrodactylus salaris F Atlanterhavslaks ( Salmo salar ), regnbueørret ( Oncorhynchus mykiss ), arktisk røye ( Salvelinus alpinus ), nordamerikansk bekkeørret ( Salvelinus fontinalis ), harr ( Thymallus thymallus ), canadarøye ( Salvelinus namaycush ) og sjøørret ( Salmo trutta ) Furunkulose ( Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida ) F Familie: Laksefisk Pankreassykdom (PD, Salmonid alfavirus) F Atlanterhavslaks ( Salmo salar ), regnbueørret ( Oncorhynchus mykiss ) og sjøørret ( Salmo trutta ) Systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum F Regnbueørret ( Oncorhynchus mykiss ) Francisellose ( Francisella sp. ) F Torsk ( Gadus morhua ) Krepsepest ( Aphanomyces ataci ) F Ferskvannskreps Infeksjon med Lepeophtheirus salmonis (Lakselus) F Familie: Laksefisk Viral nervøs nekrose (VNN) / Viral encephalo- og retinopati (VER) Nodavirus G Marine fiskearter Piscirickettsiose ( Piscirickettsia salmonis ) G Familie: Laksefisk, Marine fiskearter § 7 Meldeplikt for akvatiske dyr Ved grunn til mistanke om forekomst eller ved påvisning av en listeført sykdom hos akvatiske dyr som nevnt i vedlegg II til forordning (EU) 2016/429 , eller i nasjonal sykdomsliste for akvatiske dyr i § 6 , unntatt lakselus, skal driftsansvarlige og enhver fysisk eller juridisk person umiddelbart melde fra til Mattilsynet. Ved unormal dødelighet, andre tegn på sykdom eller vesentlig redusert produksjonstakt av ukjent årsak hos akvakulturdyr, skal driftsansvarlige så snart som praktisk mulig sikre at veterinær eller fiskehelsebiolog vurderer helsesituasjonen i hele anlegget og gjennomfører relevante undersøkelser og prøveuttak for å fastslå årsaken. Dersom forholdene vedvarer, skal ny vurdering gjennomføres innen 14 dager med mindre årsaksforholdene er entydig og avklart. Driftsansvarlige skal så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet dersom årsaksforholdene fortsatt er uavklart etter at ny vurdering er gjennomført. Ved unormal dødelighet og andre tegn på alvorlig sykdom hos viltlevende akvatiske dyr, skal enhver fysisk eller juridisk person så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet. Melding skal gis på den måten Mattilsynet anviser. Kapittel III. Utfyllende nasjonale bestemmelser – tiltak for kategori E-sykdom og nasjonalt listet sykdom hos akvatiske dyr § 8 Nasjonale tiltak mot kategori E-sykdom Mattilsynet kan treffe tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sykdom listeført som kun E-sykdom hos akvatiske dyr, i tråd med vilkårene i forordning (EU) 2016/429 artikkel 226 (1), som gjennomført i § 4 . § 9 Nasjonale restriksjoner på å ta akvatiske dyr ut eller inn Dersom det er grunn til mistanke om eller påvist en sykdom listeført som kun E-sykdom eller sykdom listeført på nasjonal liste, kategori F, hos akvatiske dyr i et akvakulturanlegg, skal driftsansvarlige sikre at akvatiske dyr ikke tas ut av eller inn til anlegget. Kravet gjelder ikke for lakselus. Mattilsynet kan gi tillatelse til at akvatiske dyr tas ut av eller inn til anlegget. Kravet i første ledd gjelder inntil Mattilsynet har fått avkreftet mistanken. § 10 Nasjonale restriksjoner på avl og reproduksjon Akvakulturdyr i eller fra akvakulturanlegg der det er grunn til mistanke om eller påvist en kategori F-sykdom, skal ikke brukes til avl og reproduksjon. Det samme gjelder for viltlevende akvatiske dyr fra vassdrag der det er mistanke om eller påvist en kategori F-sykdom. Mattilsynet kan gi tillatelse til avl og reproduksjon dersom smitte ikke kan overføres vertikalt og dersom virksomheten har smittemessige rutiner som sikrer mot krysskontaminering. Forbudet gjelder inntil Mattilsynet har fått avkreftet mistanken. Forbudet gjelder ikke for lakselus. Akvakulturdyr og viltlevende akvatiske dyr som har kliniske tegn til smittsom sykdom, skal ikke brukes til avl og reproduksjon. § 11 Opprettelse av restriksjonssoner – kategori F-sykdom Når det er påvist kategori F-sykdom hos akvatiske dyr, kan Mattilsynet for å hindre spredning av sykdommen fastsette forskrift om opprettelse av restriksjonssone. Forskriften kan inneholde påbud, forbud og tiltak som er nødvendige for å begrense eller bekjempe sykdommen, herunder om: flytting av akvatiske dyr eller akvatiske organismer, herunder smittebærende arter inn i, rundt inne i eller ut av området, utsett av akvatiske dyr og andre akvatiske organismer, flytting av akvatiske dyr og organismer mellom akvakulturanlegg og mellom vassdrag eller deler av vassdrag, transport, transportmidler og ballastvann, særskilte laboratorieundersøkelser mv., smitteskille mellom fiskegrupper, herunder brakklegging av lokaliteter, adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til akvakulturanlegg, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres, og ferdsel og aktiviteter i og ut av sonen. Forskrifter som er fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen, er ikke til hinder for at Mattilsynet ved enkeltvedtak kan pålegge mer vidtgående tiltak eller lempe på tiltakene overfor det enkelte akvakulturanlegg, dersom dette er nødvendig for å begrense eller bekjempe sykdommen. § 12 Fjerning, slakting, avliving og destruering – kategori F-sykdom Når det er påvist en kategori F-sykdom i et akvakulturanlegg, unntatt lakselus, skal døde akvakulturdyr fjernes fra anlegget fortløpende og destrueres. Mattilsynet kan fatte vedtak om hvordan øvrige akvakulturdyr skal håndteres, herunder om de skal slaktes, avlives eller destrueres, og innen hvilken tid. Håndtering og tidsramme skal fastsettes etter en vurdering av hvilken fare for spredning av sykdommen som foreligger. I vurderingen skal det tas hensyn til omkringliggende akvakulturanlegg, drift av akvakulturanlegget, helsetilstanden til akvakulturdyrene, hvilket livsstadium akvakulturdyrene er i og det omkringliggende miljø. Slakting, fjerning og destruksjon skal ikke settes i verk før Mattilsynet har gitt tillatelse. I tillatelsen kan det stilles krav til valg av transportrute, transportenhet, slakteri eller annet som er nødvendig for å ivareta hensynet til å hindre spredning av sykdommen. § 13 Brakklegging – kategori F-sykdom Akvakulturanlegg hvor det har vært påvist kategori F-sykdom, unntatt lakselus, skal brakklegges i en periode etter at anlegget er tømt, rengjort og desinfisert. Nøtene skal tas opp. Brakklegging, rengjøring og desinfeksjon skal gjennomføres i henhold til plan som er godkjent av Mattilsynet. § 14 Behandling eller avliving mv. ved påvisning av kategori F-sykdom hos viltlevende akvatiske dyr Når en kategori F-sykdom er påvist hos viltlevende akvatiske dyr, kan Mattilsynet bestemme at akvatiske dyr i vassdrag eller sjø, skal behandles eller avlives dersom det er grunn til å tro at slike tiltak vil ha vesentlig betydning for å begrense eller utrydde sykdommen. Eier av grunn i eller rundt vassdrag eller sjø skal gi Mattilsynet tilgang til vassdrag eller sjø hvor det er påvist kategori F-sykdom, slik at nødvendig behandling eller avliving kan gjennomføres. Mattilsynet kan for øvrig gi pålegg om å iverksette tiltak som er nødvendige for å hindre spredning av sykdommen. Herunder kan