NO-FOR-2025-12-16-2652 — Forskrift om bygging, utrustning og tilsyn av mindre lasteskip

Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1 Virkeområde (1) Forskriften gjelder for norske lasteskip med lengde (L) under 24 meter med bruttotonnasje under 500. (2) Forskriftens kapitler 6 til 14 gjelder kun for skip som skal ha fartøyinstruks eller fartssertifikat. (3) Forskriften gjelder ikke for skip som er omfattet av virkeområdet til forskrift 14. januar 2020 nr. 63 om fartøy under 24 meter som fører 12 eller færre passasjerer , og som kun driver virksomhet som beskrevet der. (4) Forskriften gjelder ikke for skip som brukes av godkjente læresteder til opplæring for kompetansebevis for fritidsfartøy. § 2 Fartøyinstruks (1) Følgende skip med største lengde 8 meter eller mer, men under 15 meter, skal ha fartøyinstruks: skip som skal slepe skip som skal utføre ankerhåndtering skip som skal føre mer enn 1000 kg last skip med løfteinnretning som kan påføre skipet en krengende arm på mer enn 0,10 meter skip hvor personer om bord skal overføres mellom skipet og anlegg eller installasjoner for fornybar energiproduksjon til sjøs. Med fornybar energiproduksjon menes produksjon av elektrisk energi ved utnytting av fornybare energiressurser, for eksempel vind, bølger og tidevann. (2) Fartøyinstruksen skal inneholde informasjon om fartøyet og om begrensninger for bruken av det, og den skal være oppslått på et lett synlig sted om bord. § 3 Bygging av skip som skal ha fartøyinstruks eller fartssertifikat (1) Skip skal bygges i samsvar med én standard eller ett klasseregelverk fra et anerkjent klasseselskap, eller én annen anerkjent standard akseptert av Sjøfartsdirektoratet, for skipets skrog, inkludert skott og lukningsmidler, når det gjelder konstruksjon, styrke, vanntett integritet og materialegenskaper maskineri, inkludert hjelpesystemer rørsystemer elektriske anlegg automasjonsanlegg. (2) Skipet og planlagt bruk av dette skal være omfattet av virkeområdet som er angitt i den aktuelle standarden eller klasseregelverket, og ellers møte de forutsetningene som standarden eller klasseregelverket er basert på. § 4 Bygging av skip med største lengde under 15 meter som ikke skal ha fartøyinstruks Skip med største lengde under 15 meter som ikke skal ha fartøyinstruks, skal være CE-merket eller bygget etter Nordisk Båt Standard for Yrkesbåter under 15 meter 1990 eller annen anerkjent standard. § 5 Definisjoner I denne forskriften gjelder følgende definisjoner: Ankerhåndtering: Sette ut og ta opp anker, og stramme opp og teste forankring og fortøyning av flytende konstruksjoner. Arbeid med forankring og fortøyning av lette gjenstander, slik som en flytebrygge eller tilsvarende, anses ikke som ankerhåndtering. Ankerhåndtering i havbruk inkluderer å sette ut og ta opp anker, stramme opp og teste ankerliner, samt arbeid med rammefortøyning der trosser som er en del av rammefortøyningen, kobles av eller på. Håndtering av haneføtter, som ikke er en del av selve rammen, og inspeksjon av koblingsplater i rammefortøyningen anses ikke som ankerhåndtering. BP: Fartøyets maksimale kontinuerlige slepekraft. Fritidsfartøy: Skip som brukes utenfor næringsvirksomhet. IS-koden: Det internasjonale regelverket for intaktstabilitet 2008, som endret ved MSC.413(97), MSC.414(97), MSC.443(99) og MSC.444(99). Krengende arm: Krengende moment dividert på skipets vektdeplasement (MK/depl.). Letteste kondisjon for løft skal legges til grunn for utregning av deplasement. Lastelinjekonvensjonen: Den internasjonale konvensjonen om lastelinjer av 1966 endret ved 1988-protokollen, konsolidert utgave 2021 som endret ved MSC.491(104). Lasteskip: Skip som ikke er passasjerskip, fiskefartøy, lekter, fritidsfartøy eller fartøy som anses for å være en del av et annet skips utrustning. Med lekter menes her et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som skal slepes eller skyves ved all forflytning og som anvendes til føring av last. Lengde (L): Lengden som definert i lastelinjekonvensjonen gjeldende ved byggetidspunkt. Lukket skip: Skip med dekk som kan lukkes værtett fra akterstevnen til forstevnen, uavbrutt av annet enn overbygning eller dekkshus som er konstruert slik at sjøvann ikke vil fylle rom under dekk. Slep: Sleping eller skyving av én eller flere gjenstander. Tauing av lette gjenstander, slik som en lettbåt, en lett flytebrygge eller tilsvarende, og korte forflytninger av en gjenstand innenfor et begrenset område anses ikke som sleping. Kvalifisert personell: Personell som har fått opplæring av produsenten av utstyret til å gjennomføre årlige kontroller av vinsj, og som anses kompetent av rederiet. § 6 Skip som brukes til opplæringsformål Skip som kun brukes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen i yrkesrettet opplæring, kan som alternativ til regelverket som ligger til grunn for utstedelse av fartøyinstruks for lasteskip eller fartssertifikat for lasteskip, oppfylle regelverket som ligger til grunn for utstedelse av fartøyinstruks for fiskefartøy eller fartssertifikat for fiskefartøy. § 7 Skip med fiskeutstyr og arrangement for fiske og fangst Fiskeutstyr og arrangement for fiske og fangst om bord på lasteskip skal oppfylle kravene som gjelder for tilsvarende utstyr og arrangement på fiskefartøy. § 8 Vedlikehold (1) Skipet og dets utstyr skal vedlikeholdes etter produsentens anbefalinger eller anerkjente metoder. (2) Rederiet skal ha en vedlikeholdsplan. § 9 Skip som har byggekontrakt inngått før 1. januar 2026 og som er levert før 1. januar 2027 (1) For skip som har byggekontrakt inngått før 1. januar 2026 og som er levert før 1. januar 2027, gjelder bestemmelsene som gjaldt for norske skip da skipet ble bygget. I tillegg gjelder senere endringer med virkning for eksisterende skip, slik som bestemt i tidligere gjeldende forskrifter og i denne forskriftens kapittel 15 . Skip uten byggekontrakt skal være kjølstrukket eller på et tilsvarende byggetrinn før 1. april 2026. (2) Sjøfartsdirektoratet kan gi pålegg om at et skip, helt eller delvis, skal oppfylle krav som gjelder skip som har byggekontrakt inngått 1. januar 2026 eller senere eller som er levert 1. januar 2027 eller senere ved endring i bruken av skipet utskiftning av utstyr reparasjoner ombygginger eller annen endring økt dypgående. (3) Sjøfartsdirektoratet kan også stille slike krav av andre årsaker enn de som er nevnt i andre ledd, etter en konkret vurdering av sikkerheten ut fra skipets generelle byggetekniske utførelse, utstyr, arrangement og tilstand. § 10 Innflagging eller innførsel fra utlandet (1) Skip som er sertifisert eller dokumentert brukt som lasteskip i utlandet og som flagges inn eller innføres, skal minst oppfylle regelverket for norske lasteskip med samme byggedato. Med byggedato menes skipets kontraktsdato, kjølstrekkingsdato eller leveringsdato, slik det er fastsatt i den aktuelle forskriften. (2) Skip som ikke er omfattet av første ledd og som skal ha norsk sertifikat eller fartøyinstruks for lasteskip for første gang ved innflagging eller innførsel fra utlandet, skal oppfylle regelverket som gjelder for et nytt lasteskip. Kapittel 2. Navigasjon og navigasjonshjelpemidler § 11 Vedlikehold og reparasjon (1) Alle rimelige tiltak skal treffes for å holde navigasjonshjelpemidlene i funksjonsdyktig stand. (2) Feil ved navigasjonshjelpemidlene som oppstår underveis eller i havn der reparasjoner ikke kan finne sted, anses ikke å gjøre skipet sjøudyktig dersom skipsfører vurderer risikoen og iverksetter nødvendige tiltak