NO-FOR-2024-06-03-900 — Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta)

Kapittel 1. Innhaldet i grunnskoleopplæringa § 1-1 Læreplanverket Opplæringa skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. opplæringslova § 2-3 første ledd . Læreplanverket består av Overordna del – verdiar og prinsipp for grunnopplæringa, læreplanane i fag og fag- og timefordelinga. § 1-2 Opplæring i og på samisk Elevar som bruker retten til opplæring i og på samisk etter opplæringslova § 3-2 andre og tredje ledd , skal ha opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk. Elevar som bruker retten til opplæring i faget samisk etter opplæringslova § 3-2 første ledd , skal ha opplæring i dette faget etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk. Dei skal ha opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet i dei andre faga. § 1-3 Opplæring i og på norsk teiknspråk Elevar som har rett til opplæring i og på norsk teiknspråk etter opplæringslova § 3-4 , kan i faga norsk teiknspråk, norsk, engelsk og musikk få opplæring etter læreplanane i norsk teiknspråk, norsk for elevar med teiknspråk, engelsk for elevar med teiknspråk og drama og rytmikk for elevar med teiknspråk med utvida timetal. Elevane kan velje om dei vil ha opplæring etter alle dei fire læreplanane, eller om dei berre vil ha opplæring etter læreplanen i norsk teiknspråk. § 1-4 Opplæring i punktskrift m.m. Elevar som er blinde eller sterkt svaksynte med rett til opplæring i punktskrift etter opplæringslova § 3-5 , opplæring i tekniske hjelpemiddel etter § 11-5 første ledd eller nødvendig opplæring i mobilitet etter § 11-5 andre ledd , har rett til opp til 1525 timar i tillegg til den ordinære timeramma i fag- og timefordelinga. § 1-5 Forsterka opplæring i norsk Elevar som har rett til forsterka opplæring i norsk etter opplæringslova § 3-6 , skal få opplæring etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar eller tilpassing innanfor den ordinære læreplanen i norsk. § 1-6 Tid til eksamen og eksamensførebuing Tid som går med til eksamen og eksamensførebuing, skal reknast som opplæringstid. Elevar som ikkje blir trekte ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring. § 1-7 Fysisk aktivitet på 5. til 7. trinn Elevar på 5. til 7. trinn skal ha jamleg fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøvingsfaget. Den fysiske aktiviteten skal leggjast til rette slik at alle elevar utan omsyn til funksjonsnivå kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon på skolen. Reglane om individuell vurdering i fag i kapittel 9 og reglane om krav til kompetanse for tilsetjing og undervisning i kapittel 12 gjeld ikkje ved fysisk aktivitet. § 1-8 Valfag på 8. til 10. trinn Kommunen avgjer kva for valfag elevane på 8. til 10. trinn skal få tilbod om. Kommunen må likevel tilby opplæring i minst to valfag på kvart trinn ved kvar skole. § 1-9 Opplæring i framandspråk, fordjuping, eller arbeidslivsfag på 8. til 10. trinn Elevar på 8. til 10. trinn skal i tillegg til opplæringa i engelsk ha opplæring i eit framandspråk, fordjuping i engelsk, norsk, samisk eller matematikk, eller opplæring i arbeidslivsfag. Kommunen må ved kvar skole tilby opplæring i minst eitt av språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i framandspråk på nivå I arbeidslivsfag. Elevane skal ha det faget dei har valt, frå 8. til 10. trinn. Dei kan likevel byte fag det første halvåret i samråd med skolen. Kommunen kan godkjenne fagbyte på eit seinare tidspunkt dersom særlege grunnar taler for det. Elevane kan ikkje krevje å halde fram med det same faget dersom dei byter skole. § 1-10 Fritak frå opplæring i framandspråk, fordjuping eller arbeidslivsfag på 8. til 10. trinn Elevar som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk etter opplæringslova § 3-2 , opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk etter opplæringslova § 3-3 , opplæring i norsk teiknspråk etter opplæringslova § 3-4 eller særskild språkopplæring etter opplæringslova § 3-6 , er fritatt frå opplæring i framandspråk, fordjuping eller arbeidslivsfag på 8. til 10. trinn. Dei skal likevel få slik opplæring dersom dei ønskjer det. Elevar som ikkje deltar i opplæringa i framandspråk, fordjuping eller arbeidslivsfag, skal få forsterka opplæring i engelsk, norsk, samisk, kvensk, finsk, norsk teiknspråk eller eit anna språk som dei allereie har eit grunnlag i. § 1-11 Fritak frå skriveopplæring i eitt av dei norske skriftspråka Elevar er fritatt frå skriveopplæring i det skriftspråket dei har som sidemål, dersom dei i tillegg til å få opplæring etter ordinær læreplan i norsk oppfyller minst eitt av desse vilkåra: Dei får opplæring i samisk som første- eller andrespråk etter opplæringslova § 3-2 . Dei får opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk etter opplæringslova § 3-3 . Dei får opplæring i norsk teiknspråk etter opplæringslova § 3-4 . Dei får særskild språkopplæring etter opplæringslova § 3-6 . Dei skal likevel få skriveopplæring i sidemålet sitt dersom dei ønskjer det. § 1-12 Forsering av fag Kommunen kan innvilge forsering på 8. til 10. trinn for elevar som har tilstrekkeleg kompetanse, slik at dei får opplæring i fellesfag eller programfag på vidaregåande nivå. Elevar kan berre ta programfag på vidaregåande nivå dersom faget byggjer på fag på 8. til 10. trinn. Elevar som forserer fag, kan ta i bruk timane til valfag og opp til 60 prosent av timane i faget utdanningsval til denne opplæringa. Kapittel 2. Leksehjelp og skolefritidsordning § 2-1 Tilbod om leksehjelp Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp på minst åtte timar kvar veke. Kommunen fordeler timane fritt på alle trinna i grunnskolen. § 2-2 Gratis skolefritidsordning for elevar på 1. til 3. trinn I organiseringa av retten til gratis skolefritidsordning etter opplæringslova § 4-5 andre ledd , kan kommunen ikkje rekne om dei tolv timane til gjennomsnitt over lengre tid enn ei veke. Retten til gratis skolefritidsordning etter opplæringslova § 4-5 andre ledd gjeld også dersom kommunen tilbyr skolefritidsordning i skoleferiane. Kommunen skal gi foreldra tilbod om å fordele dei tolv timane på alle dagane kommunen til vanleg har eit tilbod om skolefritidsordning, så langt det er praktisk mogleg. Dette gjeld ikkje ved tilbod om skolefritidsordning i skoleferiane. Kommunen kan krevje betaling for kost. § 2-3 Gratis skolefritidsordning for elevar med særlege behov på 5. til 7. trinn Kommunen skal gi tilbod om gratis skolefritidsordning for elevar med særlege behov på 5. til 7. trinn. Kommunen kan krevje betaling for kost. § 2-4 Redusert foreldrebetaling for skolefritidsordninga på grunn av låg inntekt Kommunen skal etter søknad redusere foreldrebetalinga for skolefritidsordninga på 1. til 4. trinn slik at ho per elev utgjer maksimalt seks prosent av inntektene til hushaldet, dersom eitt av desse vilkåra er oppfylt: Foreldrebetalinga per elev for eitt skoleår utgjer meir enn seks prosent av inntektene til hushaldet det siste året. Ein varig nedgang i inntektene til hushaldet inneverande år gjer at foreldrebetalinga per elev for eitt skoleår utgjer meir enn seks prosent av inntektene til hushaldet. Med hushald meiner ein i dette kapittelet einslege foreldre, ektefellar, registrerte partnarar og sambuarar. Som sambuarar reknar ein to ugifte personar over 18 år som bur saman, og som har budd saman i eit ekteskapsliknande forhold i minst 12 av dei siste 18 månadene eller har felles barn. Dersom søkjaren har sambuar utan felles barn, må søkjaren opplyse kommunen om dette. Dersom foreldra