NO-FOR-2024-03-26-541 — Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser § 1-1 Virkeområde Forskriften inneholder bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven . § 1-2-1 Hva som inngår i konsernets samlede inntekt (1) Ved beregningen av et konserns samlede inntekt etter suppleringsskatteloven § 1-2 , medregnes summen av alle økonomiske fordeler som knytter seg til levering eller produksjon av varer, tjenesteyting, eller andre normale aktiviteter for konsernet. Inntekten skal fastsettes i samsvar med det aktuelle regnskapsspråket, uten fradrag for varekostnader og andre driftskostnader. I den samlede inntekten inngår også nettoinntekter fra investeringer som er inntatt i konsernregnskapets resultatregnskap, og inntekter eller gevinster som presenteres separat som ekstraordinære eller engangsposter. (2) For finansielle enheter som ikke regnskapsfører bruttoinntekter fra enkelte transaksjoner, skal nettoinntekten medregnes så langt det er i samsvar med rapporteringen etter det øverste morselskapets regnskapsspråk. (3) Ved beregningen av beløpsgrensen i suppleringsskatteloven § 1-2 inngår unntatte enheters inntekt så langt inntekten er konsolidert i konsernregnskapet. Dette gjelder likevel ikke inntekter til et statlig investeringsfond som kvalifiserer som offentlig enhet. § 1-2-2 Beløpsgrense ved sammenslåing (1) Med sammenslåing etter denne bestemmelsen menes situasjoner hvor: alle eller tilnærmet alle enheter i to eller flere konsern blir underlagt felles kontroll på en slik måte at de tilhører samme konsern, eller en enhet som ikke inngår i et konsern, blir underlagt samme kontroll som en annen enhet eller et konsern, slik at disse tilhører samme konsern. (2) Dersom flere konsern har blitt slått sammen til ett konsern i et av de fire foregående regnskapsårene, skal det nye konsernet anses for å ha hatt en samlet inntekt på minst 750 millioner euro i regnskapsår hvor konsernene til sammen i sine konsernregnskap har hatt en slik inntekt. (3) Dersom én eller flere enheter som ikke er del av et konsern, slås sammen med én eller flere enheter eller konsern, og noen av disse ikke inngår i noe konsernregnskap for de foregående fire regnskapsårene fordi de ikke var del av et konsern, skal det sammenslåtte konsernet anses for å ha en samlet inntekt på minst 750 millioner euro i regnskapsårene hvor summen av inntekt i de enkelte enhetenes regnskap eller konsernregnskap var minst 750 millioner euro. § 1-2-3 Beløpsgrense ved deling (1) Med deling etter denne bestemmelsen menes situasjoner hvor enheter i et konsern blir del av et annet konsern som ikke konsolideres av det samme øverste morselskapet. (2) Om et konsern omfattet av suppleringsskattereglene deles og blir til to eller flere konsern, anses det enkelte konsernet for å ha møtt inntektsterskelen det første regnskapsåret som avsluttes etter delingen, dersom det har en inntekt på minst 750 millioner euro dette året. For det andre til fjerde regnskapsåret som avsluttes etter delingsåret, anses det enkelte konsernet for å ha overskredet inntektsterskelen dersom det har en inntekt på minst 750 millioner euro i minst to av regnskapsårene etter delingen, inklusive delingsåret. § 1-3-1 Definisjoner og utfyllende bestemmelser (1) I suppleringsskatteloven og i denne forskrift menes med: Offentlig enhet: en enhet som er en del av eller er heleid av, staten, herunder lavere forvaltningsnivåer eller lokale myndigheter, ikke driver forretningsvirksomhet, og har som hovedformål å ivareta en offentlig funksjon, eller forvalte eller investere myndighetens eller jurisdiksjonens eiendeler ved å foreta eller inneha investeringer, forvalte kapital og utøve relaterte investeringsaktiviteter på vegne av myndighetene, er ansvarlig overfor myndighetene for sine samlede resultater og rapporterer årlig til myndighetene, samt ved oppløsning deler ut sine eiendeler til myndighetene, og som så langt den deler ut netto fortjeneste, kun deler ut til myndighetene, slik at utdelingen ikke for noen del kommer en privat part til gode. internasjonal organisasjon: enhver mellomstatlig eller overnasjonal organisasjon, eller heleid byrå eller annet organ under slike, som hovedsakelig består av statlige myndigheter, har en avtale om hovedsete eller lignende tilstedeværelse i jurisdiksjoner hvor den er etablert, og er underlagt lov- eller vedtektsfestede skranker mot at dens inntekter kommer en privat part til gode. ideell organisasjon: organisasjon som oppfyller følgende vilkår: er etablert og drives i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende, enten for utelukkende å fremme religiøse, veldedige, vitenskapelige, kulturelle, sportslige, utdanningsmessige eller lignende formål, eller som er yrkesorganisasjon, næringslivsorganisasjon, arbeidstakerorganisasjon, handelskammer, jord- eller hagebruksorganisasjon, borgerforening eller annen organisasjon som utelukkende drives for å fremme sosial velferd eller lignende formål, tilnærmet all inntekt fra aktivitet som nevnt i nr. 1, er fritatt fra inntektsskatt i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende, ikke har andelseiere eller medlemmer som har rettigheter til dens inntekter eller eiendeler, ikke har inntekter eller eiendeler som kan deles ut eller brukes til fordel for fysiske personer eller ikke-veldedige organisasjoner. Dette gjelder likevel ikke utdelinger mv. som er ledd i utøvelsen av enhetens veldedige aktivitet, rimelig vederlag for utførte tjenester eller for bruk av eiendom eller kapital, eller markedsmessig vederlag for erverv av eiendom, ved eventuell oppløsning eller likvidasjon må samtlige eiendeler deles ut til eller tilfalle en annen ideell organisasjon eller offentlige myndigheter. Som en ideell organisasjon regnes uansett ikke en enhet som driver handel eller virksomhet som ikke har direkte tilknytning til enhetens formål. pensjonsfond: en pensjonsforvaltningsenhet som definert i bokstav e, samt andre enheter som er etablert og drevet i en jurisdiksjon utelukkende eller nesten utelukkende for å forvalte eller tilby pensjonsytelser og tilknyttede ytelser til fysiske personer, og er underlagt regulering som sådan i den jurisdiksjonen, eller hvor ytelsene er sikret eller på annen måte beskyttet av nasjonal regulering og finansiert av en formuesmasse som disponeres gjennom en forvaltningsordning for å sikre at pensjonsforpliktelsene er dekket i tilfelle konsernet blir insolvent. pensjonsforvaltningsenhet: enhet som er etablert og drevet utelukkende eller nesten utelukkende for å investere midler for pensjonsfond, eller å utføre aktiviteter tilknyttet de regulerte aktivitetene til et pensjonsfond, så fremt enheten er en del av samme konsern som pensjonsfondet. (2) Ved vurderingen etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav a , skal det å eie eiendeler for eller investere for, også omfatte direkte anskaffelse av eiendeler, inkludert eierinteresse i driftsselskap, med lån finansiert av uavhengig part. (3) Ved vurderingen etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd , tas aktivitet utført av fast driftssted med ved vurderingen av aktiviteten til hovedenheten. Vurderingen av om tilnærmet hele enhetens inntekt består av fritatt utbytte eller fritatt egenkapitalgevinst eller -tap, gjøres samlet for hovedenhet og fast