for å opprettholde sikker navigering til en havn der reparasjoner kan utføres. Risikovurderingen og bestilling av reparasjon eller deler skal dokumenteres. § 12 IAMSAR-håndbok og Internasjonal signalbok (1) Skip med største lengde 8 meter eller mer skal ha om bord en oppdatert papirutgave av volum III av IAMSAR-håndboken (International Aeronautical and Maritime Search and Rescue). (2) Skip med bruttotonnasje 300 eller mer i utenriksfart som har radioanlegg installert, skal ha om bord en oppdatert papirutgave av internasjonal signalbok (International Code of Signals). § 13 Signaler som skal brukes i nødssituasjoner (1) Skip i liten kystfart eller større fartsområde skal ha en oppdatert tabell over signaler fra den internasjonale signalboken (International Code of Signals) lett tilgjengelig om bord. Disse signalene skal brukes i nødkommunikasjon med redningssentraler, sjøredningsenheter og luftfartøy som tar del i søk eller redningsoperasjoner. (2) Internasjonalt nødsignal skal kun brukes for å varsle at noen er i nød. (3) Det er forbudt å bruke signaler som kan forveksles med et internasjonalt nødsignal i andre situasjoner enn nødssituasjoner. § 14 Ispatruljetjenesten Skip som i issesongen passerer gjennom farvann som overvåkes av ispatruljetjenesten, skal benytte seg av ispatruljetjenesten. § 15 Farevarsler (1) Skipsfører skal varsle nærliggende fartøy og relevante myndigheter om områder med farlig is, farlig vrakgods eller andre navigasjonsfarer ved tropisk storm ved temperatur under 0 °C kombinert med kuling, som kan føre til ising ved vind med styrke 10 eller høyere på Beaufort-skalaen når det ikke er sendt ut kulingvarsel om observasjon av flytende transportcontainere i sjøen ved tap av én eller flere transportcontainere. Dersom skipet forlates eller dersom en rapport fra skipet er ufullstendig eller ikke kan fremlegges, skal rederiet, så langt som mulig, påta seg de forpliktelsene som er pålagt skipsføreren etter denne regelen. (2) Varselet etter første ledd skal gis på engelsk eller i samsvar med den internasjonale signalhåndboken. Informasjonen i varselet skal være i samsvar med den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs 1974 (SOLAS) kapittel V regel 32, fastsatt ved resolusjon MSC.99(73), som endret ved resolusjon MSC.550 (108). § 16 Bruk av styremaskin Når styremaskinen har flere kraftenheter som kan brukes samtidig, skal minst to av kraftenhetene brukes i farvann som krever spesiell aktsomhet under navigeringen. § 17 Styremaskinen – prøving og øvelser (1) Besetningen skal kontrollere og prøve styremaskinen minst én gang i uken. (2) Styremaskinens funksjon skal prøves i samsvar med skipets prosedyre og utstyr, og prosedyren skal omfatte følgende utstyr dersom dette finnes om bord: hovedstyremaskinen hjelpestyremaskinene styreposisjoner som ikke er på broen styreposisjonene på broen nødkrafttilførselen rorindikatorene i forhold til rorets faktiske stilling alarm for svikt i krafttilførsel til fjernopererte kontrollsystemer for styremaskinen alarm for svikt i krafttilførsel til kraftenhetene i styremaskinen automatiske isolasjonsarrangementer og annet automatisk utstyr. (3) Prøvingen etter annet ledd skal vise at roret har full bevegelse i samsvar med styremaskinens spesifikasjoner, og at kommunikasjonsutstyret mellom bro og styremaskinrom fungerer. I tillegg skal styremaskinens tilslutninger kontrolleres visuelt. (4) Nødstyringsøvelser skal gjennomføres minst hver tredje måned. Øvelsene skal omfatte direkte kontroll med roret fra styremaskinrommet og kommunikasjonsprosedyren med broen. Nødstyringsøvelser skal også omfatte operasjon av alternativ krafttilførsel hvis slik finnes. (5) En enkel betjeningsinstruks som viser de fjernopererte kontrollsystemenes omstillingsprosedyrer, skal være slått opp på broen og i styremaskinrommet. Mannskap som bruker og vedlikeholder styremaskinene, skal kjenne til bruken og prosedyrene for omstilling fra ett system til et annet. (6) På skip som regelmessig brukes på reiser som overstiger 1000 nautiske mil mellom avgangshavnen og den endelige ankomsthavnen, skal besetningen kontrollere og prøve styremaskinen tidligst 12 timer før avgang. § 18 Utforming av styrehus For skip med største lengde 12 meter eller mer gjelder følgende: Styrehuset skal ha slik størrelse og utforming at hjelpemidler og utstyr kan plasseres hensiktsmessig og betjenes på en forsvarlig måte. Plasseringen og bruken av arbeidsstasjoner skal ikke forstyrre de primære funksjonene knyttet til brovaktholdet. Dersom instrumenter skal plasseres under styrehustaket, skal takhøyden være slik at det er fri sikt og gangpassasje under instrumentene. Kravet gjelder ikke for magnetkompassets reflektoranordning. § 19 Sikt fra styrehus (1) Skip med største lengde 12 meter eller mer som er bygget 1. juli 1998 eller senere og har styrehus, skal oppfylle følgende krav: Fra kommandoposisjonen skal det være fri sikt til havoverflaten fra minimum to skipslengder foran skipets baug og 10° på hver side ikke være noen blindsektorer som er større enn 5°, uavhengig av skipets dypgående, trim og dekkslast ikke være blindsektorer større enn 10° som skyldes last, laste- og losseinnretninger eller andre gjenstander utenfor styrehuset forenfor tvers, og som begrenser sikten til havoverflaten. Blindsektorenes totale utstrekning skal ikke være større enn 20°, og den uhindrede sektoren mellom to blindsektorer skal være minst 5° være horisontal sikt som utgjør en bue på minst 225° regnet fra rett forut til minst 22,5° aktenfor tvers på hver side av skipet. Fra styrehuset skal det være mulighet for sikt akterover. Det skal ikke være polariserte eller fargede vinduer. Det skal være sikt til skipssiden under manøvrering. Kravet kan ivaretas med bruk av en kameraløsning. Den nedre kanten av frontvinduene i styrehuset skal være plassert så lavt over brodekket som mulig, og ikke i noe tilfelle slik at sikten forover blokkeres. Fra den øvre kanten av frontvinduene i styrehuset skal det være utsyn forover til horisonten for en person med en øyehøyde på 1800 mm over dekket i styrehuset ved styreplassen når skipet stamper i høy sjø, eller 1600 mm der det er konstruksjonsmessig upraktisk med 1800 mm. På minst ett av frontvinduene skal det være montert varmevindu eller vindu med varmluftsdyser, begge med ferskvannsspyling og vindusvisker, eller klarsiktskive. Avhengig av styrehuskonstruksjonen skal det om nødvendig monteres flere slike vinduer, slik at det til enhver tid og uansett værforhold er klar sikt forover og til siden. Karmer mellom vinduene på broen skal være så smale som mulig. Karmene kan ikke være plassert rett foran en arbeidsstasjon. (2) Skip med største lengde 12 meter eller mer som er bygget før 1. juli 1998, skal oppfylle kravene i første ledd bokstav a (i) og (ii), med mindre dette krever konstruksjonsendringer eller tilleggsutstyr. (3) Skip som etter Sjøfartsdirektoratets vurdering ikke kan oppfylle kravene etter første ledd, skal ha arrangement som sikrer sikt fra broen som i størst mulig grad oppfyller kravene. § 20 Navigasjonshjelpemidler (1) Skip skal ha følgende navigasjonshjelpemidler om bord: Navigasjonshjelpemidler Skipets største lengde i meter (m) eller skipets bruttotonnasje < 12 m ≥ 12 m < 150 ≥ 150 < 300 ≥ 300 Globalt navigasjonssatellittsystem (GNSS) 1 1 1 1 Magnetkompass klasse B 1 1 – – Magnetkompass klasse A – – 1 1 Reservemagnetkompass – – 1 1 Radarreflektor 1 – – – AIS klasse A – 1 1 1 Brovaktalarm – 1 1 1 Kursindikator (THD) – – – 1 Radar, 9 GHz (3 