til barnet bur kvar for seg og barnet bur fast hos begge foreldra, er det inntekta til hushaldet til den forelderen som har same folkeregistrerte adresse som barnet, som skal leggjast til grunn. Kommunen kan krevje betaling for kost. § 2-5 Behandling av søknader om redusert foreldrebetaling for skolefritidsordninga Kommunen kan, utan hinder av teieplikta, innhente grunnlaget for siste fastsetjing av formues- og inntektsskatt for hushaldet frå skattestyresmaktene for å dokumentere inntektene til hushaldet det siste året, jf. skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 andre ledd bokstav a . Kommunen kan innhente slike opplysningar og gjere nye vedtak om redusert foreldrebetaling i heile den tida søknaden gjeld for. Dersom skattestyresmaktene ikkje kan utlevere grunnlaget for siste fastsetjing av formues- og inntektsskatt for hushaldet og kommunen av den grunn ikkje klarer å gjere vedtak før 1. august, skal kommunen be søkjaren om å levere skattemeldinga for det siste året og opplysningar om eventuelle skattepliktige kapital- eller personinntekter som ikkje er førehandsutfylte. Dersom søknaden kjem inn før 1. august, gjeld kommunen sitt vedtak frå 1. august og ut skoleåret. Dersom søknaden kjem inn etter 1. august, gjeld vedtaket frå første heile månad etter søknadstidspunktet og ut skoleåret. Kommunen kan gjere vedtak om å redusere foreldrebetalinga ved automatisert saksbehandling. Avgjerda kan ikkje bygge på skjønnsmessige vilkår, med mindre avgjerda er utvilsam. Kapittel 3. Rådgivande røysting om skifte av hovudmål i grunnskolen og saksbehandling ved godkjenning av privat grunnskole § 3-1 Kven som har rett til å røyste om skifte av hovudmål Rett til å røyste om skifte av hovudmål i grunnskolen har alle som oppfyller desse tre vilkåra: Dei bur i det området som soknar til skolen etter opplæringslova § 2-6 . Dei har røysterett etter valgloven § 2-2 . Dei står innførte i folkeregisteret som busette i kommunen den 30. dagen før røystemøtet. Røysterett har også foreldre til barn på 1. til 7. trinn ved skolen barn som er tildelte skoleplass på 1. til 7. trinn ved skolen. Kravet om å komme med som røystefør forelder må vere levert til eller fremja for kommunen seinast tre veker etter at røystinga er kunngjort første gong. § 3-2 Organisering av røystinga om skifte av hovudmål Kommunen skal fastsetje tid og stad for røystinga og sørgje for å kalle inn dei røysteføre med minst fire vekers frist. Innkallinga skal ha med opplysningar om kva røystinga gjeld kven som har røysterett når og kvar røystinga skal haldast når og kvar førehandsrøystinga skal haldast. Røystinga skal vere skriftleg. Dei som har rett til å røyste, men ikkje kan vere til stades ved røystinga, har rett til å røyste på førehand. § 3-3 Saksbehandlingsfrist ved søknad om godkjenning av privat grunnskole Fristen for å behandle søknader om godkjenning av privat grunnskole etter opplæringslova § 22-1 er fire månader. Fristen blir rekna frå den dagen nødvendig dokumentasjon har komme inn til Utdanningsdirektoratet, jf. tjenesteloven § 11 første ledd første punktum . Sjølv om fristen er ute, skal ikkje godkjenning bli rekna som gitt, jf. tjenesteloven § 11 andre ledd . Kapittel 4. Inntak til vidaregåande opplæring § 4-1 Kven som har rett til vidaregåande opplæring Dei som har vitnemål for fullført norsk grunnskole eller dokumentasjon på tilsvarande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 5-1 første ledd. Kravet om tilsvarande opplæring er oppfylt for dei som er skrivne ut av grunnskolen etter opplæringslova § 2-2 tredje ledd dei som har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst ni år dei som har realkompetanse tilsvarande fullført førebuande opplæring for vaksne etter opplæringslova § 18-2 og denne forskrifta § 15-26 dei som har fullført grunnskolen gjennom privat grunnskoleopplæring i heimen, jf. opplæringslova § 22-5 . Dei som har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet, må sjølve dokumentere eller sannsynleggjere at dei oppfyller vilkåra etter bokstav b. Dersom fylkeskommunen finn at ein søkjar ikkje oppfyller vilkåra etter bokstav b, må det avklarast om søkjaren oppfyller vilkåra etter bokstav c. Dersom det er kommunen som skal avklare dette etter tredje ledd, skal fylkeskommunen sende saka til kommunen. Kommunen avgjer om ein søkjar har realkompetanse tilsvarande fullført førebuande opplæring etter bokstav c eller treng meir førebuande opplæring. Når fylkeskommunen har ansvar for førebuande opplæring, har fylkeskommunen tilsvarande ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering. § 4-2 Inntak til utdanningsprogram og programområde Søkjarar skal takast inn til eit fullstendig utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 eller eit fullstendig programområde på vidaregåande trinn 2 eller vidaregåande trinn 3. Dette gjeld også søkjarar som gjer omval, som forserer fag, eller som planlegg å bruke lengre enn normert tid på trinnet, jf. § 5-1 tredje ledd. Dei som gjer omval og dei som forserer fag, har rett til opplæring også i dei faga som allereie er bestått. Ein elev kan søkje fylkeskommunen om å ikkje delta i opplæringa i eit eller fleire fag for å ta eksamen som privatist. Fylkeskommunen kan innvilge søknaden om det ligg føre tungtvegande grunnar. § 4-3 Meir opplæring for elevar i fag som er gjennomført, men ikkje bestått Elevar som ikkje har bestått eit fag og har rett til meir opplæring i faget etter § 5-2 , må melde frå til fylkeskommunen dersom dei ønskjer meir opplæring i faget. Fylkeskommunen skal fastsetje ein frist for når ein må melde seg til meir opplæring. Fristen må vere minst ei veke etter det siste av tidspunkta for fastsetjing av standpunktkarakter og sensur av ordinær eksamen i faget. § 4-4 Plassar til utvekslingselevar Fylkeskommunen skal reservere tilstrekkeleg mange plassar for utvekslingselevar som vil ta vidaregåande opplæring i Noreg. Fylkeskommunen kan også reservere plassar for norske elevar som er utvekslingselevar på nivå med norsk vidaregåande opplæring i land med avvikande skoleår. § 4-5 Lokal forskrift om inntak Fylkeskommunen skal fastsetje ei lokal forskrift om inntak som skal innehalde reglar om korleis inntaket skal gjennomførast, mellom anna reglar om kva for inntaksområde som gjeld korleis fylkeskommunen skal behandle søknader som kjem inn etter søknadsfristane særskilde inntakskrav for einskilde utdanningsprogram i tråd med § 4-6 korleis inntak til opplæring i fylkeskommunale vidaregåande skolar, som er statleg finansierte og godkjende av departementet (landslinjer) skal gjennomførast korleis inntak til dei statlege vidaregåande skolane skal gjennomførast. Den lokale forskrifta kan innehalde utfyllande reglar om inntak av søkjarar som har rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 5-1 , og som ikkje bur i fylket. § 4-6 Inntak til einskilde utdanningsprogram Fylkeskommunen kan fastsetje at opp til 50 prosent av plassane på vidaregåande trinn 1 på utdanningsprogramma musikk, dans og drama og idrettsfag skal tildelast på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheit eller eventuell inntaksprøve, i tillegg til poeng. Det same gjeld ved inntak til utdanningsprogram som er særskilt tilrettelagt for å gjennomførast i kombinasjon med toppidrett. Fylkeskommunen kan fastsetje at inntak til yrkesfaglege utdanningsløp som fører fram til både yrkeskompetanse og studiekompetanse, og til utdanningsløp som fører fram til praksisbrevprøve, skal fordelast etter poeng og intervju. § 4-7 Krav til søknader om inntak Søkjarar til