LOV 2024-12-13-76 — Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1-1 Formål Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester med forsvarlig sikkerhet, legge til rette for bærekraftig konkurranse og effektiv bruk av samfunnets ressurser og stimulere til næringsutvikling og innovasjon. Loven skal også gi forsvarlig sikkerhet i datasentre. § 1-2 Saklig virkeområde Loven gjelder virksomhet knyttet til elektronisk kommunikasjon og tilhørende utstyr og datasentre. Forvaltning og bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret og nummer, navn, domenenavn og adresser er omfattet. Det samme gjelder all utstråling av elektromagnetiske bølger fra elektronisk kommunikasjon og all utilsiktet utstråling av elektromagnetiske bølger som kan forstyrre elektronisk kommunikasjon. Innholdstjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten, omfattes. Kongen kan ved enkeltvedtak eller forskrift avgjøre hva som skal anses å falle innenfor lovens saklige virkeområde. § 1-3 Geografisk virkeområde Loven gjelder i Norge, for norske skip og luftfartøy, anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet, mineralvirksomhet og lagring av CO 2 på kontinentalsokkelen, anlegg og innretninger av enhver art for utnyttelse av fornybare energiressurser til havs etter havenergilovas virkeområde og akvakulturanlegg til havs etter akvakulturloven . Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Jan Mayen, Bouvetøya, Peter I øy og Dronning Maud Land. Kongen kan i forskrift fastsette de unntaks- og særregler som følger av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, eller som er nødvendige på grunn av de stedlige forhold. Kongen kan avgrense lovens geografiske virkeområde og fastsette bestemmelser om lovens anvendelse på utenlandsregistrerte skip i norsk territorialfarvann og utenlandsregistrerte luftfartøy i norsk luftrom. § 1-4 Myndighet etter loven Departementet kan gi forskrift om at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, andre offentlige organer eller private skal ha myndighet etter loven. § 1-5 Definisjoner I denne lov menes med: elektronisk kommunikasjon: kommunikasjon ved bruk av et elektronisk kommunikasjonsnett. elektronisk kommunikasjonsnett: system for signaltransport, uavhengig av om dette er basert på permanent infrastruktur eller sentralisert styring, som muliggjør overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel, der radioutstyr, svitsjer, annet koblings- og rutingsutstyr, tilhørende utstyr eller funksjoner inngår, herunder nettverkselementer som ikke er aktive. nett med svært høy kapasitet: elektronisk kommunikasjonsnett som enten utelukkende består av fiberoptiske elementer frem til forgreningspunktet på leveringsstedet, eller som under normale forhold med stor trafikk i nettet kan levere lignende ytelse. elektronisk kommunikasjonstjeneste: en tjeneste som normalt ytes mot vederlag i et elektronisk kommunikasjonsnett, og som er en internettilgangstjeneste, person-til-person-kommunikasjonstjeneste, eller tjeneste som helt eller i det vesentlige omfatter overføring av signaler, for eksempel overføringstjenester som brukes til maskin-til-maskin-kommunikasjon og kringkasting. Tjenester som tilbyr innhold eller utøver redaksjonsansvar over slikt innhold, og som overføres ved hjelp av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, omfattes ikke. person-til-person-kommunikasjonstjeneste: tjeneste som normalt ytes mot vederlag, og som muliggjør direkte og interaktiv utveksling av informasjon mellom et avgrenset antall personer via et elektronisk kommunikasjonsnett, der personene som innleder eller deltar i kommunikasjonen, bestemmer hvem som skal være mottakere av kommunikasjonen, med unntak av tjenester som muliggjør interaktiv kommunikasjon mellom personer kun som en tilleggsfunksjon av mindre betydning knyttet til en annen tjeneste. nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste: person-til-person-kommunikasjonstjeneste som etablerer forbindelse til ett eller flere nummer i nasjonale eller internasjonale nummerplaner, eller som muliggjør kommunikasjon med ett eller flere nummer i nasjonale eller internasjonale nummerplaner. nummeruavhengig person-til-person-kommunikasjonstjeneste: person-til-person-kommunikasjonstjeneste som verken etablerer forbindelse til ett eller flere nummer i nasjonale eller internasjonale nummerplaner, eller muliggjør kommunikasjon med ett eller flere nummer i nasjonale eller internasjonale nummerplaner. internettilgangstjeneste: offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste som gir tilgang til internett, uavhengig av hvilken nettverksteknologi og hvilket terminalutstyr som brukes. offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste: elektronisk kommunikasjonstjeneste som er tilgjengelig for allmennheten eller beregnet til bruk for allmennheten. offentlig elektronisk kommunikasjonsnett: elektronisk kommunikasjonsnett som helt eller i det vesentlige brukes til å tilby offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste som støtter overføring av informasjon mellom nettermineringspunkter. tilbyder: fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste. nettermineringspunkt: fysisk tilkoblingspunkt der sluttbruker får tilgang til offentlig elektronisk kommunikasjonsnett. tilhørende fasilitet: fysisk infrastruktur og annen innretning eller element i tilknytning til et elektronisk kommunikasjonsnett eller en elektronisk kommunikasjonstjeneste, som muliggjør, støtter eller kan støtte tilbud av elektronisk kommunikasjonstjeneste via slikt nett eller tjeneste. tilhørende tjeneste: tjeneste i tilknytning til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, som muliggjør eller støtter tilbud av tjenester via slikt nett eller tjeneste eller har potensial til å gjøre det. radioutstyr: et elektrisk eller elektronisk produkt som enten alene eller sammen med ekstrautstyr, for eksempel en antenne, tilsiktet utstråler eller mottar radiobølger for radiokommunikasjon eller radiobestemmelse. terminalutstyr: produkt eller deler av produkt som kan nyttes til elektronisk kommunikasjon, og som er beregnet for direkte eller indirekte tilknytning til nettermineringspunkt i elektronisk kommunikasjonsnett. skadelig interferens: interferens som setter radionavigasjonstjeneste eller annen nød- eller sikkerhetstjeneste i fare, eller som alvorlig reduserer kvaliteten på, hindrer eller gjentatte ganger avbryter radio­kommunikasjon som drives i samsvar med fastsatte krav. samlokalisering: felles bruk av infrastruktur eller av tilhørende fasiliteter som brukes eller kan bli brukt til plassering av utstyr for elektronisk kommunikasjon. samtrafikk: funksjon som tilrettelegger for formidling av trafikk mellom tilbydere slik at sluttbrukere kan kommunisere med hverandre og ha tilgang til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste uavhengig av tilbydertilknytning. talekommunikasjonstjeneste: offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste som direkte eller indirekte kan opprette og motta nasjonale eller nasjonale og internasjonale anrop ved hjelp av ett eller flere nummer i en nasjonal eller internasjonal nummerplan. sikkerhetshendelse: enhver hendelse som har medført eller kan medføre brudd på sikkerheten i elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste. sikkerhetsbrudd: en hendelse som fører til uautorisert tilgang til eller tap av data, applikasjoner, nettverk eller enheter. trafikkdata: data som er nødvendige for å overføre kommunikasjon i et elektronisk