cm) – – – 1 Ekkolodd – – – 1 Tilleggskrav for skip i utenriksfart Peileinnretning – – 1 1 Dagslyssignallampe – – 1 1 Logg som viser hastighet gjennom vannet – – – 1 (2) Dersom skipet har nødstyreposisjon, skal det være mulighet for kommunikasjon mellom bro og posisjonen for nødstyring. (3) Navigasjonshjelpemidler og systemer med flere alternative operasjonsmoduser skal vise den til enhver tid gjeldende operasjonsmodusen. (4) Skip med største lengde under 12 meter skal ha radarreflektor eller radarrefleksjonsevne som gjør det mulig for andre skip som bruker radar, å oppdage skipet på 9- og 3-GHz-radar. (5) Skip med bruttotonnasje mindre enn 300 i innenriksfart kan i stedet for standard magnetkompass klasse A ha magnetkompass klasse B i kombinasjon med THD tilkoblet nødstrøm. (6) Skip med største lengde under 15 meter kan beholde magnetkompass med den standarden som gjaldt da kompasset ble tatt om bord, frem til det byttes ut. (7) GNSS-THD eller gyrokompass kan brukes som alternativ til reservemagnetkompass. (8) Skip med største lengde under 12 meter kan bruke CE-merket globalt navigasjonssatellittsystem (GNSS). § 21 Sjøkart og nautiske publikasjoner (1) Seilasen skal planlegges før avreise. (2) Skipet skal ha oppdaterte offisielle sjøkart om bord. Dette kravet kan oppfylles med én av følgende løsninger: papirkart på kartbord i styrehuset hvor skipets posisjon kan plottes og overvåkes under hele reisen elektronisk visnings- og informasjonssystem for sjøkart (ECDIS) med reservesystem. (3) Som alternativ til andre ledd kan kravet om oppdaterte offisielle sjøkart oppfylles på én av følgende måter: kartmaskin med reservesystem, godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Gyrokompass, THD eller logg som viser fart gjennom vannet, skal være rattmerket og koblet til kartmaskinen for skip med største lengde under 12 meter og på skip uten styrehus: CE-merket kartplotter med sjøkart basert på oppdaterte kartdata i henhold til Kartverkets standard. (4) Skipet skal ha nødvendige nautiske publikasjoner om bord. Disse kan være digitale, jf. SLS.14/Circ.213. § 22 Magnetkompass (1) Magnetkompass og peileinnretning skal være uavhengige av enhver kraftforsyning. (2) Standard magnetkompass skal være riktig justert og vise kursen ved skipets hovedstyreposisjon. (3) Det skal være mulig å bruke peileinnretningen til å peile horisonten rundt. (4) Skip med standard magnetkompass skal ha en deviasjonstabell eller kurver til å rette kompasskurser og peilinger. § 23 Brovaktalarm Brovaktalarmen skal aktiveres automatisk når skipet er underveis. § 24 Automatisk identifikasjonssystem (AIS) (1) AIS skal være i drift til enhver tid, unntatt der internasjonale avtaler, regler eller standarder åpner for beskyttelse av navigasjonsopplysninger. (2) AIS skal testes i forbindelse med det årlige radiotilsynet. Testen skal verifisere programmering av skipets statiske informasjon, korrekt datautveksling med tilkoblede sensorer og radioytelsen ved frekvensmåling og testing på luften (eksempelvis ved bruk av VTS). Det skal være ett eksemplar av testrapporten om bord. § 25 Globalt system for identifisering og sporing av skip (LRIT) (1) Informasjon om identitet og posisjon (lengde- og breddegrad), samt dato og tid for gitt posisjon, skal sendes automatisk i LRIT-systemet fra skip med bruttotonnasje 300 eller mer i utenriksfart utenfor radiodekningsområde A1. (2) System og utstyr som benyttes for å møte LRIT-kravene, skal kunne slås av om bord eller kunne avbryte sending av LRIT-informasjon når internasjonale avtaler har bestemmelser om beskyttelse av navigasjonsopplysninger, eller skipsfører finner det nødvendig av hensyn til sikkerheten for fartøyet. (3) Dersom sending av LRIT-informasjon avbrytes i samsvar med annet ledd bokstav b, skal skipsføreren informere Sjøfartsdirektoratet. § 26 Reservemagnetkompass Reservemagnetkompass skal oppfylle funksjonskravene i § 22 annet ledd . § 27 Integrerte navigasjons- og brosystemer (1) Integrerte brosystemer på skip skal være bygget opp slik at svikt i et delsystem umiddelbart gjøres kjent for vakthavende navigatør ved lyd- eller lysalarm og ikke forårsaker svikt i et annet delsystem. (2) Ved svikt i en del av et integrert navigasjonssystem skal det være mulig å betjene hver utstyrsdel eller hvert delsystem for seg. § 28 Atkomstmidler for los (1) Lospliktige skip som er underveis i farvann hvor det er krav om los, skal ha utstyr og arrangementer slik at losen trygt kan entre og forlate skipet på begge sider. Ved gjennomføringen av §§ 28 til 31 , som gjelder for lospliktige skip, skal det tas hensyn til innholdet i IMO-resolusjon A.1045(27). (2) Porter i skipssiden som brukes til atkomst for losen, skal ikke åpne utover. § 29 Entringskrav for los Når skipet entres 1,5 til 9 meter over vannflaten, skal det være sikker atkomst til en losleider som er plassert og sikret i henhold til følgende krav: Losleideren skal gå klar av ethvert utslipp fra skipet. Losleideren skal være innenfor utstrekningen av skipets parallelle sider og så langt det er mulig innenfor skipets halve lengde midtskips. Hvert trinn på losleideren skal hvile fast mot skipssiden. Hvis skipets konstruksjon hindrer trinnene på losleideren i å hvile fast mot skipssiden, skal andre anordninger sikre at losen trygt kan entre og forlate skipet. Én enkelt leiderlengde skal nå vannflaten fra det stedet losen entrer og forlater skipet, også med en ugunstig slagside på 15° og uansett skipets laste- og trimforhold. Festepunktene, sjaklene og sikringstauene er minst like sterke som holdetauene. § 30 Forholdsregler for atkomst til skipets dekk (1) Atkomstmidlene for losen skal klargjøres under tilsyn av en ansvarlig offiser, som skal ha mulighet til å kommunisere med broen. (2) Offiseren skal sørge for at losen ledsages langs en trygg rute til og fra broen. (3) Personell som er involvert i rigging og bruk av atkomstmidlene, skal instrueres i sikker operasjon. (4) Utstyret skal testes før bruk. (5) Det skal sikres trygg, praktisk og uhindret passasje for enhver som går om bord eller fra borde, mellom toppen av losleideren eller en hvilken som helst annen innretning og skipets dekk. Passasjen skal oppfylle følgende krav: Når passasjen er en port i rekken eller skansekledningen, skal det være forsvarlig håndtak på begge sider av åpningen. Når passasjen er en rekketrapp, skal det finnes to rekkestøtter som er fast sikret til skipets konstruksjon ved eller nær nederste ende og høyere oppe. Rekketrappen skal være forsvarlig festet til skipet for å hindre at den tipper. § 31 Utstyr og belysning (1) Følgende utstyr skal være tilgjengelig for umiddelbar bruk: to håndtau med diameter på 28 mm til 32 mm sikret til skipet en livbøye med selvtennende lys en hiveline. (2) Atkomstmidlene og stedet på dekket der en person entrer og forlater skipet, skal lyses tilstrekkelig opp. (3) Atkomstmidlene skal vedlikeholdes og holdes rene være forsvarlig stuet inspiseres regelmessig kun brukes til å entre og forlate skipet. (4) Datoen da losleideren ble tatt i bruk første gang, og reparasjonsdatoer skal registreres i vedlikeholdssystemet. Kapittel 3. Redningsredskaper § 32 Hovedalarm Skip med største lengde 12 meter eller mer skal kunne gi alarmsignal for å kalle alle om bord til mønstringsstasjoner og for å sette i gang tiltak som omfattes av alarminstruksen. Alarmsignalet kan gis med skipets fløyte, skipets sirene eller annen tilsvarende lydalarm. § 33 Redningsredskaper (1) Skip skal minst ha om bord følgende redningsredskaper: Redningsredskaper