vidaregåande opplæring må bruke det søknadsskjemaet som er fastsett av fylkeskommunen. Søkjarar til vidaregåande trinn 1 må føre opp tre alternative utdanningsprogram. Alle søkjarar til vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3 må føre opp eitt eller fleire programområde som byggjer på eit utdanningsprogram eller programområde dei har gjennomført. Søkjarar som har rett til opplæring i og på norsk teiknspråk etter opplæringslova § 6-3 , må i søknaden opplyse om dei prioriterer inntak til ordinær vidaregåande skole med opplæring ved hjelp av teiknspråktolk eller inntak til vidaregåande skole som har opplæring i og på norsk teiknspråk. Søkjarar som ønskjer opplæring på vidaregåande skole som har opplæring i og på teiknspråk, kan ikkje føre opp andre utdanningsprogram eller programområde i søknaden enn dei tilboda som desse skolane gir, eller dei tilboda som desse skolane gir i samarbeid med andre vidaregåande skolar. § 4-8 Kvar søknaden om inntak skal sendast Søkjarar skal sende søknaden til den fylkeskommunen der dei er folkeregistrerte når søknaden blir send. Dette gjeld også for dei som søkjer om inntak til ein skole som gir opplæring i og på norsk teiknspråk som ligg i eit anna fylke. Søkjarar som kan dokumentere at dei skal flytte, skal likevel sende søknaden til den fylkeskommunen dei skal flytte til. Dei som ønskjer inntak til ein skole som ligg i eit anna fylke, jf. opplæringslova § 28-2 tredje ledd, skal sende søknaden til fylkeskommunen der skolen ligg. Det same gjeld søknad til landslinjer. § 4-9 Fristar for å søkje om inntak Fristen for å søkje om inntak til vidaregåande opplæring er 1. mars. Søknadsfristen er likevel 1. februar for søkjarar som har vedtak om individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11 , og som søkjer om inntak på grunnlag av fortrinnsrett etter § 4-21 , § 4-22 eller § 4-27 eller fell inn under § 4-13 andre ledd bokstav a eller b eller § 4-20 første ledd bokstav a har vedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova § 3-6 eller § 6-5 nyleg har komme til Noreg har rett til opplæring i og på norsk teiknspråk etter opplæringslova § 6-3 søkjer om individuell behandling etter § 4-20 tredje ledd eller § 4-26 første ledd bokstav c. Dersom fristen går ut ein laurdag eller søndag, skal søknaden reknast for å vere levert innan fristen om han kjem inn den førstkommande yrkedagen. Søknader som kjem inn etter fristen, skal takast omsyn til så langt råd er. Dersom ein søknad kjem for seint, skal fylkeskommunen informere søkjaren om det, og om konsekvensane av det, jf. § 4-5 . Søknadsfristen skal kunngjerast minst fire veker før han går ut. I kunngjeringa skal det stå korleis søknaden skal sendast, og kva for opplysningar og dokument som skal sendast med søknaden. For dei som tidlegare har fått «ikkje bestått» på fag- eller sveineprøva og søkjer inntak på eit opplæringstilbod på vidaregåande trinn 3 bygd på det programområdet dei har gjennomført på vidaregåande trinn 2, jf. § 5-2 tredje ledd, gjeld ikkje fristane i denne paragrafen. Fristane gjeld heller ikkje dei som søkjer om inntak i samarbeid med oppfølgingstenesta, jf. opplæringslova § 9-4 . Fylkeskommunen har plikt til å ha inntak til vidaregåande trinn 1, trinn 2 og trinn 3 for søkjarar som etter søknadsfristane flyttar til eller frå eit tiltak utanfor heimen med heimel i barnevernsloven . Det same gjeld dei som kjem tilbake til Noreg etter ufrivillig utanlandsopphald. Fylkeskommunen har i tilfelle som nemnt i første og andre punktum også plikt til å ha inntak for søkjarar etter at skoleåret har starta, når dette er forsvarleg. Plikta til inntak etter dette leddet gjeld så langt fylkeskommunen tilbyr det aktuelle utdanningsprogrammet eller programområdet og har kapasitet på det. Søkjarar kan takast inn til eit anna utdanningsprogram eller programområde etter ei konkret vurdering. § 4-10 Avgjerd om inntak til dei samiske vidaregåande skolane Inntaksnemnda i Finnmark fylkeskommune skal ta inn søkjarar til dei samiske vidaregåande skolane som er nemnde i § 4-15 . § 4-11 Saksbehandling ved søknader om inntak til skolar med opplæring i og på norsk teiknspråk For ein søkjar som har prioritert inntak til ein skole som gir opplæring i og på norsk teiknspråk, skal fylkeskommunen der søkjaren er folkeregistrert, innan 15. mars vidaresende søknaden til fylkeskommunen som eig skolen. Sistnemnde melder ifrå til fylkeskommunen der søkjaren er folkeregistrert, om søkjaren har fått plass eller ikkje. Dersom søkjaren får plass ved skolen, gjer fylkeskommunen der søkjaren er folkeregistrert, vedtak om inntak på skolen. § 4-12 Vilkår for inntak til vidaregåande trinn 1 Søkjarar som har vitnemål for fullført norsk grunnskole eller dokumentasjon på tilsvarande opplæring i tråd med § 4-1 , skal takast inn til vidaregåande trinn 1. § 4-13 Vilkår for inntak til vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3 Søkjarar som har bestått alle faga som er fastsette i læreplanverket for utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1, skal takast inn til vidaregåande trinn 2. Søkjarar som også har bestått alle faga på programområdet på vidaregåande trinn 2, skal takast inn til vidaregåande trinn 3. Kravet om bestått gjeld også i dei faga der det berre blir gitt halvårsvurdering med karakter på det aktuelle trinnet. Følgjande søkjarar som ikkje oppfyller vilkåra for inntak etter første ledd, kan likevel takast inn til neste trinn dersom fylkeskommunen etter ei samla vurdering finn at det er forsvarleg ut frå dei faglege føresetnadene: søkjarar som har vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring etter opplæringslova § 11-6 , og som på grunn av innhaldet i vedtaket ikkje har vurdering med karakter i fleire fag frå vidaregåande trinn 1 eller trinn 2 søkjarar som planlegg å følgje vidaregåande opplæring med individuelt utvalde kompetansemål søkjarar som ikkje har bestått eitt eller fleire fag. For søkjarar som fell inn under andre ledd bokstav a og b, skal fylkeskommunen leggje vekt på den sakkunnige vurderinga og prioriteringa til søkjarane. Søkjarar som ikkje kan takast inn etter bokstav c, kan i særskilde tilfelle takast inn til neste trinn i mindre enn eit fullstendig programområde. Fylkeskommunen kan også ta inn søkjarar som har gjennomført vidaregåande trinn 1 eller trinn 2 og har dokumentasjon utan bokstav- eller talkarakterar eller er utan samanliknbart karaktergrunnlag, dersom fylkeskommunen vurderer at søkjarane har tilsvarande kompetanse og at opplæringa er likeverdig i omfang. Fylkeskommunen kan i særskilde tilfelle ta inn andre søkjarar dersom det ligg føre tungtvegande grunnar, og søkjaren har eit særleg behov for å bli teken inn. § 4-14 Rekkjefølgja ved inntak til vidaregåande trinn 1 til trinn 3 Fylkeskommunen skal ta inn søkjarar med rett til vidaregåande opplæring som er folkeregistrerte i fylkeskommunen, også dei som er nemnde i § 4-8 andre ledd, i denne rekkjefølgja: dei som har fortrinnsrett etter § 4-21 til § 4-23 og § 4-27 til § 4-28 dei som konkurrerer på poeng etter § 4-19 og § 4-25 , og dei som skal behandlast individuelt etter § 4-20 og § 4-26 . Søkjarar til eit fullstendig utdanningsprogram eller programområde skal takast inn før andre søkjarar. Dersom det er ledig kapasitet, skal fylkeskommunen deretter ta inn søkjarar frå andre fylke som har rett til opplæring etter opplæringslova § 5-1 . Fylkeskommunen skal først ta inn dei som kan dokumentere at det er særlege pedagogiske eller sosiale grunnar til at dei bør gå på skole i eit anna fylke, og dei som har