Mattilsynet for å forebygge spredning av sykdommen, gi pålegg om ekstra sikkerhetstiltak i akvakulturanlegg som ligger spesielt utsatt til eller som kan påvirke resultatet av en planlagt behandling av vassdrag. § 15 Nasjonale tiltak mot kategori G-sykdom Sykdommer som kategoriseres som G-sykdom skal overvåkes av Mattilsynet. Kategorisering som G-sykdom er ikke til hinder for at Mattilsynet kan iverksette tiltak når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser og tiltak er nødvendig for å hindre innføring eller for å bekjempe spredning av sykdommen. Kapittel IV. Utfyllende nasjonale bestemmelser – generelle tiltak for viltlevende akvatiske dyr § 16 Nasjonale restriksjoner på flytting mv. av viltlevende akvatiske dyr Uten tillatelse fra Mattilsynet er det forbudt å flytte levende eller døde viltlevende akvatiske dyr til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Fanget kreps skal ikke lagres utenfor fangstplassen. § 17 Tørking og desinfeksjon av fiskeutstyr, båter og andre gjenstander Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Brukt krepseredskap skal i tillegg tørkes og desinfiseres før ny sesong. Mattilsynet kan forby slik flytting dersom hensynet til å hindre smittespredning taler for det. Kapittel V. Utfyllende nasjonale bestemmelser for landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr – listeføring og meldeplikt § 18 Nasjonal liste og kategorisering av sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr Nasjonal liste for sykdommer hos landdyr, reptiler og amfibier og sjøpattedyr med virkning for nasjonal meldeplikt og håndtering følger av vedlegg 1. § 19 Meldeplikt for sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr Ved grunn til mistanke om forekomst eller ved påvisning av nasjonal liste 1- eller 2-sykdommer i vedlegg 1 eller B-sal hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr, skal driftsansvarlige og enhver fysisk eller juridisk person umiddelbart melde fra til Mattilsynet. Ved påvisning av dyresykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr av nasjonal liste 3-sykdommer i vedlegg 1, foruten B-sal hos salamander, skal driftsansvarlige og enhver fysisk eller juridisk person melde fra til Mattilsynet så snart som praktisk mulig. For rabies hos flaggermus og varroainfeksjon hos honningbier, skal mistanke også meldes til Mattilsynet. Plikten til å melde ifra om mistanke eller påvisning av varroainfeksjon gjelder ikke for tilfeller i «region C» som angitt i vedlegg II til landdyrforflytningsforskriften , der sykdommen er endemisk. Plikten til å melde ifra om påvisning av trakémiddinfeksjon gjelder ikke for tilfeller i «sone B1» som angitt i vedlegg II til landdyrforflytningsforskriften , der sykdommen er endemisk. Ved unormal dødelighet, andre tegn på alvorlig sykdom eller vesentlig redusert produksjonstakt av ukjent årsak hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr, skal driftsansvarlige så snart som praktisk mulig melde fra til veterinær med henblikk på ytterligere undersøkelser. Ved unormal dødelighet og andre tegn på alvorlig sykdom hos viltlevende landdyr, reptiler og amfibier og viltlevende sjøpattedyr, skal enhver fysisk eller juridisk person så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet. Meldeplikt for sykdom hos kjæledyr og meldeplikt for nasjonal liste 3-sykdommer gjelder ikke for den som har meldt ifra til veterinær om mistanke om eller påvisning av sykdommen. Det er likevel ikke unntak fra meldeplikten ved mistanke om eller ved påvisning av Bsal hos salamander, rabies hos flaggermus eller varroainfeksjon hos honningbier. § 20 Meldeplikt som ledd i overvåkningen av brucellose Som ledd i overvåkningen av brucellose hos storfe skal den driftsansvarlige eller veterinæren melde ifra til Mattilsynet hvis det i løpet av en periode på 12 måneder er mer enn 2 kyr i besetningen som aborterer fra og med femte drektighetsmåned og fram til 14 dager før forventet kalving. § 21 Meldeplikt som ledd i overvåkningen av TSE Som ledd i overvåkningen av TSE hos storfe, hjort og småfe skal driftsansvarlig, praktiserende veterinær eller transportør umiddelbart melde ifra til Mattilsynet om storfe eldre enn 48 måneder, hjort eldre enn 12 måneder og småfe eldre enn 18 måneder, som har dødd eller blitt avliva. Meldeplikten gjelder ikke dyr som har blitt slaktet for humant konsum. Meldingen kan også gis til veterinæren som tar prøver etter avtale med Mattilsynet. Slakteriet skal på forhånd underrette Mattilsynet om at storfe eldre enn 48 måneder, hjort eldre enn 12 måneder og småfe eldre enn 18 måneder skal slaktes. Driftsansvarlige skal underrette slakteriet senest tre arbeidsdager før storfe, hjort og småfe som er innført fra utlandet, sendes til slakteri. Kapittel VI. Utfyllende nasjonale bestemmelser – ytterligere tiltak for sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr § 22 Driftsansvarliges plikter ved mistanke om eller påvisning av nasjonal liste 1- eller 2-sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr Ved mistanke om eller påvisning av sykdom, som er listeført som nasjonal liste 1- sykdom angitt i vedlegg 1, skal driftsansvarlig iverksette relevante tiltak angitt i forordning (EU) 2020/687 artikkel 5, som gjennomført i dyresykdomsbekjempelsesforskriften § 3 , inntil annet er bestemt. Inngang til bygninger, adkomstveier og eiendomsgrenser skal merkes med varselskilt etter anvisning fra Mattilsynet. Ved mistanke om eller påvisning av sykdom som er listeført som nasjonal liste 2-sykdom angitt i vedlegg 1, gjelder følgende inntil annet er bestemt: Dyr av arter som er mottakelige for sykdommen skal ikke føres ut av anlegget. Driftsansvarlig skal, så langt råd er, iverksette tiltak for å hindre smittespredning og bekjempe sykdommen. Uvedkommende personer skal ikke gis adgang til dyrerom hvor dyr av arter som er mottakelige for sykdommen oppholder seg. Inngang til driftsbygninger skal være merket med Mattilsynets varselskilt. Sørge for at anleggets journaler over produksjon, helse og sporbarhet ajourføres. § 23 Driftsansvarliges plikter ved kliniske tegn på nasjonal liste 3-sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr Driftsansvarlig skal påse at landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr med kliniske tegn på nasjonal liste 3-sykdom ikke bringes i kontakt med dyr fra andre anlegg inntil annet er bestemt. Første ledd er likevel ikke til hinder for at driftsansvarlig kan omsette eller flytte honningbier med kliniske tegn på varroainfeksjon innenfor «region C», som angitt i vedlegg II til landdyrforflytningsforskriften , der sykdommen er endemisk. Første ledd er heller ikke til hinder for at driftsansvarlig kan omsette eller flytte honningbier med kliniske tegn på trakémiddinfeksjon innenfor «sone B1», som angitt i vedlegg II til landdyrforflytningsforskriften , der sykdommen er endemisk. § 24 Ytterligere tiltak i Norge for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer som opptrer hos eller spres med landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr Mattilsynet kan treffe tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer, herunder