LOV 2005-03-04-12 — Lov om handheving av det frie varebyttet innan EØS

§ 1 Lova gjeld tiltak mot alvorlege faktiske hindringar av den frie rørsla av varer mellom Noreg og andre EØS-statar, til dømes blokadar og øydeleggingar, og utveksling av informasjon om slike hindringar. Lova gjeld ikkje for Svalbard. § 2 EØS-avtalen vedlegg II kapittel XX punkt 1 (forordning (EF) nr. 2679/98 ) om verkemåten til den indre marknaden med omsyn til det frie varebyttet mellom EØS-statane gjeld som norsk lov med dei tilpassingane som følgjer av vedlegg II og protokoll 1 til avtalen og avtalen elles. § 3 Lova vert sett i verk straks. Rådsforordning 1 (EF) nr. 2679/98 av 7. desember 1998 om det indre markeds virkemåte med hensyn til det frie varebytte innen EØS Art 1 I denne forordning menes med: «hindring», en hindring av det frie varebytte mellom EØS-statene som skyldes en EØS-stats inngripen eller manglende inngripen og kan krenke traktatens artikkel 30-36, og som: fører til alvorlig forstyrrelse av det frie varebytte gjennom fysisk eller på annen måte å hindre, forsinke eller omdirigere import til, eksport fra eller transitt gjennom en EØS-stat , medfører alvorlig skade for de privatpersoner som rammes, og nødvendiggjør øyeblikkelige tiltak for å unngå at forstyrrelsen eller skaden vedvarer, brer seg eller forverres, «manglende inngripen», det at vedkommende myndigheter i en EØS-stat når privatpersoner forårsaker en hindring unnlater å treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak som de har myndighet til å treffe for å fjerne hindringen og sikre det frie varebytte på denne EØS-statens territorium. Art 2 Denne forordning kan ikke tolkes slik at den på noen måte berører utøvelsen av de grunnleggende rettigheter, slik de er anerkjent i EØS-statene , herunder retten eller friheten til å streike. Disse rettighetene kan også omfatte retten eller friheten til å treffe andre tiltak med bakgrunn i særlige arbeidsmarkedsforhold i den enkelte EØS-stat . Art 3 Når det oppstår eller er fare for at det skal oppstå en hindring, skal: enhver EØS-stat (uansett om den selv er berørt) som har relevante opplysninger, umiddelbart oversende disse til Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan , og Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan umiddelbart oversende EØS-statene disse opplysningene samt enhver opplysning, uansett kilde, som den anser som relevant. Den berørte EØS-stat skal snarest mulig besvare Kommisjonens, EFTAs overvåkningsorgans og de øvrige EØS-statenes anmodninger om opplysninger vedrørende den eksisterende eller mulige hindringens art og de tiltak den har truffet eller vil treffe. Opplysninger som EØS-statene oversender hverandre, skal også oversendes Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan . Art 4 Med forbehold for artikkel 2 skal den berørte EØS-stat når det oppstår en hindring: treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å sikre det frie varebytte på sitt territorium i samsvar med traktaten, og underrette Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan om de tiltak vedkommende myndigheter i EØS-staten har truffet eller vil treffe. Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan skal umiddelbart oversende de øvrige EØS-statene opplysningene de har mottatt i henhold til nr. 1 bokstav b). Art 5 Når Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan anser at det foreligger en hindring i en EØS-stat , skal de underrette den berørte EØS-staten om grunnen til at den har trukket denne konklusjonen, og anmode EØS-staten om å treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å fjerne hindringen innen en frist den fastsetter etter hvor mye saken haster. Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan skal ta hensyn til artikkel 2 når de trekker sin konklusjon. Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan kan offentliggjøre teksten i underretningen den har oversendt den berørte EØS-staten i De Europeiske Fellesskaps Tidende , eller EØS-tillegget til denne, og skal umiddelbart oversende teksten til enhver part som ber om det. Den berørte EØS-stat skal, innen en frist på fem virkedager etter at den har mottatt teksten: underrette Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan om de tiltak den har truffet eller vil treffe for å gjennomføre nr. 1, eller oversende en begrunnet redegjørelse for hvorfor den mener det ikke foreligger en hindring som krenker EØS-avtalen artikkel 11 til 13 . Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan kan unntaksvis forlenge fristen nevnt i nr. 4 dersom EØS-staten framlegger en begrunnet anmodning om dette og begrunnelsen virker akseptabel. [Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.]