rett til opplæring i eller på samisk og må gå på skole i eit anna fylke for å få denne opplæringa. Fylkeskommunen skal deretter ta inn andre søkjarar som konkurrerer på poeng. Andre ledd gjeld tilsvarande. § 4-15 Rekkjefølgja ved inntak til statlege skolar Kvar søkjaren er folkeregistrert, har ingenting å seie for rekkjefølgja ved inntaket til desse skolane: Samisk videregående skole i Karasjok, Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla, Guovdageaidnu statens skolar med utdanningsprogram for naturbruk. Dersom det melder seg fleire søkjarar enn det er plassar ved dei vidaregåande statlege skolane i Karasjok og Kautokeino, har samiske søkjarar fortrinnsrett. Søkjarar som berre kan få oppfylt fagønska sine ved dei statlege vidaregåande skolane i Karasjok og Kautokeino, går elles føre søkjarar som kan få oppfylt fagønska sine ved ein annan skole. § 4-16 Rekkjefølgja ved inntak til landslinjer Kvar søkjaren er folkeregistrert, har ingenting å seie for rekkjefølgja ved inntaket til landslinjer. § 4-17 Opplæringsløp på skolar med opplæring i og på norsk teiknspråk Søkjarar som er tatt inn på ein skole med opplæring i og på norsk teiknspråk med tilrettelagde opplæringstilbod for døve elevar og elevar med sterk nedsett høyrsel, skal normalt ha rett til å fullføre opplæringsløpet ved den skolen dei først er tatt inn på. § 4-18 Fordeling av plassar til vidaregåande trinn 1 Dersom det til eit utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 er fleire søkjarar enn fylkeskommunen har tilbod om elevplass til, skal plassane fordelast etter poengsum. Dette gjeld ikkje søkjarar som skal behandlast individuelt etter § 4-20 , eller som blir tatt inn på grunnlag av fortrinnsrett etter § 4-21 til § 4-23 . Når søkjarar står likt i konkurransen om dei siste plassane, blir rekkjefølgja avgjord ved loddtrekning. § 4-19 Poengutrekning ved fordeling av plassar til vidaregåande trinn 1 I utrekninga av poengsum skal alle standpunktkarakterar og eksamenskarakterar i faga frå grunnskolen leggjast til grunn, på denne måten: Kvar av talkarakterane frå grunnskolen skal telje med sine respektive talverdiar. Samla poengsum for karakterane blir eit utrekna gjennomsnitt, med to desimalar, multiplisert med ti. I valfag skal det reknast ut eit gjennomsnitt av dei standpunktkarakterane søkjaren har fått på ungdomstrinnet. Gjennomsnittskarakteren skal førast med to desimalar. Dersom det er fastsett i læreplanen i eit fag at sluttvurderingsuttrykket er «deltatt» eller «bestått», eller dersom det i læreplanen i faget ikkje er angitt noko vurderingsuttrykk, skal faget ikkje reknast med. Dersom søkjaren har vore fritatt frå opplæring i eit fag etter § 1-11 eller har vore fritatt frå vurdering med karakter etter § 9-19 til § 9-24 , skal faget ikkje reknast med. For søkjarar som har «ikkje vurderingsgrunnlag» (IV) eller «ikkje møtt til eksamen» (IM) i eit fag, skal faget vere med i utrekninga med talverdien null. Poengsummen til søkjarar som har vitnemål frå førebuande opplæring for vaksne etter § 15-26 , skal reknast ut etter første ledd bokstav a. I tillegg gjeld desse reglane: Dersom søkjaren har vore fritatt frå opplæring i eit fag etter § 14-4 eller fritatt frå vurdering med karakter etter § 15-15 og § 15-16 , skal faget ikkje reknast med. Dersom søkjaren har fått godkjent eitt eller fleire fag gjennom ei realkompetansevurdering, skal faget eller faga ikkje reknast med. § 4-20 Individuell behandling ved fordeling av plassar til vidaregåande trinn 1 Ved fordeling av plassar til vidaregåande trinn 1 skal desse søkjarane behandlast individuelt: søkjarar som manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga på vitnemålet frå grunnskolen søkjarar som har gått på ein godkjend tiårig grunnskole og har fått vitnemål utan bokstav- eller talkarakterar andre søkjarar som ikkje har eit samanliknbart karaktergrunnlag søkjarar som etter ei realkompetansevurdering har fått godkjent meir enn halvparten av faga som krevst for vitnemål etter § 15-26 . Ved inntak av søkjarar som fell inn under bokstav b, skal fylkeskommunen rangere søkjarane på grunnlag av fråsegner frå grunnskolane dei kjem frå. Fylkeskommunen kan også behandle søkjarar individuelt dersom det ligg føre tungtvegande grunnar og søkjaren har eit særleg behov for det. § 4-21 Fortrinnsrett til eit særleg utdanningsprogram ved inntak til vidaregåande trinn 1 Søkjarar som har omfattande behov for individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11 i grunnskolen, har fortrinnsrett ved inntaket til vidaregåande trinn 1 når vilkåra her er oppfylte. Dei har fortrinnsrett dersom dei kan godtgjere at vanskane som ligg til grunn for behovet for individuell tilrettelegging gjer at valet av utdanningsprogram har svært mykje å seie for moglegheita deira til å fullføre vidaregåande opplæring. Søkjarar som sannsynlegvis kan fullføre tre utdanningsprogram, har ikkje fortrinnsrett etter denne paragrafen. Det skal liggje føre ei sakkunnig vurdering frå den pedagogisk-psykologiske tenesta i fylkeskommunen som skal gjere greie for dei vanskane som ligg til grunn for vedtaket om individuell tilrettelegging frå grunnskolen, og dei tiltaka som blei sette inn der. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal også ta stilling til om søkjaren har eit særleg behov for å bli tatt inn til eit særskilt utdanningsprogram, som ikkje kan sikrast ved at søkjaren blir tatt inn til eitt av tre utdanningsprogram. Dei skal vurdere om det er sannsynleg at søkjaren har større moglegheit til å fullføre vidaregåande opplæring dersom søkjaren blir tatt inn til eit særskilt utdanningsprogram om og eventuelt i kva grad søkjaren har føresetnader og moglegheit for å fullføre andre utdanningsprogram enn det søkjaren har ført opp som førstevalet sitt kva behov søkjaren har for særskild tilrettelegging dersom søkjaren blir tatt inn til det særskilde utdanningsprogrammet, samanlikna med kva behov søkjaren har for særskild tilrettelegging på andre utdanningsprogram. Kommunen skal ikkje seinare enn 1. oktober det året eleven er i ferd med å fullføre grunnskolen, melde eleven til fylkeskommunen for å få ei sakkunnig vurdering etter andre ledd. Meldinga føreset samtykke frå eleven det gjeld. I meldinga skal det siste vedtaket om individuelt tilrettelagd opplæring med sakkunnig vurdering frå grunnskolen liggje ved. Kommunen skal dessutan gjere greie for vanskane som ligg til grunn for vedtaket om individuelt tilrettelagd opplæring tiltaka som er sette inn i grunnskolen kva vanskane vil seie for vidaregåande opplæring, og kvifor kommunen meiner at søkjaren oppfyller vilkåra for inntak til eit særskilt utdanningsprogram. § 4-22 Fortrinnsrett til ein skole som er særskilt tilrettelagd ved inntak til vidaregåande trinn 1 Søkjarar som har rett til individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11 , og som på grunn av sterkt nedsett funksjonsevne har eit særleg behov for å komme inn på ein skole som er særskilt tilrettelagd, kan søke om fortrinnsrett ved inntaket til vidaregåande trinn 1. Søkjarane har ikkje rett til inntak til ein viss skole. Fylkeskommunen vurderer på individuelt grunnlag om det ligg føre tungtvegande grunnar som taler for at søkjaren bør takast inn til ein viss skole. Kommunen skal ikkje seinare enn 1. oktober kvart år melde frå til fylkeskommunen om elevar med sterkt nedsett funksjonsevne som er i ferd med å fullføre grunnskolen det aktuelle skoleåret. Slik melding frå kommunen føreset samtykke frå dei elevane det gjeld. § 4-23 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i