antibiotikaresistens, som kan opptre hos eller spres med landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr. § 25 Soneforskrifter Som ledd i å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer, kan Mattilsynet gi forskrift om opprettelse, endring og oppheving av soner og tiltak i sonene. Mattilsynet kan vedta forskrifter etter første ledd uten forutgående høring, og kunngjøre disse på særskilt måte. § 26 Prøvetaking og undersøkelser Mattilsynet kan tillate at prøver tatt av dyr, fôr, gjødsel m.m. kan undersøkes for andre smittestoffer enn de som var den opprinnelige årsaken til at prøvene ble tatt. Mattilsynet kan ved mistanke om nasjonal liste 1- og liste 2-sykdom pålegge driftsansvarlige og kjæledyrholdere å få avlivet dyr for å gjennomføre spesielle undersøkelser. De kan også pålegges å sende dyret eller prøver av dyret for å undersøkes videre ved en diagnostisk institusjon. Resultatene av Mattilsynets undersøkelser skal være tilgjengelige for den driftsansvarlige eller kjæledyrholderen. § 27 Beordring i regionen Mattilsynet kan pålegge enhver veterinær i det geografiske området til Mattilsynets region å gjennomføre de tiltak og utføre de oppgaver det finner nødvendig for å bekjempe nasjonal liste 1-sykdommer. Kapittel VII. Utfyllende nasjonale bestemmelser – generelle forebyggende tiltak i anlegg der landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr holdes § 28 Definisjoner Definisjoner av dyrearter i landdyrforflytningsforskriften gjelder i tillegg til definisjoner gitt i denne forskriften. I dette kapittelet menes med: «bigård»: anlegg der honningbier holdes i én eller flere bikuber som den driftsansvarlige har stilt opp innenfor en radius på maksimum 100 meter. Én driftsansvarlig kan ha flere bigårder. «besøksgård»: anlegg der husdyr hovedsakelig holdes for å bli vist fram til publikum. «bikubemateriell»: bikuber og kubedeler, herunder bunnbrett, kasser, rammer uten voks, dronninggitter og dekkbrett, og annet utstyr til bruk i bigårder. «dyreansamling»: ethvert organisert arrangement som innebærer at dyr fra forskjellige anlegg samles midlertidig på ett anlegg, herunder utstillinger, kåringssjå, stevner, markeder, konkurranser og totalisatorløp. Begrepet omfatter ikke sirkus, dyrehager, besøksgårder, anlegg for oppsamling av dyr og fellesbeiter inkludert samlekveer. «anlegg med næringsrettet dyrehold»: anlegg der storfe, sau, geit, svin, oppdrettshjort, pelsdyr eller fjørfe holdes av en driftsansvarlig som mottar produksjonstilskudd for dyrehold eller har en omsetning som overstiger grensen for å være merverdiavgiftspliktig for dyrehold. Alle anlegg der dyr av kamelfamilien holdes omfattes av reglene for anlegg med næringsrettet dyrehold. Begrepet omfatter ikke dyreansamlinger, dyrehager, sirkus eller besøksgårder. «åpen gård»: et arrangement som innebærer at et anlegg med næringsrettet dyrehold holdes midlertidig åpent for publikum. § 29 Håndtering og behandling av syke dyr Den driftsansvarlige eller kjæledyrholderen skal sikre at syke dyr tas hånd om og får forsvarlig behandling for å hindre smittespredning til andre dyr eller til mennesker. Hvis det er nødvendig, skal den driftsansvarlige eller kjæledyrholderen kontakte en veterinær. § 30 Hygiene Den driftsansvarlig skal sørge for at varmt og kaldt vann er tilgjengelig i anlegget. Det skal være mulig å rengjøre hender, støvler, overtrekkstøy og utstyr. Kravet om tilgjengelig vann gjelder ikke for utmark eller lignende steder. Den driftsansvarlig skal sørge for at utstyr, innredning og andre gjenstander som kan spre smitte, er tilstrekkelig rengjort og om nødvendig desinfisert før de blir tatt inn til områder på anlegget der dyrene holdes eller kan komme i kontakt med. Personer som har besøkt anlegg med klovdyr eller fjørfe i utlandet, kan ikke besøke anlegg med klovdyr eller fjørfe før det har gått 48 timer etter besøket i anlegget i utlandet. Når det gjelder besøk i anlegg med svin, vises det i tillegg til forskrift 14. februar 2018 nr. 247 om smitteforebyggende tiltak mot visse antibiotikaresistente bakterier hos svin . Driftsansvarlige for honningbier er unntatt fra bestemmelsene i første ledd, men skal likevel sørge for nødvendig rengjøring eller utskifting av brukt bikubemateriell, utbygde vokstavler, klær, fottøy og annet utstyr som brukes i bigården. Bikuber som ikke inneholder levende honningbier og utbygde vokstavler som ikke er i bruk, skal oppbevares slik at ikke honningbier har tilgang til dem. § 31 Særskilte hygienekrav i anlegg med næringsrettet dyrehold For å forebygge smitte, skal driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold sørge for at følgende innretningene er hensiktsmessig plassert i anlegget: et sted som er delt i tydelige soner der personer kan sluses inn og ut av området der dyrene holdes. I denne smitteslusa skal personer rengjøre hender og medbragt utstyr, skifte fottøy og klær eller ta på overtrekkstøy. Om nødvendig skal både personer og utstyr desinfiseres. Hvilke personer som skal bruke smitteslusa, skal framgå av smittevernplanen etter § 32 . en særskilt dør eller en port som brukes til å laste dyr inn eller ut. Kravet gjelder ikke for pelsdyr eller for besetninger i driftsbygninger eller lignende som ble bygget før 1. januar 2020, og som ikke har blitt vesentlig ombygget etter 1. januar 2020. i et melkeproduksjonsanlegg, en dør eller en annen innretning som bare brukes av tankbilsjåfører som henter melk. Inngangen til bygninger med dyr skal være merket med oppslag om at det bare er adgang hvis den driftsansvarlige tillater det. Den driftsansvarlige må sørge for at dyretransportører som må inn i et tilholdsrom for å hente dyr, har rent og ved behov desinfisert fottøy og overtrekkstøy. Hvis transportøren bruker fottøy eller overtrekkstøy som hører til i anlegget, må dette vaskes og ved behov desinfiseres etter bruk. Materialene og innredningen i tilholdsrommet for dyrene, smitteslusen og fôrlageret skal kunne rengjøres. Rommene skal holdes ryddige og rene og desinfiseres ved behov. Rommene skal også så langt det er praktisk mulig, være sikret mot gnagere og ville fugler. Fôr skal oppbevares hygienisk forsvarlig. Toaletter skal ikke ha avløp til eller tømmes i gjødsellageret. Dette gjelder ikke toaletter som er installert før 1. januar 2020. § 32 Rutiner for smittevern Driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold skal ha rutiner som sikrer godt smittevern. Rutinene skal beskrives i en skriftlig smittevernplan. Den skal inneholde en plantegning over dyre- og persontrafikken, være tilpassa hvert enkelt dyrehold og omfatte hele driftsopplegget. Smittevernplanen skal blant annet beskrive hvordan dyr tas inn og ut av dyreholdet, inkludert til og fra beite god dyrehelse sikres ved livdyrkjøp, inkludert mulighet for å oppstalle dyrene separat melk og egg leveres mulig smitte fra egen og innleid arbeidskraft hindres persontrafikken inn og ut av anlegget foregår, med særlige krav til veterinærer og andre som er tilknytta eller i mulig kontakt med andre anlegg kadaver, gjødsel og avfall håndteres og hentes fôrhygiene, vanningsanlegg, strø, redskap