kommunikasjonsnett eller for fakturering av slik overføring. lokaliseringsdata: data fra et elektronisk kommunikasjonsnett som angir geografisk lokalisering av terminalutstyr til en sluttbruker av elektronisk kommunikasjonstjeneste. bruker: fysisk eller juridisk person som benytter, eller som ber om tilgang til, offentlig elektronisk kommunikasjonsnett eller offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste til eget bruk eller som innsatsfaktor for produksjon av andre tjenester. sluttbruker: bruker som inngår avtale om, men som ikke tilbyr andre, tilgang til offentlige elektroniske kommunikasjonsnett eller offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester. forbruker: enhver fysisk person som benytter eller ber om tilgang til en offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste, og som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. små foretak: foretak med færre enn 50 ansatte og der årlig omsetning eller årlig balanse ikke overstiger 100 millioner kroner. mikroforetak: foretak med færre enn ti ansatte og der årlig omsetning eller årlig balanse ikke overstiger 20 millioner kroner. fellesfakturert tjeneste: forhåndsbetalt og etterskuddsbetalt kjøp av varer og tjenester som faktureres sammen med elektronisk kommunikasjonstjeneste. identitetsfanging: mottak og sending av radiosignaler i elektronisk kommunikasjonsnett til bruk for offentlig mobilkommunikasjon i den hensikt å avdekke elektronisk identitet til terminalutstyr. småcellebasestasjon: små trådløse aksesspunkt for kompakt trådløst utstyr med lav utgangseffekt og begrenset dekningsområde, som kan være utrustet med én eller flere antenner som har lav visuell påvirkning, og som bruker radiofrekvenser for å gi brukerne tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett, uavhengig av om den underliggende nettverks­topologien er mobil- eller fastnettbasert. domenenavn: et navn som gjør det mulig å identifisere tjenester og ressurser på internett, og som inngår i det globale domenenavnsystemet (DNS). Domenenavnsystemet er et hierarkisk oppbygget navnesystem som brukes til å knytte domenenavn til IP-adresser og til å formidle teknisk informasjon som trengs for å adressere nettsider, e-post og andre tjenester over internett. toppdomene: et domenenavn registrert på øverste nivå i det globale domenenavnsystemet. Dette omfatter både landkodetoppdomenene og de generiske toppdomenene. registerenhet: et foretak som har fått delegert ansvaret for å administrere og drifte et toppdomene. Dette inkluderer tildeling og registrering av bruksrett til domenenavn under toppdomenet, tilhørende drift av navnetjenesten, vedlikehold av databaser, distribusjon av sonefiler m.m. datasenter: et anlegg, del av anlegg eller gruppe av anlegg som brukes for å innplassere, tilkoble og drifte IT- og nettverksutstyr for datalagring, dataprosessering eller dataoverføring, og relaterte aktiviteter. datasentertjeneste: en tjeneste som legger til rette for innplassering, tilkobling og drift av IT- og nettverksutstyr for datalagring, dataprosessering og dataoverføring. Tjenesten omfatter i tillegg fysisk sikkerhet, strøm og kjøling og kan inkludere andre relaterte tjenester. datasenteroperatør: fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til datasentertjeneste mot vederlag, eller driver datasenter med en abonnert elektrisk effekt over en terskelverdi som fastsettes av departementet i forskrift. Dette inkluderer virksomhetsinterne datasentre, med unntak av forsvarssektoren, politiet og Politiets sikkerhetstjeneste. Kapittel 2. Krav til tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester § 2-1 Registreringsplikt for tilbyder Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett og offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste skal registrere seg hos departementet før virksomheten starter opp. Virksomheten kan starte når registreringen er sendt. Registreringsplikten gjelder ikke tilbyder av nummeruavhengig person-til-person-kommunikasjons­tjeneste. Registreringen skal inneholde opplysninger om tilbyders navn norsk organisasjonsnummer eller tilbyderens rettslige status, form og registreringsnummer dersom tilbyderen er registrert i et handelsregister eller et lignende offentlig register i EØS norsk adresse eller adressen til tilbyderens eventuelle hovedforetak i EØS, og eventuelt en sekundær filial tilbyderens nettadresse kontaktperson og dennes kontaktinformasjon eventuelle samarbeidspartnere ved utbygging og levering av elektroniske kommunikasjonstjenester beskrivelse av nettene eller tjenestene, herunder om det tilbys tilgang til fastnett eller mobilnett, samt nettets geografiske utstrekning og plassering, inkludert forbindelser til utlandet og spesifikasjoner for de tekniske grensesnitt til elektronisk kommunikasjonsnett, og forventet oppstart av virksomheten. Departementet kan fastsette standardskjema som skal brukes ved registreringen etter andre ledd. Endringer i registrerte opplysninger skal meldes til departementet snarest mulig og senest innen to uker. Informasjonen som mottas etter andre ledd, vil bli delt med BEREC. Departementet kan gi forskrift om registreringsplikten etter bestemmelsen. § 2-2 Krav til registrering av maritim oppgjørsvirksomhet Maritim oppgjørsvirksomhet som ønsker å tilby avregning og betalingsformidling for bruk av elektronisk kommunikasjonstjeneste om bord på norske skip, må registrere seg hos departementet. For å sikre et tilbud av avregning og betalingsformidling etter første ledd kan departementet inngå avtale med eller utpeke en virksomhet til å tilby maritim oppgjørsvirksomhet. Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal gis ved registrering etter første ledd, vilkår for registreringen, krav til virksomhet som utøves, sikkerhetsstillelse for ansvar som den maritime oppgjørsvirksomheten kan pådra seg, varighet, opphør og begrensninger i antall virksomheter som kan registreres eller godkjennes for maritim oppgjørsvirksomhet. § 2-3 Alle-til-alle-kommunikasjon og samvirke mellom tjenester Tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester har rett og plikt til å forhandle med andre tilbydere om samtrafikk for tilbud av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste. Når det er nødvendig for å sikre alle-til-alle-kommunikasjon, kan departementet pålegge tilgangsplikter overfor enhver tilbyder, med unntak av tilbydere av nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester. Tilgangsplikten kan omfatte plikt til å inngå samtrafikkavtale. Pålegget skal følge prosedyrene i §§ 14-2 og 14-3 . Departementet kan pålegge tilbydere av nummer­uavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester som har betydelig dekningsgrad og betydelig antall brukere, plikt til å la sine tjenester virke sammen med andre elektroniske kommunikasjonstjenester for å sikre alle-til-alle-kommunikasjon. En slik plikt kan bare pålegges når det foreligger en gjennomføringsrettsakt som er bindende etter EØS-avtalen . Departementet kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift for å sikre at brukerne kan nå hverandre, herunder fastsette nærmere krav til bruk av særskilte standarder, offentliggjøring og bruk av informasjon fra myndigheter og andre tilbydere. § 2-4 Krav til nett, tjeneste, tilhørende utstyr og fasiliteter Departementet kan stille krav til elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, tilhørende utstyr og fasiliteter og bruk av standarder for å sikre samvirke mellom nett og tjeneste, kvalitet, effektiv utnyttelse av kapasitet i nett som