Kapasitet eller antall Skipets største lengde < 8 meter ≥ 8 meter < 15 meter ≥ 15 meter Redningsvester med lys Til alle om bord Til alle om bord Til alle om bord Redningsdrakter, termiske – Til alle om bord Til alle om bord Redningsflåte(r) med plass til alle om bord – 1 2 Livbøye med redningsline 1 1 1 Livbøye med lys – 1 2 Håndbluss 3 3 3 Fallskjermlys – 3 3 (2) Skip med største lengde 15 meter eller mer, med unntak av tankskip, kan i fartsområde 2 eller mindre fartsområde føre én redningsflåte dersom denne kan settes ut på begge sider av skipet. (3) Flåtekonteiner skal være merket med hvilken type nødpakke som ligger vedlagt. Skip som går i fartsområde Nord- og Østersjøfart eller mindre kan ha flåtekontainer merket «SOLAS B PACK» som beskrevet i LSA-koden 4.1.5.3. (4) Lasteskip med største lengde 12 meter eller mer, men under 15 meter, som går i innenriks fart og ikke har flere enn tre personer om bord, kan i stedet for å oppfylle kravet i første ledd ha to redningsflåter uten rattmerke når hver redningsflåte er beregnet for minst fire personer produsert etter ISO-standard 9650-1 (Group A) plassert i samsvar med produsentens anbefalinger, men ikke mer enn seks meter over vannlinjen i minst gunstige lastetilstand arrangert med friflyt-innretning i samsvar med regel 4.1.6 i LSA-koden (resolusjon MSC.48(66) og MSC.81(70)) pakket i konteiner som har tilstrekkelig oppdrift til å dra ut utløserlinen og løse ut flåten dersom skipet synker, jf. LSA-koden regel 4.2.6. (5) Skip med største lengde under 12 meter kan ha en flytende kastering festet til minst 30 meter flytende redningsline istedenfor livbøye med redningsline. (6) Skip med største lengde under 12 meter som går i innenriksfart, kan som alternativ til kravet i første ledd om rattmerkede redningsflåter ha én redningsflåte uten rattmerke som oppfyller kravene i fjerde ledd bokstav b til e. Denne skal ha kapasitet til alle om bord. (7) Alle redningsredskaper i første ledd skal være i fungerende stand og klar til umiddelbar bruk. § 34 Plassering av redningsflåter (1) Redningsflåter skal plasseres på et sikkert og beskyttet sted, og være beskyttet mot skade forårsaket av brann og eksplosjon aktenfor kollisjonsskottet slik at forsvarlig utsetting er sikret, og slik at innskiping og utsetting foregår med klaring fra propellen slik at det ikke er fare for at redningsflåter legger seg mellom skrogene på skip med mer enn ett skrog. (2) Redningsflåter skal være stuet i en friflyt-innretning med hydrostatisk utløserenhet og med fanglinen permanent fastgjort til skipet. (3) Redningsflåtene skal kunne fortøyes til innskipningsstasjoner på en forsvarlig måte. (4) Mønstrings- og innskipningsstasjoner skal være tydelig merket og ha tilstrekkelig belysning. (5) Redningsflåter som bordes fra en posisjon på dekk som er mer enn 4,5 m over vannlinjen ved skipets minste seilingsdypgående, skal settes ut med utsettingsredskaper som oppfyller kravene i avsnitt 6.1 i LSA-koden. § 35 Plassering og oppbevaring av redningsvester og redningsdrakter (1) Redningsvester skal oppbevares i nærheten av mønstrings- eller innskipningsstasjonen hvor de skal være lett tilgjengelige. Plasseringen skal være tydelig merket. (2) Barn og spebarn skal ha egnede og tilpassede redningsvester som skal oppbevares adskilt fra redningsvester for voksne. (3) Redningsdrakter skal plasseres slik at de er lett tilgjengelige, og plasseringen skal være tydelig merket. § 36 Innskipningsleider (1) På skip som har redningsflåte, skal det være en innskipningsleider på hver side av skipet som muliggjør sikker atkomst til redningsflåten. (2) Dersom redningsflåte nevnt i første ledd bordes fra en posisjon på dekk som er lavere enn 2,8 meter over vannlinjen ved skipets minste seilingsdypgående, kan andre tilsvarende innretninger brukes. § 37 Nødstoppmekanisme og redningsstige (1) Skip som bare har utendørs styreposisjon og hvor bare én person har sitt arbeid om bord, skal ha nødstoppmekanisme som stopper fremdriftsmaskineriet. (2) Skip hvor bare én person har sitt arbeid om bord, skal ha fastmontert redningsstige. Redningsstigen skal monteres slik at nederste trinn er minst 300 mm neddykket uansett lastekondisjon. Redningsstigen skal være klar for øyeblikkelig bruk og dimensjonert for en statisk belastning på minimum 200 kg. Sammenrullbar redningsstige anses ikke som fastmontert. Dersom den fastmonterte stigen er hengslet, skal stigen enkelt kunne utløses av en person som ligger i vannet. § 38 Ombordtaking av personer fra vannet Skip skal ha skipsspesifikke planer og prosedyrer for ombordtaking av personer fra vannet. Planene og prosedyrene skal identifisere utstyret som er ment å brukes til å ta en hjelpeløs person opp fra vannet, og tiltak som skal gjøres for å minimere risikoen for personell om bord som er involvert i operasjonen. § 39 Betjeningsinstrukser Det skal finnes oppslag eller skilt på eller i nærheten av redningsredskapene, inkludert redningsflåtene og deres utsettingsarrangement som illustrerer formålet med redningsredskapet og prosedyrene for betjening, og som gir relevante instruksjoner og advarsler kan leses ved alle lysforhold i en nødssituasjon bruker symboler i samsvar med IMO-resolusjon A.760(18) «Symbols related to life-saving appliances and arrangements», som endret ved resolusjon MSC.82(70). § 40 Alarminstruks (1) Oppdatert alarminstruks skal finnes om bord. Mannskapet skal være kjent med sine plikter i nødssituasjoner før reisen begynner. (2) Alarminstruksen skal være oppslått i styrehus og i skipets dagrom eller annet synlig sted i innredningen om bord, og den skal være utarbeidet før skipet forlater havn. (3) Alarminstruksen skal opplyse om hovedalarm hvor den enkelte skal møte hvilke oppgaver den enkelte er pålagt i forbindelse med brann om bord og evakuering av skipet. § 41 Øvelser (1) På skip med største lengde 12 meter eller mer skal det skal arrangeres evakueringsøvelse og brannøvelse hver måned. Øvelsene skal, så langt det er praktisk mulig, gjennomføres som om det var en virkelig nødssituasjon. (2) Øvelsene skal planlegges på en slik måte at det tas hensyn til de ulike nødssituasjonene som kan oppstå avhengig av skipstype og last. (3) Øvelsene skal minst omfatte mønstring ved mønstringsstasjon kontroll og bruk av brannslokkingsutstyr og redningsredskaper kontroll og bruk av kommunikasjonsutstyr. (4) Mannskap med ansvar for entring av eller redning fra lukkede rom skal delta i denne typen øvelse minst én gang hver tredje måned. § 42 Kontroll og vedlikehold av redningsredskaper (1) Rattmerkede oppblåsbare redningsvester skal vedlikeholdes med ikke mer enn 12 måneders mellomrom. Rattmerkede oppblåsbare redningsflåter skal vedlikeholdes med ikke mer enn 12 måneders mellomrom, med mindre produsent har fått lengre vedlikeholdsintervall godkjent av Sjøfartsdirektoratet i henhold til MSC.1/Circ.1328. Redningsflåter som nevnt i § 33 fjerde ledd skal vedlikeholdes i intervaller fastsatt av produsenten. (2) Vedlikeholdet skal gjennomføres ved godkjent tjenesteleverandør for oppblåsbart redningsutstyr. (3) Det skal finnes vedlikeholdsinstrukser for redningsredskapene som inneholder instruks og sjekkliste til bruk ved utførelse av vedlikehold og inspeksjoner om bord tidsplan for periodisk vedlikehold diagram som viser smørepunkter med anbefalte smøremidler. Kapittel 4. Radiokommunikasjonsutstyr for skip med bruttotonnasje under 300 § 43 Virkeområde for kapittel 4 Dette kapittelet gjelder for skip med bruttotonnasje under 300. § 44 Radioutstyr (1) Skip