og utstyr sikres desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig risikoen for å spre smitte ved krysstrafikk mellom dyr, mennesker og kjøretøy i nærheten av tilholdsrom for dyr kan reduseres. Den driftsansvarlige skal sikre at alle som arbeider på anlegget, kjenner og følger smittevernplanen. Den skal oppdateres årlig og legges fram når Mattilsynet ber om det. § 33 Varmebehandling av bivoks og tiltak mot sverming fra bigårder Den driftsansvarlige skal sikre at bivoks som utvinnes fra utbygde vokstavler for ny bruk i birøkt, blir varmebehandlet til minst 120 grader i 30 minutter. Driftsansvarlige for honningbier skal gjennomføre tiltak som er egnet til å forebygge sverming fra bigården. § 34 Fangst og mottak av bisvermer Det er kun driftsansvarlige for honningbier med rett til å foreta undersøkelser som nevnt i § 37 som kan sette ut bikuber for å fange inn bisvermer eller ta imot innfangede bisvermer. Den driftsansvarlige skal stille opp bikubene som brukes til fangst eller mottak av bisvermene i en registrert bigård som er opprettet kun til dette formålet, en såkalt svermebigård, som ligger minst 300 meter fra andre registrerte bigårder eller bigårdsplasser. Bikubene skal være nye eller rengjorte og kan inneholde tavler med eller uten byggevoks. Etter at en bisverm er holdt i fangst- eller mottakerkuben i fire dager, skal den driftsansvarlige flytte bisvermen over i en ny eller rengjort bikube som inneholder tavler med byggevoks. Det gamle vokset i fangst- eller mottakerkuben skal fjernes fra denne og håndteres etter animaliebiproduktforskriften . Den driftsansvarlige kan fange inn eller motta bisvermer i svermebigården fra og med 1. mai til og med 31. juli. Etter at siste bisverm er fanget inn eller mottatt for sesongen, skal den driftsansvarlige sørge for at undersøkelsene som kreves for å kunne flytte honningbiene til en annen bigård i Norge, jf. landdyrforflytningsforskriften § 13 , blir gjennomført i alle bikubene snarest mulig. Undersøkelsene skal gjennomføres selv om honningbiene ikke skal flyttes. Den driftsansvarlige må ha fjernet alle honningbier, som stammer fra bisvermer fanget inn eller mottatt en foregående sesong, fra svermebigården før den kan brukes til fangst eller mottak av nye bisvermer. Den driftsansvarlige skal sikre at utstyr som brukes i en svermebigård ikke blir brukt i andre bigårder. § 35 Dyreansamlinger og åpne gårder Den driftsansvarlige skal sikre at en dyreansamling eller åpen gård gjennomføres på en måte som i størst mulig grad hindrer smitteoverføring. Den driftsansvarlige skal melde fra til Mattilsynet om arrangementet senest 7 dager i forveien. Meldingen skal inneholde opplysninger om registreringsnummeret til anlegget der arrangementet skal finne sted, tidsrommet for arrangementet og hvilke tiltak som er planlagt for å hindre smitteoverføring. Dyreansamlinger skal være smittemessig skilt fra steder der dyr holdes permanent. Den driftsansvarlige for dyreansamlingen skal sikre at dyrene følges av en egenerklæring fra den som er driftsansvarlig for dyrene i anlegget de kommer fra. Dyr fra andre fylker enn der dyreansamlingen foregår, skal i tillegg følges av en veterinærattest. Egenerklæringen og veterinærattesten skal dokumentere at dyrene ikke viser tegn på smittsom sykdom, og at de kommer fra anlegg som ikke er omfattet av offentlige restriksjoner på grunn av en sykdom dyrene er mottakelige for. Dokumentasjonen er gyldig i 7 dager fra utstedelsesdatoen. Dokumentasjonen skal oppbevares hos arrangøren i ett år og legges fram når Mattilsynet ber om det. Fjerde ledd gjelder ikke for hester, hunder og katter. Det gjelder heller ikke mindre pattedyr og burfugler som holdes som kjæledyr. § 36 Krav til registreringspliktige anlegg for oppsamling av dyr Registreringspliktige anlegg for oppsamling av dyr fra anlegg med næringsrettet dyrehold skal være skilt fra andre anlegg med dyr. Dyr som skal videre til slakteri, kan oppstalles i anlegget, men ikke samtidig med livdyr. Den driftsansvarlige skal sikre at livdyr som kommer til anlegget følges av en veterinærattest. Attesten skal dokumentere at dyrene ikke viser tegn på smittsom sykdom, og at de kommer fra et anlegg som ikke er omfattet av offentlige restriksjoner på grunn av en sykdom dyrene er mottakelige for. Veterinærattesten er gyldig i 7 dager fra utstedelsesdatoen. § 37 Kunnskapskurs om dyrehelse Driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold skal ha gjennomført et kurs i dyrehelse, og må ta oppdateringskurs ved behov. Nye driftsansvarlige skal ha gjennomført kurset i løpet av det første året som driftsansvarlig. Driftsansvarlige for honningbier, som kan dokumentere at de er over 18 år og har gjennomgått og bestått et kompetansekurs godkjent av Mattilsynet, kan foreta den kliniske undersøkelsen og varroaundersøkelsen som kreves etter landdyrforflytningsforskriften § 13 i sine egne bigårder. For å beholde retten må de bestå fornyet prøve minst hvert tiende år. Kravet om kurs etter første ledd gjelder ikke driftsansvarlige i anlegg med næringsrettet dyrehold som kan dokumentere kompetanse i dyrehelse på agronomnivå eller høyere. Kapittel VIII. Utfyllende nasjonale bestemmelser – veterinærers og laboratoriers plikter i forbindelse med melding om sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr § 38 Hastemeldingsplikt for veterinærer og laboratorier Veterinærer og laboratorier skal sende hastemelding etter § 19 første ledd om nasjonal liste 1- og 2-sykdom eller Bsal hos landdyr, reptiler, amfibier eller sjøpattedyr skriftlig via Mattilsynets meldesystem. For nasjonal liste 1-sykdommer og andre sykdommer som Mattilsynet bestemmer skal meldingen også skje muntlig. Veterinærer og laboratorier plikter også umiddelbart å melde fra til Mattilsynet på samme måte ved påvisning av, eller grunn til mistanke om, at landdyr, reptiler, amfibier eller sjøpattedyr har sykdom som oppfyller ett eller flere av disse vilkårene: kan medføre fare for død eller alvorlig helseskade hos mennesker kan føre til at et større antall dyr blir utsatt for sykdom kan utløse store økonomiske tap for samfunnet kan gi andre vesentlige samfunnsmessige konsekvenser antas ikke å forekomme i Norge har uvanlig utbredelse svekker dyrets helsetilstand på uvanlig måte eller i uvanlig høy grad. Plikten til å gi hastemelding gjelder ikke nye tilfeller i samme sykdomshendelse. § 39 Melding for veterinærer og laboratorier Laboratorier som påviser nye tilfeller av sykdom hos landdyr, reptiler, amfibier eller sjøpattedyr i anlegg som Mattilsynet har pålagt restriksjoner, skal gi Mattilsynet skriftlig melding innen 24 timer etter påvisningen. Laboratorier som påviser antibiotikaresistente bakterier som fastsatt i vedlegget over nasjonal liste 3-sykdommer, skal sende melding etter § 19 annet ledd skriftlig til Mattilsynet. Meldingen skal sendes senest innen 7 dager etter påvisningen. Dette gjelder likevel ikke dersom det er inngått avtale mellom laboratoriet og Mattilsynet om at melding skal gis på en annen måte eller på et annet tidspunkt. Veterinærer som påviser nasjonal liste 3-sykdom hos landdyr, andre