og på norsk teiknspråk Søkjarar med rett til opplæring i og på norsk teiknspråk etter opplæringslova § 6-3 , har fortrinnsrett ved inntaket til vidaregåande trinn 1, dersom dei søkjer inntak til opplæring ved hjelp av teiknspråktolk eller inntak til vidaregåande skolar som har opplæring i og på norsk teiknspråk. § 4-24 Fordeling av plassar til vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3 Dersom det til vidaregåande trinn 2 eller trinn 3 er fleire søkjarar enn fylkeskommunen har tilbod om elevplass til, skal plassane fordelast etter poengsum. Dette gjeld ikkje søkjarar som skal behandlast individuelt etter § 4-26 , eller som blir tatt inn på grunnlag av fortrinnsrett etter § 4-27 til § 4-28 . Når søkjarar står likt i konkurransen om dei siste plassane, blir rekkjefølgja avgjord ved loddtrekning. § 4-25 Poengutrekning ved fordeling av plassar til vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3 I utrekninga av poengsum skal alle standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og halvårsvurderingar med karakter i faga på vidaregåande trinn 1 og eventuelt trinn 2 leggjast til grunn, på denne måten: Kvar av talkarakterane skal telje med sine respektive talverdiar. Samla poeng for karakterane blir eit utrekna gjennomsnitt, med to desimalar, multiplisert med ti. Dersom det er fastsett i læreplanen i eit fag at sluttvurderingsuttrykket er «deltatt» eller «bestått», skal faget ikkje reknast med. Dersom søkjaren har vore fritatt frå opplæring i eit fag etter § 5-9 eller § 5-10 eller har vore fritatt frå vurdering med karakter etter § 9-20 , § 9-21 , § 9-22 eller § 9-23 , skal faget ikkje reknast med. Dersom søkjaren har «ikkje vurderingsgrunnlag» (IV) som sluttvurdering eller halvårsvurdering med karakter eller «ikkje møtt til eksamen» (IM) i eit fag, skal faget vere med i utrekninga med talverdien null. Dersom søkjaren har tatt fag som privatist, skal det beste utvalet av karakterar leggjast til grunn. Dersom søkjaren har gått fleire ulike utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 eller programområde på trinn 2, som alle dannar grunnlag for inntak på det vidaregåande trinnet, skal det beste utvalet av karakterar leggjast til grunn. § 4-26 Individuell behandling ved fordeling av plassar til vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3 Ved fordeling av plassar til vidaregåande trinn 2 og trinn 3 skal desse søkjarane behandlast individuelt: søkjarar som har dokumentasjon utan bokstav- eller talkarakterar, eller som ikkje har samanliknbart karaktergrunnlag søkjarar som blir tatt inn etter § 4-13 andre ledd bokstav a og b søkjarar som blir tatt inn etter § 4-13 sjette ledd . Ved inntak av søkjarar som fell inn under bokstav a fordi dei ikkje har bokstav- eller talkarakterar, skal fylkeskommunen rangere søkjarane på grunnlag av fråsegner frå skolane dei kjem frå. § 4-27 Fortrinnsrett til ein skole som er særskilt tilrettelagd ved inntak til vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3 Søkjarar som har rett til individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11 , og som på grunn av sterkt nedsett funksjonsevne har eit særleg behov for å komme inn på ein skole som er særskilt tilrettelagd, har fortrinnsrett ved inntaket til vidaregåande trinn 2 og trinn 3. Det særlege behovet må vere dokumentert. Dei som tidlegare har vore tatt inn på grunnlag av sterkt nedsett funksjonsevne etter § 4-22 eller etter denne paragrafen, har rett til å fullføre opplæringsløpet på same skole. Dei som tidlegare ikkje har vore tatt inn etter fortrinnsrett på grunnlag av sterkt nedsett funksjonsevne, har ikkje rett til inntak til ein viss skole. Fylkeskommunen vurderer på individuelt grunnlag om tungtvegande grunnar taler for at ein søkjar likevel bør takast inn til ein viss skole. § 4-28 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i og på norsk teiknspråk Søkjarar med rett til opplæring i og på norsk teiknspråk etter opplæringslova § 6-3 , har fortrinnsrett ved inntaket til vidaregåande trinn 2 og trinn 3, dersom dei søkjer inntak til opplæring ved hjelp av teiknspråktolk eller inntak til vidaregåande skolar som har opplæring i og på norsk teiknspråk. Kapittel 5. Innhaldet i den vidaregåande opplæringa § 5-1 Læreplanverket og tilbodsstrukturen Opplæringa skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet i tillegg til tilbodsstrukturen, jf. opplæringslova § 5-4 første ledd . Læreplanverket består av Overordna del – verdiar og prinsipp for grunnopplæringa, læreplanane i fag og fag- og timefordelinga. Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma. Fylkeskommunen kan gjennom forskrift leggje fag på andre trinn enn det som er fastsett i fag- og timefordelinga. Den nye fag- og timefordelinga skal vise på kva trinn dei ulike faga skal liggje, og skal samla sett følgje ordinær opplæringstid og sikre progresjon i faga. Fylkeskommunar som gir forskrifter om endra fag- og timefordeling, må også tilby den ordinære fag- og timefordelinga. Fylkeskommunen kan tilby ein elev å gjennomføre den vidaregåande opplæringa på lengre eller kortare tid enn det som følgjer av fag- og timefordelinga, dersom omsynet til eleven tilseier det. Fylkeskommunen kan i desse tilfella dele faga mellom trinna på ein annan måte enn det som følgjer av fag- og timefordelinga. § 5-2 Innhaldet i retten til meir opplæring Elevar som har gjennomført opplæringa, men ikkje har bestått standpunktkarakter eller eksamen i eitt eller fleire fag, har rett til meir opplæring i faget eller faga. Opplæringa må vere i samsvar med læreplanen i faget, men fylkeskommunen kan gjere unntak frå timetalet. Opplæringa skal reknast som gjennomført etter første ledd dersom eleven har følgt opplæringa fram til 1. mars. Dersom opplæringa følgjer ei anna organisering enn eit normalt opplæringsår, må eleven ha følgt ein like stor del av opplæringa. Kandidatar som ikkje har bestått fag- eller sveineprøva, har rett til meir opplæring på eit opplæringstilbod på vidaregåande trinn 3 bygd på det programområdet dei har gjennomført på vidaregåande trinn 2. Det same gjeld kandidatar som ikkje har bestått ein nødvendig eksamen før fag- eller sveineprøva. Fylkeskommunen skal så langt det er mogleg sørgje for at kandidatane får meir opplæring i same lærefag som dei har avlagt, eller skulle avleggje, fag- eller sveineprøva i. § 5-3 Tid til eksamen og eksamensførebuing Tid som går med til eksamen og eksamensførebuing, skal reknast som opplæringstid. Elevar som ikkje blir trekte ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring. § 5-4 Opplæring i og på norsk teiknspråk Elevar som går på ein vidaregåande skole som har opplæring i og på norsk teiknspråk etter opplæringslova § 6-3 , skal i faga norsk teiknspråk, norsk og engelsk få opplæring etter læreplanane i norsk teiknspråk, norsk for elevar med teiknspråk og engelsk for elevar med teiknspråk. Elevar som går på ein ordinær vidaregåande skole, og som bruker teiknspråktolk etter opplæringslova § 6-3 , kan velje å få opplæring i faget norsk teiknspråk med utvida timetal. § 5-5 Opplæring i punktskrift m.m. Elevar som er blinde eller sterkt svaksynte med rett til punktskriftopplæring etter opplæringslova § 6-4 , opplæring i tekniske hjelpemiddel etter § 11-5 første ledd eller nødvendig opplæring i mobilitet etter § 11-5 andre ledd , har rett til opp til 456 timar i tillegg til den ordinære timeramma i fag- og timefordelinga. § 5-6 Opplæring i framandspråk Elevar som held fram med det same framandspråket som dei har hatt i grunnskolen, skal følgje læreplanen