brukes av flere tilbydere, og for å sikre liv og helse eller unngå skadelig interferens. Departementet kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift som utfyller første ledd, herunder sette krav som forebygger og begrenser mengden av massedistribuerte elektroniske meldinger, ondartet programvare og lignende, og fastsette nettermineringspunktenes plassering. § 2-5 Taushetsplikt ved tilgang og samtrafikk Tilbyder plikter å bevare taushet om opplysninger som mottas fra annen tilbyder før, under eller etter forhandlinger om tilgangs- eller samtrafikkavtaler. Plikten til å bevare taushet gjelder også opplysninger som tilbyderen mottar underveis i avtaleforholdet. Slik informasjon skal heller ikke brukes innad i egen virksomhet til annet enn det informasjonen var forutsatt brukt til ved avgivelsen av informasjonen. § 2-6 Måling og informasjon om kvalitet Departementet kan pålegge tilbyder av internettilgangstjeneste og offentlig person-til-person-kommunikasjonstjeneste å måle og offentliggjøre uttømmende, sammenlignbar, pålitelig, brukervennlig og oppdatert informasjon om kvaliteten på sine tjenester. Plikten til å offentliggjøre informasjon gjelder i den utstrekning tilbyderen utøver kontroll over hele eller deler av nettet, enten direkte eller i henhold til en avtale om tjeneste­nivå. Departementet kan pålegge tilbyder etter første ledd å gi informasjon om hvilke tiltak som er gjennomført for å sikre likeverdig tilgang for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne som for andre sluttbrukere. Departementet kan pålegge tilbyder etter første ledd å måle effekten av og informere om virksomhetens klima- og miljøpåvirkning. Departementet kan pålegge tilbyder av offentlig person-til-person-kommunikasjonstjeneste å informere om kvaliteten på tjenesten er avhengig av ytre faktorer. Dersom departementet krever det, skal informasjon som tilbyder pålegges å offentliggjøre etter første, andre, tredje og fjerde ledd, oversendes til departementet før offentliggjøring. Departementet kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift om hvilke parametre for tjenestekvalitet som skal måles, gjeldende målemetoder og innholdet, formen og på hvilken måte opplysningene offentliggjøres, herunder mulige ordninger for kvalitetssertifisering. § 2-7 Prosjektering, installasjon, vedlikehold og sammenkobling av elektroniske kommunikasjonsnett Virksomhet som er ansvarlig for prosjektering, installasjon, vedlikehold eller sammenkobling av elektroniske kommunikasjonsnett, skal ha tillatelse fra departementet. Virksomheten skal sikre og dokumentere at det elektroniske kommunikasjonsnettet bygges på en faglig forsvarlig måte og med tilfredsstillende kvalitet. Eier av elektronisk kommunikasjonsnett skal bruke virksomhet som innehar tillatelse etter første ledd, ved prosjektering, installasjon, vedlikehold og sammenkobling av elektroniske kommunikasjonsnett, og skal kunne dokumentere at nettet er bygget på en faglig forsvarlig måte og med tilfredsstillende kvalitet. Departementet kan gi forskrift om krav til virksomhet som er ansvarlig for prosjektering, installasjon, vedlikehold eller sammenkobling av elektronisk kommunikasjonsnett, og om unntak for kravene. Departementet kan gi forskrift om krav til utførelse, krav til kvalifikasjoner for utførende, kvalitet og dokumentasjon i elek­tronisk kommunikasjonsnett og om unntak fra kravene. § 2-8 Entydig identifisering av sluttbruker Tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal ved inngåelse, endring eller opphør av avtalen sikre at sluttbrukeren er entydig identifisert. Tilbyder skal kunne dokumentere identitetskontrollen. Departementet kan gi forskrift om krav til entydig identifisering av sluttbruker, herunder identitetskontroll. § 2-9 Register over sluttbrukere Tilbyder av offentlig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste skal føre oversikt over sluttbrukers navn, adresse og nummer for tjeneste. Oversikten skal inneholde opplysninger som muliggjør identifisering av registrert sluttbruker, og opplysninger som muliggjør geografisk lokalisering av sluttbruker i forbindelse med nødkommunikasjon, jf. § 2-10 . Departementet kan gi forskrift om registrering av sluttbrukere. § 2-10 Anrop til nødmeldetjeneste og geografisk lokalisering av nødanrop Tilbyder av offentlig tilgjengelig nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste som gir mulighet til å foreta anrop til nummer i en nasjonal eller internasjonal nummerplan, skal sikre at sluttbruker har tilgang til nødetatenes nødmeldetjeneste gjennom nødkommunikasjon. Nødkommunikasjon skal rutes til best egnede nødmeldesentral. Kommunikasjon til nødetatenes nødmeldetjeneste skal kunne foretas uten vederlag og uten bruk av mynt, kort, kode eller annet tilgangsmiddel. Nummer til nødmeldetjenestene skal være oppslått og godt synlig ved allment tilgjengelig terminal for talekommunikasjonstjeneste. Tilbyder etter første ledd og tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett som brukes til levering av tjeneste etter første ledd, skal for egen regning sikre at telefonnummer, sluttbrukers navn og nødvendige opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop overføres for alle anrop til nødetatene. Dette gjelder selv om sluttbruker har avtale om hemmelig telefonnummer eller har reservert seg mot fremvisning av eget nummer ved utgående anrop. Tilbyder skal sikre at sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne har tilgang til nødtjenester gjennom nødkommunikasjon. Tjenestene skal være likeverdige med det som tilbys andre sluttbrukere. Dette skal også gjelde for sluttbruker med nedsatt funksjonsevne som gjester i norske nett. Departementet kan gi forskrift om kommunikasjon til nødmeldetjeneste, herunder om plikt til å videreformidle kommunikasjon ved bruk av SMS og MMS, om geografisk lokalisering av nødanrop og om nødkommunikasjon fra private nett. Departementet kan gi forskrift om ruting til annen nødmeldesentral enn etter første ledd. § 2-11 eCall Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste plikter å rute eCall og sikre overføring av datasett til utpekt mottakssentral for nødkommunikasjon. Med eCall menes et system for automatisk eller manuell varsling av trafikkulykker eller andre nødsituasjoner fra kjøretøy til en mottakssentral. Departementet kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om eCall, en videreutvikling av eCall basert på internasjonale standarder og om fordeling av kostnadene ved eCall. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra plikten til å rute eCall i særlige tilfeller. § 2-12 Sikring av fortsatt levering ved konkurs hos tilbyder mv. Tilbyder av offentlige elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, med unntak av tilbyder av nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester, skal legge planer som sikrer fortsatt levering til egne kunder i minimum to uker i tilfelle konkurs, åpning av gjeldsforhandling eller som følge av betalingsinnstilling. Slike planer kan omfatte forsikringsordning, avtale om samarbeid mellom tilbydere, privat fondsordning eller lignende. Dersom tilbyder etter første ledd sender begjæring om gjeldsforhandlinger eller konkurs til tingretten, skal tilbyder informere departementet om dette. Tingretten skal straks informere departementet om gjeldsforhandlinger eller konkurs som åpnes hos tilbyder. Når det som følge av konkursåpning hos en tilbyder oppstår fare for driftsstans, kan departementet i særlige tilfeller, så langt det er nødvendig for å sikre brukernes kommunikasjon, pålegge fortsatt drift i inntil to uker, herunder pålegge boet å tre inn i hele eller deler av skyldnerens løpende avtaler. Ved vurdering av om slike pålegg skal gis, skal det tas hensyn til om viktige samfunnsinteresser vil bli skadelidende som følge av driftsstans. Det skal også tas hensyn til boets økonomi. Tilsvarende gjelder dersom åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven ellers vil føre til driftsstans. Etter påleggets utløp er pålagt drift etter tredje ledd uten innvirkning på boets rett til å velge om det vil tre inn i skyldneres avtaler etter dekningsloven § 7-3 , og uten innvirkning på boets ansvar etter dekningsloven § 7-4 . Avtalefestet oppsigelsestid og frister for oppsigelse i dekningsloven § 7-6 første ledd er ikke til hinder for at pålegg om å tre inn i løpende avtale gis for en periode som angitt i fjerde ledd i bestemmelsen her. Departementet kan fatte enkeltvedtak om innholdet i planene etter første ledd, herunder pålegge tilbyder å utarbeide en ny plan, og kan i særlige tilfeller unnta tilbyder fra plikten til å utarbeide planer. Departementet kan gi forskrift om planer etter første ledd, om innholdet i planene, om unntak fra plikten til å utarbeide planer, og om sikring av fortsatt levering i situasjoner etter tredje ledd. Kapittel 3. Sikkerhet og kommunikasjonsvern § 3-1 Sikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester Tilbyder skal tilby elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester med forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig opprettholde forsvarlig beredskap i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og prioritere viktige samfunnsaktører ved behov, og sikre forsvarlig vern av kommunikasjon og data i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Ved vurderingen av om sikkerheten er forsvarlig, vektlegges evnen til å motstå hendelser som medfører eller kan medføre brudd på tilgjengelighet, autentisitet, integritet eller konfidensialitet i elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester til lagrede, overførte eller behandlede data, eller til relaterte tjenester som tilbys gjennom, eller er tilgjengelige via, slike elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester. Det skal tas hensyn til blant annet beste tilgjengelige tekniske løsning, tiltakenes kostnad og nytteverdi, nettets eller tjenestens betydning og anerkjente standarder. Tilbyder skal forebygge og minimere virkningene av sikkerhetshendelser og sikre rask gjenoppretting. Tilbyder skal systematisk følge opp sikkerhet og beredskap i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og skal dokumentere et forsvarlig sikkerhetsnivå. Departementet kan fatte enkeltvedtak for å sikre at tilbyder gjennomfører tiltak som gir forsvarlig sikkerhet, beredskap og vern av kommunikasjon og data. Tilbyder skal dekke kostnadene ved slike tiltak. Departementet kan fatte enkeltvedtak eller inngå avtale om gjennomføring av tiltak for å sikre oppfyllelse av nasjonale behov for sikkerhet, beredskap og funksjonalitet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester utover det som følger av første ledd. Vedtak kan fattes overfor, eller avtale kan inngås med, virksomhet som tilbyr elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, eller tilbyr tilhørende fasilitet og tilhørende tjeneste, herunder virksomhet som har ansvar for passiv infrastruktur. Merkostnader ved levering av slike tiltak skal kompenseres av staten med basis i fyllestgjørende dokumentasjon som fremlegges av virksomheten. Dersom virksomheten ikke har valgt en løsning som er økonomisk fordelaktig for staten, kan departementet fatte enkeltvedtak om at virksomheten skal refundere dokumenterte utgifter som er unødvendige. Departementet kan gi forskrift om oppfyllelsen av sikkerhets- og beredskapstiltak, vern av kommunikasjon og data og øvrige plikter som følger av bestemmelsen, herunder om nasjonal autonomi. Departementet kan gi forskrift om sikkerhetsrevisjon, tidsfrister, rapporteringsplikt, bruk av flere føringsveier nasjonalt og ut av landet, redundans, herunder logisk redundans og utstyrsredundans, og om finansiering. Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at bestemmelsen skal gjelde andre enn tilbydere, og kan også gjøre unntak fra bestemmelsen for tilbydere, virksomheter eller tjenester. Departementet kan gi forskrift om oppfyllelse av plikter som gjelder sikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester etter EØS-avtalen og andre internasjonale avtaler. § 3-2 Varsling til abonnent eller bruker ved sikkerhetshendelser Tilbyder skal uten ugrunnet opphold varsle abonnent eller bruker dersom det foreligger særlig risiko for sikkerhetshendelse i offentlige elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester, og skal informere om eventuelle vernetiltak eller avhjelpende tiltak som abonnent eller bruker kan treffe. Dersom det er hensiktsmessig, skal tilbyderen også informere om selve trusselen. Tilbyder skal uten ugrunnet opphold varsle abonnent eller bruker om sikkerhetsbrudd som har hatt eller vil kunne ha en negativ effekt på kommunikasjonsvernet eller personvernet til abonnenten eller brukeren. Varslingsplikten gjelder ikke dersom tilbyderen har dokumentert overfor Nasjonal kommunikasjonsmyndighet at tilfredsstillende tekniske beskyttelsestiltak er gjennomført for dataene som er omfattet av sikkerhetsbruddet. Departementet kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om varsling av sikkerhetsbrudd og sikkerhetshendelser, herunder om kriterier for varsling, varslingsfrister, prosedyrer for varsling, innholdsmessige krav til varselet, finansiering av varslingsplikten og unntak fra kravet til varsling. § 3-3 Varsling ved sikkerhetshendelser Tilbyder skal umiddelbart varsle departementet om sikkerhetshendelser som har medført vesentlig brudd på tilgjengeligheten i elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester. Tilbyder skal uten ugrunnet opphold varsle departementet om sikkerhetshendelser som har medført vesentlig brudd på autentisitet, integritet eller konfidensialitet i elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester. Ved vurderingen av om en sikkerhetshendelse etter første ledd er vesentlig, skal det legges vekt på antall brukere som er berørt varighet geografisk omfang hvilke funksjoner i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester som er berørt, og økonomisk og samfunnsmessig betydning. Departementet kan pålegge tilbyder å informere offentligheten om sikkerhetshendelser etter første ledd når det er i allmennhetens interesse. Departementets myndighet kan delegeres, jf. § 1-4 . Departementet kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om varsling av sikkerhetshendelse, herunder om vesentlighetskravet i første ledd, kriterier for varsling, prosedyrer for varsling, konkrete varslingsfrister, innholdsmessige krav til varselet, hendelsesrapportering og finansiering av varslingsplikten. § 3-4 Plikt til å sikre kritiske samfunnsfunksjoner og internasjonalt samarbeid Dersom det ikke lykkes å komme frem til en kommersiell løsning innen rimelig tid, kan departementet i særlige tilfeller og når det er nødvendig, pålegge tilbyder å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester til virksomheter, organisasjoner og offentlige instanser som ivaretar særlig viktige eller kritiske samfunnsfunksjoner av nasjonal betydning. Departementet kan pålegge tilbyder prisforpliktelser, herunder fastsette prisen, dersom det er nødvendig for å sikre at tiltaket gjennomføres. Departementet kan pålegge tilbyder å inngå samarbeid med annen nasjonal eller internasjonal virksomhet når dette følger av viktige nasjonale sikkerhetshensyn eller av internasjonal avtale. § 3-5 Begrensninger i markedsadgang Når det er nødvendig av hensyn til nasjonal sikkerhet eller andre viktige samfunnsinteresser, kan departementet i særlige tilfeller fatte vedtak om at tilbyder nektes tilgang til markedet. Før vedtak fattes, bør det innhentes rådgivende uttalelser fra relevante myndigheter. Departementet kan gi forskrift om begrensninger i markedsadgang. § 3-6 Formidling av viktig melding Tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, med unntak av tilbyder av nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester, skal formidle viktige meldinger fra statsmyndighetene. Departementet kan pålegge tilbyder å dekke deler av kostnadene for varslingssystemet. Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om formidling av viktig melding, blant annet om at tilbyder etter første ledd skal innføre umiddelbar varsling, tilrettelegge for varsling og aktivere varslingsfunksjonen i terminalutstyret på brukersiden. Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om teknologivalg og tekniske løsninger. Departementet kan gi forskrift om at tilsvarende plikter pålegges andre tilbydere enn de som er nevnt i første ledd, og at meldinger fra andre myndigheter enn statsmyndighet omfattes. Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om dekning av deler av kostnadene for varslingssystemet for tilbydere etter første og tredje ledd. § 3-7 Datasenter Datasenteroperatør har plikt til å registrere seg hos departementet før virksomheten starter opp. Virksomheten kan settes i gang når registreringen er gjennomført. Datasenteroperatør skal tilby og opprettholde datasentertjenester med forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Datasenteroperatør skal opprettholde forsvarlig beredskap, og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov. Departementet kan fatte enkeltvedtak for å sikre at datasenteroperatør gjennomfører tiltak som gir forsvarlig sikkerhet og beredskap. Datasenteroperatør skal dekke kostnadene ved oppfyllelsen av dette. Datasenteroperatør skal systematisk følge opp sikkerhet og beredskap i datasentertjenesten, og skal dokumentere et forsvarlig sikkerhetsnivå. Ved vurderingen av hva som er forsvarlig, vektlegges evnen til å motstå enhver hendelse som medfører eller kan medføre brudd på tilgjengelighet, autentisitet, integritet eller konfidensialitet i datasentertjenester. Det skal blant annet tas hensyn til beste tilgjengelige tekniske løsning, anerkjente standarder, tiltakenes kostnad og nytteverdi, og datasentertjenestens betydning. Departementet kan fatte enkeltvedtak eller inngå avtale om gjennomføring av tiltak for å sikre oppfyllelse av nasjonale behov for sikkerhet, beredskap og funksjonalitet i datasentre utover det som følger av andre ledd. Merkostnader ved gjennomføring av slike tiltak skal kompenseres av staten med basis i fyllestgjørende dokumentasjon som fremlegges av virksomheten. Dersom virksomheten ikke har valgt en løsning som er økonomisk fordelaktig for staten, kan departementet fatte enkeltvedtak om at virksomheten skal refundere dokumenterte utgifter som er unødvendige. Departementet kan gi forskrift om forsvarlig sikkerhet og beredskap, finansiering, nasjonal autonomi, sikkerhetsrevisjon og registreringsplikt, herunder om registreringsmåte, hvilken informasjon som skal registreres, og terskelverdi for registreringsplikten. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gi unntak fra registreringsplikten eller pålegge datasenteroperatør som driver datasenter under terskelverdien, å registrere seg. Departementet kan gi forskrift om nasjonal sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse i datasenter, herunder fastsette krav om at operatøren skal ha en tilgjengelig representant med nødvendig kunnskap om senteret, krav om separasjon av kunder eller kundegrupper, krav om at datasenteroperatør skal føre oppdaterte lister over egne kunder og deres plassering i datasenteret, og krav om at politiet og EOS-tjenestene på nærmere vilkår gis rask tilgang til informasjonen. § 3-8 Tillatte bruksbegrensninger Departementet kan, av hensyn til nasjonal sikkerhet eller andre viktige samfunnsinteresser, pålegge tilbyder eller datasenteroperatør å gjennomføre bruksbegrensning i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester eller datasentertjeneste. Departementet skal notifisere bruksbegrensninger i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester til EFTAs overvåkningsorgan. Tilbyder og datasenteroperatør skal gjennomføre nødvendige bruksbegrensninger i nødssituasjoner som innebærer alvorlige trusler mot liv eller helse, nasjonal sikkerhet eller offentlig orden, eller fare for sabotasje mot datasenter, nett eller tjeneste. Når det er nødvendig av hensyn til kommunikasjonssikkerhet eller nettets integritet, kan tilbyder straks frakoble radio- og terminalutstyr dersom tilbyder uten forsinkelse tilbyr alternativ løsning. Kostnadene med å tilby alternativ løsning dekkes av tilbyder. Departementet kan gi tilbyder tillatelse til å nekte tilkobling eller å frakoble radio- og terminalutstyr som ikke tilfredsstiller krav etter § 13-1 , eller som forårsaker skadelig interferens eller alvorlig skade på nettet. Bruksbegrensning i tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett- og tjenester mellom tilbydere som følge av betalingsmislighold skal være forholdsmessige og ikke-diskriminerende, og skal varsles etter syvende ledd. I andre tilfeller enn nevnt i andre, tredje og femte ledd krever gjennomføring av bruksbegrensning tillatelse fra departementet. Frakobling og andre bruksbegrensninger skal straks varsles til departementet. Departementet kan nekte tilbyder å gjennomføre bruksbegrensning etter femte ledd når dette er uforholdsmessig eller diskriminerende. Tilbyder som bruksbegrensningen etter femte ledd rettes mot, skal varsles senest én måned før frakobling. Slik tilbyder skal straks varsle berørte tilbydere og sluttbrukere. Departementet kan i særlige tilfeller informere berørt tilbyder og sluttbruker på egnet måte om varslede bruksbegrensninger. Bruksbegrensning etter andre ledd skal avbrytes så snart nødssituasjonen er over, og etter tredje og fjerde ledd så snart sluttbruker godtgjør at nødvendig tillatelse foreligger eller ulovlig radio- og terminalutstyr er frakoblet nettet. Departementet kan gi forskrift om bruksbegrensninger og om unntak fra kravet om tillatelse til bruksbegrensninger. § 3-9 Krav om politiattest Tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og datasenteroperatør kan kreve at personer fremlegger uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 . Politiattest kan kreves for den som har fått tilbud om eller er innstilt til en stilling, og som skal ha tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett, tilhørende fasiliteter, datasentre, utstyr, systemer eller informasjon som er av vesentlig betydning for sikkerheten i nett eller tjenester, er taushetsbelagt, eller som av annen grunn er av særlig sensitiv karakter. Slik politiattest kan også kreves for ansatte hos leverandører. Politiattesten skal ikke være eldre enn 90 dager ved fremvisning. Det kreves ikke politiattest for personer som innehar gyldig sikkerhetsklarering eller adgangsklarering etter sikkerhetsloven . Departementet kan gi forskrift om fremleggelse av politiattest, herunder om hvilke lovbrudd politiattesten skal vise. § 3-10 Taushetsplikt Tilbyder og installatør plikter å bevare taushet om innholdet av elektronisk kommunikasjon og andres bruk av elektronisk kommunikasjon, herunder opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter. Tilbyder og installatør plikter å gjennomføre tiltak for å hindre at andre enn de som opplysningene gjelder, får kjennskap til slike opplysninger. Opplysningene skal heller ikke utover lovlige behandlingsformål brukes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre, med unntak av statistiske opplysninger om nettrafikk som er anonymisert og ikke gir informasjon om innretninger eller tekniske løsninger. Taushetsplikt etter første ledd gjelder også for enhver som utfører arbeid eller tjeneste for tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester, installatør, teknisk kontrollorgan, myndigheten og andre som får lovlig tilgang til informasjonen. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten. Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplysninger til politiet eller påtalemyndigheten om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger eller om elektronisk kommunikasjonsadresse. Det samme gjelder ved vitnemål for retten om opplysninger som er gitt til påtalemyndigheten eller politiet etter første punktum. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger som nevnt i første punktum gis til annen myndighet i medhold av lov. Dette gjelder ikke elektroniske kommunikasjonsadresser som er lagret etter § 3-13 . Anmodning fra politiet eller påtalemyndigheten om opplysninger etter tredje ledd skal etterkommes. Departementet kan gi forskrift om taushetsplikt, utvidelse av taushetsplikten til å omfatte enhver som har befatning med elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester, unntak fra taushetsplikten ved effektiv ruting av trafikk, omfanget av unntaket etter tredje ledd og om opplysningsplikten etter fjerde ledd. Departementet kan gi forskrift om utlevering av data etter denne bestemmelsen. Departementet kan gi forskrift om unntak fra taushetsplikt for behandling av personopplysninger og andre data ved levering av nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester som er nødvendig for å bekjempe seksuelt misbruk av barn, og fastsette regler for behandling av slike personopplysninger. § 3-11 Sletting av data Trafikkdata, lokaliseringsdata og data nødvendige for å identifisere abonnenten eller brukeren skal slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendig for: kommunikasjons- eller faktureringsformål, eller å oppfylle andre krav fastsatt i § 3-13 , eller i medhold av annen lov, jf. § 3-12 . Annen behandling av slike data krever samtykke fra bruker. Samtykke skal oppfylle kravene til samtykke i personvernforordningen . Departementet kan gi forskrift om sletteplikten og om avgrensede unntak fra sletteplikten. Departementet kan gi forskrift om unntak fra sletteplikten for behandling av personopplysninger og andre data ved levering av nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester for å bekjempe seksuelt misbruk av barn. § 3-12 Tilrettelegging for lovbestemt tilgang til informasjon Tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste, og tilbyder av slik tjeneste, skal tilrettelegge nett og tjeneste slik at lovbestemt tilgang til informasjon om sluttbruker og elektronisk kommunikasjon sikres. Tilbyders driftskostnader knyttet til oppfyllelse av tilretteleggingsplikten etter første ledd dekkes av staten for de merkostnader som følger disse tjenestene. Departementet kan gi forskrift om tilretteleggingsplikten etter første ledd og om unntak fra denne, og om fordeling av kostnader etter andre ledd. Departementet kan gi forskrift om tilbyders krav på dekning av kostnader som følge av bistand til fremmede stater for å oppfylle forpliktelser i henhold til overenskomst som Norge er part i. Bestemmelser om tilrettelegging for innhenting av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen, følger av etterretningstjenesteloven kapittel 7 . § 3-13 Plikt til lagring av offentlige IP-adresser Tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste, og tilbyder av slik tjeneste, skal til bruk for etterforsking av alvorlig kriminalitet lagre de opplysninger som er nødvendige for å identifisere abonnentene med utgangspunkt i offentlig IP-adresse og et tidspunkt for kommunikasjon, eller offentlig IP-adresse, et tidspunkt for kommunikasjon og portnummer benyttet ved kommunikasjonen, dersom samme offentlige IP-adresse er tildelt flere abonnenter samtidig. Destinasjonsinformasjon skal ikke lagres. Opplysningene skal lagres i tolv måneder fra den dagen kommunikasjonen avsluttes. Tilbyder skal dekke investerings- og driftskostnader som påløper for å oppfylle lagringsplikten. Staten dekker kostnadene ved utlevering av informasjon etter § 3-14 første ledd . Departementet kan gi forskrift om lagringsplikten, et nærmere system for kostnadsfordelingen og bruk av revisor for kostnader som dekkes av staten. Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift gi unntak fra lagringsplikten. § 3-14 Utlevering av IP-adresser Opplysninger lagret etter § 3-13 skal uten hinder av taushetsplikt etter § 3-10 utleveres til politiet eller påtalemyndigheten når det er nødvendig for å etterforske en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i tre år eller mer, eller som rammes av straffeloven § 125 , § 168 , § 184 , § 201 , § 202 , § 204 , § 205 , § 251 , § 263 , § 266 , § 267 a første ledd , § 267 b , § 297 , § 298 , § 305 , § 306 eller § 309 , eller åndsverkloven § 104 , jf. § 79 . Anmodning om utlevering etter første ledd skal fremsettes skriftlig og så vidt mulig opplyse om hva saken gjelder, formålet med anmodningen og hva den omfatter. Det skal fremgå av anmodningen at kravet om nødvendighet etter første ledd er vurdert. Politiet og påtalemyndigheten skal oversende en årlig rapport til departementet om uthentingen av IP-adresser. Opplysninger som kun er lagret etter § 3-13 , kan ikke gis ut i medhold av tvisteloven § 22-3 andre og tredje ledd eller åndsverkloven § 87 , eller av andre lover eller i andre tilfeller enn angitt i første ledd. Departementet kan gi forskrift om utlevering av data etter denne bestemmelsen og om politiets og påtalemyndighetens rapportering om innhenting av opplysninger. § 3-15 Bruk av informasjonskapsler mv. Det er ikke tillatt å lagre eller å skaffe seg tilgang til opplysninger i sluttbrukers eller brukers kommunikasjonsutstyr uten at den aktuelle sluttbrukeren eller brukeren er informert om blant annet hvilke opplysninger som behandles, formålet med behandlingen og hvem som behandler opplysningene, og uten at den aktuelle sluttbrukeren eller brukeren har gitt samtykke. Samtykke skal oppfylle kravene til samtykke i personvernforordningen . Første ledd gjelder ikke for teknisk lagring av eller adgang til opplysninger utelukkende for det formål å overføre kommunikasjon i et elektronisk kommunikasjonsnett, eller som er strengt nødvendig for å levere en informasjonssamfunnstjeneste etter den aktuelle sluttbrukerens eller brukerens uttrykkelige forespørsel. Departementet kan gi forskrift om plikten etter første ledd, herunder om bruken av informasjonskapsler. Departementet kan gi forskrift om unntak etter andre ledd. Kapittel 4. Sluttbrukers rettigheter § 4-1 Likebehandling Tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester skal ikke stille krav eller alminnelige avtalevilkår for tilgang til eller bruk av nett eller tjenester som diskriminerer sluttbrukere