dyr som lever på land eller sjøpattedyr, foruten Bsal, skal sende melding etter § 19 annet ledd skriftlig til Mattilsynet. Meldingen skal sendes senest 7 dager etter påvisningen. Når prøver sendes til analyse for undersøkelse i laboratorium utenfor Norge, skal skriftlig melding sendes av veterinær som er ansvarlig for prøvetakingen. § 40 Nødvendige opplysninger i meldinger Når veterinærer og laboratorier sender meldinger etter § 19 eller dette kapittel skal meldingen inneholde nødvendige opplysninger om melderen sykdommen, herunder symptomer og eventuell diagnose stedet dyrene holdes og art dyrene som er rammet av sykdommen tidspunktet for mistanke eller påvisning. § 41 Isolater og nye prøver Laboratorier skal på anmodning fra Mattilsynet sende bakterieisolater til Veterinærinstituttet. § 42 Tilgang til opplysninger Driftsansvarlige og kjæledyreiere skal ha tilgang til opplysninger om hvilke tilfeller av sykdom hos egne dyr som er meldt til Mattilsynet. Veterinærer og laboratorier skal ha tilgang til opplysninger om hvilke tilfeller av sykdom som de selv har meldt til Mattilsynet. Referanselaboratorier skal ha tilgang til opplysninger om hvilke tilfeller av sykdom innen deres ansvarsområde som er meldt til Mattilsynet. Kapittel IX. Administrative bestemmelser § 43 Tiltak, tilsyn og vedtak Mattilsynet gjennomfører tiltak, fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. § 44 Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28 og dyrehelsepersonelloven § 37 . § 45 Dispensasjon Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen . § 46 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft fra den dato den blir kunngjort i Norsk Lovtidend. Konsolidert forordning (EU) 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») Artikkel 1 Formål og mål 1. Denne forordningen fastsetter regler for forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker. Reglene gjelder prioritering og kategorisering av sykdommer av betydning i Unionen og fastsettelse av ansvarsområder for dyrehelse (del I: artikkel 1–17), tidlig påvisning, melding og rapportering av sykdommer, overvåking, utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status (del II: artikkel 18–42), bevissthet om, beredskap mot og bekjempelse av sykdom (del III: artikkel 43–83), registrering og godkjenning av anlegg og transportører, forflytning av og sporbarhet for dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse i Unionen (del IV: artikkel 84–228, og del VI: artikkel 244–248 og 252–256), innførsel av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse til Unionen og eksport av slike forsendelser fra Unionen (del V: artikkel 229–243, og del VI: artikkel 244–246 og 252–256), ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr til en medlemsstat fra en annen medlemsstat eller et tredjeland eller et territorium (del VI: artikkel 244–256), nødtiltak som skal treffes ved en nødssituasjon som skyldes sykdom (del VII: artikkel 257–262). 2. Reglene nevnt i nr. 1 har som mål å sikre bedre dyrehelse for å bidra til en bærekraftig landbruks- og akvakulturproduksjon i Unionen, at det indre marked fungerer på en tilfredsstillende måte, en reduksjon av skadevirkningene på dyrehelsen, folkehelsen og miljøet av visse sykdommer, tiltakene som treffes for å forebygge og bekjempe sykdommer, tar hensyn til forholdet mellom dyrehelsen og folkehelsen, miljøet, herunder biologisk mangfold og verdifulle genetiske ressurser, samt virkningene av klimaendring, næringsmiddel- og fôrtrygghet, dyrevelferd, herunder at dyr skal forskånes mot all smerte, belastning og lidelse som kan unngås, antimikrobiell resistens, matvaresikkerhet, økonomiske, samfunnsmessige, kulturelle og miljømessige konsekvenser som følger av anvendelsen av tiltak for forebygging og bekjempelse av sykdom, relevante internasjonale standarder. Artikkel 2 Virkeområde 1. Denne forordningen får anvendelse på holdte og viltlevende dyr, avlsmateriale, produkter av animalsk opprinnelse, animalske biprodukter og avledede produkter, uten hensyn til reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 1069/2009 , lokaler, transportmidler, utstyr og alle andre smitteveier og materialer som bidrar eller kan bidra til å spre smittsomme dyresykdommer. 2. Denne forordningen får anvendelse på smittsomme sykdommer, herunder zoonoser, uten å berøre reglene fastsatt i beslutning nr. 1082/2013/EU , forordning (EF) nr. 999/2001 , direktiv 2003/99/EF , forordning (EF) nr. 2160/2003 . Artikkel 3 Virkeområde for del IV, V og VI 1. Del IV avdeling I (artikkel 84–171) får anvendelse på landdyr og andre dyr enn landdyr som kan overføre sykdommer som rammer landdyr, avlsmateriale fra landdyr, produkter av animalsk opprinnelse fra landdyr. 2. Del IV avdeling II (artikkel 172–226) får anvendelse på akvatiske dyr og andre dyr enn akvatiske dyr som kan overføre sykdommer som rammer akvatiske dyr, produkter av animalsk opprinnelse fra akvatiske dyr. 3. Del IV avdeling III (artikkel 227 og 228) får anvendelse på andre dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra andre dyr nevnt i bokstav a). 4. Del IV og V får ikke anvendelse på ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr som nevnt i nr. 6 i denne artikkelen, eller på ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr innenfor en medlemsstat. 5. Andre forflytninger av kjæledyr enn ikke-kommersielle forflytninger skal oppfylle kravene til dyrehelse som fastsatt i del IV og V. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder nødvendige tilpasninger for å sikre at del IV og V får korrekt anvendelse på kjæledyr, særlig for å ta hensyn til at kjæledyr holdes i husholdninger av kjæledyrholdere. 6. Del VI får bare anvendelse på ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr som oppfyller kravene i artikkel 245 og 246 med hensyn til det høyeste antallet dyr som kan ledsage sin eier, og det høyeste antallet dager som kan forløpe mellom eierens forflytning og forflytningen av dyret. Artikkel 4 Definisjoner I denne forordningen menes med «dyr» virveldyr og virvelløse dyr, «landdyr» fugler, landpattedyr, bier og humler, «akvatiske dyr» dyr i alle livsstadier, herunder egg, sæd og gameter, av fisk som tilhører overklassen Agnatha og klassene Chondrichthyes , Sarcopterygii og Actinopterygii, bløtdyr som lever i vann, og som tilhører rekken Mollusca , krepsdyr som lever i vann, og som tilhører underrekken Crustacea , «andre dyr» dyr av andre arter enn dem som faller inn under definisjonen av landdyr eller akvatiske dyr, «holdte dyr» dyr som holdes av mennesker, herunder, dersom det gjelder akvatiske dyr, akvakulturdyr, «akvakultur» hold av akvatiske dyr der dyrene forblir én eller flere fysiske eller juridiske personers eiendom i alle oppdretts- eller dyrkingsfasene til de er høstet, bortsett fra høsting eller fangst for konsum av viltlevende akvatiske dyr som deretter holdes midlertidig i påvente av slakting uten å bli fôret, «akvakulturdyr» alle akvatiske dyr som er gjenstand for akvakultur, «viltlevende dyr» dyr som ikke er holdte dyr, «fjørfe» fugler som oppdrettes eller holdes i fangenskap