driftssted. Regnes enheten som unntatt enhet, er alle aktiviteter unntatt, også de som utføres av fast driftssted. (4) En eller flere enheter som er direkte eller indirekte heleid av en eller flere enheter som omfattes av suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd bokstav c , anses alltid som en enhet som kun utfører aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav a , hvis: årlig samlet inntekt for alle konsernenhetene er mindre enn 750 millioner euro, eller årlig samlet inntekt utgjør mindre enn 25 prosent av konsernets årlige samlede inntekt. (5) I beregningen av årlig samlet inntekt etter fjerde ledd skal følgende holdes utenfor: inntekt fra enhet som er omfattet av suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd bokstav c , inntekt fra enhet som er en unntatt enhet fordi enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for, eller investere for, enheter som nevnt i suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd , inntekt fra enhet som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b , inntekt fra enhet som ville vært unntatt etter suppleringskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b fordi enheten kun utfører aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet. § 1-4-1 Omregning til presentasjonsvaluta En konsernenhets regnskapsmessige resultat skal beregnes i presentasjonsvalutaen som benyttes i konsernregnskapet til det øverste morselskapet. Omregning skal gjennomføres i samsvar med de prinsippene for omregning til presentasjonsvaluta som følger av regnskapsspråket som benyttes i konsernregnskapet. Det samme gjelder ved omregning av andre beløp som inngår ved beregningen av justert resultat. § 1-4-2 Omregning til presentasjonsvaluta ved bruk av annet regnskapsspråk En konsernenhets regnskapsmessige resultat beregnet etter suppleringsskatteloven § 3-1 andre ledd , skal omregnes til det øverste morselskapets presentasjonsvaluta, jf. § 1-4-1 andre punktum. Omregning kan gjennomføres i samsvar med de prinsippene for omregning som gjelder etter det benyttede regnskapsspråket, så lenge dette ikke gir vesentlige avvik fra omregning i samsvar med prinsippene for omregning til presentasjonsvaluta som følger av regnskapsspråket som benyttes i øverste morselskaps konsernregnskap. § 1-5-1 Generelle definisjoner (1) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til konsernet og de enkelte enhetene mv.: konsern: en gruppe enheter som er knyttet sammen gjennom eierskap eller kontroll slik at enhetens eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er inkludert i det øverste morselskapets konsernregnskap, eller ville vært inkludert hvis morselskapet hadde utarbeidet konsernregnskap etter et akseptert regnskapsspråk. Enheter som utelates fra konsernregnskapet utelukkende av hensyn til størrelse eller vesentlighetsgrunner, eller er holdt for salg, inngår også som en del av konsernet. enhet som ikke er en del av et konsern etter nr. 1, men som har fast driftssted i utlandet. flernasjonalt konsern: konsern som omfatter minst én enhet eller fast driftssted som ikke er lokalisert i det øverste morselskapets jurisdiksjon. nasjonalt konsern: konsern som ikke regnes som flernasjonalt konsern. enhet: enhver juridisk person, sammenslutning, innretning eller arrangement som utarbeider separat regnskap. Som enhet regnes ikke statlig, kommunal eller fylkeskommunal myndighet eller dens administrasjon eller byråer som utøver offentlige funksjoner. konsernenhet: enhet som inngår i et konsern, og fast driftssted som tilhører en slik enhet (hovedenheten). Fast driftssted som er en konsernenhet etter første punktum, skal behandles separat fra hovedenheten og hovedenhetens andre faste driftssteder. Unntatte enheter regnes ikke som konsernenheter. morselskap: et øverste morselskap som ikke er en unntatt enhet, et mellomliggende morselskap eller et deleid morselskap. øverste morselskap: enhet som direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i en annen enhet, og som ingen annen enhet direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i. Som øverste morselskap anses også hovedenhet i et konsern som nevnt i denne paragrafen bokstav a nr. 2. Et statlig investeringsfond som kvalifiserer som en offentlig enhet, omfattes ikke og anses ikke å inngå i konsernet. mellomliggende morselskap: konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og som ikke er det øverste morselskapet, et deleid morselskap, et fast driftssted, eller en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet. deleid morselskap: konsernenhet som ikke er øverste morselskap, et fast driftssted, en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, og som direkte eller indirekte har eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og hvor noen som ikke er konsernenhet i samme konsern, direkte eller indirekte har en eierinteresse knyttet til dens overskudd på mer enn 20 prosent. underbeskattet konsernenhet: konsernenhet som er lokalisert i en jurisdiksjon der konsernets effektive skattesats i regnskapsåret er lavere enn 15 prosent, samt statsløse konsernenheter som i et regnskapsår har et justert overskudd og ilegges en effektiv skattesats som er lavere enn 15 prosent. hovedenhet: den enheten som inkluderer det faste driftsstedets regnskapsmessige resultat i sitt regnskap. fast driftssted: et forretningssted i en jurisdiksjon der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, forutsatt at jurisdiksjonen skattlegger inntekten knyttet til det i samsvar med en bestemmelse tilsvarende artikkel 7 i OECDs mønsteravtale, hvis det ikke foreligger en skatteavtale: et forretningssted i en jurisdiksjon som skattlegger inntekten fra et slikt forretningssted på nettobasis på lignende måte som den skattlegger hjemmehørende enheter, hvis en jurisdiksjon ikke har et selskapsskattesystem: et forretningssted i jurisdiksjonen som ville ha vært behandlet som et fast driftssted i samsvar med OECDs mønsteravtale, forutsatt at jurisdiksjonen ville hatt rett til å skattlegge inntekten fra forretningsstedet i henhold til artikkel 7 i mønsteravtalen, eller et forretningssted utenfor hovedenhetens jurisdiksjon som ikke er nevnt i nr. 1 til 3 og som hovedenheten driver virksomhet gjennom, forutsatt at hovedenhetens jurisdiksjon unntar inntekt fra slik virksomhet fra beskatning. eierinteresse: enhver egenkapitalinteresse som gir rett til overskudd, kapital eller reserver fra en enhet, herunder et fast driftssted. Eierinteresse omfatter også egenkapitalinteresse i enhet med deltakerfastsetting. Ved vurdering av en konsernenhets eierinteresse, skal rett til henholdsvis overskudd, kapital eller reserver telle likt, med mindre den aktuelle bestemmelsen forutsetter noe annet. Egenkapitalinteresse er en interesse som føres som egenkapital etter det regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Hvorvidt en konsernenhet innehar en egenkapitalinteresse, avgjøres basert på den regnskapsmessige behandlingen i konsernregnskapet. kontrollerende eierinteresse: en eierinteresse i en annen enhet som gjør at den som har eierinteressen må konsolidere eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer tilhørende enheten linje for linje etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville ha vært nødt til det dersom den utarbeidet