på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringssted, med mindre slik forskjellsbehandling er objektivt begrunnet. § 4-2 Forskrift om nettnøytralitet Departementet kan i forskrift gi regler om nettnøytralitet, herunder om tilbyders plikt til å sikre nettnøytralitet. Med nettnøytralitet menes i denne loven at all internettrafikk skal behandles likt uavhengig av avsender, mottaker, utstyr, applikasjon, tjeneste og innhold. § 4-3 Leveringsvilkår og offentliggjøring Tilbyder av internettilgangstjenester eller offentlig tilgjengelige person-til-person-kommunikasjonstjenester skal utarbeide og offentliggjøre leveringsvilkår for tjenestene som tilbys sluttbruker. Dersom departementet krever det, skal informasjon som tilbyder plikter å offentliggjøre etter første ledd, oversendes til departementet før offentliggjøring. Departementet kan gi forskrift om leveringsvilkår og offentliggjøring. § 4-4 Opplysningsplikt før inngåelse av avtale Før en forbruker blir bundet av avtale eller et tilsvarende tilbud, skal tilbyder av offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester gi de opplysninger som er nødvendige for at forbrukeren skal kunne ta et kvalifisert valg av tjeneste. Opplysningsplikten gjelder ikke for tilbyder av overføringstjenester som brukes til levering av maskin-til-maskin-kommunikasjonstjenester. Opplysningsplikten etter første ledd gjelder også overfor mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner med mindre de uttrykkelig har samtykket til å frafalle rettighetene i bestemmelsen. Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal gis. § 4-5 Avtalesammendrag Tilbyder av offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester skal gi forbruker et kortfattet og lett leselig sammendrag av inngått avtale. Krav til avtalesammendrag gjelder ikke for tilbyder av overføringstjenester som brukes til levering av maskin-til-maskin-kommunikasjonstjenester. Krav til avtalesammendrag etter første ledd gjelder også overfor mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner med mindre de uttrykkelig har samtykket til å fravike rettighetene i bestemmelsen. Opplysningene som er gitt i tilbudet før avtale er inngått etter § 4-4 , og opplysningene som fremgår av avtalesammendraget etter første ledd, skal være en integrert del av avtalen og kan ikke endres med mindre begge parter uttrykkelig samtykker til det. Departementet kan gi forskrift om vilkår og innhold i avtalesammendrag, herunder om mal for avtalesammendraget. § 4-6 Bindingstid, varslingsplikt og oppsigelse Avtale mellom tilbyder av internettilgangstjenester eller nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester og forbruker skal ikke være bindende for en lengre periode enn 12 måneder. I særlige tilfeller kan det avtales lengre bindingstid, likevel ikke lengre enn 24 måneder. Vilkår om bindingstid forutsetter at tilbyder gir forbruker en økonomisk fordel. Tilbyder skal vederlagsfritt opplyse forbruker om koden for å låse opp operatørlås når bindingstiden utløper. Tilbyder av internettilgangstjenester og nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester og forbruker kan inngå en separat avtale om avdragsbetaling med lengre varighet enn etter første ledd, ved etablering og tilknytning til nett med svært høy kapasitet, jf. § 4-9 andre ledd . Første og andre ledd gjelder tilsvarende for sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, forutsatt at avtalen skal tjene medlemmenes personlige formål. I tillegg gjelder første og andre ledd tilsvarende overfor mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner med mindre de uttrykkelig har samtykket til å frafalle rettighetene i bestemmelsen. Sluttbruker som ikke godtar nye avtalevilkår for abonnementsavtale med bindingstid, kan heve avtalen uten ekstra kostnader. Hevingsretten gjelder likevel ikke dersom de foreslåtte endringene utelukkende er til fordel for sluttbrukeren, er av rent administrativ karakter og ikke har noen negativ virkning på sluttbrukeren, eller dersom endringene skyldes lovpålagte forpliktelser. Tilbyderen kan kreve at sluttbrukeren skal betale resterende del av avtalt pris på subsidiert terminalutstyr som vedkommende beholder. For forbrukere gjelder dette leddet også for maskin-til-maskin-kommunikasjonstjenester. Tilbyder av internettilgangstjenester og nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester skal varsle sluttbruker minst én måned før eventuelle endringer i avtalevilkårene eller opphør av avtalen, og skal samtidig informere om retten til å heve avtalen uten kostnader dersom sluttbrukeren ikke godtar de nye vilkårene. Fristen for å heve avtalen er tre måneder etter informasjon om hevingsretten ble gitt. I forbrukerforhold gjelder pliktene etter dette leddet også for tilbyder av overføringstjenester som brukes til levering av maskin-til-maskin-kommunikasjonstjenester. Femte ledd andre punktum kan fravikes utenfor forbrukerforhold. Dette gjelder ikke for sammenslutninger som omtalt i tredje ledd første punktum. § 4-7 Forskrift om internasjonal gjesting i mobilnett Departementet kan gi forskrift om tilbyders plikt til å tilby internasjonal gjesting i mobilnett, herunder pålegge prisforpliktelser. § 4-8 Kontroll av forbruk Tilbydere av internettilgangstjenester eller offentlig tilgjengelige person-til-person-kommunikasjonstjenester skal gi forbruker mulighet til å overvåke og kontrollere bruken av tjenestene når disse faktureres på grunnlag av forbruk i tid eller volum. Tilsvarende gjelder overfor mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner med mindre de uttrykkelig har samtykket til å frafalle rettighetene i bestemmelsen. Kontroll av forbruket skal gi oversikt over faktisk forbruk av tjenester som inngår i prisplanen. Tilbyder skal informere forbruker før forbrukeren har nådd en fastsatt forbruksgrense, og når tjenesten er brukt opp. Departementet kan gi forskrift om forbrukskontroll og forbruksgrensen etter andre ledd. § 4-9 Kontroll av kostnader Tilbyder av internettilgangstjenester og nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester skal tilby tjenester som gjør det mulig for sluttbruker å kontrollere kostnadene ved tjenestene. Dette omfatter spesifisert faktura sperring av anrop og nummer, og sperring mot bruk av fellesfakturerte tjenester, med unntak av nummeropplysningstjenester. Tilbyder av internettilgangstjenester og offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person kommunikasjonstjenester skal tilby forbruker mulighet for avdragsbetaling av tilknytningskostnader. Første og andre ledd gjelder også overfor mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner med mindre de uttrykkelig har samtykket til å frafalle rettighetene i bestemmelsen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om kostnadskontroll etter første og andre ledd, forhåndsbetaling av tjenester for forbrukere samt andre former for kostnadskontroll. § 4-10 Prissammenligningstjeneste Departementet skal sikre sluttbrukere gratis tilgang til godkjente prissammenligningstjenester for internettilgangstjenester og offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester. Departementet kan gi forskrift om prissammenligningstjenester, herunder krav til tjenesten, vilkår og prosedyre for godkjenning og tilgang til nødvendige opplysninger. Departementet kan i forskrift sikre tilgang til prissammenligningstjenester for offentlig tilgjengelige nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester. § 4-11 Tiltak ved manglende betaling Tiltak rettet mot sluttbruker ved manglende