med sikte på produksjon av kjøtt, konsumegg, andre produkter, gjenoppbygging av fugleviltbestand, oppdrett av fugler som anvendes for produksjonstypene nevnt i bokstav a) og b), «fugler i fangenskap» andre fugler enn fjørfe som holdes i fangenskap av andre årsaker enn nevnt i nr. 9, herunder slike som holdes med henblikk på skuer, løp, utstillinger, konkurranser, avl eller salg, «kjæledyr» et holdt dyr av artene oppført i vedlegg I som holdes for private ikke-kommersielle formål, «kjæledyrholder» en fysisk person, som også kan være en kjæledyreier som holder et kjæledyr, «kjæledyreier» en fysisk person som er angitt som eier i identifikasjonsdokumentet nevnt i artikkel 247 bokstav c), artikkel 248 nr. 2 bokstav c), artikkel 249 nr. 1 bokstav c) og artikkel 250 nr. 2 bokstav c), «ikke-kommersiell forflytning» enhver forflytning av et kjæledyr som ledsager sin eier, og hvis formål ikke er salg eller annen form for overdragelse av eiendomsretten til det berørte kjæledyret, og som inngår i kjæledyreierens forflytning, enten under dennes direkte ansvar eller under ansvaret til en person med fullmakt dersom kjæledyret er fysisk atskilt fra sin eier, «person med fullmakt» enhver fysisk person som har skriftlig tillatelse fra kjæledyreieren til å foreta den ikke-kommersielle forflytningen av kjæledyret på kjæledyreierens vegne, «sykdom» forekomst av infeksjoner og parasittangrep hos dyr, med eller uten kliniske eller patologiske symptomer, forårsaket av én eller flere sykdomsagenser, «sykdomsagens» et patogen som kan overføres til dyr eller mennesker, og som kan forårsake sykdom hos dyr, «listeførte sykdommer» sykdommer som er oppført på listen i samsvar med artikkel 5 nr. 1, «sykdomsprofil» kriteriene for en sykdom i samsvar med artikkel 7 bokstav a), «listeførte arter» en dyreart eller gruppe dyrearter som er oppført på listen i samsvar med artikkel 8 nr. 2, eller dersom det gjelder nye sykdommer, en dyreart eller gruppe dyrearter som oppfyller kriteriene for listeførte arter fastsatt i artikkel 8 nr. 2, «fare» en sykdomsagens i eller en tilstand hos et dyr eller et produkt som kan ha en skadevirkning på menneskers eller dyrs helse, «risiko» sannsynligheten for at en skadevirkning på dyrehelsen eller folkehelsen oppstår, og det sannsynlige omfanget av de biologiske og økonomiske konsekvensene av en slik skadevirkning, «biosikkerhet» summen av driftsmessige og fysiske tiltak som har som formål å begrense risikoen for innføring, utvikling og spredning av sykdommer til, fra og i en dyrepopulasjon eller et anlegg, en sone, et segment, transportmiddel eller et hvilket som helst annet lokale, en eiendom eller et sted, «driftsansvarlig» enhver fysisk eller juridisk person som har ansvar for dyr eller produkter, herunder for et begrenset tidsrom, med unntak av kjæledyrholdere og veterinærer, «transportør» en driftsansvarlig som transporterer dyr for egen regning eller for tredjeparts regning, «fagperson innen dyrefag» en fysisk eller juridisk person som i sitt arbeid kommer i kontakt med dyr eller produkter, bortsett fra driftsansvarlige og veterinærer, «anlegg» ethvert lokale, enhver bygning eller ved utedrift ethvert miljø eller sted der dyr eller avlsmateriale holdes enten midlertidig eller permanent, med unntak av husholdninger som holder kjæledyr, veterinærpraksiser eller -klinikker, «avlsmateriale» sæd, oocytter og embryoer beregnet på kunstig reproduksjon, rugeegg, «produkter av animalsk opprinnelse» næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder honning og blod, levende muslinger, levende pigghuder, levende sekkedyr og levende sjøsnegler beregnet på konsum, og andre dyr enn dyrene nevnt i bokstav b), som skal klargjøres med sikte på å leveres levende til sluttforbrukeren, «animalske biprodukter» hele kropper eller deler av dyr, produkter av animalsk opprinnelse eller andre produkter fra dyr, som ikke er beregnet på konsum, herunder avlsmateriale, «avledede produkter» produkter som er framstilt ved én eller flere behandlinger, omdanninger eller trinn i bearbeidingen av animalske biprodukter, «produkter» avlsmateriale, produkter av animalsk opprinnelse, animalske biprodukter og avledede produkter, ► M1 «offentlig kontroll» enhver form for kontroll som gjennomføres i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 * , ◄ M1 «helsestatus» sykdomsstatus med hensyn til listeførte sykdommer som er relevante for en bestemt listeført art, når det gjelder et dyr, dyr i en epidemiologisk enhet, et anlegg, en sone, et segment, en medlemsstat, et tredjeland eller et territorium, «sone» for landdyr, et område i en medlemsstat, et tredjeland eller et territorium med en nøyaktig geografisk avgrensning, med en delpopulasjon av dyr med en særskilt helsestatus med hensyn til én eller flere bestemte sykdommer som er gjenstand for hensiktsmessige tiltak for overvåking, sykdomsbekjempelse og biosikkerhet, for akvatiske dyr, et sammenhengende hydrologisk system med en særskilt helsestatus med hensyn til én eller flere bestemte sykdommer, som utgjør et område og kan beskrives på en av følgende måter: et helt nedbørfelt fra en vannveis kilde til elvemunningen eller innsjøen, mer enn ett nedbørfelt, en del av et nedbørfelt fra en vannveis kilde til en barriere som hindrer innføring av én eller flere bestemte sykdommer, en del av et kystområde med en nøyaktig geografisk avgrensning, en elvemunning med nøyaktig geografisk avgrensning, «nedbørfelt» et landområde eller en forsenkning i terrenget som avgrenses av naturlige elementer i landskapet som åser eller fjell, og som alt vann renner ut i, «segment» en delpopulasjon av dyr på ett eller flere anlegg, og når det gjelder akvatiske dyr, i ett eller flere akvakulturanlegg, som omfattes av et felles forvaltningssystem for biosikkerhet med en særskilt helsestatus med hensyn til én eller flere bestemte sykdommer som omfattes av hensiktsmessige tiltak for overvåking, sykdomsbekjempelse og biosikkerhet, «karantene» isolasjon av dyr slik at de ikke har noen direkte eller indirekte kontakt med dyr utenfor den epidemiologiske enheten, for å sikre at det ikke forekommer spredning av én eller flere angitte sykdommer mens de isolerte dyrene er under observasjon i et nærmere fastsatt tidsrom og ved behov gjennomgår undersøkelser og behandling, «epidemiologisk enhet» en gruppe dyr som har like stor sannsynlighet for å bli eksponert for en sykdomsagens, «utbrudd» offisielt bekreftet forekomst av en listeført sykdom eller en ny sykdom hos ett eller flere dyr på et anlegg eller annet sted der dyr holdes eller befinner seg, «restriksjonssone» en sone der det gjelder restriksjoner på forflytninger av visse dyr eller produkter og andre tiltak for sykdomsbekjempelse for å hindre spredning av en bestemt sykdom til områder som ikke er underlagt restriksjoner; en restriksjonssone kan, dersom det er relevant, omfatte verne- og overvåkingssoner, «vernesone» en sone rundt og iberegnet stedet for et utbrudd, der tiltak for sykdomsbekjempelse anvendes for å hindre at sykdommen sprer seg fra denne sonen, «overvåkingssone» en sone som er opprettet rundt vernesonen, og