skal ha følgende radioutstyr om bord: Radiodekningsområde A1 A2 A3/A4 Fartsområde 1 og 2 3 og 4 Større fartsområder VHF-radio med DSC 1 1 1 1 2 VHF-radio, håndholdt 1 1 1 1 1 AIS-SART (skip ≥ 8 meter) – 1 1 1 1 EPIRB, friflyt – 1 1 1 1 EPIRB, manuell – – 1 1 1 MSS-skipsjordstasjon – – – 1 2 (2) MSI-meldinger for seilasen skal være oppdaterte og tilgjengelige om bord. (3) Skip med største lengde under 8 meter og skip uten styrehus kan i stedet for fast installert VHF-radio med DSC og håndholdt VHF-radio ha CE-merket håndholdt VHF-radio med DSC. (4) MF-radioutstyr med DSC sammen med NAVTEX-mottaker kan i radiodekningsområde A2 brukes som alternativ til MSS-skipsjordstasjon. (5) Krav til manuell EPIRB gjelder når friflyt-EPIRB ikke kan nås fra styrehusdekket. (6) Kravet om AIS-SART gjelder ikke når manuell EPIRB har innebygd AIS. (7) DSC-nødalarm skal inneholde informasjon om skipets posisjon. § 45 Vakthold og lytteplikt Under seilas skal det holdes kontinuerlig lyttevakt på nød- og kallekanal 16. § 46 Radiodagbok (1) Det skal finnes radiodagbok om bord hvor det skal føres logg over funksjonstesting, vedlikehold, viktige sambandshendelser og nød-, haste- og sikkerhetsmeldinger. (2) Dekksdagbok kan brukes som radiodagbok. § 47 GMDSS-nødprosedyre og kanalplan GMDSS-nødprosedyre og kanalplan skal være oppslått ved radiostasjonen. § 48 Plassering av radioutstyr (1) VHF-radio med DSC skal være stasjonær og montert nær kommandoposisjonen. (2) Manuell EPIRB skal være montert i styrehuset. (3) Friflyt-EPIRB skal monteres så høyt og fritt som mulig. (4) Satellittelefon skal være stasjonær og montert i styrehuset. § 49 Strømforsyning (1) Radioutstyret skal ha tilstrekkelig strømforsyning for hele den planlagte reisen. (2) På skip med nødkraftkilde skal denne kunne forsyne fast installert radioutstyr. (3) På skip uten nødkraftkilde skal radioutstyret forsynes direkte fra skipets hovedbatterier. § 50 Reservekraftkilde (1) Skip med krav om fartøyinstruks eller fartssertifikat skal i fartsområde liten kystfart og større ha en separat reservekraftkilde med kapasitet til å forsyne fast installert radioutstyr i én time. Skip uten krav om fartøyinstruks skal ha en separat reservekraftkilde med kapasitet til å forsyne fast installert radioutstyr i minst seks timer i fartsområde 4 eller større. (2) Reservekraftkilden skal være tilkoblet en dedikert ladeenhet. Ladeenheten skal være tilpasset maritim bruk og batteritype. (3) Reservekraftkilden skal være plassert på et egnet ventilert sted over vannlinjen i fullasttilstand. (4) Håndholdt VHF-radio skal ha tilhørende forseglet nødbatteri. § 51 Vedlikehold (1) Radioutstyret skal testes og vedlikeholdes i samsvar med produsentens anbefalinger. (2) Reservekraftkilden skal gjennomgå og bestå en årlig kapasitetstest. (3) Batterier i reservekraftkilden som viser tegn til redusert kapasitet, skal skiftes ut. (4) Blyakkumulatorer skal byttes ut minst hvert femte år. Batterier konstruert for lengre levetid enn fem år, skal senest byttes ut i henhold til dokumentert levetid. (5) EPIRB skal kontrolleres av produsenten eller dennes representant minst hvert femte år og være merket med datoen for sist utførte periodiske vedlikehold. Kapittel 5. Overføring av personer mellom skipet og anlegg eller installasjoner for fornybar energiproduksjon til sjøs § 52 Overføring av personer (1) På skip hvor personer om bord skal overføres mellom skipet og anlegg eller installasjoner for fornybar energiproduksjon til sjøs, skal det finnes en prosedyre for slik overføring. Prosedyren skal være basert på MSC-MEPC.7/Circ.10 « Guidance of safety when transferring persons at sea ». (2) Overføringen skal skje ved hjelp av atkomstmidler som sikrer en trygg overføring av personer. Atkomstmidlene skal vedlikeholdes og holdes rene være forsvarlig stuet inspiseres regelmessig. (3) Personer som overføres, skal ha på seg tilpasset flyteutstyr. (4) Dekket og vannflaten hvor overføringen skjer, skal være tilstrekkelig opplyst. (5) Det skal finnes minst én 360° lyskaster som er egnet til søk. (6) Det skal opprettes kommunikasjon mellom området der overføringen skal skje, og styreposisjonen. Kapittel 6. Konstruksjon § 53 Tilkomst på skrog Det skal være sikker tilkomst til alle deler av skroget, både under bygging og senere. § 54 Forsterkning av skroget og bruk av doblingsplater (1) Områder på skroget som kan bli utsatt for ekstra belastning eller skade, skal forsterkes. (2) Områder på skroget som ikke kan forsterkes, skal ha en indre vanntett barriere som hindrer videre fylling av skipet ved en eventuell skade. (3) Doblingsplater kan kun brukes hvis den valgte byggestandarden eller de valgte reglene fra det anerkjente klasseselskapet, jf. § 3 , åpner for slik bruk. (4) Sjøfartsdirektoratet eller godkjent foretak kan tillate at doblingsplater blir brukt ved midlertidige skrogreparasjoner. § 55 Isforsterkning Skip som skal operere i områder med is, skal være isforsterket. Dersom den valgte byggestandarden, jf. § 3 , ikke har regler om isforsterkning, skal regler fra et anerkjent klasseselskap brukes. § 56 Produksjonsforhold for skip som bygges av støpte materialer Produksjonsforholdene for skip som helt eller delvis bygges av glassfiberarmert polyester eller andre støpte materialer, skal følge regler for produksjonsforhold fra et anerkjent klasseselskap, eller Nordisk Båt Standard for Yrkesbåter under 15 meter 1990 Y 26, for skip som blir bygget etter denne standarden. § 57 Anker- og fortøyningsutstyr (1) Skip skal ha anker- og fortøyningsutstyr. (2) Anker- og fortøyningsutstyret skal være i samsvar med regler om anker- og fortøyningsutstyr fra en anerkjent standard godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller regler fra et anerkjent klasseselskap. (3) Skip som skal operere i utenriksfart mer enn 30 nautiske mil fra havn eller godkjent oppankringsplass, skal ha anker- og fortøyningsutstyr i samsvar med regler fra et anerkjent klasseselskap. (4) Ankerutstyr skal være arrangert slik at det alltid er klart til bruk. § 58 Vanntett inndeling på lukket skip (1) Lukket skip med største lengde under 15 meter skal ha minst to vanntette skott. (2) Lukket skip med største lengde 15 meter eller mer skal ha minst tre vanntette skott, der ett av skottene skal være et kollisjonsskott plassert minst 0,05 x L fra forre perpendikulær. (3) Kollisjonsskott på lukket skip som har hel overbygning eller en overbygning i forskipet som er lengre enn en fjerdedel av skipets lengde, skal være forlenget værtett opp til første dekk over fribordsdekk. Dersom forlengelsen ikke er plassert rett over kollisjonsskottet, skal den delen av dekket som danner trinnet, være værtett. Åpninger i kollisjonskottet over fribordsdekk skal kunne lukkes værtett. § 59 Åpninger i vanntette skott på lukket skip (1) Det skal være færrest mulig åpninger i vanntette skott på lukket skip. Gjennomføringer for kabler og rør skal utføres slik at skottet opprettholder sin vanntette integritet. (2) Dører og luker i vanntette skott skal selv være vanntette og ha samme styrke som skottet ellers. Mannhull skal være boltet vanntett. § 60 Åpninger i kollisjonsskott på lukket skip med største lengde 15 meter eller mer (1) Kollisjonsskott under fribordsdekk på lukket skip med største lengde 15 meter eller mer skal ikke ha åpninger eller gjennomføringer. (2) Kollisjonsskottet kan ha én rørgjennomføring for å håndtere væske i forpiggtanken. Dette røret skal ha en ventil plassert der røret går gjennom skottet. Ventilen skal kunne betjenes fra over