betaling for elektroniske kommunikasjonstjenester skal være forholdsmessige og ikke-diskriminerende. Tilbyder av internettilgangstjenester og offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester skal gi sluttbruker minst én oppfordring til å betale før avtalen kan sies opp eller annen bruksbegrensning iverksettes. Oppsigelse eller annen bruksbegrensning kan tidligst iverksettes én måned etter at det er gitt oppfordring til å betale og forhåndsvarsling om tiltaket er meddelt sluttbruker. Sluttbruker som får abonnementet sitt sperret på grunn av betalingsmislighold, skal ikke faktureres for abonnementskostnaden under sperringen. Så langt det er teknisk mulig, skal bare den berørte tjenesten stenges. Sluttbruker skal kunne anrope nødetatene selv om tilbyder av offentlig tilgjengelige nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester har stengt tjenesten for utgående anrop. Departementet kan gi forskrift om tiltak ved manglende betaling, herunder om nødvendige begrensninger i adgangen til å si opp avtale med sluttbruker. § 4-12 Koblingssalg Enhver som tilbyr internettilgangstjeneste eller offentlig tilgjengelig person-til-person-kommunikasjons­tjeneste i kombinasjon med én eller flere tjenester eller terminalutstyr til forbruker, skal sikre at §§ 4-3 , 4-5 og 4-14 får anvendelse på alle elementene i koblingssalget. Dersom forbrukeren har rett til å heve avtalen før eventuell bindingstid er utløpt, skal hevingsretten gjelde alle elementene i koblingssalget. Bindingstid på avtale om internettilgangstjenester eller offentlig tilgjengelige person-til-person-kommunikasjonstjenester skal ikke forlenges ved tilføyelse av annen tjeneste eller radio- og terminalutstyr med mindre forbruker uttrykkelig samtykker til det. Første og tredje ledd gjelder overfor mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner med mindre de uttrykkelig har samtykket til å frafalle rettighetene i bestemmelsen. Departementet kan gi forskrift om koblingssalg, herunder innføre begrensninger i koblingssalget. § 4-13 Tilgang til e-post etter oppsigelse av avtale Tilbyder av internettilgangstjenester skal på forespørsel fra sluttbruker videresende e-post eller gi tilgang til e-posttjeneste etter oppsigelse av avtale om e-posttjeneste. Videresending eller tilgang til e-posttjeneste skal være gratis og kan begrenses til en periode på tre måneder fra den datoen kundeforholdet tok slutt. § 4-14 Bytte av internettilgangstjeneste Sluttbruker har rett til å bytte tilbyder av internettilgangstjenester. Tilbyderne skal gjennomføre byttet så raskt som mulig og i henhold til den tidsrammen som avtales med sluttbruker. Avgivende og mottakende tilbyder skal sikre at sluttbruker kan bytte tilbyder uten avbrudd i internettilgangstjenesten, så langt det er teknisk gjennomførbart. Bortfall av tjenesten under bytteprosessen skal ikke overstige én virkedag. Den mottakende tilbyderen har ansvar for bytteprosessen. Avgivende tilbyder skal samarbeide med mottakende tilbyder for å sikre et effektivt bytte. Avgivende tilbyder skal fortsette å levere sin internettilgangstjeneste på samme vilkår frem til mottakende tilbyder aktiverer sin tjeneste. Avgivende og mottakende tilbyder skal før og under bytteprosessen gi sluttbruker tilstrekkelige opplysninger til at byttet kan gjennomføres. Informasjonen til sluttbruker fra avgivende tilbyder skal være nøytral. Avgivende tilbyder skal ikke bruke informasjon fra bytteprosessen i egen markedsføring rettet mot sluttbruker. Forbudet mot markedsføring gjelder i bytteperioden og 14 dager etter at byttet er gjennomført. Bytteperioden er perioden fra byttebestilling er inngitt frem til byttet er gjennomført og tjenesten kan tas i bruk hos mottakende tilbyder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bytte av internettilgangstjenester. § 4-15 Forskrift om fellesfakturert tjeneste Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om varer og tjenester som faktureres sammen med elektronisk kommunikasjonstjeneste, herunder om krav til markedsføring, prisfastsettelse, tidsavgrensninger, innhold i tjenesten, klage- og tilsynsordninger og om finansiering av slike ordninger. § 4-16 Forskrift om likeverdige elektroniske kommunikasjonstjenester for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne Departementet kan gi forskrift om at tilbyder av offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester skal gi sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne likeverdig tilgang til og utvalg av elektroniske kommunikasjonstjenester som det flertallet av sluttbrukere har, og hvilke tjenester og utstyr som skal tilbys. Departementet kan gi forskrift om at tilbydere skal tilrettelegge tilhørende tjenester, blant annet informasjon for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne, og om tilbydernes plikt til å finansiere tjenestene og de tilhørende tjenestene. § 4-17 Nummerportabilitet Sluttbruker som har bruksrett til nummer fra nasjonal nummerplan, har på forespørsel rett til å beholde sitt eller sine numre ved bytte av tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester. Nummerportering skal skje på en effektiv og enkel måte for sluttbrukeren. Porteringsprosessen skal ledes av mottakende tilbyder. Avgivende tilbyder skal samarbeide med mottakende tilbyder for å sikre en effektiv portering. Avgivende tilbydere skal på forespørsel betale tilbake gjenstående beløp til forbrukere som har forhåndsbetalt tjenesten. Tilbyder kan kreve gebyr for kostnadene knyttet til tilbakebetalingen dersom det er fastsatt i avtalen med forbruker. Departementet kan gi forskrift om portering av nummer mellom tilbydere, blant annet om krav til markedsadferd, tidsfrister, dekning av kostnader, kompensasjon fra tilbyder til sluttbruker, rutiner og metoder. Departementet kan gi forskrift om plikt til å tilby geografisk portabilitet og tjenesteportabilitet. § 4-18 Hemmelig nummer Tilbyder skal på forespørsel fra sluttbruker tilby tjenesten hemmelig nummer. Departementet kan gi forskrift om tjenesten hemmelig nummer. Departementet kan ved enkeltvedtak frita en tilbyder fra plikten til å tilby tjenesten hemmelig nummer. § 4-19 Unntak for mikroforetak som tilbyder Bestemmelsene i §§ 4-3 til 4-18 gjelder ikke for mikroforetak som kun tilbyr nummeruavhengige person-til-person-kommunikasjonstjenester. Mikroforetak som omfattes av unntaket, skal før avtaleinngåelse informere sluttbrukeren om at bestemmelsene ikke gjelder. Kapittel 5. Leveringspliktige tjenester § 5-1 Leveringspliktige tjenester Departementet kan inngå avtale med eller ved pålegg utpeke en eller flere tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester som leveringspliktige tilbydere, for å sikre forbrukere og mikroforetak, små og mellomstore foretak et tilbud om talekommunikasjonstjeneste og funksjonell internettilgang til en rimelig pris. Leveringsplikten gjelder til ethvert sted med fast hel­årig bosetting eller helårig eller sesongbasert næringsvirksomhet. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra leveringsplikten etter første ledd. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak, skal departementet blant annet vektlegge om kostnadene ved å etablere leveringspliktig tjeneste står i rimelig forhold til nytten. Valg av leveringspliktig tilbyder skal skje gjennom en åpen, objektiv og ikke-diskriminerende utvelgelsesprosess. Leveringsplikten skal fastsettes for en tidsbegrenset periode. Departementet kan ved enkeltvedtak og i forskrift stille nærmere krav om innhold i og utforming av leveringsplikten etter