konsernregnskap. En hovedenhet anses for å ha en kontrollerende eierinteresse i sine faste driftssteder. En offentlig enhet som er et statlig investeringsfond, regnes ikke for å ha kontrollerende eierinteresse i noen enhet den har eierinteresse i. investeringsenhet: et investeringsfond, en forsikringsinvesteringsenhet eller en enhet som nevnt i bokstav r, en enhet som med minst 95 prosent eies direkte av en enhet som nevnt i nr. 1 eller gjennom en kjede av slike enheter, og hvis aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for eller foreta investeringer for dem, en enhet der minst 85 prosent av verdien eies gjennom en enhet som nevnt i nr. 1, forutsatt at tilnærmet hele enhetens inntekt består av utbytte eller egenkapitalgevinst eller -tap som er unntatt ved beregningen av justert resultat, jf. suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c. forsikringsinvesteringsenhet: en enhet som omfattes av definisjonen av investeringsfond eller investeringsenhet som investerer i fast eiendom, men som er etablert for å oppfylle forpliktelser etter en forsikrings- eller annuitetsavtale, og er heleid av en enhet som er underlagt regulering som forsikringsforetak i jurisdiksjonen der den er lokalisert. Kravet om å være underlagt regulering som forsikringsforetak, kan også oppfylles dersom forsikringsinvesteringsenheten eies av en enhet med deltakerfastsetting som er underlagt tilsvarende regulering. En forsikringsinvesteringsenhet kan være heleid av en enkelt enhet eller av flere enheter som inngår i samme konsern. investeringsfond: en enhet som har som formål å samle investeringer fra flere investorer, hvorav minst én ikke er nærstående, investerer etter en bestemt strategi, gir investorer risikospredning eller reduserte transaksjons-, undersøkelses- eller analysekostnader, har som hovedformål å generere avkastning på investeringer eller beskytte mot en bestemt eller generell hendelse eller et utfall, gir investorene rett til avkastning basert på deres innskudd i fondet, selv er, eller har en ledelse som er, underlagt finansregulatoriske krav, herunder om anti-hvitvasking og investorbeskyttelse, i jurisdiksjonen hvor enheten er etablert eller forvaltes fra, og forvaltes av profesjonelle fondsforvaltere på vegne av investorene. investeringsenhet som investerer i fast eiendom: enhet med en spredt eierkrets som primært eier fast eiendom, og hvis inntekt skattlegges på ett nivå, enten hos enheten selv, eller hos eierne med maksimalt ett års utsettelse. Er eieren en skattenøytral enhet slik at skattlegging skjer på ett nivå, skal vilkåret om maksimalt ett års utsettelse anses å være oppfylt. konsernenheteier: en konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern. rapporterende konsernenhet: enhet som leverer melding for suppleringsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14 andre ledd . (2) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til regnskap: akseptert regnskapsspråk: International Financial Reporting Standards (IFRS) eller et sett av generelt aksepterte regnskapsprinsipper i Australia, Brasil, Canada, EU, EØS, Hong Kong (Kina), Japan, Mexico, New Zealand, Kina, India, Sør-Korea, Russland, Singapore, Sveits, Storbritannia og USA. autorisert regnskapsspråk: et regnskapsspråk som er tillatt benyttet av et autorisert standardsettende organ i jurisdiksjonen hvor enheten er lokalisert. regnskapsår: regnskapsår benyttet av det øverste morselskapet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. For konsernregnskap etter § 1-5-1 andre ledd bokstav d nr. 4, er kalenderåret regnskapsåret. konsernregnskap: regnskap utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, som viser eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den enheten og alle enhetene som den har kontrollerende eierinteresse i, som om de var én økonomisk enhet, for konsern som definert i første ledd bokstav a nr. 2: regnskapet utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, dersom det øverste morselskapets regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2, ikke er utarbeidet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk: et regnskap som senere har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning, og dersom det øverste morselskapet ikke utarbeider regnskap som nevnt i nr. 1, 2 eller 3: det regnskapet som ville ha blitt utarbeidet dersom det øverste morselskapet var forpliktet til å utarbeide slikt regnskap i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, eller et annet regnskapsspråk, forutsatt at det har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning. Der det i samsvar med et akseptert regnskapsspråk ikke er foretatt konsolidering linje for linje, får nr. 4 ikke anvendelse. vesentlig konkurransevridning: bruk av et regnskapsspråk som samlet medfører et avvik på mer enn 75 millioner euro i et regnskapsår, sammenlignet med anvendelse av IFRS. andre inntekter og kostnader: inntekts- og kostnadsposter som ikke blir innregnet i resultatet slik det kreves eller tillates etter det autoriserte regnskapsspråket som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Andre inntekter og kostnader rapporteres vanligvis som en justering mot egenkapitalen. overgangsår: det første regnskapsåret konsernet omfattes av reglene om suppleringsskatt i jurisdiksjonen. Anvender konsernet den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering for jurisdiksjonen, vil overgangsåret likevel være det første regnskapsåret hvor denne regelen ikke lenger anvendes for jurisdiksjonen. autorisert standardsettende organ: organ som kan foreskrive, etablere eller akseptere regnskapsspråk til bruk for finansiell rapportering i jurisdiksjonen. regnskapsmessig resultat: resultat før konsolideringsjusteringer som skal eliminere konserninterne transaksjoner, beregnet etter det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap. (3) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til skatteposisjoner og andre forhold: kvalifisert krediterbar selskapsskatt: en omfattet skatt som er påløpt eller betalt av en konsernenhet, og som den endelige rettighetshaveren til utbytte utdelt av konsernenheten, eller et utbytte utdelt av hovedenheten dersom det gjelder et fast driftssted, kan få refundert eller avregnet, så langt refusjonen kan betales eller avregningen gis av en annen jurisdiksjon enn den jurisdiksjonen som ila den omfattede skatten, etter regler om kreditfradrag for skatt til utlandet, til en endelig rettighetshaver til utbyttet, som etter lovgivningen i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten, skattlegges på løpende basis for utbyttet med en nominell sats på 15 prosent eller mer, til en endelig rettighetshaver til utbyttet som er en fysisk person som er skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten og som skattlegges for utbyttene som ordinær inntekt, eller til en offentlig enhet, en internasjonal organisasjon, en hjemmehørende ideell organisasjon, et hjemmehørende pensjonsfond, en hjemmehørende investeringsenhet som ikke er en enhet i konsernet, eller et hjemmehørende livsforsikringsforetak, i den grad utbyttene er mottatt i forbindelse med pensjonsfondsvirksomhet og skattlegges på lignende måte som et utbytte mottatt av pensjonsfond. Ved anvendelse av forrige punktum, skal en ideell organisasjon