fribordsdekk. § 61 Bevegelige deler som går gjennom skroget (1) Skip som har bevegelige deler som går gjennom skroget under dypeste vannlinje, slik som sonar, skal ha en indre vanntett barriere som hindrer videre fylling av skipet ved en eventuell lekkasje. Rommet som kan fylles, skal ikke være større enn det som er nødvendig for å kunne utføre vedlikehold, reparasjoner og lignende. (2) Åpninger i den indre vanntette barrieren under fribordsdekk skal ha vanntette lukningsmidler med samme styrke som den tilstøtende strukturen. Lukningsmiddelet skal på begge sider merkes med at det skal være lukket til sjøs. Rommet innenfor åpningen skal ha en vannivåmåler med alarm til styrehuset når vannivået i rommet når maksimum 0,3 meter. Kapittel 7. Dekksutstyr § 62 Definisjoner I dette kapittelet gjelder følgende definisjoner: MBS: linens minste bruddstyrke R eH : materialets minimale flytespenning R P0,2 : materialets 0,2 prosent forlengelse WLL ( Working Load Limit ): utstyrets sikre arbeidslast, som i denne forskriften betyr maksimalt tillatt trekkraft på innerste lag. § 63 Dekksutstyr (1) Dekksutstyret skal ha et omfang og være dimensjonert og arrangert slik at operasjonene kan utføres på en sikker måte. (2) Dekksutstyr som skal opereres fra styrehus, skal være plassert slik at det er god sikt til utstyret fra stedet hvor utstyret betjenes. Dersom sikten er hindret, kan kamera brukes. § 64 Sikker sone Ethvert dekksutstyr skal arrangeres slik at det er mulig å oppholde seg i en sikker sone når dekksutstyr er i operasjon. § 65 Slepevinsj eller slepekrok for skip som utfører slep (1) Skip som sleper, skal ha slepevinsj eller slepekrok. Slepekroken skal være festet slik at den kan bevege seg fritt i de aktuelle horisontale og vertikale sektorer som sleperen kan vandre i. Slepet skal være festet til slepevinsjen eller slepekroken. (2) Slepeutstyret skal være arrangert slik at det er mulig å holde slepet under kontroll. (3) Slepeforbindelsen skal være beskyttet mot slitasje som følge av slepets bevegelser og skal ha tilstrekkelig lengde eller være arrangert slik at sjokkbelastninger dempes. (4) Ved sleping i større fartsområde enn beskyttet farvann skal en komplett reserveslepeforbindelse være lett tilgjengelig, enten om bord i skipet eller på slept gjenstand. (5) Skip som skal slepe i utenriksfart mer enn 30 nautiske mil fra havn eller godkjent oppankringsplass, skal ha slepevinsj. § 66 Utstyr for skip som utfører ankerhåndtering Skip som utfører ankerhåndteringsoperasjoner, skal ha ankerhåndteringsvinsj og utstyr som hindrer utilsiktet vandring av liner, slik som koblingsplatelås og lukkede styrepinner tar bort spenn fra linen ved å låse den, slik som taulås og haikjeft hindrer slitasje på liner, slik som hekkrull, baugrull, lederull og ledeskiver. § 67 Automatisk lydalarm Skip med haikjeft, taulås, lukkede styrepinner, koblingsplatelås eller annet utstyr som ved bruk har samme faremomenter, skal ha automatisk lydalarm på arbeidsdekk. Alarmen skal utløses når utstyret settes i bevegelse. § 68 Krav til nødutløsning (1) Utstyr som er installert i samsvar med §§ 65 og 66 , og utstyr som brukes i operasjoner med tilsvarende faremomenter, skal ha en driftssikker og hensiktsmessig nødutløsningsmekanisme som frigjør strekk i linen. Nødutløsningsmekanismen skal være beskyttet mot utilsiktet utløsning. (2) Nødutløsning skal kunne skje uten manuelle inngrep på eller ved utstyret fra kontrollpanelet for utstyret fra aktuell styreposisjon for skipet ved dødt skip ved det aktuelle utstyrets sikre arbeidslast (WLL). (3) Når nødutløsningsmekanismen aktiveres, skal strekket i linen være borte i løpet av 10 sekunder. Ved bruk av brems for å hindre ukontrollert utspoling skal ikke bremsekraften overstige 0,2 BP. (4) Nødutløsningsmekanismen skal kontrolleres, og kontrollen skal vise at følgende funksjoner er ivaretatt, så lenge dette ikke er i konflikt med produsentens anbefalinger: Det skal verifiseres at vinsjens restholdekraft ikke overstiger 20 prosent av skipets BP. Når flere komponenter, som vinsj, styrepinner, haikjeft eller annet relevant utstyr, er installert og kan bli brukt i samme operasjon, skal nødutløsningen skje i en hensiktsmessig rekkefølge og slik at strekket i linen er borte i løpet av 10 sekunder fra aktivering av nødutløsningsmekanismen. Dette skal bekreftes gjennom følgende tester: Nødutløsning og nødstopp skal testes ved kontrollpanelet og styreposisjonen. Nødutløsning skal testes ved dødt skip, både med bremse aktivert og deaktivert. Nødutløsning skal testes med en kraft tilsvarende skipets BP. Dette kan gjøres som en statisk test hvor linen er festet til et punkt på dekk. Når vinsjen kobles inn etter en nødutløsning, skal motorene kobles på uten at trommelen automatisk roterer. Dette gjelder også ved dødt skip. (5) Ved kontroll av nødutløsning på slepevinsj og ankerhåndteringsvinsj skal det gjennomføres en dynamisk test av vinsjen der deler av linen dras av trommelen etter at nødutløsningen er aktivert. § 69 Utforming av slepevinsj og ankerhåndteringsvinsj (1) Vinsjkontrollene skal være utformet slik at vinsjen spoles ut ved å skyve spaken bort fra operatøren og inn ved å trekke spaken tilbake mot operatøren. Alle spakene skal automatisk gå tilbake til stopp når operatøren slipper taket i spaken. Alle komponenter som brukes til å styre vinsjen, skal være permanent merket med driftsretning. (2) Det skal være mulig å justere vinsjens hastighet mellom stans og maksimal hastighet, også mens vinsjen er i bruk. På vinsj med gir skal hastigheten kunne justeres på hvert girtrinn. (3) Nødstopp skal plasseres lokalt ved vinsjen og på broen. § 70 Dimensjonering av maksimal spenning under operasjon av slepevinsj og ankerhåndteringsvinsj Slepevinsj og ankerhåndteringsvinsj skal dimensjoneres på en slik måte at ingen spenninger er større enn 0,4R eH under normal operasjon. Når bremsen er aktivert, skal ingen spenninger være større enn 0,9R eH . For materialer som ikke har proporsjonal flytegrense, skal spenningen ved R P0,2 legges til grunn i stedet for R eH . § 71 Brems på slepevinsj (1) Vinsj som brukes til slep, skal ha brems som virker direkte på trommelen. (2) Holdekraften til bremsen skal ikke være mindre enn MBS og ikke mindre enn 0,8 x MBS uten strømforsyning. (3) Bremsen skal kunne opereres manuelt. § 72 Brems på ankerhåndteringsvinsj (1) Vinsj som brukes til ankerhåndtering, skal ha brems som virker direkte på trommelen. (2) Bremsens holdekraft skal være minst 1,25 x WLL. I tillegg skal bremsen kunne stoppe trommelens rotasjon fra maksimal hastighet. (3) Bremsekraften skal ikke være større enn kraften fundamentet er beregnet for. (4) Bremsens holdekraft skal ikke påvirkes av strømbrudd. Bremsen skal automatisk aktiveres ved strømbrudd hvis lasten ikke styres av vinsjmotorene eller lignende. Bremsen skal kunne overstyres. § 73 Trommel og clutch på slepevinsj og ankerhåndteringsvinsj (1) Trommelen skal kunne frikobles ved hjelp av clutch. (2) Trommelen skal kunne frikobles manuelt ved dødt skip. (3) Det skal være minst tre omdreininger med line på trommelen for å opprettholde tilstrekkelig friksjonskraft. Dersom linen består av fibertau eller lignende, skal antall omdreininger økes på trommelen slik at tilstrekkelig friksjonskraft opprettholdes. Innfestningen av lineenden til vinsjtrommelen skal være dimensjonert til å være det svake leddet og skal være maksimalt 0,15 x MBS. (4) For slepevinsjer skal forholdet mellom MBS og BP minst være slik: BP < 300 kN MBS = 3,5 BP 300 kN < BP < 800 kN MBS = 2,75 BP BP > 800 kN MBS = 2,25 BP (5) For ankerhåndteringsvinsjer skal forholdet mellom MBS og WLL minst være slik: WLL < 200 kN MBS = 2,5 WLL WLL > 1000 kN MBS = 2 WLL Lineær interpolering for 200 kN < WLL < 1000 kN (6) Dersom stålvaier brukes, skal trommelkjernen ha en diameter som er minimum 14 x designlinens diameter. (7) Ved bruk av fibertau på trommelen skal tauets diameter ikke være større enn 0,25 ganger trommelkjernens diameter. Hvis tauleverandøren angir strengere krav til minste diameter på trommelkjernen, skal disse overholdes. (8) Trommelflensen skal være 1,5 x designlinens diameter over ytterste lag når linen er kveilet helt inn på vinsjtrommelen. (9) Dersom nokke ( warping end ) er montert for manuell håndtering av line, skal trekkraften ikke være større enn 100 kN. Nokke skal være i samsvar med en anerkjent standard eller regler fra et anerkjent klasseselskap tilpasset det aktuelle utstyret. § 74 Merking av slepevinsj og ankerhåndteringsvinsj Vinsjer skal være permanent merket på en godt synlig korrosjonsbestandig plate med opplysninger om produktnavn produktmodell trommellast nominell hastighet holdekraft WLL. § 75 Kontrollpanel med lastmonitor for slepevinsj og ankerhåndteringsvinsj (1) Et kontrollpanel med lastmonitor for slepevinsj og ankerhåndteringsvinsj skal være installert om bord. (2) Kontrollpanelet skal være plassert på broen der hvor operatøren har god oversikt over dekk, vinsj og liner. (3) Dersom vinsjen i tillegg kan opereres fra andre steder enn bro, skal lastmonitor være tilgjengelig her. (4) Lastmonitoren skal til enhver tid måle lasten på linen når det spoles inn og ut og ved holdeoperasjoner. Lastmonitoren skal ha overbelastningsalarm som blir utløst ved 0,5 x MBS for den valgte linen. (5) Dersom andre liner enn designline brukes, skal vinsjen i tillegg til lastmonitor ha en funksjon som gir brukeren mulighet til å justere vinsjens maksimale trekkraft i forhold til linens bruddstyrke (tension control). § 76 Nedjustering av vinsj (1) Nedjustering og programmering av vinsj skal kun utføres av produsenten. (2) Dersom vinsjen nedjusteres slik at vinsjen får lavere WLL eller lik trekkraft på alle lag, skal vinsjens trekkraftbegrensning ikke kunne økes, og bremsekraften skal nedskaleres i henhold til § 72 . § 77 Dokumentasjon for slepevinsj og ankerhåndteringsvinsj (1) Sertifikater for løst utstyr og dokumentasjon for slepearrangementet og ankerhåndteringsarrangementet skal oppbevares om bord. (2) Det skal finnes dokumentasjon fra produsenten som viser at vinsjen er i samsvar med forskriftens krav. (3) Det skal finnes beskrivelse fra produsent av hvordan årlig funksjonstest av nødutløsning kan gjennomføres på sikker måte. (4) Det skal finnes beskrivelse fra produsent av hvilke begrensninger som gjelder for vinsjen ved slep eller ankerhåndtering, for eksempel begrensninger for tillatt vaier, tau og kjetting på trommelen og vær- og sjøforhold. § 78 Innhalingsutstyr (1) Innhalingsutstyr skal være vernet mot utilsiktet igangsetting og skal stanse dersom kraften på styrespaken eller pedalen blir borte. (2) Det skal være mulig å håndtere lasten på en kontrollert måte. (3) Innhalingsutstyret skal ha brems. (4) Innhalingsutstyret skal ha nødstopp. Nødstoppen skal plasseres slik at den som betjener innhalingsutstyret, kan bruke den. (5) WLL for utstyret skal være angitt. § 79 Dimensjonering av dekksutstyr (1) Fundament og innfestning for utstyr som brukes til slep, skal være dimensjonert for skipets BP med en sikkerhetsfaktor på minst 3,5 mot materialets minimale flytespenning (R eH ). (2) Ved sleping med slepekrok skal alle komponentene i slepelinen være dimensjonert for skipets BP med en sikkerhetsfaktor på minst 3 mot brudd. (3) Fundament og innfestning for utstyr som brukes til ankerhåndtering, enten separat eller sammen med vinsj, skal dimensjoneres for en kraft som tilsvarer 120 prosent av ankerhåndteringsoperasjonens sikre arbeidslast (WLL) med en sikkerhetsfaktor på minst 3,5 mot materialets minimale flytespenning (R eH ). (4) Fundament og innfestning for annet dekksutstyr enn det som er nevnt i første og tredje ledd, unntatt løfteinnretning, skal dimensjoneres i henhold til utstyrets maksimale sikre arbeidslast (WLL) med en sikkerhetsfaktor på minst 3,5 mot materialets minimale flytespenning (R eH ). (5) Når utstyr for sleping eller ankerhåndtering kan utsettes for krefter i horisontal eller vertikal retning, skal utstyret minst beregnes for skipets BP i minst gunstige retninger fra 0–60° til hver side relativt til skipets senterlinje og 30° oppover relativt til horisontalplanet. § 80 Alternative krav til dimensjonering Som alternativ til kravene i § 79 kan dekksutstyr, unntatt løfteinnretning, med fundament og innfestning, være dimensjonert i henhold til en anerkjent standard eller et regelverk fra et anerkjent klasseselskap. § 81 Sertifikat for løst utstyr som brukes under sleping og ankerhåndtering Løst utstyr som brukes sammen med dekksutstyr, slik som sjakler, ringer, wirer og trosser, skal ha sertifikat for tiltenkt bruk. Kapittel 8. Stabilitetsdokumentasjon § 82 Godkjenning av stabilitetsopplysninger (1) Før skipet settes i fart, skal godkjente stabilitetsopplysninger være tilgjengelig om bord som raskt og enkelt gir føreren nøyaktig veiledning om skipets trim og stabilitet under alle forhold. (2) Skroggeometri, hydrostatikk, krysskurver, grensekurver og dokumentasjonsunderlag skal utføres på programvare som er oppført på Sjøfartsdirektoratets liste over aksepterte stabilitetsberegningsprogram. § 83 Stabilitetsopplysninger om bord (1) En stabilitetsplakat med informasjon om skipets begrensninger skal være slått opp i styrehuset. Stabilitetsplakaten skal være utarbeidet på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. (2) Skip med løfteinnretning som kan påføre skipet en krengende arm på mer enn 0,10 meter, skal ha et diagram med informasjon om maksimum tillatt vekt som funksjon av utstrekning og retning. Diagrammet skal være slått opp i styrehuset. (3) Følgende stabilitetsdokumentasjon skal finnes om bord: tankplan og tabeller eller kurver som minst inneholder informasjon om volum, tyngdepunkt og fri overflateeffekt ved forskjellige nivåer for de enkelte tankene hydrostatikk krysskurver grensekurver lastetilstander eksempler på utarbeidelse av andre lastetilstander og kontroll opp mot tillatte grensekurver. (4) Når det forutsettes begrensninger i lastekapasitet eller lignende for skip som skal slepe, utføre løfteoperasjoner eller ankerhåndtering, jf. §§ 88 til 90 , skal begrensningene gå tydelig frem av instruksen til skipsføreren i stabilitetsmanualen. § 84 Fastsetting av lettskipsdata (1) Når skipet er ferdig bygget og utrustet, skal det utføres en krengeprøve. Før skipet settes i fart, skal faktisk deplasement og tyngdepunktets beliggenhet for lettskipstilstanden fastsettes. (2) Ved bygging av flere skip i en serie som har identiske hoveddimensjoner, identisk konstruksjon og skrogform, og som har lik vekt og plassering av utstyr, skal det utføres krengeprøve for de to første skipene i serien. For de neste skipene i serien kan krengeprøve utelates dersom det ved deplasementsmåling eller veiing kan dokumenteres at avviket i lettskipsvekten er mindre enn 2 prosent og avviket i langskipstyngdepunkt er mindre enn 1 prosent av største lengde. (3) Innen 10 år etter siste godkjente krengeprøve eller deplasementsmåling skal det som et minimum gjennomføres en deplasementsmåling. Dersom det påvises eller kan forventes