for framandspråk fellesfag nivå II. Elevar som byrjar med eit nytt framandspråk, skal følgje læreplanen for framandspråk fellesfag nivå I. Elevar som ikkje har hatt opplæring i framandspråk på 8. til 10. trinn, skal følgje læreplanen for framandspråk fellesfag nivå I og nivå II. § 5-7 Fritak frå opplæring i framandspråk Elevar som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk etter opplæringslova § 6-2 , norsk teiknspråk etter opplæringslova § 6-3 eller kvensk eller finsk som andrespråk, er fritatt frå opplæring i framandspråk. Dei skal likevel få slik opplæring dersom dei ønskjer det. § 5-8 Eksamen i framandspråk fellesfag for privatistar Privatistar som melder seg til eksamen i det same framandspråket som dei har hatt i grunnskolen, skal ta eksamen i framandspråk fellesfag nivå II. Det same gjeld privatistar som ikkje har hatt opplæring i framandspråk på 8. til 10. trinn. Privatistar som melder seg til eksamen i eit nytt framandspråk, kan velje om dei vil ta eksamen i framandspråk fellesfag nivå I eller framandspråk fellesfag nivå II. Privatistar kan ta eksamen i framandspråk fellesfag nivå I og nivå II berre dersom dei allereie har standpunktkarakter i faget. Privatistar som har eller har hatt opplæring i samisk som første- eller andrespråk etter opplæringslova § 6-2 , norsk teiknspråk etter opplæringslova § 6-3 , kvensk eller finsk som andrespråk, eller har tatt eksamen i desse faga, er fritatt frå kravet om eksamen i framandspråk. § 5-9 Fritak frå skriveopplæring i eitt av dei norske skriftspråka Elevar er fritatt frå skriveopplæring i det skriftspråket dei har som sidemål, dersom dei i tillegg til å få opplæring etter ordinær læreplan i norsk oppfyller minst eitt av desse vilkåra: Dei får opplæring i samisk som første- eller andrespråk etter opplæringslova § 6-2 . Dei får opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk. Dei får opplæring i norsk teiknspråk etter opplæringslova § 6-3 . Dei får særskild språkopplæring etter opplæringslova § 6-5 . Dei skal likevel få skriveopplæring i sidemålet sitt dersom dei ønskjer det. § 5-10 Fritak frå opplæring eller eksamen i kroppsøving Elevar kan søkje fylkeskommunen om å få fritak frå opplæring i kroppsøving. Dei må leggje fram legeattest om at opplæringa er skadeleg for dei, og at tilpassa opplæring ikkje er mogleg. Privatistar kan søkje fylkeskommunen om å få fritak frå eksamen i kroppsøving. Dei må leggje fram legeattest om at eksamen er skadeleg for dei, og at særskild tilrettelegging av eksamen ikkje er mogleg. § 5-11 Godkjenning av tidlegare bestått opplæring Elevar som tidlegare har bestått eit fag i Noreg eller i utlandet, kan søkje fylkeskommunen om å få godkjent faget som bestått etter gjeldande læreplanverk. Søknaden skal godkjennast dersom faget er likeverdig med eller meir omfattande enn faget etter gjeldande læreplanverk. Elevar som tidlegare har bestått eit skoleår i utlandet, kan søkje fylkeskommunen om å få godkjent det som tilsvarande vidaregåande trinn 1 eller vidaregåande trinn 2. Søknaden skal godkjennast dersom skoleåret er likeverdig med eller meir omfattande enn skoleåret etter gjeldande læreplanverk. Fylkeskommunen kan gi førehandsgodkjenning på vilkår før elevane dreg til utlandet. Det er ikkje eit krav at den utanlandske opplæringa skal innehalde alle faga i det aktuelle utdanningsprogrammet, men opplæringa må ha hovudvekt på fagkrinsen i det tilsvarande norske skoleåret. Privatistar kan også søkje fylkeskommunen om godkjenning etter første og andre ledd. Elevar og privatistar må sjølve leggje fram nødvendig dokumentasjon når dei søkjer om godkjenning. § 5-12 Opplæring og eksamen etter læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg Elevar kan velje å følgje læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg dersom begge desse vilkåra er oppfylte: Elevane har særskild språkopplæring etter opplæringslova § 6-5 . Elevane har ikkje hatt meir enn fire års opplæring frå og med femte trinn i norsk grunnskole før dei byrjar i vidaregåande opplæring. Privatistar kan ta eksamen etter læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg dersom alle desse vilkåra er oppfylte: Privatistane har eit anna morsmål enn norsk, samisk, svensk eller dansk. Privatistane har budd mindre enn sju år i Noreg første gong dei tar denne eksamenen. Privatistane har ikkje fått sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk skoleåret 2020-2021 eller seinare. Kapittel 6. Fag- og yrkesopplæringa § 6-1 Om kontraktane Lærekontraktar og opplæringskontraktar skal skrivast på skjema som er fastsette av Utdanningsdirektoratet. § 6-2 Opplæringstilbod til dei som ikkje er formidla til læreplass Søkjarar som oppfyller vilkåra for å bli formidla til læretid i bedrift og som ikkje har blitt formidla til læreplass, har rett til eit anna opplæringstilbod med oppstart så snart som mogleg, og seinast innan 1. oktober. Fylkeskommunen skal søkje å formidle dei som ønskjer det til læreplass sjølv om dei har starta på eit anna opplæringstilbod. § 6-3 Avtale om anna organisering av opplæringa Fylkeskommunen kan godkjenne kontraktar om læretid i bedrift som vik av frå det fastsette opplæringsløpet, jf. opplæringslova § 5-2 tredje ledd. Den alternative organiseringa kan mellom anna gå ut på at lærebedrifta tar ansvar for ein større del av opplæringa i faget enn det som følgjer av Læreplanverket for Kunnskapsløftet skolen i samarbeid med lærebedrifta tar ansvar for ein større del av opplæringa enn det som følgjer av Læreplanverket for Kunnskapsløftet opplæringa som elev og læretida i bedrift skjer i ei anna rekkjefølgje enn det som følgjer av Læreplanverket for Kunnskapsløftet opplæringa fører fram til både yrkeskompetanse og studiekompetanse opplæringa fører fram til praksisbrev. I ein kontrakt om læretid skal det stå kva opplæringsansvar lærebedrifta har. Det skal vere samsvar mellom opplæringsansvaret og den tida lærebedrifta har ansvaret for lærlingen, lærekandidaten eller praksisbrevkandidaten. Dersom opplæringa følgjer ordninga i bokstav c, skal organiseringa gå klart fram av kontrakten. § 6-4 Unntak for søkjarar med nedsett funksjonsevne Fylkeskommunen kan samtykkje til at søkjarar som har nedsett arbeidsevne på grunn av nedsett funksjonsevne, får unntak frå dei fastsette kontraktsvilkåra. For lærlingar kan det ikkje fastsetjast unntak frå reglane i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. § 6-5 Kven godskrivingsreglane gjeld for, og når godskrivingsreglane gjeld Godskrivingsreglane gjeld godskriving i læretida for lærlingar og lærekandidatar og godskriving av praksis for praksiskandidatar og kandidatar for fagbrev på jobb. Godskrivingsreglane gjeld ved vurdering av praksis for praksiskandidatar og kandidatar for fagbrev på jobb godkjenning av kontrakt om læretid som vik av frå det fastsette opplæringsløpet, jf. opplæringslova § 7-2 femte ledd . Fylkeskommunen gjer vedtak om godskriving. Dei kan ikkje godskrive gjennomgått opplæring og praksis etter § 6-7 til § 6-9 dersom det er gitt godskriving etter § 6-10 eller § 6-11 . § 6-6 Generelle reglar for godskriving av gjennomgått vidaregåande opplæring Godskriving av gjennomgått vidaregåande opplæring gjeld berre heile skoleår. Alle faga må vere bestått. Enkeltfag eller enkeltmodular skal ikkje godskrivast. Bestått privatisteksamen eller dokumentert realkompetanse kan godskrivast på lik linje som gjennomgått opplæring. § 6-7 Godskriving av vidaregåande opplæring som er gjennomgått etter innføringa av Læreplanverket for Kunnskapsløftet Vidaregåande trinn 1 i