der tiltak for sykdomsbekjempelse anvendes for å hindre at sykdommen sprer seg fra vernesonen, «rugeegg» egg lagt av fjørfe eller fugler i fangenskap, beregnet på utklekking, «hov- og klovdyr» dyrene oppført i vedlegg III, «anlegg for avlsmateriale» i forbindelse med sæd, et anlegg der sæd tas ut, produseres, bearbeides eller oppbevares, i forbindelse med oocytter og embryoer, en gruppe fagpersoner eller en bygning som overvåkes av en ansvarlig gruppeveterinær som er kvalifisert til å ta ut, produsere, bearbeide og oppbevare oocytter og embryoer, i forbindelse med rugeegg, et rugeri, «rugeri» et anlegg der egg samles inn, oppbevares, utruges og utklekkes med henblikk på levering av rugeegg, daggamle kyllinger eller nyklekte unger av andre arter, «avgrenset anlegg» et fast, geografisk avgrenset anlegg som er opprettet på frivillig grunnlag og godkjent for forflytning av dyr som holdes eller avles med henblikk på utstillinger, utdanning, artsbevaring eller forskning, holdes avgrenset og atskilt fra det omliggende miljøet, og som er gjenstand for overvåking av dyrehelsen og biosikkerhetstiltak, «oppsamling» oppsamling av landdyr holdt av mennesker, fra mer enn ett anlegg for et kortere tidsrom enn den påkrevde oppholdsperioden for den berørte dyrearten, «oppholdsperiode» den minsteperioden som er nødvendig for å sikre at et dyr som er innført i et anlegg, ikke har dårligere helsestatus enn dyrene på det aktuelle anlegget, ► M1 «TRACES» en systemkomponent som integreres i IMSOC som nevnt i artikkel 131–136 i forordning (EU) 2017/625, ◄ M1 «næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr» et næringsmiddelforetak godkjent i samsvar med artikkel 179, ► M1 «offentlig veterinær» en offentlig veterinær som definert i artikkel 3 nr. 32 i forordning (EU) 2017/625 , ◄ M1 «offentlig veterinær i et tredjeland eller et territorium» en veterinær i et tredjeland eller et territorium som tilsvarer en offentlig veterinær som nevnt i nr. 53, ► M1 «vedkommende myndighet» en medlemsstats sentrale veterinærmyndighet som har ansvar for å organisere offentlig kontroll og all annen offentlig virksomhet i samsvar med denne forordning og forordning (EU) 2017/625 , eller enhver annen myndighet som dette ansvaret er delegert til, ◄ M1 «vedkommende myndighet i et tredjeland eller et territorium» myndigheten i et tredjeland eller et territorium som tilsvarer vedkommende myndigheter nevnt i nr. 55. ► M1 ► M1 Artikkel 5 Listeføring av sykdommer 1. De sykdomsspesifikke reglene for forebygging og bekjempelse av sykdommer som er fastsatt i denne forordningen, gjelder for listeførte sykdommer, nærmere bestemt munn- og klovsyke, klassisk svinepest, afrikansk svinepest, høypatogen aviær influensa, afrikansk hestepest og de listeførte sykdommene angitt i listen i vedlegg II. 2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder endringer i listen nevnt i nr. 1 bokstav b). 3. En sykdom skal oppføres på listen nevnt i nr. 1 bokstav b) dersom den er vurdert i samsvar med artikkel 7 og oppfyller følgende: Samtlige av følgende kriterier: Vitenskapelig dokumentasjon viser at sykdommen er smittsom. Det finnes dyrearter i Unionen som er mottakelige for sykdommen, eller er vektorer eller reservoarer for den. Sykdommen har skadevirkninger på dyrehelsen eller utgjør en risiko for folkehelsen på grunn av sine zoonotiske egenskaper. Det finnes diagnoseverktøyer for sykdommen. Risikoreduserende tiltak og dersom det er relevant, overvåkingen av sykdommen har virkning og står i forhold til risikoene sykdommen utgjør i Unionen, og Minst ett av følgende kriterier: Sykdommen har eller kan ha betydelige skadevirkninger i Unionen på dyrehelsen eller utgjør eller kan utgjøre en vesentlig risiko for folkehelsen fordi den er zoonotisk. Sykdomsagensen har utviklet resistens mot behandling og utgjør en betydelig fare for folkehelsen og/eller dyrehelsen i Unionen. Sykdommen har eller kan ha betydelige negative økonomiske konsekvenser for landbruks- eller akvakulturproduksjonen i Unionen. Sykdommen har potensial til å skape en krise, eller sykdomsagensen kan brukes til bioterrorisme. Sykdommen har eller kan ha en betydelig skadevirkning på miljøet, herunder det biologiske mangfoldet, i Unionen. 4. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder fjerning av en sykdom fra listen nevnt i nr. 1 bokstav b), når denne sykdommen ikke lenger oppfyller kriteriene fastsatt i nr. 3. 5. Kommisjonen skal gjennomgå listeføringen av hver enkelt sykdom på bakgrunn av siste tilgjengelige signifikante vitenskapelige data. Artikkel 6 Nye sykdommer 1. Reglene for forebygging og bekjempelse av sykdommer skal gjelde for nye sykdommer som fastsatt i denne forordningen. 2. En annen sykdom enn en listeført sykdom skal anses som en ny sykdom («ny sykdom») dersom den potensielt kan oppfylle kriteriene for listeføring av sykdommer i artikkel 5 nr. 3, og er resultatet av en utvikling eller endring av en eksisterende sykdomsagens, er en kjent sykdom som spres til et nytt geografisk område, en ny art eller en ny populasjon, diagnostiseres for første gang i Unionen, eller skyldes en ukjent eller tidligere ukjent sykdomsagens. 3. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter treffe nødvendige tiltak for en ny sykdom som oppfyller kriteriene angitt i nr. 2. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2. 4. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en sykdom som utgjør en ny, svært betydelig risiko, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3. 5. Enhver forpliktelse for driftsansvarlige i forbindelse med en ny sykdom, som angitt i denne forordningen, skal bare gjelde dersom Kommisjonen har vedtatt en gjennomføringsrettsakt for nevnte sykdom i samsvar med nr. 3, eller dersom sykdommen omfattes av en beredskapsplan i samsvar med artikkel 43. Artikkel 7 Vurderingsparametrer for listeføring av sykdommer Kommisjonen skal bruke følgende vurderingsparametrer for å bestemme om en sykdom oppfyller vilkårene som kreves for å bli listeført i samsvar med artikkel 5 nr. 2: Sykdomsprofilen, som skal omfatte følgende: De dyreartene som berøres av sykdommen. Sykelighet og dødelighet som sykdommen forårsaker i dyrepopulasjoner. Sykdommens zoonotiske egenskaper. Resistens mot behandling, herunder antimikrobiell resistens. Sykdommens persistens i en dyrepopulasjon eller i miljøet. Hvordan og med hvilken hastighet sykdommen overføres mellom dyr og når det er relevant, mellom dyr og mennesker. Fravær av sykdommen eller dens forekomst og utbredelse i Unionen og dersom sykdommen ikke finnes i Unionen, risikoen for at den innføres i Unionen. Tilgjengelige verktøyer for diagnostisering og bekjempelse av sykdommen. Sykdommens innvirkning på følgende: Landbruksproduksjon, akvakulturproduksjon og andre deler av økonomien når det gjelder nivået av sykdommens forekomst i Unionen, produksjonstapet som skyldes sykdommen, andre tap. Menneskers helse når det gjelder overførbarhet mellom dyr og mennesker, overførbarhet mellom mennesker, hvor alvorlig sykdommen er for mennesker, tilgangen til effektiv forebygging eller medisinsk behandling for mennesker. Dyrevelferd. Biologisk mangfold og miljøet. Sykdommens potensial til å framkalle en krise og dens eventuelle bruk i bioterrorisme. Om følgende tiltak for forebygging og bekjempelse av sykdom er gjennomførbare, tilgjengelige og effektive: Diagnoseverktøyer og -kapasitet. Vaksinasjon. Medisinsk behandling. Biosikkerhetstiltak. Restriksjoner på forflytning av dyr og produkter. Avliving av dyr. Destruksjon av skrotter og andre relevante animalske biprodukter. Virkningene av tiltak for forebygging og bekjempelse av sykdom med hensyn til følgende: Direkte og indirekte kostnader for de sektorene som er rammet, og for økonomien som helhet. Samfunnets aksept av tiltakene. Velferden hos rammede delpopulasjoner av holdte og viltlevende dyr. Miljøet og biologisk mangfold. Artikkel 8 Listeføring av arter 1. De sykdomsspesifikke reglene for listeførte sykdommer fastsatt i denne forordningen og reglene som vedtas i henhold til denne forordningen, skal gjelde for listeførte arter. 