eller et pensjonsfond anses å være hjemmehørende i en jurisdiksjon dersom det er opprettet i og ledet fra den jurisdiksjonen, og en investeringsenhet anses hjemmehørende i en jurisdiksjon hvis den er opprettet og regulert i den jurisdiksjonen. Et livsforsikringsforetak anses hjemmehørende i den jurisdiksjonen hvor det er lokalisert. diskvalifisert refunderbar selskapsskatt: en skatt som har påløpt for eller er betalt av en konsernenhet, gjelder utbytte som er utdelt av konsernenheten og som den endelige rettighetshaveren til utbyttet kan få refundert eller avregnet mot andre skatteforpliktelser, eller som det utdelende selskapet kan få refundert ved utdelingen av et utbytte, ikke er en kvalifisert krediterbar selskapsskatt, og ikke er en skatt på utbetaling av utbytte som ilegges utbyttemottaker. Ved vurderingen av om skatten anses ilagt utbyttemottaker, legges det ikke vekt på om den trekkes av det utdelende selskapet. kvalifisert regel om skatteinkludering: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.1, 2.2 og 2.3, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework. kvalifisert regel om skattefordeling: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.4, 2.5 og 2.6, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en slik måte at de gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework. kvalifisert nasjonal suppleringsskatt: regler om minimumsskatt som gjelder etter internretten i en jurisdiksjon, og: beregner det overskytende skattegrunnlaget for konsernenhetene i jurisdiksjonen på en tilsvarende måte som modellreglene, virker slik at de øker den internrettslige beskatningen for det overskytende skattegrunnlaget slik at dette ilegges en skatt på minst 15 prosent for konsernenhetene i jurisdiksjonen det aktuelle regnskapsåret, og er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall som modellreglene, men med unntak og endringer fastsatt av Inclusive Framework, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework. kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour: kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som Inclusive Framework har godkjent som Safe Harbour fordi den oppfyller følgende krav: regnskapskravet: beregningen av den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må enten være basert på regnskap som er utarbeidet etter modellreglene artikkel 3.1.2. og 3.1.3, eller etter lokalt regnskapsspråk. Det lokale regnskapsspråket må være et regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger. Ved eventuelt lokalt regnskapsspråk må alle konsernenhetene i jurisdiksjonen bruke lokalt regnskapsspråk, og de må være forpliktet til å bruke dette etter jurisdiksjonens selskaps-, regnskaps- eller skattelovgivning, eller regnskapene må være gjenstand for ekstern revisjon, alle konsernenhetene i jurisdiksjonen må ha samme regnskapsår som det øverste morselskapet. konsistenskravet: beregningene etter den nasjonale suppleringsskatten må være de samme som beregningene som kreves etter modellreglene, unntatt der modellregelverket gir anvisning på avvik. Den nasjonale suppleringsskattelovgivningen tillates å ha avvikende regler på følgende punkter: lovgivningen har ikke regler om substansbasert inntektsfradrag, eller har mer begrensede substansfradragsregler, lovgivningen har ikke regler om unntak for bagatellmessig inntekt og resultat, lovgivningen har minimumsskattesats som er høyere enn 15 prosent. administrasjonskravet: den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må være gjenstand for løpende overvåkning etter bestemmelser fastsatt av Inclusive Framework. lokalt regnskapsspråk i nr. 1, må være regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger. kvalifisert skattefordel i transparent enhet: en skattefordel i form av et skattefradrag, unntatt kvalifiserte refunderbare skattefradrag, eller skatteverdien av et fradragsberettiget underskudd i en transparent enhet som kan benyttes av eieren av en kvalifisert eierinteresse i den transparente enheten, så langt skattefordelen utgjør tilbakebetaling av investeringen. Som tilbakebetaling anses skattefradrag som har strømmet gjennom til eieren, skattemessig fradragsberettiget tap som har strømmet gjennom til eieren multiplisert med skattesatsen som gjelder for eieren, utdelinger til eieren, og vederlag for salg av kvalifisert eierandel Dersom en metode for forholdsmessig nedskrivning er brukt i regnskapet, skal den benyttes ved beregningen av tilbakebetalingen, som beskrevet i modellregelverket. Er ikke metoden brukt i regnskapet, kan en eier likevel, for en femårsperiode som starter det året den kvalifiserte eierinteressen ble anskaffet eller det første året eieren omfattes av reglene for beregning av suppleringsskatt, velge å bruke en slik metode. Valget må gjøres av rapporterende konsernenhet for en kvalifisert eierinteresse og kan ikke omgjøres. kvalifisert eierinteresse: en investering i en skattetransparent enhet når investeringen behandles som egenkapital etter lokale skatteregler, eller ville ha vært behandlet slik etter et autorisert regnskapsspråk i den jurisdiksjonen som den skattetransparente enheten opererer i, eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den skattetransparente enheten ikke konsolideres linje for linje i konsernregnskapet, og den totale tilbakebetalingen for investeringen, inkludert utdelinger, skattemessige tapsfradrag og kvalifiserte refunderbare skattefradrag som oppnås gjennom den skattetransparente enheten, men uten andre skattefradrag enn kvalifiserte refunderbare skattefradrag, på investeringstidspunktet forventes å være mindre enn investeringen, slik at en del av investeringen kompenseres i form av skattefradrag som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag. Dette gjelder uavhengig av om skattefradragene forventes å bli overført eller brukt til å redusere skatteforpliktelsene. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse, med mindre investoren har en reell økonomisk interesse i enheten med deltakerfastsetting og ikke er beskyttet mot tap på investeringen. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse dersom jurisdiksjonen bare tillater at skattefradrag kan overføres gjennom slike interesser når utvikleren eller investoren er underlagt reglene om skatteinkludering og skattefordeling. Inclusive Framework: forumet Inclusive Framework on BEPS opprettet av OECD og G20-landene i 2016. modellreglene: reglene som fremgår av Tax Challenges Arising from the Digitalisation of the Economy – Global Anti-Base Erosion Rules (Pillar Two), som ble publisert 20. desember 2021 av Inclusive Framework. modellregelverket: modellreglene som definert i bokstav j, med tillegg av kommentarer og veiledning fra Inclusive Framework. omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som er overførbart og salgbart. For definisjonen av omsettelig skattefradrag gjelder følgende: med overførbart menes: for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget kan overføres til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, og for en erverver av skattefradraget: at skattefradraget kan overføres innen samme regnskapsår som det ble ervervet, på vilkår som ikke er strengere enn vilkårene som gjelder for den som først opptjente retten til skattefradraget. med salgbart menes: for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget er, eller kunne ha vært, overført til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, til en pris som tilsvarer minst 80 prosent av skattefradragets netto nåverdi, og for en erverver av skattefradraget, et skattefradrag som ble ervervet fra en utenforstående til en slik pris. en part anses ikke som utenforstående dersom den direkte eller indirekte eier eller eies av den andre parten med minst 50 prosent, eller partene er under slikt felles eierskap. En part anses heller ikke som utenforstående dersom den har kontroll over eller kontrolleres av den andre parten, eller dersom begge partene er under felles kontroll. skattefradragets netto nåverdi skal beregnes basert på neddiskonterte kontantstrømmer hvor diskonteringsrenten tilsvarer renten på statsobligasjoner med lignende varighet som skattefradraget, som er utstedt av samme stat i det regnskapsåret skattefradraget oppstod eller ble overført. ikke-omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som for den som først opptjente retten til fradraget, er overførbart, men ikke et omsettelig skattefradrag, og for en erverver av fradraget ikke er et omsettelig skattefradrag. porteføljeinvestering: eierinteresse som konsernet har i en enhet og som gir rett til mindre enn ti prosent av overskuddet, kapitalen eller reserver, eller stemmerettighetene til den enheten. Vurderingen skjer på grunnlag av forholdene på datoen for utdelingen eller disposisjonen, eller ved avslutningen av regnskapsåret dersom det gjelder endring av virkelig verdi. ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag: et skattefradrag som helt eller delvis kan refunderes, men som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag. skatt: en obligatorisk, ensidig betaling til offentlig myndighet. offentlig myndighet: sentraladministrasjonen og dens offentlige organer, samt regionale og lokale forvaltningsmyndigheter og deres administrasjoner. armlengdeprinsippet: prinsipp som skal anvendes ved transaksjoner mellom konsernenheter, og som innebærer at transaksjoner må føres basert på betingelser som ville vært oppnådd mellom uavhengige parter i sammenlignbare transaksjoner, og under sammenlignbare omstendigheter. ettårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet som bare gjelder for det regnskapsåret valget er gjort for. femårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet for et regnskapsår (valgåret) som ikke kan oppheves for valgåret eller de fire etterfølgende regnskapsårene, og som gjelder inntil det blir opphevet. Oppheves valget etter utløpet av disse fem årene, kan det ikke gjøres et nytt femårsvalg for de første fire årene etter opphevelsesåret. verdipapiriseringsarrangement: et arrangement som er etablert for å samle og omgruppere en portefølje av eiendeler eller eksponeringer mot eiendeler, for investorer som ikke er konsernenheter i konsernet, på en måte som juridisk adskiller en eller flere identifiserte grupper av eiendeler, og som gjennom inngåelse av kontrakter har til hensikt å begrense disse investorenes risiko for insolvens hos en enhet som innehar de juridisk adskilte eiendelene, ved å regulere adgangen som identifiserte kreditorer til denne enheten, eller til en annen enhet i arrangementet, har til å fremsette krav mot enheten gjennom juridisk bindende avtaler inngått med disse kreditorene. verdipapiriseringsenhet: en enhet som deltar i et verdipapiriseringsarrangement, og som kun utfører aktiviteter som tilrettelegger for ett eller flere verdipapiriseringsarrangementer, stiller sine eiendeler som sikkerhet for sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, og minst en gang årlig utbetaler hele avkastningen av sine eiendeler til sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, med unntak av: beløp som det, etter arrangementets vilkår, er nødvendig å beholde for å dekke eventuelle utbetalinger til egenkapitaleiere eller tilsvarende, og beløp som det etter en rimelig tolkning av arrangementets vilkår er nødvendig å sette av for å sikre fremtidige betalinger som enheten etter arrangementets vilkår vil, eller sannsynligvis vil, være nødt til å betale, eller for å opprettholde eller forbedre enhetens kredittverdighet. § 1-5-2 Hvor enheter og faste driftssteder anses lokalisert (1) En enhet som ikke er en enhet med deltakerfastsetting, anses lokalisert der den anses skattemessig hjemmehørende basert på reell ledelse, opprettelse eller tilsvarende kriterier. I andre tilfeller skal enheten anses lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet. (2) En enhet med deltakerfastsetting anses lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet, hvis den er øverste morselskap eller er skattepliktig etter skatteinkluderingsregelen i samsvar med suppleringsskatteloven §§ 2-1 til 2-3 . I andre tilfeller skal enheten anses som en statsløs enhet. (3) Et fast driftssted skal anses lokalisert slik: fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 anses lokalisert i jurisdiksjonen der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 2 anses lokalisert i jurisdiksjonen der nettoinntekten knyttet til forretningsstedet skattlegges, fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 3 anses lokalisert der det er beliggende, fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 4 anses som statsløst. (4) Er en enhet lokalisert i mer enn én jurisdiksjon etter første ledd, skal den anses lokalisert som følger: hvis den er lokalisert i to jurisdiksjoner med en skatteavtale som er i kraft: i den jurisdiksjonen hvor den anses hjemmehørende etter skatteavtalen. hvis skatteavtalen krever at bosted skal bestemmes gjennom en gjensidig avtale mellom kompetente myndigheter og det ikke foreligger en slik avtale: i samsvar med bokstav b. hvis skatteavtalen ikke gir unntak eller lettelse for å unngå dobbeltbeskatning: i samsvar med bokstav b. hvis det ikke er skatteavtale i kraft mellom de to jurisdiksjonene den er hjemmehørende i: i den jurisdiksjonen der enheten betalte mest omfattet skatt for regnskapsåret. Skatter betalt etter NOKUS-reglene eller tilsvarende CFC-regler i andre jurisdiksjoner skal ikke tas med. hvis omfattede skatter i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp: i den jurisdiksjonen der enheten har det største substansbaserte inntektsfradraget beregnet på enhetsbasis etter suppleringsskatteloven § 5-3 . hvis det substansbaserte inntektsfradraget i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp og enheten ikke er øverste morselskap: enheten skal anses som statsløs. enheten er øverste morselskap: enheten skal anses lokalisert i jurisdiksjonen hvor den ble opprettet. (5) Dersom en enhet som er lokalisert i mer enn én jurisdiksjon er et morselskap, og den etter fjerde ledd anses lokalisert i en jurisdiksjon der den ikke omfattes av kvalifiserte regler om skatteinkludering, kan den andre jurisdiksjonen anvende sine regler om kvalifisert skatteinkludering, med mindre dette er i strid med en skatteavtale som er i kraft. (6) En enhet skal anses lokalisert i den jurisdiksjonen der den var lokalisert i begynnelsen av regnskapsåret. Kapittel 2. Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige § 2-12-1 Definisjoner I suppleringsskatteloven § 2-12 menes med: antall ansatte: totalt antall ansatte omregnet til antall fulltidsstillinger i alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Uavhengige tjenesteytere som utfører arbeid knyttet til konsernets ordinære virksomhet, regnes som ansatte. For fast driftssted skal ansatte inkluderes i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, dersom lønnskostnadene til disse ansatte er inkludert i det faste driftsstedets eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd. Ansatte som regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som ansatte i hovedenhetens jurisdiksjon. fysiske eiendeler: de fysiske eiendelene til alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Fysiske eiendeler inkluderer ikke kontanter eller eiendeler tilsvarende kontanter, immaterielle eiendeler eller finansielle eiendeler. For faste driftssteder skal fysiske eiendeler som er inkludert i et fast driftssteds eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd, regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert. Fysiske eiendeler som regnes med i den jurisdiksjon der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som fysiske eiendeler i hovedenhetens jurisdiksjon. netto bokført verdi av fysiske eiendeler: gjennomsnittet av bokført verdi ved inngående og utgående balanse som fastsatt ved utarbeidelsen av regnskapet, redusert med akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. § 2-14-1 Definisjoner (1) I suppleringsskatteloven § 2-14 menes med referansejurisdiksjon: den jurisdiksjonen der konsernet har den høyeste samlede verdien av fysiske eiendeler i det regnskapsåret konsernet faller innenfor anvendelsesområdet til suppleringsskattereglene. Den samlede verdien av fysiske eiendeler er summen av netto bokført verdi av fysiske eiendeler til alle konsernenhetene lokalisert i jurisdiksjonen. (2) I § 2-14 gjelder definisjonene i § 2-12-1 bokstav b og c. § 2-20-1 Nasjonal suppleringsskatt på verdipapiriseringsenheter (1) Faller plikt til å svare nasjonal suppleringsskatt etter § 2-20 på en verdipapiriseringsenhet, skal plikten i stedet legges på «initiativtaker», jf. verdipapiriseringsforordningen artikkel 2 nr. 3, jf. finansforetaksloven § 11-16 første ledd . (2) Er ikke «initiativtaker» lokalisert i Norge, skal plikten legges på den nærmeste konsernenheten i verdipapiriseringsenhetens eierkjede som er lokalisert i Norge. Er det flere slike enheter som er like nær verdipapiriseringsenheten i eierkjeden, skal plikten legges på den som har den største direkte og indirekte eierinteressen. (3) Er ingen konsernenheter som nevnt i første eller andre ledd lokalisert i Norge, skal plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt etter § 2-20 likevel falle på verdipapiriseringsenheten. Kapittel 3. Beregning av en konsernenhets inntekt § 3-2-1 Definisjoner I suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd menes med: netto skattekostnad: summen av følgende poster: omfattede skatter bokført som kostnad, samt betalbar og utsatt omfattet skatt som er tatt med i skattekostnaden, herunder omfattet skatt på inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat, utsatt skattefordel som er knyttet til et underskudd for regnskapsåret, kvalifisert nasjonal suppleringsskatt bokført som kostnad, skatter som oppstår etter regler om suppleringsskatt, og diskvalifisert refunderbar selskapsskatt bokført i regnskapet. Skatt som er påløpt for et forsikringsforetak for avkastning til forsikringstakerne, så langt suppleringsskatteloven § 3-2 niende ledd er anvendt på beløp som er belastet forsikringstakerne for å dekke skatten. fritatt utbytte: utbytte eller annen utdeling opptjent på grunnlag av en eierinteresse, unntatt utbytte eller annen utdeling som er mottatt eller opptjent for en porteføljeinvestering som på utdelingstidspunktet økonomisk sett har vært eid i mindre enn ett år av konsernenheten som mottar eller opptjener rett til utbyttet eller utdelingen, eller en eierinteresse i en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, når det for eierinteressen er valgt å anvende en metode for skattepliktig utdeling i samsvar med suppleringsskatteloven § 7-6 . fritatt egenkapitalgevinst eller -tap: gevinst, overskudd, underskudd eller tap som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, som stammer fra endringer i virkelig verdi på en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering, en eierinteresse som regnskapsmessig er ført etter egenkapitalmetoden, eller avhendelse av en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering. gevinst eller tap i henhold til en verdireguleringsmodell: netto gevinst eller tap, økt eller redusert med eventuelle tilknyttede omfattede skatter for regnskapsåret, oppstått ved anvendelse av en regnskapsmetode eller -praksis, som for all eiendom, anlegg og utstyr periodisk justerer bokført verdi på slik eiendom, anlegg og utstyr til virkelig verdi, bokfører verdiendringene under andre inntekter og kostnader, og ikke senere bokfører gevinsten eller tapet som først er bokført under andre inntekter og kostnader, i resultatregnskapet. asymmetrisk behandling av gevinst eller tap på utenlandsk valuta: valutagevinst eller -tap for en enhet som har ulik funksjonell valuta for regnskap og skatt, og som oppfyller et av vilkårene under alternativene 1 til 4 nedenfor. Med funksjonell valuta for skatt menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens skattemessige resultat for en omfattet skatt i den jurisdiksjonen den er lokalisert i. Med funksjonell valuta for regnskapet menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens regnskapsmessige resultat. Med en tredje utenlandsk valuta menes en valuta som verken er konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt eller for regnskap. Valutagevinsten eller -tapet må være tatt med ved beregningen av skattemessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt, tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt, tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og funksjonell valuta for regnskap, eller forårsaket av endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt, uavhengig av om gevinsten eller tapet er tatt med ved beregningen av skattepliktig inntekt. ikke anerkjente kostnader: kostnader til ulovlige betalinger, herunder bestikkelser og returprovisjon, og bøter og gebyrer som utgjør eller overstiger 50 000 euro eller et tilsvarende beløp i den funksjonelle valutaen for regnskapet. feil i tidligere periode og endring av regnskapsprinsipp: en endring i inngående balanse for egenkapital for en konsernenhet ved begynnelsen av et regnskapsår som skyldes korrigering av feil ved fastsettelsen av det regnskapsmessige resultatet i et tidligere regnskapsår som påvirket inntekten eller kostnadene ved beregningen av det justerte resultatet i det tidligere regnskapsåret, unntatt i den utstrekning korrigeringen medførte en vesentlig reduksjon av en forpliktelse for omfattede skatter som behandles etter § 4-1-4 , eller en endring i regnskapsprinsipper eller -praksis som påvirket inntektene eller kostnadene som er tatt med i beregningen av justert resultat. Avsatt pensjonskostnad eller -inntekt for en pensjonsplan med pensjonsfond: differansen mellom pensjonskostnaden eller -inntekten knyttet til en pensjonsplan med et pensjonsfond