utdanningsprogrammet for det aktuelle lærefaget skal godskrivast med eitt år. Andre vidaregåande trinn 1 skal godskrivast med 1/4 år. Dersom innhaldet i yrkesfagleg fordjuping er relevant for det aktuelle lærefaget, kan opplæringa godskrivast med opp til 1/4 år i tillegg. Vidaregåande trinn 2 for det aktuelle lærefaget skal godskrivast med eitt år. Vidaregåande trinn 2 i same utdanningsprogram som det aktuelle lærefaget skal godskrivast med 1/2 år. Dersom innhaldet i yrkesfagleg fordjuping er relevant for det aktuelle lærefaget, kan opplæringa godskrivast med opp til 1/4 år i tillegg. Andre vidaregåande trinn 2 blir godskrivne med 1/4 år, og dersom innhaldet i yrkesfagleg fordjuping er relevant for det aktuelle lærefaget, kan opplæringa godskrivast med opp til 1/4 år i tillegg. Vidaregåande trinn 3 som har tre år med opplæring i skole, og som deretter har eitt år læretid i bedrift som byggjer på det same vidaregåande trinn 2 som det aktuelle lærefaget, skal godskrivast med 1/2 år. Lærefag som har ei samla opplæringstid på meir enn fire år, skal godskrivast med opp til 1/2 år i tillegg. Vidaregåande trinn 3 som byggjer på eit anna vidaregåande trinn 2, blir ikkje godskrivne. § 6-8 Godskriving av vidaregåande opplæring som er gjennomgått før innføringa av Læreplanverket for Kunnskapsløftet Grunnkurs som kan sidestillast med lærefaget på vidaregåande trinn 1 i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal godskrivast med eitt år. Andre grunnkurs skal godskrivast med 1/4 år, men kan godskrivast med opp til 1/4 år i tillegg dersom den gjennomgåtte opplæringa er relevant for lærefaget. Vidaregåande kurs 1 (VKI) som kan sidestillast med lærefaget på vidaregåande trinn 2 i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal godskrivast med eitt år. Andre VKI skal godskrivast med 1/4 år, men kan godskrivast med opp til 1/4 år i tillegg dersom den gjennomgåtte opplæringa er relevant for det aktuelle lærefaget. Vidaregåande kurs 2 (VKII) innanfor same fagområde som det aktuelle lærefaget skal godskrivast med opp til 1/2 år dersom den gjennomgåtte opplæringa er relevant. Lærefag med ei samla opplæringstid på meir enn fire år kan godskrivast med opp til 1/2 år i tillegg. VKII frå andre fagområde blir ikkje godskrivne. § 6-9 Godskriving av tidlegare læretid eller praksis Tidlegare læretid eller allsidig praksis i tilknyting til læreplanen i det aktuelle lærefaget skal godskrivast fullt ut som læretid for lærlingar og som praksis for praksiskandidatar og kandidatar for fagbrev på jobb. For praksiskandidatar kan allsidig praksis etter ei samla vurdering godskrivast dersom praksisen dekkjer dei viktigaste delane av innhaldet i læreplanen for opplæring i bedrift. For lærekandidatar blir tidlegare læretid eller allsidig praksis i tilknyting til det aktuelle lærefaget godskriven etter ei konkret vurdering. § 6-10 Godskriving av fag- eller sveineprøve som er bestått etter innføringa av Læreplanverket for Kunnskapsløftet Bestått fag- eller sveineprøve i fag som byggjer på det same vidaregåande trinn 2 som det aktuelle lærefaget, skal godskrivast med tre år. Bestått fag- eller sveineprøve i fag som byggjer på eit anna vidaregåande trinn 2 innanfor det same utdanningsprogrammet, skal godskrivast med to år. Bestått fag- eller sveineprøve i fag innanfor andre utdanningsprogram blir godskriven med opp til 1/2 år dersom den gjennomgåtte opplæringa er relevant for det aktuelle lærefaget. § 6-11 Godskriving av fag- eller sveineprøve som er bestått før innføringa av Læreplanverket for Kunnskapsløftet Bestått fag- eller sveineprøve i fag som kan sidestillast med det aktuelle lærefaget etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal godskrivast med tre år. Bestått fag- eller sveineprøve i fag som slektar på det aktuelle lærefaget etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal godskrivast med to år. Bestått fag- eller sveineprøve i andre fag blir godskriven med opp til 1/2 år dersom den gjennomgåtte opplæringa er relevant for det aktuelle lærefaget etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. § 6-12 Unntak frå godskrivingsreglane Fylkeskommunen kan ved særlege fagkombinasjonar og andre særlege tilfelle godskrive tidlegare gjennomgått opplæring eller praksis utover det reglane i § 6-7 til § 6-11 opnar for, når ei fagleg vurdering viser at reglane vil gi eit urimeleg resultat. § 6-13 Godkjenning av lærebedrifter Kvar bedrift som skal gi opplæring, må vere godkjend som lærebedrift i det faget opplæringa gjeld. For å få godkjenning må produksjonen til bedrifta leggje til rette for opplæring i samsvar med læreplanen i faget. Fylkeskommunen der bedrifta ligg og har adresse, avgjer om bedrifta kan godkjennast. Dersom lærebedrifta har avdelingar i fleire fylkeskommunar, er det fylkeskommunen der den aktuelle avdelinga av bedrifta ligg og har adresse, som avgjer om avdelinga kan godkjennast. § 6-14 Deling av ansvar mellom samarbeidande lærebedrifter Samarbeidande lærebedrifter må avtale kva delar av opplæringa kvar bedrift skal gjennomføre, og kva bedrift som har ansvaret for følgjande: samtale om utvikling etter § 9-6 halvårsvurdering etter § 9-13 og § 15-9 oppmelding til eksamen etter § 9-27 tredje ledd og fag- og sveineprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve etter § 9-56 rapportering til fylkeskommunen etter opplæringslova § 7-11 andre ledd og denne forskrifta § 6-16 . Det skal gå fram av kontrakten om opplæring korleis ansvaret etter første ledd er fordelt. Fylkeskommunen gir tilskot til lærebedrifta som kontrakten om opplæring er inngått med, etter denne forskrifta § 6-15 . Lærebedrifter som samarbeider om opplæringa, må avtale seg imellom om korleis tilskotet skal fordelast. § 6-15 Fylkeskommunalt tilskot til lærebedrifta Fylkeskommunen der den som har læretid i bedrift, er folkeregistrert, skal betale tilskot for opplæring til lærebedrifta etter retningslinjer og satsar fastsette av departementet. Betalingsplikta gjeld godkjend lærekontrakt for lærlingar opplæringskontrakt for praksisbrevkandidatar og lærekandidatar kontrakt om fagbrev på jobb. Fylkeskommunen der lærebedrifta ligg, kan krevje å få refundert utgifter knytte til den som har læretid i bedrift, frå fylkeskommunen som skal betale tilskotet. Dersom den som har læretid i bedrift, byter lærebedrift, skal den fylkeskommunen som utbetaler tilskot, gjere vedtak om korleis tilskotet skal delast mellom lærebedriftene. Har fylkeskommunen gitt den som har læretid i bedrift, delar av den opplæringa som etter læreplanen skal givast i læretida, skal lærebedrifta ikkje ha basistilskot for denne opplæringa. § 6-16 Rapportering frå lærebedrifta Lærebedrifta skal gi fylkeskommunen den informasjonen dei ber om, slik at fylkeskommunen kan vurdere om godkjenning skal givast eller vidareførast fastsetje og utbetale tilskot. § 6-17 Samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor) Lærebedrifter som er knytt til eit samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor), kan avtale at samarbeidsorganet inngår lærekontrakt etter opplæringslova § 7-2 og mottar tilskot etter opplæringslova § 7-8 på vegner av lærebedrifta. Eit samarbeidsorgan kan også etter avtale bistå lærebedrifter og fylkeskommune med andre oppgåver, mellom anna å bistå lærebedrifter med gjennomføring av opplæring. § 6-18 Krav til samarbeidsorgan for lærebedrifter For å inngå avtale om lærekontrakt eller tilskot etter opplæringslova § 7-2 og § 7-8 , eller bistå lærebedrifter med opplæring, må eit samarbeidsorgan for lærebedrifter ha godkjenning av