et avvik i lettskipsvekt som overskrider 2 prosent av skipets vekt, eller et avvik i langskipstyngdepunkt som overskrider 1 prosent av største lengde, skal det utføres ny krengeprøve. (4) Når det er gjort endringer på et skip som påvirker lettskipet eller tyngdepunktets beliggenhet, skal godkjent foretak eller Sjøfartsdirektoratet vurdere om ny krengeprøve skal utføres, eller om tidligere fastsatte lettskipsdata kan aksepteres med korreksjon for de endringene som er gjort. Det skal utarbeides reviderte stabilitetsberegninger basert på nye lettskipsdata når endringer overstiger 1 prosent av lettskipet eller 0,5 prosent av skipets langskipstyngdepunkt eller vertikaltyngdepunkt. (5) Krengeprøve og deplasementsmåling skal utføres i samsvar med prosedyre fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. § 85 Fastsetting av BP For skip som skal slepe eller utføre ankerhåndtering, skal BP fastsettes gjennom en slepetest i samsvar med prosedyre fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. § 86 Beregning av lastetilstander (1) Lastetilstander skal beregnes for alle skipets operasjoner. (2) Beregningene etter første ledd skal blant annet omfatte fullt utrustet skip uten last fullt utrustet skip med lasterommene fulle og lasten homogent fordelt i alle rom, inklusiv luker fullt utrustet skip med maksimal last på dekk og eventuell last under dekk homogent fordelt fullt utrustet skip med maksimal last på dekk. (3) Lastetilstander skal beregnes som angitt i paragrafen her og for mindre gunstige lastfordelinger som er aktuelle for skipets drift. (4) Lastetilstandene beskrevet i annet ledd bokstav a til c skal beregnes for skipet med 100 prosent forråd og 100 prosent drivstoff og med 10 prosent forråd og 10 prosent drivstoff. (5) I lastetilstandene beskrevet i annet ledd bokstav b og c skal skipet være lastet til dypeste vannlinje. (6) Når skip fører flytende last og lastens egenvekt i de homogene tilstandene i annet ledd bokstav b og c er mindre enn den flytende lasten skipet skal føre, skal det i tillegg utarbeides lastetilstander til lastemerket der lastens faktiske egenvekt benyttes, og hvor det tas hensyn til effekten av fri væskeoverflate. (7) For skip med én eller flere rulledempingstanker skal det tas hensyn til stabilitetsreduksjonen ved bruk av denne eller disse. Dersom én eller flere rulledempingstanker av stabilitetsmessige årsaker ikke kan brukes i alle lastetilstander, skal det utarbeides en instruks for bruk av denne eller disse og lastetilstander som samsvarer med instruksen. (8) Når vannballastmengden er ulik i avgangskondisjonen og ankomstkondisjonen, skal det beregnes mellomtilstander som viser når etterfylling eller lensing av vannballast skal skje. Beregningene skal vise stabilitetssituasjonen umiddelbart før etterfylling eller umiddelbart etter lensing av vannballast. Som alternativ til mellomtilstander kan det brukes maksimal fri væskeoverflate på begge kondisjonene for de aktuelle tankene. (9) Når det i en bestemt lastetilstand er behov for å bruke vannballast eller en bestemt forrådsfordeling for å oppnå en bestemt kapasitet, skal stabilitetsmanualen ha klare instrukser om nødvendig mengde og plassering. § 87 Beregning av lastetilstander for fri fylling eller sirkulasjon i brønn (1) For skip med åpninger eller ventiler for fri fylling eller sirkulasjon i brønn skal det, i stedet for lastetilstandene i § 86 andre ledd , utarbeides lastetilstander som beskrevet i bokstav a til e under: fullt utrustet skip med 100 prosent forråd og 100 prosent drivstoff, med tom brønn og uten last i eventuelle lasterom som bokstav a, men med 10 prosent forråd og 10 prosent drivstoff fullastet skip med 100 prosent forråd og 100 prosent drivstoff, full utrustning, full brønn og den vannballastmengden som er nødvendig for å oppnå nedlasting i samsvar med fribordet som bokstav c, men med 10 prosent forråd og 10 prosent drivstoff skipet med delvis fylt lastebrønn som viser den stabilitetsmessig svakeste situasjonen som vil oppstå med hensyn til frie overflater, fordeling av last og lignende. (2) Dersom skip er bygget slik at vannivået i brønnen kan økes i forhold til vannspeilet utenfor, skal stabilitetsberegningene vise at kravene til stabilitet er oppfylt for slike lastetilstander. Vannivået i brønnen skal ikke ligge under vannspeilet utenfor i noen lastetilstander. § 88 Utarbeiding av tilleggstilstander for skip som skal slepe Når skip som sleper, ikke oppfyller slepekriteriene i § 98 når skipet er lastet i samsvar med § 86 , skal det utarbeides korrigerte lastetilstander som viser begrensningene i lastekapasiteten under slepeoperasjoner. § 89 Utarbeiding av tilleggstilstander for skip som skal utføre løfteoperasjoner For skip som skal utføre løfteoperasjoner som kan påføre skipet en krengende arm på mer enn 0,10 meter, skal det utarbeides lastetilstander som dekker skipets operasjonsmønster med maksimalt tillatt krengende moment fra løfteinnretningen. Lastetilstandene skal vise skipets begrensninger i lastekapasitet under løft og oppfylle kriteriene i § 99 . Løfteinnretningens sikre arbeidslast skal uansett ikke overstiges. § 90 Utarbeiding av tilleggstilstander for skip som skal utføre ankerhåndtering (1) Skip som skal utføre ankerhåndtering, skal utarbeide lastetilstander som dekker de mest ugunstige tilstandene som skipet kan utføre ankerhåndteringsoperasjoner i. Som et minimum skal følgende lastetilstander utarbeides: fullt utrustet skip uten last fullt utrustet skip med maksimal last på dekk skipet kan ha under ankerhåndteringsoperasjoner. (2) Dersom skip etter første ledd må motballastere for å utføre ankerhåndtering, skal det vises lastetilstander før moment blir påført som en punktlast. (3) Lastetilstandene beskrevet i første ledd skal beregnes for skipet med 100 prosent forråd og 100 prosent drivstoff, og 10 prosent forråd og 10 prosent drivstoff. (4) Ved bruk av vinsj skal stabilitetskriteriene i § 99 være oppfylt når vinsjens maksimale trekkraft plasseres som en punktlast på skipet. Punktlasten skal legges i det ytterste punktet som avgrenser ankerhåndteringslinens bevegelsesområde. § 91 Utarbeiding av tilleggstilstander for skip som opererer i områder hvor det er fare for ising (1) Når skipet opererer i områder hvor det er fare for ising, skal det være utarbeidet lastetilstander med tillegg av vekt av is skipet være i stand til å oppfylle stabilitetskravene i alle lastetilstandene med tillegg av vekten av is vekten av is ikke medføre at dypeste vannlinje neddykkes. (2) Vekten av is skal antas å være minst 30 kg/m 2 for utsatte værdekk, gangbroer og frontskott til overbygninger og dekkshus og minst 7,5 kg/m 2 for projisert lateralplan på begge sider av skipet over vannlinjen. Vekten av is på usammenhengende flater som rekkverk, rigg, rundholter (unntatt master) og utstyr skal tas med ved at totalt areal for projisert lateralplan av skipets sider økes med 5 prosent. Det statiske momentet av dette arealet skal økes med 10 prosent. § 92 Forutsetninger som skal gjelde ved beregning av lastetilstander For beregning av lastetilstandene beskrevet i §§ 86 til 91 , gjelder følgende: I fullasttilstandene skal lasten antas å være homogent fordelt i alle lasterom, lukekarmer og eventuelle trunker. Ved beregning av fri overflateeffekt i forbrukstanker skal det for hver type væske antas at minst to transverse sidetanker eller minst én sentertank har fri overflate. Tank eller tanker som skal antas å ha fri væskeoverflate, skal være den eller de tankene hvor effekten av f