som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, og beløpet som er innbetalt til eller utbetalt fra et pensjonsfond i regnskapsåret. inntekt i form av gjeldsettergivelse: inntekt i form av ettergivelse av gjeld som en rapporterende konsernenhet velger at skal fritas fra beregningen av justert resultat, og som er ledd i en lovregulert gjelds- eller konkursprosess, som er under tilsyn av en domstol eller en annen dømmende myndighet i den aktuelle jurisdiksjonen eller hvor det er utnevnt en uavhengig insolvensadministrator, oppstår i henhold til et arrangement der en eller flere kreditorer ikke har tilknytning til debitor, og det er rimelig å konkludere med at debitor ville ha vært insolvent innen tolv måneder, dersom det ikke hadde vært for ettergivelsen av gjelden til tredjepart under arrangementet, eller oppstår når debitors forpliktelser overstiger eiendelenes markedsverdi som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen. Fritakelse skjer bare for ettergivelse der kreditor ikke har tilknytning til debitor, og bare for det laveste av det beløpet debitors forpliktelser overstiger markedsverdien av eiendelene med, som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen, og reduksjonen av debitors skattefordeler som følge av gjeldsettergivelsen i henhold til skattelovgivningen i den jurisdiksjonen hvor debitor er lokalisert. § 3-2-2 Nærmere om beregningen av justert resultat (1) Et forsikringsforetaks kostnader i form av økte forpliktelser overfor forsikringstakere medregnes ikke ved beregningen av justert resultat så langt økningen skyldes utbytte eller gevinst som er unntatt fra beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c, på eierinteresser som forsikringsforetaket innehar på vegne av forsikringstakere. (2) En rapporterende konsernenhet kan for en konsernenhet velge at utbytte som er nevnt i § 3-2-1 bokstav b nr. 1, skal medregnes i justert resultat uavhengig av eiertidskravet. Valget er et femårsvalg. (3) I tilfeller der et finansielt instrument har både egenkapital- og gjeldskomponenter etter det relevante regnskapsspråket, gjelder unntaket for fritatt utbytte i suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b kun den delen av utdeling på slikt instrument som er mottatt eller bokført som knyttet til retten til overskudd, kapital eller reserver i utstedende enhet. Et finansielt instrument som er utstedt av en konsernenhet til en annen konsernenhet i samme konsern, må klassifiseres likt som enten gjeld eller egenkapital i begge enhetene. I tilfeller der enhetene har klassifisert et slikt finansielt instrument ulikt, skal utstedende enhets klassifisering legges til grunn for begge enhetene etter suppleringsskatteloven . Avkastning på en eierinteresse som anses som gjeld etter foregående punktum, kan ikke anses som utbytte eller annen utdeling nevnt i § 3-2-1 bokstav b. (4) En rapporterende konsernenhet kan for en konsernenhet som har gjort et valg etter femte ledd, velge at valutagevinst eller -tap ved sikring av nettoinvesteringen i eierinteressen skal behandles som fritatt egenkapitalgevinst eller -tap, jf. § 3-2-1 bokstav c . Dette gjelder når valutagevinsten eller -tapet som inngår i justert resultat for konsernenheten, er inkludert i andre kostnader og inntekter i konsernregnskapet, og sikringen er vurdert å være effektiv etter det autoriserte regnskapsspråket som er benyttet for konsernregnskapet. Valget er et femårsvalg. (5) En rapporterende konsernenhet kan velge at egenkapitalgevinst og -tap som er fritatt etter § 3-2-1 bokstav c, og som ikke gjelder en investering i en kvalifisert eierinteresse, skal medregnes i justert resultat, og at tilknyttet betalbar skatt og utsatt skatt skal medregnes i justert skatt. Valget er et femårsvalg med virkning for alle konsernenheter i jurisdiksjonen. Valget kan ikke oppheves for eierinteresser hvor det etter at valget ble tatt er inkludert et tap i justert resultat. (6) Benyttes skattemessig kostnad ved aksjebasert vederlag, og kostnaden er knyttet til en opsjon som løper ut uten å bli benyttet, må konsernenheten i regnskapsåret opsjonen utløper, inntektsføre det samlede beløpet som tidligere er fradratt. Er noe av det aksjebaserte vederlaget i en transaksjon fradragsført før regnskapsåret valget om å benytte skattemessig kostnad gjøres, og det samlede beløpet som er fradragsført overstiger det samlede beløpet som er fradragsført skattemessig, må konsernenheten inntektsføre differansen i det regnskapsåret valget gjøres. Oppheves valget om å benytte skattemessig kostnad før utøvelsesperioden er over, for noe av eller alt det aksjebaserte vederlaget som er betalt av konsernenheter lokalisert i jurisdiksjonen, må disse konsernenhetene inntektsføre de overskytende skattefradragene som er tatt med i beregningen av justert resultat til og med året før opphevelsesåret. Dette gjelder bare for kostnader ved aksjebasert vederlag knyttet til opsjoner som ennå ikke er utøvet. (7) Omsettelige og ikke-omsettelige skattefradrag behandles slik ved beregningen av justert resultat: For den som har opparbeidet et omsettelig skattefradrag som nevnt i suppleringsskatteloven § 3-2 fjerde ledd , kan skattefradragets pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat for det regnskapsåret retten til skattefradraget oppstod eller for det eventuelt senere året da skattefradraget ble krevet. Inntekten kan likevel fordeles over flere regnskapsår, dersom den regnskapsføres slik. Selges skattefradraget innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til skattefradraget oppstod, skal vederlaget føres som inntekt etter første punktum. Skjer salget senere, skal et eventuelt tap føres som kostnad ved beregningen av justert resultat for salgsåret. Løper retten til skattefradrag som nevnt i første punktum ut uten å bli benyttet eller solgt, skal et beløp tilsvarende skattefradragets pålydende regnes som tap i utløpsåret. For en kjøper av et omsettelig skattefradrag skal forskjellen mellom kjøpspris og pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat forholdsmessig, etter hvor stor andel av det omsettelige skattefradraget som er benyttet for det enkelte regnskapsåret. Utnyttes ikke hele eller deler av det omsettelige skattefradraget, skal dette tapet inngå i justert resultat. Selges det omsettelige skattefradraget videre, skal gevinst eller tap etter fradrag for selgers gevinst etter første punktum, inngå i justert resultat. Selges et ikke-omsettelig skattefradrag videre, skal eventuelt tap medregnes ved beregningen av justert resultat. (8) Når en konsernenhet anvender realisasjonsprinsippet i stedet for virkelig verdi eller nedskrivning ved beregning av gevinst eller tap, skal bokført verdi justert for samlede avskrivninger på det seneste av tidspunktet da eiendelen ble anskaffet eller gjelden ble pådratt, og den første dagen i det første regnskapsåret valget etter suppleringsskatteloven § 3-2 femte ledd gjelder for, benyttes. For eiendeler må samlede avskrivninger som er inkludert i justert resultat fra valget ble gjort, tas hensyn til ved gevinst- eller tapsberegningen. Oppheves valget om å benytte realisasjonsprinsippet, skal konsernenhetene det første regnskapsåret valget ikke gjelder for, justere resultatet med differansen mellom eiendelens eller gjeldens virkelige verdi ved begynnelsen av året, og