fylkeskommunen som må meine at samarbeidsorganet bidrar til å sikre kvaliteten i opplæringa. For å få godkjenning må samarbeidsorganet ha vedtekter og vere registrert i einingsregisteret. Vedtektene skal som eit minimum ha definert eit relevant formål. For å få godkjenning må samarbeidsorganet vere vurdert av yrkesopplæringsnemnda som skal ta stilling til om samarbeidsorganet bidrar til å sikre kvaliteten i opplæringa. Fylkeskommunen skal leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda. Samarbeidsorganet skal ha eit styre med minst éin representant for arbeidsgivarane, minst éin representant for arbeidstakarane og minst éin representant for elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar eller lærekandidatar. § 6-19 Rapportering og tap av godkjenning Samarbeidsorganet skal rapportere til fylkeskommunen om kva for lærebedrifter dei har avtale med og gi fylkeskommunen den informasjonen dei ber om, slik at fylkeskommunen kan vurdere om godkjenning skal givast eller vidareførast. Fylkeskommunen kan trekkje tilbake godkjenninga dersom samarbeidsorganet ikkje lenger fyller vilkåra. § 6-20 Samansetjing av samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) som er nemnt opp etter opplæringslova § 8-1 første ledd , skal ha representantar frå partane i arbeidslivet og frå departementet. Departementet fastset samansetjing, mandat og retningslinjer for rådet. Utdanningsdirektoratet er sekretariat for rådet. § 6-21 Oppnemning av faglege råd Etter forslag frå SRY avgjer departementet kva for faglege råd som skal nemnast opp, kor mange medlemmer råda skal ha, og kva for fagleg felt kvart råd skal dekkje. Departementet fastset mandat og retningslinjer for dei faglege råda. Utdanningsdirektoratet er sekretariat for råda. Dei faglege råda som er knytte til særskilde samiske fag, skal ha samisk representasjon. Sametinget nemner opp det talet på representantar som departementet fastset. § 6-22 Samansetjing av yrkesopplæringsnemnder og yrkesutval Yrkesopplæringsnemndene som er nemnde opp etter opplæringslova § 8-2 første ledd , skal ha medlemmer med personlege varamedlemmer. Medlemmene skal til saman ha brei innsikt i heile fag- og yrkesopplæringa og i nærings- og sysselsetjingsspørsmål. Det skal nemnast opp medlemmer frå partane i arbeidslivet etter forslag frå arbeidstakarorganisasjonane og arbeidsgivarorganisasjonane. Kvar organisasjon som er med i SRY, har rett til å vere representert i nemnda. Partane i arbeidslivet skal ha fleirtal. Det skal nemnast opp minst éin representant for elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar eller lærekandidatar etter forslag frå organisasjonar eller organ som representerer dei. Fylkeskommunen kan be lærarorganisasjonane om å komme med forslag til nemndmedlemmer. Yrkesopplæringsnemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Funksjonstida til nemnda er den same som for fylkestinget. Representantane for elevane, lærlingane, praksisbrevkandidatane og lærekandidatane blir nemnde opp for to år om gongen. Yrkesopplæringsnemnda skal nemne opp eit rådgivande yrkesutval for kvart av faga eller fagområda, eller bruke prøvenemnda som yrkesutval. Kommuneloven § 7-2 tredje ledd gjeld ikkje for oppnemning av medlemmer til yrkesopplæringsnemnda. § 6-23 Oppgåvene til yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten på heile fag- og yrkesopplæringa og fremje behov og synsmåtar i arbeidslivet overfor fylkeskommunane. Yrkesopplæringsnemnda skal uttale seg i saker som fylkeskommunen etter opplæringslova § 7-5 , § 7-9 og § 8-2 har plikt til å leggje fram for nemnda. Yrkesopplæringsnemnda skal særleg arbeide for best mogleg dimensjonering av den vidaregåande opplæringa og gi fylkeskommunen råd om fastsetjinga av tilbod. fremje forslag om organisering, arbeidsmåtar og strategiar for å utvikle kvaliteten på fag- og yrkesopplæringa, mellom anna om rutinane i fylkeskommunen og vurdere korleis partane i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i fag- og yrkesopplæringa vurdere korleis samhandlinga mellom skolar og lærebedrifter kan bli betre vurdere korleis kompetanseutvikling kan sikrast gi råd om korleis utviklinga av fag- og yrkesopplæringa og samhandling mellom skolar og bedrifter kan medverke til regional utvikling, mellom anna utvikling av nye verksemder og arbeidsplassar arbeide for at rådgivinga om fag- og yrkesopplæring blir best mogleg, og foreslå tiltak der ho finn det nødvendig. Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkeskommunen fullmakt til å gjere den faglege vurderinga av bedrifter eller til å utføre andre oppgåver som etter lov eller forskrift er lagde til yrkesopplæringsnemnda. § 6-24 Samansetjing av læreplangrupper Læreplangrupper som er nemnde opp etter opplæringslova § 8-1 tredje ledd , skal ha representantar frå både arbeidslivet og skolesektoren. Representantane skal ta del i arbeidet med å utvikle læreplanar. Departementet fastset kva kvalifikasjonar medlemmene av læreplangruppene skal ha, og korleis gruppene skal vere samansette. Dei faglege råda skal foreslå medlemmer til læreplangruppene. Kapittel 7. Formidling til læreplass § 7-1 Kven kan bli formidla til læreplass Dei som vil bli lærling, lærekandidat eller praksisbrevkandidat, kan søkje om formidling til læreplass for opplæring i bedrift etter opplæringslova kapittel 7 . Dei som blir formidla, skal takast inn til vidaregåande opplæring på det aktuelle trinnet i samsvar med kapittel 4 . § 7-2 Lokal forskrift om formidling Fylkeskommunen skal fastsetje ei lokal forskrift om formidling. Den lokale forskrifta skal regulere behandlinga av søknader som kjem inn etter søknadsfristen. § 7-3 Krav til søknader om formidling til læreplass Søkjarar må bruke søknadsskjemaet som er fastsett av fylkeskommunen. Søkjarane må opplyse om dei ønskjer opplæring i bedrift som lærling, lærekandidat eller praksisbrevkandidat. Dei som søkjer om formidling til læreplass som lærling, må oppfylle vilkåra for inntak til neste vidaregåande trinn for å kunne bli formidla til opplæring i bedrift, jf. § 4-13 . Dei som søkjer om formidling til læreplass som lærekandidat, må ha bestått sitt individuelle opplæringsløp for å kunne bli formidla til opplæring i bedrift på neste trinn. Søkjarar som har gjennomført opplæringa, men ikkje har bestått faga på vidaregåande trinn 1 og vidaregåande trinn 2, kan også søkje om formidling til læreplass som praksisbrevkandidat eller lærekandidat. § 7-4 Kvar søknaden om formidling til læreplass skal sendast Søkjarar skal sende søknaden om formidling til læreplass til den fylkeskommunen der dei er folkeregistrerte når søknaden blir send. Søkjarar som kan dokumentere at dei skal flytte, skal sende søknaden til den fylkeskommunen dei skal flytte til. § 7-5 Fristar for søknader om formidling til læreplass Fristen for å søkje om formidling til læreplass er 1. februar for lærekandidatar og praksisbrevkandidatar 1. mars for lærlingar. Dersom fristen går ut ein laurdag eller søndag, skal søknaden reknast for å vere levert innan fristen om han kjem inn den førstkommande yrkedagen. Søknader som kjem inn etter fristen, skal også takast omsyn til så langt råd er. Dersom ein søknad kjem for seint, skal fylkeskommunen informere søkjaren om det, og om konsekvensane av det, jf. § 7-2 . Søknadsfristen skal kunngjerast minst fire veker før fristen. I kunngjeringa skal det stå korleis søknaden skal sendast, og kva for opplysningar og dokument som skal sendast med søknaden. Når søkjarane tidlegare har fått «ikkje bestått» på fag- eller sveineprøva, eller læreplassar blir f