2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter utarbeide en liste over arter som nevnt i nr. 1, som oppfyller kriteriene angitt i nr. 3. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2. Nevnte liste skal omfatte de dyreartene eller gruppene av dyrearter som utgjør en betydelig risiko for spredning av bestemte listeførte sykdommer, på grunnlag av følgende kriterier: Mottakeligheten hos den risikoutsatte dyrepopulasjonen. Lengden på inkubasjonstiden og infeksjonstiden for de berørte dyrene. De berørte dyrenes evne til å være bærere av disse bestemte sykdommene. 3. Dyrearter eller grupper av dyrearter skal tilføyes på listen dersom de er rammet, eller dersom de utgjør en risiko for spredning av en bestemt listeført sykdom fordi de er mottakelige for en bestemt listeført sykdom, eller vitenskapelig dokumentasjon viser at slik mottakelighet er sannsynlig, eller de er vektorarter eller reservoarer for nevnte sykdom, eller vitenskapelig dokumentasjon viser at en slik rolle er sannsynlig. 4. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fjerne dyrearter eller grupper av dyrearter fra listen når den berørte listeførte sykdommen i forbindelse med hvilken den berørte dyrearten eller gruppen av dyrearter er blitt listeført, er blitt fjernet fra listen over sykdommer, eller vitenskapelig dokumentasjon viser at artene eller gruppen av arter som er berørt, ikke lenger oppfyller kriteriene angitt i nr. 3. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2. Artikkel 9 Regler for forebygging og bekjempelse av sykdom som skal gjelde for ulike kategorier listeførte sykdommer 1. Reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom skal gjelde for listeførte sykdommer som følger: Når det gjelder listeførte sykdommer som normalt ikke forekommer i Unionen, og som det må treffes umiddelbare utryddelsestiltak mot så snart de påvises, skal følgende regler gjelde, alt etter hva som er relevant: Reglene for holdningsskapende tiltak og beredskap fastsatt i del III avdeling I (artikkel 43–52). Tiltakene for sykdomsbekjempelse i del III avdeling II kapittel 1 (artikkel 53–71). Reglene for segmentinndeling i artikkel 37 nr. 1. Tiltakene nevnt i bokstav b) og tiltakene nevnt i bokstav d) og e), alt etter som, skal også gjelde for nevnte listeførte sykdommer når det er relevant. Når det gjelder listeførte sykdommer som skal bekjempes i alle medlemsstater med mål om at de skal utryddes i hele Unionen, skal følgende regler gjelde, alt etter hva som er relevant: Reglene for obligatoriske utryddelsesprogrammer i artikkel 31 nr. 1. Reglene for sykdomsfrie medlemsstater og soner i artikkel 36. Reglene for segmentinndeling i artikkel 37 nr. 2. Tiltakene for sykdomsbekjempelse i artikkel 72–75, 77–79 samt 81 og 83. Tiltakene nevnt i bokstav d) og e) skal også gjelde for nevnte listeførte sykdommer, alt etter hva som er relevant. Når det gjelder listeførte sykdommer som har betydning for enkelte medlemsstater, og som det er nødvendig å innføre tiltak mot for å forhindre spredning til deler av Unionen som er offisielt sykdomsfrie eller som har utryddelsesprogrammer for den berørte listeførte sykdommen, skal følgende regler gjelde, alt etter hva som er relevant: Reglene for frivillig utryddelse i artikkel 31 nr. 2. Reglene for sykdomsfrie medlemsstater og soner i artikkel 36. Reglene for segmentinndeling i artikkel 37 nr. 2. Reglene for tiltak for sykdomsbekjempelse i artikkel 76, 77, 78, 80, 82 og 83. Tiltakene nevnt i bokstav d) og e) skal også gjelde for nevnte listeførte sykdommer, alt etter hva som er relevant. Når det gjelder listeførte sykdommer som det er nødvendig å innføre tiltak mot for å forhindre spredning i forbindelse med innførsel til Unionen eller forflytning mellom medlemsstatene, skal følgende regler gjelde, alt etter hva som er relevant: Reglene for forflytning innenfor Unionen i avdeling I kapittel 3–6 (artikkel 124–169), del IV avdeling II kapittel 2 og 3 (artikkel 191–225) og del VI kapittel 2 og 3 (artikkel 247–251). Reglene for innførsel til Unionen og eksport fra Unionen i del V (artikkel 229–243). De listeførte sykdommene nevnt i bokstav a), b) og c) skal også anses som listeførte sykdommer i henhold til denne bokstaven, i tillegg til de som er nevnt i bokstav e), dersom risikoen som den aktuelle sykdommen utgjør, kan begrenses på en effektiv og forholdsmessig måte gjennom tiltak for forflytning av dyr og produkter. Når det gjelder listeførte sykdommer som det er nødvendig å overvåke i Unionen, skal følgende regler gjelde, alt etter hva som er relevant: Reglene for melding og rapportering i del II kapittel 1 (artikkel 18–23). Reglene for overvåking i del II kapittel 2 (artikkel 24–30). De listeførte sykdommene nevnt i bokstav a), b) og c) skal også anses som listeførte sykdommer i henhold til denne bokstaven. 2. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette anvendelsen av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i nr. 1 på de respektive listeførte sykdommene på grunnlag av kriteriene angitt i vedlegg IV, også på bakgrunn av siste tilgjengelige signifikante vitenskapelige data. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2. 3. Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter endre anvendelsen av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i nr. 2 på de respektive listeførte sykdommene når den aktuelle sykdommen ikke lenger oppfyller kriteriene angitt i det relevante avsnittet i vedlegg IV, også på bakgrunn av siste tilgjengelige signifikante vitenskapelige data. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2. 4. I behørig begrunnede, tvingende hastetilfeller knyttet til en listeført sykdom som utgjør en ny, svært betydelig risiko, skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning i samsvar med prosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 3. Artikkel 10 Ansvarsområder innen dyrehelse og biosikkerhetstiltak 1. Driftsansvarlige skal når det gjelder holdte dyr og produkter de har ansvar for, ha ansvar for helsen til holdte dyr, forsiktig og ansvarlig bruk av legemidler til dyr, med forbehold for veterinærenes rolle og ansvar