den bokførte verdien justert for samlede avskrivninger beregnet etter første punktum. (9) Ved justering av resultatet for samlet netto gevinst fra avhendelse av fast eiendom til en tredjepart utenfor konsernet, skal samlet netto gevinst regnes mot samlet netto tap i jurisdiksjonen. Samlet netto gevinst skal først regnes mot samlet netto tap i det tidligste regnskapsåret i femårsperioden nevnt i suppleringsskatteloven § 3-2 sjette ledd . Gevinsten skal fordeles forholdsmessig mellom konsernenhetene i jurisdiksjonen etter andel av samlet netto gevinst i jurisdiksjonen i valgåret. Overstiger samlet netto gevinst samlet netto tap i jurisdiksjonen for regnskapsåret, skal det overskytende regnes mot samlet netto tap nærmest etterfølgende regnskapsår. Samlet netto gevinst som gjenstår etter å ha blitt regnet mot samlet netto tap for de fem årene, skal fordeles likt på hvert av de fem årene. Fordelingen mellom konsernenhetene for hvert av årene, baseres på forholdsmessig andel av samlet netto gevinst i det året valget ble tatt for. Dersom ingen av konsernenhetene som har netto gevinst ved avhendelse av fast eiendom i jurisdiksjonen i valgåret, var lokalisert i jurisdiksjonen i et bestemt år i femårsperioden, skal den delen av gjenstående netto gevinst som fordeles til det året, fordeles likt mellom konsernenhetene som var lokalisert i jurisdiksjonen det året. Omberegning av effektiv skattesats og suppleringsskatt for tidligere regnskapsår som følge av justering etter dette leddet, skal gjennomføres etter suppleringsskatteloven § 5-4 første ledd . (10) Kvalifisert refunderbart skattefradrag som strømmer gjennom en skattetransparent enhet til eieren, skal anses som inntekt ved beregning av eierens justerte resultat. (11) Direkte pensjonsutbetalinger til tidligere arbeidstakere, skal hensyntas samtidig og med samme beløp som de påløper som kostnad ved beregningen av regnskapsmessig resultat. § 3-3-1 Definisjoner I suppleringsskatteloven § 3-3 menes med: inntekt fra internasjonal skipsfart: netto inntekt opptjent av en konsernenhet fra følgende aktiviteter, forutsatt at transporten ikke skjer via innenlands vannveier innenfor den samme jurisdiksjonen: transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk, enten fartøyet er eid, leaset eller på annen måte står til disposisjon for konsernenheten, transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk under slot-charter-avtaler, leasing av fartøy til bruk for transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, på charter-basis, som er levert fullt utstyrt og bemannet, leasing av fartøy som brukes til transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, til en annen konsernenhet på bareboat charter-basis, deltakelse i en pool, felles forretning eller et internasjonalt driftsforetak for transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk, og salg av et fartøy brukt til transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, forutsatt at fartøyet har vært holdt for bruk av konsernenheten i minst ett år. inntekt fra tilknyttet virksomhet: netto inntekt opptjent av en konsernenhet fra følgende aktiviteter, forutsatt at de er utført primært i forbindelse med transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk: leasing av fartøy på bareboat charter-basis til et annet skipsfartforetak som ikke er en konsernenhet, når avtalens varighet ikke overstiger tre år, salg av billetter utstedt av andre skipsfartforetak for den innenlandske delen av en internasjonal reise, leasing og korttidslagring av containere eller godtgjørelse for forsinket tilbakelevering av containere, levering av tjenester til andre skipsfartforetak fra ingeniører, vedlikeholdsmannskap, godshåndterere, catering-personale og kundeservice-personale, og investering som er gjort som en integrert del av driften av fartøy i internasjonal trafikk. internasjonal trafikk: enhver transport med fartøy, unntatt når fartøyet bare opererer innenfor samme jurisdiksjon. § 3-4-1 Beregning av regnskapsmessig resultat for et fast driftssted (1) For en konsernenhet som er et fast driftssted, jf. § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 til 3, settes regnskapsmessig resultat til det som fremgår av det faste driftsstedets separate regnskap. Har ikke det faste driftsstedet separat regnskap, skal regnskapsmessig resultat settes til det beløpet som ville ha fremgått av dets separate regnskap, hvis det hadde vært utarbeidet separat regnskap på selvstendig basis og i samsvar med det regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap. (2) For en konsernenhet som er fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 eller 2, skal regnskapsmessig resultat korrigeres til å bare omfatte poster som kan tilordnes det faste driftsstedet i samsvar med skatteavtale eller intern lovgivning i den jurisdiksjonen der driftsstedet er, uavhengig av størrelsen på skattepliktig inntekt og fradragsberettigede kostnader i den jurisdiksjonen. (3) For en konsernenhet som er fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 3, skal regnskapsmessig resultat justeres til å bare reflektere beløp og inntekts- og kostnadsposter som ville ha vært tilordnet konsernenheten etter artikkel 7 i OECDs mønsteravtale med endringer. (4) For en konsernenhet som er fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 4, skal beregningen av regnskapsmessig resultat baseres på inntekten som er unntatt og kostnadene som ikke er fradratt, ved skattleggingen av hovedenheten i den jurisdiksjonen den er hjemmehørende i, for så vidt inntektene og kostnadene er knyttet til virksomhet utenfor den jurisdiksjonen. § 3-5-1 Definisjoner (1) En enhet er en enhet med deltakerfastsetting så langt den anses som skattemessig transparent med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den jurisdiksjonen enheten er opprettet, med mindre den er skattemessig hjemmehørende og ilegges omfattet skatt på inntekt eller overskudd i en annen jurisdiksjon. (2) En enhet med deltakerfastsetting skal anses å være en skattetransparent enhet med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den grad denog hver enhet som referanseenheten eier enheten med deltakerfastsetting gjennom, også er skattemessig transparent i den jurisdiksjonen referanseenheten er lokalisert, en omvendt hybrid med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den grad den og hver enhet som referanseenheten eier enheten med deltakerfastsetting gjennom, ikke er skattemessig transparent i den jurisdiksjonen referanseenheten er lokalisert. (3) Med skattemessig transparent menes at enhetens inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd etter internretten i en jurisdiksjon behandles som om de var opptjent eller pådratt av referanseenheten forholdsmessig etter størrelsen på eierinteressen. (4) Med referanseenheten menes den konsernenheten høyere opp i eierkjeden som er nærmest enheten med deltakerfastsetting, uten selv å være en enhet med deltakerfastsetting. Er alle konsernenheter høyere opp i eierkjeden enheter med deltakerfastsetting, er det øverste morselskapet i konsernet referanseenheten. (5) En eierinteresse i en enhet eller et fast driftssted som er en konsernenhet, anses som eid gjennom en skattetransparent struktur hvis eierinteressen eies indirekte gjennom en kjede av skattetra